Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Terje-A]

Verden koker. Historiske varmerekorder over hele verden. Det er ikke bare i Norge det har vært en uvanlig varm sommer.

 

[Hardingfele]

Verden koker. Historiske varmerekorder over hele verden. Det er ikke bare i Norge det har vært en uvanlig varm sommer.
Vis vedlegget 500260

Her er forklaringen, rått og brutalt.

Siden 1984 har det skjedd en sterk reduksjon i tykk flerårsis i Arktis. Utbredelsen består nå primært av tynnere og svakere ett- og toårsis. Denne brytes lettere opp og er også mørkere, noe som gjør at havet i Arktis lettere opptar varme fra solstrålingen, noe som igjen forsterker nedbrytingen av sjøisen i Arktis.

Kort sagt: vi har slått av den nordlige halvkulens luftavkjøler.

Slik var det i 2016, i tiden etter er det blitt enda verre. I år har det vært full oppbryting i Beaufort-havet.




1984. I diagrammet til høyre ser vi at det er god utbredelse av tykk flerårsis - fire år og eldre - markert med hvit søyle.




Denne isen kan ikke trylles på plass igjen, like lite som vi kan trylle på plass isbreer som krymper ...

Her er en animasjon, samt flere detaljer:

https://svs.gsfc.nasa.gov/4510

 

[AndersR]

På tide med et race: Førstemann til Nordpolen i robåt! Kom igjen nå friskuser! Benytt sjansen når den byr seg!

 

[Danke]

Jarle Andhøy been there done that og fikk bot.

 

[Terje-A]

Jarle Andhøy been there done that og fikk bot.

Det var Sydpolen...

 

[Danke]

Jarle Andhøy been there done that og fikk bot.

Det var Sydpolen...

Han var på nordpolen også, mener de nådde magnetisk.

Fikk også bot der ved Svalbard havet. Gikk på NRK.

 

[Danke]

Det var vel en av de første tv sendte turene hans, Alex Rosen var blant mannskapet.

De hadde også en nordvest passasje tur samt en tur til Russland før sydpolen.

 

[Disqutabel]

Det går fortsatt ikke an å ukritisk hevde at årets tørke = klima. Det har vært tørkesomre tidligere også.

Disqutabel

Eksakt og sikker attribuering er selvsagt vanskelig. Vi har jo ikke noe kontrafaktisk scenario, så hvordan skal man da si noe sikkert? Men jeg synes det virker veldig, veldig, veldig sannsynlig at dette har med klimaendringene å gjøre. Mye av det varme været vi har nå ser ut til å henge sammen med endrede strømmer høyt oppe i atmosfæren. Det gjør både at varm luft flyttes i nye retninger, og at været "setter seg" for mye lenger tid. Og altså: vi har den varmeste sommeren på 100 år eller noe. Det er ikke bare her det skjer, det skjer over hele kloden. Det skjer kort tid etter diverse 100-årsflommer på kort tid. Det virker vel ikke helt tilfeldig, gjør det?

I det hele tatt synes jeg at den vær/klima-greia begynner å bli feil ting å fokusere på. Vi har allerede endret klimasystemet fullstendig. ALT vær som oppstår nå, oppstår innenfor et fundamentalt nytt klimasystem. Klimaendringene påvirker allerede alt vi ser rundt oss.

Ja, det kan være sånn. Men når "klimaskeptikerne" benytter en kald vinter som argument i mot oss som tror på de menneskeskapte klimaendringer, er vi svært raske med å flagge at klima IKKE er like vær. Sånn er det denne gangen også; husk at i 1947 (hvem av oss har vel glemt det...? ) kom det 0,2 mm nedbør i august måned på Østlandet. Den gang var det VÆR, ikke klima. Hvorfor er det KLIMA denne gangen?

Men vi kan samtidig se at noe har gått galt. Alvorlig galt. Tross alt er det til en hver tid en viss mengde energi i omløp, og når HELE kloden er unormalt varm på samme tid, vel, da har vi et kjempeproblem mellom hendene. Du behøver ikke være verken Sherlock Holmes eller Einstein for å begripe såpass.

Disqutabel

 

[Hardingfele]

Fornektere av menneskeskapt klimaendring har hatt mange rare teorier og påstander -- som, f.eks., at klimaforskerne endret emnenavnet fra global oppvarming til klimaendring pga "pausen" fornekterne mente å påvise.

Da panelet ble grunnlagt i 1988 fikk det navnet Intergovernmental Panel on Climate Change. Og det fikk som oppgave å forske i sammenhengen mellom global oppvarming og påfølgende klimaendringer.

Det var Frank Luntz, meningsmåler og strateg for Republikanerne, som poengterte at man burde bruke klimaendring som betegnelse, fordi det lyder mindre dramatisk.

https://www.skepticalscience.com/print.php?r=326



Men poenget er ikke "kald vinter" eller "varm sommer" -- poenget er kaldere enn noensinne, eller like kaldt som alltid; eller varmere enn noensinne, eller like varmt som alltid.

