Vakkert er det, og en veldig variert tur, der det ene fantastiske landskapet etter det andre åpenbares. Det er en middels tung tur å gå, trenger ikke å være i toppform.
Sau, og atter sau. Går fritt i Norge; gjetere vil vi ikke vite av. Ikke så lenge vi kan skylde på rovdyr og staten villig betaler for de som forsvinner.
Stien går langs fjellsiden her. Både litt Latin-Amerika-feeling og litt skummelt i visse parti.
Det er faktisk brattere enn hva som fremgår av bildene.
Idylliske så vann dukker opp. Fristende å ta en dukkert, varmt som det er.
Så er vi oppe på selve heia, herfra er det ca 45 minutt å gå inntil Tursitforeningens hytte.
Heia er som et platå langt over tregrensen. Veldig vakkert utsyn mot Ryfylkefjellene.
Junior på den smale sti.
I vår lille familie er rollene snudd; han er det flinke og überskikkelige, mens jeg er rølperen, hora og pønkeren. Liker han for det om.
Usikker på hvorfor heia heter Grønahei; om det er vegetasjonen eller berget. Har hørt at det er det siste.
Plutselig sank temperaturen, torden hørtes og det dro seg til som om det kom regn. Lite fristende mtp de smale og grapsete partiene på vei ned igjen.
Men det gled over og vi kom tørrskodd hjem.
Det som er unikt med denne turen, er at det ikke er kjedelige parti, stadig dukker det opp vakkert landskap å hvile blikket på.
Multeplukkere, eller de leter bare etter meningen med livet?
Det var jaffal få andre vandrere å møte denne torsdagen i juli.
Vi vandrer med freidig mot - på toppen av en gulerot.
Rødmerkingen er ganske slitt mange steder.
Irrgrønne vekster rett opp fra steinene. Livet sprenger seg på.
Back on track. Sort of.
Ser litt feit ut i de buksene der, men så var det da også bare ut for å ta et par øl men en venn og smake siste rest av Gladmatfestivalen, ikke noe hanky panky, og jaffal ikke jobb. PS -eksplosjon, men det gikk seg til.
Nesten bare CT i dag, unntatt skoene som er fra Carmina og PS som er fra TM Lewin.
I morgen bærer det til Senja for seks dager, og så Tromsø neste helg. Da gjelder det å ha reiseutstyret i orden
Var begge steder også i 2013, og spesielt Senja var nydelig. Skal bo hos en innfødt venninne, men tar gjerne imot tips til turer og utflukter, hvis noen har.
Ja, vinen falt i smak hos både liten og stor her i huset. Noe jeg grabbet med meg fra tax-free en eller annen gang.
Har bestemt meg for å ta en pause fra spriten; det er tunge saker i de mengdene jeg pøser innpå, og blir jeg for ukritisk ut på natta.
Har måttet drevet litt mye heftig brannslukning og reparasjonsarbeid de siste ukene.
Det har ordnet seg, men det er ikke slik jeg ønsker å fremstå, ikke en slik person jeg ønsker å være - så frempå og pågående overfor unge menn som egentlig vil noe annet, og som nok trenger meg som noe annet, og.
Så da blir det mindre whisky, og heller drikke som gir mer impulskontroll.
Og bilder og turer, og litt fortelling blir det nok. Tar med kamera, og knipser i vei.
Senja er neppe Færøyene, hvor sextilbudene startet i taxien fra flyplassen; der var mennene ville og villige. Heftig for en utrent gamlis. Hahaha.
Ikke sex på Senja, men jeg kan jo håpe på å få eksponert pornopungen i Tromsø; det er vel en syndens pøl?
Jaggu ble jeg ikke ghostet igjen, gitt. Og denne gangen svei det litt mer. En veldig oppegående fyr på Tinder forduftet som en ånd i en fillehaug; er det for godt til å være sant, så er det gjerne det.
Transportetappe dag i dag - gir ofte ikke så gode bilder.
Lys i enden av tunnelen, eller et korrektiv; på trappen der sitter en av Stavangers utslåtte sjeler.
