TrompetN
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Her er forresten gårsdagens konsert.
Ja, det blir jo en helt annen historie med forsterket musikk. Det som er trist er at det til en viss grad hemmer Filharmoniens musikalske utvikling med en sal som ikke er ideelt.Facinerende. De gangene jeg har beæret Konserthuset med mitt luxuslegeme har jeg alltid sittet på front row center; i en setting en kolossal gospelsyngedame med trykk i brystkassa som en vintage engelsk dampveivalse, en gang hørte jeg Benny Green, Kenny Barron og Oscar på piano og så hadde jeg en økt der med Steve Vai og Joe Satriani ... med andre ord, ingen av de nevnte besøk var spesielt egnet til å vurdere rommets akustiske egenskaper. Men jeg skjønner at det har vært en del syting. Sånn var det med den gamle Operaen også, men der opplevde jeg det ved selvsyn.
Will do.Veldig bra å lese dine betraktninger trompetn
Vil gjerne prate med deg en dag på tomannshånd om mulig. Så send meg gjerne en pm med hvilke dager du har mulighet for å møtes
Det er visst en ansatt i Statsbygg som jobber kontinuerlig med å løse problemet. Det største problemet er at rommet er for stort, men også at Konserthuset er en selvstendig bedrift som er avhengig av å arrangere alle andre slags arrangementer for å drifte huset. Derfor er det vanskelig å få gjennomslag for omfattende ombygging. Direktøren i OFO beskriver det som en fastlåst situasjon, men bruker 100 års jubileumet for det det er verdt for å forsøke å få gjennomslag for bygging av nytt hus.Er det mulig å "fikse" problemet tro - synd det skal være slik .
He he, det er noe med disse Requiemene. Veldig gjennomførte musikkstykker som oftest. Musikalsk sett er det lite som topper Mozart for min del, men som trompetist har Verdi Requiem og jeg fast følge og jeg håper å drøvtygge det mange ganger til før jeg legger inn årene. Fantastiske høydepunkt som knapt overgåes i musikkhistorien.Dødsmesser fører gjerne til at en føler seg i live.. . Isåmåte, en av mine favoritter overnevnte requim.
Jeg har det litt sånn jeg også faktisk uten at det er bevisst. Veldig lenge siden jeg har vært på konsert der selv. Symfonisk konsert i Operaen synes jeg er veldig fint ja.Veldig interessant! Jeg orker nesten ikke å gå på klassiske konserter i konserthuset, pga den elendige akustikken. Men, jeg var i Operaen og så Bergensfilharmonikerne og Lise Davidsen (Fantastisk!).Orkesteret satt på scenen, ikke i graven. De var også plassert litt "merkelig" i bred vifteform.
Men, sånn som det låt! Opplevde nettopp det akustiske Drivet det snakkes om her.
R.i.p oslo Konserthus
Akustikken på scenen er en annen historie ja. Den er nok enda litt verre. Det blir som å spille utendørs uten reflekterende flater i nærheten. Veldig vanskelig å høre andre enn en selv.Jeg har ikke spilt mange ganger i konserthuset, men den rare følsen av å spille i et "sort hull" har bitt seg fast i hukommelsen Jeg har også opplevd at akustikken har fungert bra, men det var en konsert med Juliam Bream alene på klassisk gitar
Ha ha! Det gjør susen når man har tilgang på tidoble kontrabasser, pauser og konserttrommer.Konserthuset sidestykke i hifi verdenen blir vel mitt rom - det låter dødt og tynt.
Ja, det burde absolutt gå an, men spørs om ikke kostnaden er så høy at de velger å legge disse i potten til et nytt hus i stedet.Nødløsning - men fortsatt løsning, i disse dsp tider finnes vel etterklangsanlegg - kan noe slikt brukes i det nedre området ?
Jeg har jævlig god tilgang til pauser, så dette var oppløftende lesning. Kontrabassene og trommene derimot må jeg låne.Ha ha! Det gjør susen når man har tilgang på tidoble kontrabasser, pauser og konserttrommer.Konserthuset sidestykke i hifi verdenen blir vel mitt rom - det låter dødt og tynt.
Husker veldig godt den stortrommen som stod på Bakkenteigen scenen da jeg fikk gleden av å høre deg i full utfoldelse. Hvordan er det der i forhold til Oslo konserthus.Ha ha! Det gjør susen når man har tilgang på tidoble kontrabasser, pauser og konserttrommer.Konserthuset sidestykke i hifi verdenen blir vel mitt rom - det låter dødt og tynt.
Det er noe eget med store konserttrommer. Carmina Burana har abosolutt sine høydepunkt også. Veldig hyggelig å ha deg som gjest.Husker veldig godt den stortrommen som stod på Bakkenteigen scenen da jeg fikk gleden av å høre deg i full utfoldelse. Hvordan er det der i forhold til Oslo konserthus.Ha ha! Det gjør susen når man har tilgang på tidoble kontrabasser, pauser og konserttrommer.Konserthuset sidestykke i hifi verdenen blir vel mitt rom - det låter dødt og tynt.
Meget tørr akustikk der også mener jeg du sa. Likte veldig godt det jeg hørte, men det kan vel hende jeg var blendet av Eirin Rogneruds gnistrende framførelse, alder tatt i betraktning, der jeg satt fire meter unna.
Jeg har aldri vært på konsert i salen med annet enn klassisk musikk, men det virker ikke som at akustikken til poprock heller er optimal.Interesang lesning Trompet,
Har vært på konsert i Konserthuset 2 ganger og begge gangene med pop/rock på menyen.