Vi kan stadfeste, etter godt over 100 år med pålitelige målinger, at det blir gradvis og jevnt varmere og at det settes flere og flere varmerekorder, og færre og færre kulderekorder -- mens det før var jevnt med kalde og varme år.

Det viktige her er klimaendringer som en konsekvens av global oppvarming og ikke om man kan peke på et varmt eller et kaldt år eller årstid. Har man større utslag enn noensinne, i en bestemt retning, som er forutsett av den vitenskapelige teorien bak?

Og siden 18 av de 19 varmeste årene vi kjenner er fra 2000+ kan mye tyde på at så er tilfelle.

At forskerne i fjor advarte mot et taktskifte som man mente å kunne påvise i målingene og at vi nå synes å befinne oss i et år der dette er generelt påvisbart (mens vi har en ny El Niño i emning til vinteren), betyr ikke at man er alarmist eller forveksler vær med klima: det betyr at nå skjer det noe som ikke har skjedd i kjent, historisk tid. (Seneste 8000 år).

Spennende tider.

 

[Hardingfele]

Tørken i 1947 kom først i juli og august, slik at man hadde fått inn en god førsteslått. I år er denne på 50% av normalt og andreslåtten er gitt opp mange steder. Dersom dette var isolert til ett geografisk område ville problemet vært mindre, men dette rammer vidt. Svenskene var på ballen før våre egne landbruksmyndigheter.



Tørken vil ingen ende ta – Yr





Land Lantbruk - startsida

 

[AndersR]

Neinei, nå overdramatiserer dere igjen.
Vi har jo så mye penger. Kan man ikke ikke bare spise de istedenfor?

(kake har gått litt av moten, så jeg dropper det forslaget)

 

[Pink_Panther]

Heldigvis så har Yara igjen begynt å produsere CO2 slik at ølproduksjonen er sikret...

 

[Gjestemedlem]

Kanskje tollmurer, preppermentalitet, isolasjon og selvberginsromatikk ikke er veien å gå tross alt... Kanskje det er smartere tross alt å holde handelsforbindelsene i hevd slikt at vi kan kjøpe mat og dyrefor fra andre deler i verden om vi får et uår her hjemme.

Litt soyabønner fra Brasil, litt kjøtt fra Namibia og en og annen saueskrott fra NZ, eller litt cheddarost uten trumpistisk straffetoll fra England.

 

[Odd J]

Av og til begriper jeg ingen ting av innleggene til Deffe. Jeg ser jo at det er det samme som alle de andre innleggene hans de siste årene, men jeg begriper ikke relevansen.

Det er mulig at ei rød, norsk ku symboliserer svenskekommunistfeminisme. Og dermed ikke skulle eksistert.

 

[Gjestemedlem]

Det er ikke så komplisert.

Skal vi handle med resten av verden eller skal vi følge Trump og Vedum som vi ha høyest mulige tollmurer på mat og landbruksprodukter?

kjekt og bra i rosenrøde oppgangstider, men få et år med dårlig avling så ligger de alle å klynker og ynker seg over at 5-års planen for landbruksavlinger plutselig møtte virkeligheten med et smell.

Handelsvegring, vernetoll og NAV-bønder gir tre nye lag av mening i uttrykket 'å pisse i buksen' for å holde varmen.

.. dårlig ide, og jo mer ustabilt klima blir jo mer åndssvakt er det å tro at isolasjonisme og selvberging er løsningen på våre problemer.

En eller to milliarder mer i subsidier til nye grisehustak løser nada... en eller annen gang vil du også fatte såpass.... tenker innen 3-5 år så er vi på samme linje.

 

[Hardingfele]

https://www.nrk.no/norge/tror-torkekrisen-kan-ha-store-ringvirkninger-inn-i-2019-1.14121408

Dette er ett år, la oss håpe det ikke kommer flere slike på sytti år til, men prognosene om villere, våtere, tørrere og mer uforutsigbart vær pga global oppvarming bør gi oss grunn til ettertanke. Det er ikke gitt at retningen på klimaflyktninger er utenfra og hit.

Artikkelen linket til over handler om ringvirkningene av denne tørkeperioden. Nortura har kalt hjem slaktere fra ferie så man kan gjennomføre nødslakting.

 

[atledreier]

Viser det ikke at dagens landbruk er i overkant sårbart når to svake år på rad knekker hele sulamitten ? Man hadde da dårlige år i gamle dager også, og joda, det fikk følger de neste to-tre årene, men da var det bare sånn det var. Man hadde gode år og dårlige år, og så tenkte man ikke mer på det. Nå er gode år blitt normalen, og man er totalt uforberedt på "under snittet".