Har sett han i årevis, alltid alene, alltid illeluktende, alltid med ølboksen i hånden, aldri aggressiv eller pågående, men alltid utslått og resignert.
Og jeg sutrer over en fyr som stakk. Fy skamme seg, Svein Arne.
En avskjed med Jærens flate, og for tiden uttørkede, landskap.
Verdens vakreste by sett med Loddefjord og Laksevåg på høyre side, og Askøy på vestre. Hjertet gjør noen ekstrasystoler.
Fine å se til, men ganske trange de nye flyene til Widerøe.
Før 9/11 var det ikke uvanlig at døren inn til cockpit var åpen under flyturen, nå låses den alltid. Jeg antar døren er pansret og ikke mulig å åpne fra utsiden.
Tromsø lufthavn, Langnes har en trang og dårlig utformet ankomsthall. Det blir fort kaotisk og overfylt når mange passasjerer stiller seg opp og skal hente bagasje.
Men ikke trangere enn at det gir plass til litt avmålt gjensynsglede. Han er nok gladere for å se henne, enn hun for å se han.
Eide langhandle på Kvaløya har greit utvalg av øl, og en snaisen ekspeditør i fiskedisken. Men hva ' å maule' betyr, dett visste han ikke. Kunne mault han ut over hele kvelden, jeg.
Gode pølser laget på stedet, og fint utvalg av kjøtt.
Jammen dukket ikke denne kjekkasen opp, også. Prøvde å få han på kne foran meg, men han ville ikke; var så redd for å rote til sveisen. Jålete mannfolk, fnys!
Velkommen til Nord-Norge.
Utrolige gevir på de dyrene her.
Må ha kjørepils, og hva passer vel bedre enn den lokale varianten. Synes Mack lager en god og avbalansert pils.
Kvaløya kan minne mye om Vestlandet, bare at fargene er annerledes her. Det er vakre nyanser av grønt, og ikke spillet mellom brunt og grønt som er så typisk vestpå.
Men lyset minner så visst ikke om det trauste Vestlandet. Her er det et dramatisk spill, lyset endrer seg hele tiden. Sommarøya til høyre i bildet.
Fergekontrollører i alskens avarter er vi godt vant til på Vestlandet og, men ikke overstrømt med slikt et guddommelig lys.
Fergen til Botnhamn på Nord-Senja er en utrangert artig liten sak, og overskuddet går i alle fall ikke til skilting. Søtt er det nå, okkesom.
Mack-øl som en gave fra Gud. Mangler bare at det kommer en måse og slipper et egg ned i fanget mitt, ferdig hardkokt.
Breitind er Senjas høyeste fjell, 1010 krevende meter opp en smal løype.
Hadde vært utrolig artig å prøve å komme til topps - ikke minst siden jeg har Nord-Europas verste høydeskrekk, og ingen nederlagsfølelse om jeg må snu.
Her er basecamp de neste dagene, Gibostad, en liten fredet plett på Guds mangslungne jord, med 326 innbyggere, hele 815 kvm til hver å boltre seg på, egen butikk og musikkpaviljong. Noen skoler er det her også. Tidligere var dette senteret i Lenvik kommune, nå er det Finnsnes som er det.
Travel dag i går med mange gjøremål, og litt hengehode; det tar på å bli avvist så mye.
Russen i Randaberg, som tenkte ta livet sitt rundt eksamenstid, har sagt at jeg ikke trenger å ta kontakt mer. Det er greit.
Skjønnasen i Sandnes som jeg har så lyst på, har ikke gitt lyd fra seg på nærmere to uker. Det uroer meg, og gjør at jeg tror kanskje han ikke har det bra. Håper han er på ferie, men tror det egentlig ikke. Tydelig at han ikke vil ha kontakt i alle fall.
