Klær, briller og klokker I en tynn tråd.

[noruego]

Jeg slenger innom denne tråden av og og blir stadig lettere forundret. Det virker som om det er greit at en godt og vel middelaldrende homse nedlegger tildels meget unge gutter på rekke og rad. Hva hvis en hero på samme alder hadde rasket over alt han kunne av unge piker, og dessuten stolt hadde forkynt det på et forum? Garantert spetakkel og fordømmelse.
Er det virkelig slik i homsemiljøet at det er helt greit at gamlinger flyr etter ganske så unge menn?

Tror du finner litt mer om dette på de siste 40 sidene eller så.

 

[Svein Arne]

Jeg slenger innom denne tråden av og og blir stadig lettere forundret. Det virker som om det er greit at en godt og vel middelaldrende homse nedlegger tildels meget unge gutter på rekke og rad. Hva hvis en hero på samme alder hadde rasket over alt han kunne av unge piker, og dessuten stolt hadde forkynt det på et forum? Garantert spetakkel og fordømmelse.
Er det virkelig slik i homsemiljøet at det er helt greit at gamlinger flyr etter ganske så unge menn?

Ja, sånn er det. Helt greit og helt vanlig.
Å være homo er å bryte normer.
Hva voksne frivillig gjør raker ingen.
At du blir rystet sier meg at du ikke vet hvordan det er å være homo. Du tror det er å være homo på en hetero måte, men det er det ikke.

 

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

Slenger også innom av og til og konstaterer at P_P ikke ble rystet men lettere forundret.

Ellers en fin tråd. Vi lever i en tid der noe av det viktigste er å fremstå som prektig og vellykket på sosiale medier, for å hanke inn kred og likes. Dette gjerne mens man sitter på do og griner. I denne tråden får man et innblikk in real life på godt og vondt, slik livet gjerne er. Så kan man jo like det eller ei.

 

[Svein Arne]

Fin korrektiv, JIH, jeg leste for fort og fyrte av fra hoften. Jeg bare tenner i bånn av moralister og fromhetstyranner, som aldri har en syndig tanke og som hver natt sover med begge hendene oppå dynen.
Og takk for fine ord, jeg prøver å skrive så ærlig som jeg klarer om dette mangslungne og komplekse greien vi kaller livet.
Jeg er en okei fyr, som lever at ordinært liv. Som homo.
Og jeg forsøker å behandle alle med respekt, omtanke og omsorg. Jeg får det selvsagt ikke til alltid, men jeg prøver. Ikke minst med mine elskere, de fortjener det alle som en.

 

[Svein Arne]

Litt lite kultur i tråden.

 

[Disqutabel]

Men har vi allikevel lov til å lure, Svein Arne, på om det å være homo på en homo måte, egentlig er heldig for den enkelte?

Jeg mener, jeg har lært mye av dine utlegninger her, og jeg har forstått dette med forskjellen på homo- og heteromåten. Takk for ny lærdom. Men allikevel undrer jeg, kan vi være kritiske til livsstilen, selv uten å være fromhetstyranner eller moralister?

Jeg er selv syndig i tanke ord og gjerning, men forholder meg uansett ikke til noen gud, så det er jo irrelevant, så lenge jeg er i harmoni med de menneskene jeg synder med og for. Til tross for at jeg ikke er noe bedre, eller mer moralsk enn andre, har jeg fortsatt denne uroen jeg har touchet innom tidligere. Dette med ubalanserte forhold, usikkerhet hos unge, potensialet for utnyttelse...

Er jeg dermed tyrannisk, i det øyeblikk jeg velger å gi uttrykk for min tvil omkring disse spørsmålene?

Disqutabel

 

[Pink_Panther]

Fin korrektiv, JIH, jeg leste for fort og fyrte av fra hoften. Jeg bare tenner i bånn av moralister og fromhetstyranner, som aldri har en syndig tanke og som hver natt sover med begge hendene oppå dynen.
Og takk for fine ord, jeg prøver å skrive så ærlig som jeg klarer om dette mangslungne og komplekse greien vi kaller livet.
Jeg er en okei fyr, som lever at ordinært liv. Som homo.
Og jeg forsøker å behandle alle med respekt, omtanke og omsorg. Jeg får det selvsagt ikke til alltid, men jeg prøver. Ikke minst med mine elskere, de fortjener det alle som en.