 

[Odd J]

Joda Deffe, det er litt komplisert. Det vi kanskje ser konturene av er klimamessige endringer som gjør matproduksjon i Norge mer uforutsigbar fra år til år og over tid er det egentlig ingen nå som kan forutse hvor vi havner om noen år. Klimaendringene er knapt startet og vi ser altså problemer som kanskje er et blaff eller kanskje indikerer langsiktige endringer. Forskerne har spådd at vi kommer til å få mer nedbør gjennom året, både totalt og som kraftig flomregn. Og så får vi altså like gjerne en tørke som varer i månedsvis. Klimaendringene gjør været uforutsigbart og ustabilt. Planteproduksjon får problemer med ekstremvær av alle slag. Når landbruket sliter kan man se for seg flere avbøtende tiltak. Ditt er å avvikle det samme landbruket ut fra en snurrig logikk om at det kan ikke gjøre vondt i noe som man ikke har. Siden norsk landbruk ikke er blant dine good guys er det ikke vanskelig å se hva du ser for deg. La det dø og slutt og klag.

Så er det bare det da, at alle land har både en rett og plikt til egen matforsyning. Vi er allerede nede på en tredjedel i selvforsyningsgrad, omtrent lavest i Europa. Vi er allerede sterkt integrert verdens handel med mat og dyrefôr og ingen isolert øy slik ditt feberhete hode tror. Klimaendringene kommer til å prege matproduksjon og matdistribusjon i tiårene foran oss på stadig alvorligere vis. Alle land vil måtte produsere det eget areal kan greie pluss at handel kommer til å gå som før. Uår og feilslåtte avlinger kommer til å bli vanlig. Matprisene kommer til å bli skyhøye i perioder og det kommer til å bli politisk uro når folk oppdager at det ikke alltid er nok å få kjøpt. Og vi kommer til å se at liberalistene ikke alltid får rett i hvordan det hele utvikler seg. Natur og biologi får til sjuende og sist det siste ordet.

Sånne karer som deg kommer etter hvert til å måtte spise lua si.

 

[AndersR]

Nei, de spiser aldri luene sine. De finner heller fakler og høygafler og fremmer sin misnøye så høylytt de klarer, over at staten ikke tok ansvaret de måtte forstå de var pålagt, og dermed tillot katastrofen, etter at den har inntruffet.


Mens de i årene før gjør alt de kan for å fjerne den nevnte statlige innblandingen. Det er jo tross alt penger som skal tjenes.

 

[Odd J]

Viser det ikke at dagens landbruk er i overkant sårbart når to svake år på rad knekker hele sulamitten ? Man hadde da dårlige år i gamle dager også, og joda, det fikk følger de neste to-tre årene, men da var det bare sånn det var. Man hadde gode år og dårlige år, og så tenkte man ikke mer på det. Nå er gode år blitt normalen, og man er totalt uforberedt på "under snittet".

Les litt historie. Kan anbefale bestselgeren Sapiens av Harari. Det er faktisk ganske nytt i menneskehetens historie at man har hatt stabil matforsyning. Eller mer riktig: Da vi startet landbruksrevolusjonen for ti tusen år siden ga dette mer stabil tilgang på (mer ensidig) mat, men denne ‘fordelen’ ble raskt spist opp av økende befolkninger. Det har vært massivt med sultkatastrofer i Europas historie opp igjennom århundrene. Hadde vi holdt oss med et stabilt klima ville sult som fenomen vært relativt enkelt å kontrollere i dag. Men når vi nå skal inn i totalt ukjent terreng er det ingen som kan si helt sikkert hvordan det blir, men det er all grunn til bekymring gitt at klimaendringene er globale og vi har en enorm populasjon i verden. Forurensing, jorderosjon, artsmangfoldsreduksjon og politisk uro inngår som smaksforsterkere i denne suppa.

Vi har lagt opp til den Perfekte Stormen denne gangen og det er bare å holde seg fast og håpe det beste.

 

[Hardingfele]

Det som forbauser meg mest er hvordan norske politikere, på begge fløyer, systematisk har vært med på nedbygging av landbruk over hele landet og ivret for konsentrasjon og industriproduksjon. Man kan forstå regnearkøvelsen bak beslutningen, men utfra behovet for beredskap, kunnskapsspredning og aktivering av egne ressurser er det galskap.

Den som har tid bør lese Agrianalyses rapport fra sveitsisk landbruk. De har vært irriterende kloke, sveitserne. Bl.a. la de målsetningen med landbruket inn i grunnloven slik at politikere, uavhengig av partifarge, ble grunnlovspålagt å etterkomme den.

Der er det selvforsyning, pleie av kulturlandskapet, jordbruk i vanskelig terreng, samhandling med andre næringer (turisme spesielt) og biomangfold som styrer beslutningene.

Rapporten kan lastes ned her: https://www.agrianalyse.no/publikas...-og-fellesgoder-likestilt-article844-856.html

Villere, varmere, våtere, tørrere, hyppigere og mer uforutsigbart -- det er prognosen for klimaet. Man frykter for at dominant vindretning skal snu fra vest til øst her i Skandinavia. Da er det mye som vil endre seg. (Tørken i år er et resultat av at vi ikke har hatt vind fra vest, med fuktighet).