Jeg slumset også til å få kontakt med en som er venn med finingen, han som sparket i gang hele denne voldsomme prosessen i vinter og som har ført så mye godt med seg, og det var tydelig at denne vennen visste om finingen og meg. Det vekte til live en mistanke som jeg noen ganger hadde da finingen og jeg holdt på som verst; tuller han med meg? Kunne noen ganger få følelsen av at han og vennene sendte meldinger for å se hvor mye de kunne skake meg opp. Spesielt rundt påske, da finingen ga uttrykk for å være langt ute å kjøre.
Så er det også andre, mindre betydningsfulle personer som skyver i fra, det gjør også inntrykk, og i sum ble dagen i går preget av at mengden av avvisning er litt for stor for øyeblikket.
Gibostad ligger ved det vakre Gisundet.
Flomålet, forskjellen på høy og lav sjø, er mye større her enn sørpå. I bakgrunnen Kistefjellet. Kan være vi drar dit opp.
Mat har de og, og evig elskelige Ingrid Espelid Hovig smiler i mot oss.
Ikke alt er like bra vedlikeholdt, men løer som dette har likevel sin sjarm.
Pjokken foretrakk dribling med seg selv fremfor et rikholdig utvalg av kjøretøy.
Mulig jeg tar feil, men jeg våger meg utpå glattisen; mitt inntrykk er at det er flere Drama Queens blant homser enn blant oss straite, så du må passe deg for dem, de kan lage mye styr.
Tromsø-palmen er en plage for de innfødte, vokser raskt og blir over to meter høy. Saften er giftig og dyrene vil ikke spise den. Den sees over alt, og en lokal sa at det var en prestefrue som sådde frøene i sin hage, og siden har den spredd seg voldsomt. Enda ett argument for sølibat for prester...
Gibostad, med sine 326 innbyggere, har musikkpaviljong, den er fra 1902 og gir tankere om et rikt kulturliv - og et litt større befolkningsgrunnlag.
Gibostad gamle senter har absolutt en sjarm. Nå er det kun for lag og organisasjoner, all offentlig virksomhet er flyttet til kommunesenteret Finnsnes.
Har har de drevet fiske og hatt slipp. Nå ligger den til nedfalls.
Grønt og rødt, kontrast og komplementære. Nesten som livet selv, i alle fall som naturen og livsvilkårene her oppe.
Det er også mye uskjønt i Nord-Norge. Det frister lite å gå inn og ta seg et bedre måltid her.
Senja videregående skole, avdeling for Naturbruk.
Lenvik kirke er fra 1879, og ligger på andre siden av sundet. Rart for oss, men ikke da den ble satt opp - da var sjøen det som bant sammen, og ikke veiene som nå.
Bjorelvnes midt imot.
Finnsnes er et av disse grusomt stygge stedene som Gud har glemt; best forbigått i stillhet. Vi bøyer oss kollektivt i skam over vår dårlige smak.
Kulturelle er de, og dette er en jeg husker godt fra oppveksten.
Fruene på toget er et sjarmerende spisested, men du kunne valgt et penere gulv.
Gammel gris ser noen vakre menn. Han til høyre sto og trippet mens han spurte etter Malin, som arbeidet der. Hun var begeistret for å bli oppsøkt, men ikke så begeistret som han var for å oppsøke. Det er så rart at det så ofte er ubalanse i kjærligheten, den ene vil ofte mer enn den andre.
Det er bare ikke godt tenkt eller pent gjort.
Kultur hører med, og min venninnes vakre og supersmarte datter (for øvrig en utrolig sexy kombinasjon, og når det kommer til henne så er jeg jaffal ikke homo, jaja - bare litt homo, da - hahaha), ville ha gitar. Og da går mamma på Clas Olson (!) og kjøper.
Pene biler har de, fra den tiden Saab laget pene biler.
Så var det hjem og lage chili con carne, middagen må i boks før vi drar til fjells.
Synes forkleet får frem kvinnen i meg på en veldig trygg og god måte.
Gibostad ligger på sørsiden av Senja, hvor det for det meste er et slakt langskap. I nord er det vilt og dramatisk med en rekke smale fjellrygger. I dag skal vi opp på Selgla, som ligger i Fjordgård. 639 meter høyt, og bratt.
