Man kan alltids diskutere om slike blindtester gir noen endelig fasit. Men å blindteste meg selv har i hvert fall vært en vekker for min del!
Blindtester som er korrekt utført fjerner all "ikke-lydlig" bias - og da ser man at folk ikke klarer å skille mellom et "ræva" komponent mot et annet som er påstått "vesentlig" bedre. James Randi lever vel enda, så "gullørene" har enda bittelitt tid til å bevise sin fantastiske hørselssensitivitet. Han har vel enda til gode å betale ut sin million dollar til den som i en ABX klarer å identifisere to forskjellige nivåmatchede effektforsterkere med lik basisevne til å drive høyttalerriggen? (Altså at forsterkeren ikke drives til forvrengning f.eks.)
Jeg regner med at folk som hører forskjell på, la oss si kobber og gull i signalbanen, som visstnok er underlagt "materiallydens fysiske lover" (som ikke er spesielt godt utredet, naturligvis) er de samme som befinner seg på Manowar-konsert og er plaget av både pusting og fjerting blant medpublikummere som ødelegger opplevelsen - for det er tross alt kjempestore nivåforskjeller i forhold til hva som kan forventes av å bytte f.eks. én vanlig kabel med en annen, eller å putte DAC'en på noe "vibrasjonsdempende" koner!
Har blitt mer og mer opptatt av de "store tingene" innen lydgjengivelse, som kan høres av alle og enhver når man sammenlikner. Det innebærer for min del å ha et stort nok rom med passe balansert akustikk, lavt støygulv i rommet, få til tørr bass uten resonanser, høyttalere som er så lineære i gjengivelsen som mulig, og spredningsmønster fra høyttalerne som kler musikken jeg hører på mest (vid spredning for klassisk og akustisk jazz, og smal spredning for pop/rock/elektronika).
Når jeg er fornøyd med alt dette, skal jeg igjen tillate meg selv å finlytte etter eventuelle andre forskjeller
Dette var da grusomt fornuftig. På grensen til provoserende hvordan du aktivt prioriterer de aspektene med reproduksjon av lyd som har faktisk effekt, altså akustikk og "integrering" av høyttalere i rommet, foran kabelmetallurgi, vibrasjonsdempende koner til 10k og annen halleluja, hva det enn måtte være.
Jeg synes på generell basis det er så teit at mange som bytter ut X komponent, eller legger til Y "dings" i anlegget, som regel beskriver endringen i lydbildet som "dramatisk" - men ofte modererer seg til "jeg klarer å skimte en forskjell noen ganger, under de rette forutsetningene, på noen typer musikk, og da er det snakk om detaljforskjeller." Er jeg den eneste som synes det er litt rart? Litt dissonans?