Målene for dagens jordbruk i Sveits ble bestemt gjennom en folkeavstemning i 1994, og er grunnlovsfestet. Hovedmålet for den nye jordbrukspolitikken er å sikre multifunksjonaliten til jordbruket, altså at jordbruket ikke bare skal produsere mat, men også generere fellesgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold.
Politikken i Sveits er fundamentert på et sterkt tollvern, markedsinntekter og økonomiske overføringer i hovedsak gjennom direktetilskudd. Målene for jordbrukspolitikken er:
• Matproduksjon til det sveitsiske folk
• V elstelt kulturlandskap
• Desentralisert bosetting
• Bevaring av naturressurser

Et selvstendig poeng, som har vært svært viktig i utformingen av jordbrukspolitikken i Sveits, er at endringene har vært forutsigbare for bøndene, slik at de gradvis har tilpasset driften til den «nye» politikken.
Denne langsiktige tankegangen i sveitsisk jordbrukspolitikk, der endringer er gjennomført gradvis over lang tid, kan ses i lys av at jordbrukspolitikken er grunnlovsfestet. Fordi målene er grunnlovsfestet og stemt fram av befolkningen, må skiftende regjeringer og statsråder forholde seg til det som er definert i grunnloven når de gjennomfører politikken.
Det er viktig at dersom en søker å dreie retningen i politikken, må endringer innføres over tid. Da får bønder, som planlegger langsiktig, mulighet til å få driftssystemene og økonomien tilpasset nye og endrede rammevilkår. Det vil si at skiftende politikk med skiftende regjeringer og store endringer fra én jordbruksavtale til den neste, trolig ikke er veien å gå dersom en skal lykkes med vesentlige endringer i politikken.

Denne bonden har hittil besluttet å slakte åtte dyr.

 

[Pink_Panther]

Jeg nevnte CO2-produksjon litt lenger oppe. Det litt snurrige der er at denne produksjonen er en bieffekt av fullgjødselproduksjon. Med den tørken som nå er så gjødsles det mindre og dermed er produksjonen lavere. Dermed lite CO2 til ølproduksjon.

 

[AndersR]

Om det blir fare for ølmangel vil alvoret muligens gå opp for litt flere... Det hadde vært tidenes beste krise.

Se for dere panikkstemningen når "ØLKRISE!!!" annonseres på forsiden av tabloidene. Det må jo nødvendigvis trumfe både smør- og baconkrisa. Da blir det bare å mure seg inne med femten kasser øl og hagla klar, for da går nok verden virkelig til helvete.
Dette har nok ikke prepperne tenkt på!

 

[Gjestemedlem]

Joda Deffe, det er litt komplisert. Det vi kanskje ser konturene av er klimamessige endringer som gjør matproduksjon i Norge mer uforutsigbar fra år til år og over tid er det egentlig ingen nå som kan forutse hvor vi havner om noen år. Klimaendringene er knapt startet og vi ser altså problemer som kanskje er et blaff eller kanskje indikerer langsiktige endringer. Forskerne har spådd at vi kommer til å få mer nedbør gjennom året, både totalt og som kraftig flomregn. Og så får vi altså like gjerne en tørke som varer i månedsvis. Klimaendringene gjør været uforutsigbart og ustabilt. Planteproduksjon får problemer med ekstremvær av alle slag. Når landbruket sliter kan man se for seg flere avbøtende tiltak. Ditt er å avvikle det samme landbruket ut fra en snurrig logikk om at det kan ikke gjøre vondt i noe som man ikke har. Siden norsk landbruk ikke er blant dine good guys er det ikke vanskelig å se hva du ser for deg. La det dø og slutt og klag.

Så er det bare det da, at alle land har både en rett og plikt til egen matforsyning. Vi er allerede nede på en tredjedel i selvforsyningsgrad, omtrent lavest i Europa. Vi er allerede sterkt integrert verdens handel med mat og dyrefôr og ingen isolert øy slik ditt feberhete hode tror. Klimaendringene kommer til å prege matproduksjon og matdistribusjon i tiårene foran oss på stadig alvorligere vis. Alle land vil måtte produsere det eget areal kan greie pluss at handel kommer til å gå som før. Uår og feilslåtte avlinger kommer til å bli vanlig. Matprisene kommer til å bli skyhøye i perioder og det kommer til å bli politisk uro når folk oppdager at det ikke alltid er nok å få kjøpt. Og vi kommer til å se at liberalistene ikke alltid får rett i hvordan det hele utvikler seg. Natur og biologi får til sjuende og sist det siste ordet.

Nord Korea satser på slik selvforsyning. Om det er av innbilt plikt eller nød... tja effekten er nøyaktig den samme. Tror 1/3 av landet befolkning sulter.

Klart vi skal ha et landbruk, men ikke satse på at egenrådighet og isolasjonisme skal redde en om man får noen år med dårlige avlinger. Da må gjerne folk begynne å tygge bark og koke rare røtter igjen. Klimaendringen gjør kanskje at det blir mer uforutsigbart, så putte alle eggene i en kurv og satse på at det skal gå bra er så langt i fra genialt.