Bildet er for å vise Fjordgård og en typisk fjellrygg. Kjekkasen har ingenting med saken å gjøre og kom bare tilfeldigvis med.
Turen starter i løvskog.
Den tynnes raskt ut.
Det blir fort mer stigning.
Opp dit skal vi. Angrer allerede litt på dette prosjektet.
En liten flate, før selve ryggen.
Nesten oppe, våt av svette. Her reiv angsten hardt, og jeg måtte jobbe tungt med meg selv for ikke få panikk.
Men jeg klarte det. Turen var estimert til 2 timer, jeg klarte den på på 1:10. Jeg er pinadø god! Og utsikten svimlende.
Turen ned var piz of keik i forhold.
Fjordgård grill og bar, Mack kan å lage bayer og de, den er velbalansert og god. Fortjente en sånn etter turen.
Det går ikke alltid som vi planlegger; dagens fjelltur ble avlyst av regn. Vi må ta det været vi får.
Hurtigruta, kjent for alle mellom Bergen og Kirkenes, går rett utenfor vinduet.
Husøy er målet i dag. Ikke særlig kreativt navn. 285 innbyggere.
Fiskehjellene er annerledes på Senja enn i Lofoten. De er lave her og har en tverrligger.
Småidyll mellom fjell og tåkedott.
Transseksualismen har kommet til nord, og det binære kjønnssystem er på vikende front.
Jobb er jobb, selv om denne ser endeløs ut.
Moloen ble malt blå i forbindelse med innspilling av serien 'Da damene dro'; om mennene som måtte klare seg alene når alle konene dro til Syden.
Vis vedlegget 502062
I morgen bærer det til Senja for seks dager, og så Tromsø neste helg. Da gjelder det å ha reiseutstyret i orden
Var begge steder også i 2013, og spesielt Senja var nydelig. Skal bo hos en innfødt venninne, men tar gjerne imot tips til turer og utflukter, hvis noen har.
Det skjer av og til. Ånden i maskinen, aka Asylets spøkelse vil ikke.
Her er de som viser hvem de fleste av oss holder aller mest av her i livet - homo eller hetero.
Her slenger tang og tare i Laukvik.
Turen gikk med min kjære, kjære Margareth, vi studerte sammen i Bergen på 80-tallet, og vi hadde en natts romanse.
Nå hadde vi begge så mye å snakke om, store ting hadde hendt i begges liv; jeg har fått mitt liv tilbake, hun hadde mistet sin kjære til Olga fra Azerbajdsjan.
Livet går dessverre ikke alltid slik vi tror - heldigvis.
Og her er forfallent lokalt entrepenørskap.
Takk til alle som takker. Jeg føler jo tidvis jeg poster til det store intet. Men det gjør jeg tydeligvis ikke likevel.
Jeg kan også huske at jeg fikk servert hvalkjøtt på den måten når jeg vokste opp på Hundvåg. Men det avtok noe, ble heller at kjøttkaker tok over for hvalkjøtt. Men jeg tror at det hadde smakt like godt den dag i dag. Så mulig det kan inspirere til en middag
Den tradisjonelle oppskriften på hvalkjøtt er å skjære kjøttet i tynne skiver, vende i mel, salt og pepper, og så frese det i pannen så det fåpr stekeskorpe. En har kjøttet i ei gryte, freser opp løk i panna og lager brunsausjevning på melet som er igjen og koker ut panna for å lage saus.
En skjærer opp gulerøtter og har i gryta, og det hele skal småputre i 2-3 timer. Grønerter og makkaronistuing var vanlig tilbehør hjemme.
Å servere hvalkjøtt som en delvis blodig biff er søring-oppfinnelse...
Flotte billedbrev, Svein Arne. Har selv vært på Senja flere ganger, selvsagt for å fiske laks og innlandsfiske etter ørret. Husker jeg gikk opp ved en demning og vandret noen kilometer oppover og innover til et vann med flott ørret. Og ikke like flotte mygg. Elva mener jeg rett og slett het Lakselv.