Har Quartet LE som hoved høyttalerene. Og har eid Magellan Chello. Havner nok på magellan Duetto når man nå etterhvert skal flytte
Du hadde jo Confidence C2 innom hos deg. Kan du beskrive litt forskjellene mellom C2 og Quartet. Eller Triangle i hovedsak. Er de på hver sin ende i lydsignatur?
Vel here goes....
Dette er mine inntrykk, med min musikk, mine ører og smak, i mitt rom, altså absolutt ingen fasit. Jeg kommer nok til å få alle Dynaudio eierene på nakken tenker jeg, men vi er forskjellige og har forskjellig smak.
Triangle som merke, er jo et merke som har fulgt meg i mange år. Jeg har alltid havnet tilbake på Triangle etter å ha forvillet meg på andre merker, i søken etter lyden jeg ønsker. Denne lyden er åpen, direkte, hurtig med godt fundament. Med en diskant som viser at den er der uten å bli hard eller pågående. Mellomtonen skal kunne spille sart men skal også kunne gi meg en opplevelse når jeg hiver på Pantera, Megadeth, Ozzy, ol musikk. Og det er her Triangle drar ifra de andre høyttalerene jeg har hatt. Luftigheten , åpenheten i toppen har jeg ikke fått til bedre med noen andre høyttalere enn Triangle. Allround egenskapene, de bryr seg ikke om hva som står i spilleren. Huslyden deres kler meg. Jeg liker den og kler min musikk.
Jeg hører mye på musikk hvor man har enten akustisk gitar eller en eller flere el gitarer. Jeg har spillt gitar en haug med år, og jeg vet hvordan det skal låte. Her er også den største forskjellen mellom Trinage og Dynaudio, jeg synes rett og slett toppen ble for myk, for forsiktig og jeg følte det manglet sprut i lyden. I vertfall i forhold til Triangle. Jeg er glad i at toppen skal virkelig vere der, og akkurat ikke bli for pågående eller sprekke opp slik at det blir for spisst. Mellomtonen og bassen på C2 likte jeg veldig godt. Og C2 spiller dypere enn Triangle Quartet. Dypbass er Triangle sitt ankepunkt. Det er ikke mye liv i de under 40hz i mitt rom. Har nok mye med plasseringen å gjøre, men her er det flere høyttalere jeg har hatt dom har mye mye mer. Men den bassen som er der, den er god, virkelig god vil jeg si. Jeg kjører alikevel 4 subber i mitt oppsett for å gi anlegget den autoriteten jeg trenger.
Les dette riktig nå, C2 er en svert god høyttaler, men den var ikke for meg. Det var heller ikke Marten Bird for å nevne en annen høyttaler jeg ikke kunne ha stående. Svært god på vokal musikk, men de låt egentlig huggorm på metall.
Hadde C2 hatt en enda friskere topp, så hadde de nok blitt stående ,mye lenger og kanskje enda til blitt. Jeg safet litt her for ett år siden. Nå ville jeg bare ha et anlegg som fungerte for meg, som spiller musikken min på den måten jeg liker. Så da var det bare å bestille seg et par. Jeg har hatt ( har de fremdeles på stua) Celius esw som reserve høyttaler en stund. Så jeg visst hvor det bar.
Alt i alt så var det toppen i C2 jeg ikke kunne leve med. Og det er også grunne til at jeg atter en gang har havnet tilbake på Triangle. Og jeg ser ingen grunn til å bytte de ut. Mulig jeg havner opp på Magellan serien senere. Da vokser lyden mye. Mer av alt, men uten å miste sin huslyd. Kan godt vere at det er hornet som gir meg denne følelsen av å lytte til musikk. Jeg liker jo også Klipsch, og har hatt mange modeller, men Triangle er så mye mer.
Jeg pleier å anbefale folk som leter etter sin lyd å ta en lytt til Triangle. Og det har endt opp med at flere har handlet. Det er et eller annet med dette merket som virkelig tiltar meg. Det er nok deres evne til å formidle musikken, tonene, stemmingen i platene jeg spiller.
Hadde du bodd nærmere så skulle du fått tatt en runde i sweetspot her. Jeg tror du hadde blitt overrasket.
Da blir jeg nok halshugd!!
Du har nok rett i det. Jeg må vel få inn et par igjen. Bare håpe man ikke har endret smak og mening 