Dette våset om at man må nedlegge landbruket om man går over til en bedre modell er jo bare villfarelser. Vi bør satse på et landbruk med en høy grad av eksport, og et lokalt utvalg som er basert på fri handel og åpne grenser. Da står vi bedre rustet på flere måter om det blir dårlige år. Bedre fordi vi har skalert kapasiteten opp såpass at det er store mengder eksport (som man kan holde tilbake om nødvendig) og bedre fordi når man har gode handelsforbindelser med andre land så vil man være prioritert om det skulle bli mangel på et eller annet. En bisk og ondsinnet trumpisme der det løsninger er høye tollmurer, handelskrig og isolasjonisme er en like dårlig ide i Norge som i USA.

Vi bevøver en omlegging av landbruket og en mer fruktbar handelspolitikk. Et litt rikere Nord Korea hjelper så lite om det blir uår og man plutselig da blir NØDT til å handle med andre land. Men da får man kanskje fingen tilbake siden man oppførte seg som en drittsekk og nektet å handle med andre lands bønder når det var gode tider. Denne politikken kan vi måtte komme til å betale blodpris for. Dagens handelspolitikk på landbrusbarer er litt som den hovne selvbergede rikingen som slenger dritt til deg ved enhver anledning, ser ned på deg og nekter å ha noe med deg å gjøre utover det absolutt nødvendige... og som plutselig står der med huen i hånden og tiggerblikk når alt har gått skeis på hjemmebane. Ikke bli forbauset da om man får et skuldertrekk og skadefro hånlatter tilbake.

Vår stalinistiske landbrukspolitikk kan vi måtte betale med blod, tårer og tenners gnissel for.

Sånne karer som deg kommer etter hvert til å måtte spise lua si.

Å du skal ikke bekymre deg for meg kamerat. Mitt yrke er å dyrke planter, og noen av mine fremste hobbyer er matauk, konservering og kokekunst.

Bekymre heller mer for dine medborgere som du vil holde som gisler i et nordkoreainspirert isolasjonistisk selvbergingseksperiment.

 

[OMF]

Er det noen som har tall på hvordan samlet norsk matproduksjon blir i 2018 sammenlignet med normalen.

Jeg skjønner at det finnes mange enkelthistorier om produsentersom blir sterkt rammet, men hvordan påvirker det Norge som helhet..?

Mvh
OMF

 

[Gjestemedlem]

Denne blir like teit selv om den trykkes i felleskjøpets gult og grønt.

 

[Hardingfele]

Er det noen som har tall på hvordan samlet norsk matproduksjon blir i 2018 sammenlignet med normalen.

Jeg skjønner at det finnes mange enkelthistorier om produsentersom blir sterkt rammet, men hvordan påvirker det Norge som helhet..?

Mvh
OMF

Legger denne inn igjen. Dersom forsyningslinjer fra utlandet innsnevres, blir det enda vanskeligere å skaffe nok for. Og siden det er
tørke i mange land vil dette påvirke vår evne til egen matproduksjon.

http://www.hifisentralen.no/forumet...skerne-regnet-rett-hva-na-83.html#post2756127

 

[AndersR]

Klimaendringen gjør kanskje at det blir mer uforutsigbart, så putte alle eggene i en kurv og satse på at det skal gå bra er så langt i fra genialt.

Nå må du ikke glemme at det som i stor grad frontes av mange av dine meningsfeller er at man skal satse på at man alltid får kjøpe egg fra andres kurver, spesielt når ting går dritt og det er færre egg enn vanlig.

Det finnes faktisk nyanser. Man er ikke Nord-Korea fordi man ønsker å stå litt forberedt.

Du er vel ikke en sånn fyr som alltid må låne allting fra venner og naboer når det oppstår uventede behov? Han som aldri har med slange eller pumpe på sykkeltur, fordi det alltid er noen andre som har? Man er ikke Nord-Korea dersom man har har litt mer mat i kjøkkenskapet enn det du har tenkt til å spise de neste 24 timene.

 

[Gjestemedlem]

Er det noen som har tall på hvordan samlet norsk matproduksjon blir i 2018 sammenlignet med normalen.

Jeg skjønner at det finnes mange enkelthistorier om produsentersom blir sterkt rammet, men hvordan påvirker det Norge som helhet..?

Mvh
OMF

Legger denne inn igjen. Dersom forsyningslinjer fra utlandet innsnevres, blir det enda vanskeligere å skaffe nok for. Og siden det er
tørke i mange land vil dette påvirke vår evne til egen matproduksjon.

http://www.hifisentralen.no/forumet...skerne-regnet-rett-hva-na-83.html#post2756127

Om man har en liten åkerlapp og frykter tørken, så er ikke den geniale måten å sikre seg mot dette på å ha to åkerlapper som kan tørke samtidig i stedet for å handle med resten av verden. Å sitte som en innesnødd heiming som på død og liv insisterer på "kan selv! Fuck off!" vil virkelig få problemer den dagen tørken kommer og man står der som en tulling med 10 mål tørt land.