Men jeg kjenner meg igjen i det du skriver, detaljrikdommen i øvre registeret var slående men også litt rart,
Den en konserten var med Niel Young (solo) totalt sett var det en positiv (lyd) opplevelse sett opp mot andre elendige lokaler som han normalt spiller i.
Ja det er nok av dårlige plasser å ta av. Tror jeg egentlig trives best langt bak i salen, men i midten. Da får man litt bassforsterkning fra bakveggen og man hører minimalt med direktelyd.De konsertene jeg har hørt i konserthuset som har hatt akseptabel lyd har vært understøttet av forsterkning - sist Jacob Collier. Klassiske konserter blir tamme greier. Uansett hvordan orkesteret trykker til så låter det slapt og anstrengt på samme tid. Publikumsplasser bakover i salen og ut mot kantene gir en spesielt uinteressant lydopplevelse IMO.
Stemmer det. Jeg hadde Carl Perkins i Konserthuset i 1986, og var ikke helt fornøyd. I tillegg var ikke seterader helt optimalt for rockabilly heller, noe Carl selv ordnet opp i med å invitere lokale teddyboys opp på scenen for å danse. Året etter solgte vi konserten i Oslo videre til en lokal produsent, som arrangerte en klart mer vellykket konsert i klubbformat i kjelleren.Jeg har aldri vært på konsert i salen med annet enn klassisk musikk, men det virker ikke som at akustikken til poprock heller er optimal.Interesang lesning Trompet,
Har vært på konsert i Konserthuset 2 ganger og begge gangene med pop/rock på menyen.
Men jeg kjenner meg igjen i det du skriver, detaljrikdommen i øvre registeret var slående men også litt rart,
Den en konserten var med Niel Young (solo) totalt sett var det en positiv (lyd) opplevelse sett opp mot andre elendige lokaler som han normalt spiller i.
Utviklingen på flerbrukssaler har jo eksplodert og konserthuset var vel blant de første. I dag klarer man i stor grad å kombinere disse.
Har skrevet litt om bransjen i det siste. Virker som at VG har bestemt seg med å skrive om dette med jevne mellomrom.En av de største bakdelene ved de største plateselskapene er at de har så mye makt og penger, men også behov for inntjening at de i stor grad styrer trender og bygger opp musikk og artister hvor artisten i stor grad kun er en reklameplakat for inntjeningen. Man har så store økonomiske muskler at man ved hjelp av massiv promotering kan styre markedet.
Det motsatte av dette er plattformer som gir forbrukerene makten tilbake ved at de selv i større grad velger musikk de liker og hvor man kunne oppdage nye artister uten at de hadde store reklamekampanjer, radiodealer og distribusjonsavtaler i ryggen.
Veldig mange artister forteller om hvor kynisk de er blitt behandlet av plateselskapet og hvordan artistens egen musikk blir strippet ned til det ugjenkjennelige. I dag har de faktisk mulighet til å gi ut på eget selskap.
Jeg mener ikke at man ikke behøver store selskap, fordi store artister behøver hjelp fra store selskaper for å kunne nå mange. I dag er det i mine øyne blitt for nesten snudd litt på hodet. Artistene er til for at selskapet skal kunne opprettholde sin størrelse og makt i stedet for at selskapet er til for artisten. Det handler mindre om musikk, fordi de store selskapene skal kunne opprettholde sin virksomhet. Mitt ideal om musikk med særpreg og kreativitet fra artister som har et ekte talebehov skygges over av at disse selskapenes musikkspy.
Jeg har en dypere filosofi om at musikk til alle tider har vært viktig for mennesker fordi det rent fysisk og psykologisk trigger noe i oss som forsterker livsopplevelser. I dette ligger det noe dypere organisk i både tidsdomenet og frekvensdomenet i selve lydutøvelsen. Med dagens listemusikk setter man en standard om at musikk skal være kirurgisk rent i tid og frekvens mot et mer ideal som er maskinmessig. Jeg ser tendenser til at musikk mister status rett og slett fordi det maskinelle uttrykket gjør underbevisst at musikk ikke er like viktig for mennesket lenger. Uorganisk musikk trigger ikke mennesket som den organiske musikken gjorde før. Igjen er det kun underholdningen, nyhetene og sexen som holder musikken interessant, men musikken er nå kun sekundær og mister derfor sin status og kraft jevnt over.
(Kledelig rødming) Det er jo litt godt å vite at man har gitt et aldri så lite bidrag til dette, men jeg vil tror det var noen andre som sa det samme. Men jeg var nok tidlig, det var i 1987 at ordføreren i Harstad fikk besøk på rådhuset av meg.Er det virkelig sant!? Jeg synes kulturhuset i Harstad fungerer fint. Kanskje litt lite for en fullblods symfonisk opplevelse, men det fungerer bra som konsertlokale.
Uten å ha visst det har jeg gitt deg kred flere ganger fordi jeg kan spasere fra hotellfrokost rett inn på øving med kaffen i hånda. Genialt!!
Vel, under en "rehearsal" på tidlig 90 tall som foregikk på scenen med barn som "skuespillere" akkompagnert av piano og et par afrikanske djember uten elektroniske hjelpemidler,Teateret ble tegnet etter samme modell som pariserteatrene Porte St. Martin og Châtelet, og er utført i en sammensatt nyrenessansestil med symmetriske fasader og rundbuede vinduer. Teateret ble det første «moderne» teaterhus i landet og er regnet som et av de vakreste i Norden.