Hvis man frykter innsnevrede forsyningslinjer så er det i alle fall korket så det rekker å frivillig snevre dem inn i gode tider, eller sørge for at de er nedlagt eller ikke ble opprettet fordi man ville leke indianer og klare seg selv.

Hvis man derimot sørger for å ha så mange og store og åpne forsyningslinjer som overhodet mulig så vil man klare seg utmerket om en eller to av dem innsnevres eller kuttes. DET er fremtidsrettet og smart i motsetning til rødgrønn isolasjnistisk trumppolitikk når man er et bitte lite land i nord.

 

[Gjestemedlem]

Du er vel ikke en sånn fyr som alltid må låne allting fra venner og naboer når det oppstår uventede behov? Han som aldri har med slange eller pumpe på sykkeltur, fordi det alltid er noen andre som har? Man er ikke Nord-Korea dersom man har har litt mer mat i kjøkkenskapet enn det du har tenkt til å spise de neste 24 timene.

Det er jo presis det som er poenget! Når vi nekter å handle med andre mennesker, tar ågertoll eller stenger dem ute i gode tider, ja så er vi ikke øverst på listen av venner om det kommer dårlige tider.

Og det er ingen som snakker om å "låne" noe som helst, men å handle med andre mennesker. Selge ting til dem og kjøpe ting fra dem, etabler gode forbindelser som man har gjensidig glede av. Det er slik sivilisasjonen har oppstått, og det er derfor røde isolasjonistiske land som Nord Kora sliter. De skal klare seg selv de, og driter i andre. Om det fører til at befolkningen sulter så driter store ledere i det, men er stolt av sin egenrådige fiendtlig til andre land og andre mennesker som ellers kunne vært deres venner.

Slike idiotiske prepperdrømmer om at nå kommer dommedag, og vi må klare oss selv så la oss kutte alle forbindelser med verden og lage vårt eget lille sosialistiske lykkeland er destruktive og farlige.

 

[AndersR]

Ingen andre enn deg snakker om å kutte forbindelsen med resten av verden.

Bortsett fra at jeg gjorde det akkurat nå. I setningen på forrige linje.

 

[Gjestemedlem]

Ingen andre enn deg snakker om å kutte forbindelsen med resten av verden.

Bortsett fra at jeg gjorde det akkurat nå. I setningen på forrige linje.

Ikke bokstavelig og i alt, men poenget er at mange ikke ser verdien i å ha hode venner og handelsforbindelser, og tro vi oppnår noe som helst med tollmurer og handelsrestriksjoner. Man kan studere Trump nå om dagen og se hva slik handelskrig fører til. I den motsatte ende kan du se hva land som samarbeider og har fjernet all toll seg i mellom får til og har av økt sikkerhet gjennom å ta vare på hverandre. EU.

Om det skulle blir krise av noe slag i virkeligheten så er jeg helt overbevist om at det er mye bedre å være en del av en slik blokk enn å satse på selvberging.

Norge er i dag ikke et isolert land og vi samarbeider med andre, men krefter på begge politiske ytterfløyer vil helst at vi skal trekke oss mer og mer tilbake i hulen vår. SP, kommunistene og de aller mest mørkebå ymter stadig vekk om å ta en Trump og si opp EØS-samarbeidet og satse på selvberging.

 

[AndersR]

Om det skulle blir krise av noe slag i virkeligheten så er jeg helt overbevist om at det er mye bedre å være en del av en slik blokk enn å satse på selvberging.

Er jeg virkelig nødt til å sitere meg selv fra bare noen minutter siden?

Det finnes faktisk nyanser. Man er ikke Nord-Korea fordi man ønsker å stå litt forberedt.

Det er IKKE snakk om å velge mellom å ENTEN være en del av "en slik blokk" eller å satse på selvberging. Er det virkelig så trangt at slike ting ikke når inn?
Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde vært litt kjapt ute med en respons siden det for litt siden virket som at vi egentlig var enige, men nå ser jeg jo at dette bare er sint bergenser som hamrer i blinde på tastaturet sitt som vanlig, og ved et uhell traff på noen taster som ga mening.


Ang politikken bak dette er det kanskje greit å spare det til de ulike politikk-trådene. Tar selvkritikk for å blande dette inn i klimapraten.

 

[Gjestemedlem]

NK er selvsagt et ytterpunkt, men å se på dem vs. SK illustrerer veldig godt hvilken retning som er å foretrekke. Flere handelsruter, mindre tollmurer og mer handel ... eller mer satsing på at to solbrente jorder er dobbelt så bra som et om det blir hard tørke. Vi må ikke være oss selv nok og tro at bare man øker tollen litt, eller blir litt mer selvegne så er vi bedre rustet om det blir vanskelige tider.

Dagens stalinistiske jorbruksregime i Norge der bøndene er redusert til leilendinger som må leve på nåde og almisser fra et stadig skiftende politisk klima er ikke bærekraftig. Bønder som følger en modell der de ikke kan leve av det de selv produserer men må sette sin lit til enheter som må subsidieres på krykkenivå er da ikke en god måte å drive landbruk på. Et lite søtt uavhengihetserklært Hobbiton med månefasekalenderen som kommunevåpen vil ikke klare seg alene. Selv hvor søtt og økologisk det enn høres ut.

Skal vi ha et robust landbruk må vi ha store enheter og kapasitet til å eksportere store mengder produkter til verdensmarkedet. Vi er riktig gode på fisk her, og spesielt på oppdrett og eksport. ... men det er jo derfor selvsagt noe som det økologiske alvefolket og dommedagsprepperne vil til livs.

... Legg ned all eksportindustri og la oss satse på insektshotell i byene og veganhalal kaffeerstatning på landet, la oss gå til krig mot plastsugerør så redder vi nok verden. (om vi ikke blir kokefrysetørkedruknet i mellomtiden da.)

 

[OMF]

Er det noen som har tall på hvordan samlet norsk matproduksjon blir i 2018 sammenlignet med normalen.

Jeg skjønner at det finnes mange enkelthistorier om produsentersom blir sterkt rammet, men hvordan påvirker det Norge som helhet..?

Mvh
OMF

Legger denne inn igjen. Dersom forsyningslinjer fra utlandet innsnevres, blir det enda vanskeligere å skaffe nok for. Og siden det er
tørke i mange land vil dette påvirke vår evne til egen matproduksjon.

http://www.hifisentralen.no/forumet...skerne-regnet-rett-hva-na-83.html#post2756127

Joda, men dette er jo litt sånn krisestemning som det alltid er i avisoverskrifter. Jeg kan vel ikke se at det har skjedd noe med tilbudet av mat.

Og jeg har også stor tro på teknologi i landbruket - hvor man feks dyrker grønnsaker i lukket miljø. Eller at man venner, gjødsler og sprøyter med langt høyere presisjon og bedre ressursutnyttelses enn man har i dag. Det skal nok ikke så veldig mye høyere priser på mat til før slikt er lønnsomt i storskala.

Jeg er litt nysgjerrig på effekten i Norge også - de fleste som driver med poteter, grønnsaker og hvete har jo vanningsanlegg. Så jeg er nysgjerrig på hvor stor del av volument som faktisk rammes.

Mvh
OMF "Fortsatt optimist".

 

[Odd J]

Dårlig vær er et problem for bonden, produksjonsmessig og økonomisk. Så lenge det likevel er rimelig greit med varetilgang i butikkene kunne ikke folk brydd seg mindre. Den norske bonde er ikke spesielt 'elsket' av folket. Inntrykket av en yrkesgruppe som er bakoverlent og lite omstillingsvillige/framtidsretta har fått satt seg, godt hjulpet av rikspolitikere både til høyre og venstre for sentrum. Landbrukssubsidiene (som altså ikke bare går til bønder, men alt innenfor utdanning, forskning og administrasjon innenfor sektoren) blir stadig brukt som et bevis på at vi holder oss med et landbruk kun for å være litt greie med disse folka, ikke fordi vi trenger egen matproduksjon som en del av generell beredskap og innenlands verdiskaping. Dette som en kommentar til Hardingfeles spørsmål om hvorfor holder på som vi gjør.

Dårlig klima derimot, kommer til å bli alles problem, ikke bare bøndenes.

 

[Gjestemedlem]

Som de nyfødte internetbarna ville sagt. ROFL

https://www.dagsavisen.no/innenriks/fredag-fjernes-fortollen-1.1172273

"Fredag fjernes fôrtollen
Fredag fjernes tollen på fôr for å hjelpe tørkerammede bønder. Den siste måneden har 30 nye registrert seg som fôrimportører hos Mattilsynet."

 

[Hardingfele]

Er det noen som har tall på hvordan samlet norsk matproduksjon blir i 2018 sammenlignet med normalen.

Jeg skjønner at det finnes mange enkelthistorier om produsentersom blir sterkt rammet, men hvordan påvirker det Norge som helhet..?

Mvh
OMF

Legger denne inn igjen. Dersom forsyningslinjer fra utlandet innsnevres, blir det enda vanskeligere å skaffe nok for. Og siden det er
tørke i mange land vil dette påvirke vår evne til egen matproduksjon.

http://www.hifisentralen.no/forumet...skerne-regnet-rett-hva-na-83.html#post2756127

Joda, men dette er jo litt sånn krisestemning som det alltid er i avisoverskrifter. Jeg kan vel ikke se at det har skjedd noe med tilbudet av mat.

Og jeg har også stor tro på teknologi i landbruket - hvor man feks dyrker grønnsaker i lukket miljø. Eller at man venner, gjødsler og sprøyter med langt høyere presisjon og bedre ressursutnyttelses enn man har i dag. Det skal nok ikke så veldig mye høyere priser på mat til før slikt er lønnsomt i storskala.

Jeg er litt nysgjerrig på effekten i Norge også - de fleste som driver med poteter, grønnsaker og hvete har jo vanningsanlegg. Så jeg er nysgjerrig på hvor stor del av volument som faktisk rammes.

Mvh
OMF "Fortsatt optimist".

Optimisme er nok en forutsetning, men realisme er også å verdsette.

Dette handler ikke om avisoverskrifter, men om realiteter. Moderne landbruk går med Just-In-Time logistikk, der leveranser er avhengige av et fungerende og usedvanlig godt avstemt system, fra fôrkilder til produsent- og foredlingsledd.

Utenlandske fôrselskap samarbeider med nasjonale, komponenter trades på internasjonale børser, avlinger skifter eiere mange ganger fra år før det sås til soyabønnene endelig ankommer Fredrikstad med båt (for å ta ett eksempel). Deretter kvernes soya og blandes med andre fôrkomponenter, før grøten gjøres om til pellets og sendes med bil til et kraftfôrtårn utenfor en driftsbygning. Fra tårnet fordeles fôret til kyr som går i et robotfjøs og bestilling på ny fôrleveranse går til Felleskjøpet fra roboten.

I andre enden har vi TINE (og andre meieriselskap i Europa), som regner med et visst antall kilo melk (regnes i kilo og kalles avdrått). Den skal ha en viss fettprosent og skal inngå i produktkjedene og bli til flytende og faste meieriprodukter. Fordi det hele er en just-in-time dans, er det lite rom for store variasjoner. Om man feilberegner fettandelen man klarer å skille ut fra melken, til andre produkter, kan man brått stå med en smørkrise før julebaksten, som for noen år siden.

For å kunne klare uventede variasjoner har man litt slingringsmonn, som også avhjelpes ved at forskjellige land (og regioner innen land) kan bistå hverandre. Men når hele Nord-Europa sliter med samme problem forsvinner det sikkerhetsnettet.

Da får vi slike meldinger som denne fra Landbrug & Fødevarer, som kommer til at tapet hittil, for danske bønder, er på 4,5 milliarder DKK, men at det gjenstår å se omfanget til vi er inne i høsten:

Ikke siden tørken i 1992 har landbruget stået i en så alvorlig situation med ødelagte afgrøder og mangel på foder til dyrene. Landbrug & Fødevarer vurderer for nuværende tabet til cirka 4,5 mia. kr. for det samlede danske landbrug. Derfor beder organisationen nu om hjælp til selvhjælp.

www.lf.dk/aktuelt/nyheder/2018/juli...emper-for-at-begraense-foelgerne#.W0es3YkVQhU

Og man må innføre ekstraordinære tiltak, utenfor just-in-time logistikken og utenfor kalkylene som er lagt. Dette er realisme beskrevet i rene tall og ikke anekdoter fra enkeltbønder. Klimaforskere har advart om dette i tiår og kanskje er det noen slike hendelser som må til for at de skal bli tatt alvorlig?

I år begynte de som har vanningsanlegg å vanne så tidlig som i april, det har jeg aldri sett før. I årene som kommer vil vi få flere og flere "det har jeg aldri sett før" hendelser, som setter store spørsmålstegn ved et "just-in-time" landbruk som har gjort seg avhengig av utstyrs- og fôrleveranser fra hele verden. Da skal man helst ha en høy grad av stabilitet -- i klima, i verdensøkonomien og i relasjoner mellom land.

Norge er jumbo i selvforsyningsgrad og fullstendig avhengig av en stabil og pålitelig verden og et stabilt og pålitelig klima.

Vær gjerne optimist, men det kan også lønne seg å være realist.

 

[Aurora]

Beredskap er vel et ikke-tema hos de fleste norske politikere gjennom nokså lang tid, det være seg matforsyning, forsvar eller generell sivil beredskap. Alt dreier seg om statens profittmaksimering gjennom NPM, store enheter, sentralisering og skattelettelser der det samfunnsmessig monner minst. Man må nok være yrkespolitiker for å innbille seg at mange av disse prosjektene sparer staten for utgifter.

 

[OMF]

^^^

Joda, 4,5 MRD er jo en del, men det er vel ikke mer enn ca 1/3 av tilskudded i Norge, og Danmark har jo en stor matindustri. vil tro det er mindre enn 10% av verdiskapningen, og det er jo ikke store krisen.

Og, selv om det ropes krise, så har jeg altså ikke sett noen varemangel i butikkene ennå.

Det blir "ulv ulv" når man snakker om hvor fininnstilt maskineriet er, just in tim, osv osv osv. Så har vi den verste tørken på flere tiår, og alt er som før i butikken....

Joda, det kan komme en smørkrise (hvis vi ikke importerer), og det kan sikkert komme en ribbekrise også, men dette er jo konsekvenser av marekdsbom fra de store aktørene, ikke tidligere tegn på at systemet svikter. Jeg vil jo tro at de leverandørene du gjerne henviser til med økologisk kvalitetsproduksjon nok er tom langt oftere en industrilandbruket.

Mvh
OMF