Er du åpen om din legning så bør du også være åpen for spørsmål. Jeg kan overhode ikke se at det var noe fordømmende eller moraliserende i mitt innlegg.

 

[Svein Arne]

Litt kraftigere uttrykk i dag, fikk laget disse buksene til dressjakken slik at jeg har noe å variere med.
Det svakeste i dag er PSet, det er for matchy-matchy. Men jeg gikk jo og ventet på en afrikaner da jeg satte sammen denne outfiten.
Jakkestoffet er fra legendariske W Bill, og er bespoke fra W&S.
Skjorte, slips og strømper fra Tyrwhitt.
PS fra Kent Wang.
Seler fra Alfred Thurston.
Sko fra Alfred Sargent.

 

[KjellR]

Fin korrektiv, JIH, jeg leste for fort og fyrte av fra hoften. Jeg bare tenner i bånn av moralister og fromhetstyranner, som aldri har en syndig tanke og som hver natt sover med begge hendene oppå dynen.
Og takk for fine ord, jeg prøver å skrive så ærlig som jeg klarer om dette mangslungne og komplekse greien vi kaller livet.
Jeg er en okei fyr, som lever at ordinært liv. Som homo.
Og jeg forsøker å behandle alle med respekt, omtanke og omsorg. Jeg får det selvsagt ikke til alltid, men jeg prøver. Ikke minst med mine elskere, de fortjener det alle som en.

Er du åpen om din legning så bør du også være åpen for spørsmål. Jeg kan overhode ikke se at det var noe fordømmende eller moraliserende i mitt innlegg.

Bør man være mer "åpen" for spørsmål fordi man er homofil enn en som er heterofil?
Jeg er heterofil - da er jeg åpen om det & du vet. Skal jeg da være (mer?) åpen for spørsmål fra deg om min legning..?

Mulig jeg misforstår deg.

 

[Svein Arne]

Det er legitimt å stille spørsmål, men vær saklig.

Disqutalbel: Hva voksne gjør frivillig, hvordan blir det til noe uheldig?
Du leser inn et skadepotensiale, og tror at det lett blir utnytting. Er ikke det en ganske ovenfra-og-ned-holdning?
Hvorfor tror du ikke at jeg så langt det går, tar hensyn og deler noe som er rikt, godt og utviklingsfremmende? Du har en skeptisk utgangspunkt, som lett leder til feil konklusjon. Jeg er ikke en som misbruker andre, jeg har vokst opp med seksuelt misbruk og vet hvor skadelig det kan være.

Men selvsagt, alle lever ikke som jeg, og alle tar ikke hensyn. Og det finnes seksuell utnytting og misbruk. Og det finnes monogame homoer, og sølibatære, men de fleste er ganske lett på tråden - noe som ikke er galt så lenge det er frivillig.
Men jeg kan ikke stilles til ansvar for hva andre måtte gjøre. Jeg står kun for det jeg selv gjør.

 

[OMF]

Jeg kjenner vel en håndfulle homofile og de er vel stort sett i stabile parforhold, og har null behov for å prate om tørkerull, viagra og såre rumper.

At en mann på 58 år blir deppa fordi en tidligere partner er ferdig på videregående og skal flytte ut av byen er i mine øyne bare trist.

Og når jeg først er i gang - jada Jan eggum har også ung kjæreste, men dama er over dobbelt så gammel som de du sikler på.

Det er mulig du tror du driver med homokamp, men i mine øyne gjenoppliver du omtrent samtlige fordommer mot homofile.

Mvh
OMF

edit- justerte skrivefeil

 

[Terje-A]

Stor aldersforskjell er alltid vanskelig for omgivelsene, om det skyldes misunnelse, skamfølelse på parets vegne eller hva vet ikke jeg. Men det er ikke bare i homsemiljøet det kan være stor aldersforskjell, også blant oss gutta som har funnet en kjæreste og livsledsager fra en annen kultur merker det. Men det som kritikerne ofte glemmer er at det er en helt annen kultur enn den vi har her i vesten.

 

[Gjestemedlem]

Litt kraftigere uttrykk i dag, fikk laget disse buksene til dressjakken slik at jeg har noe å variere med.
Det svakeste i dag er PSet, det er for matchy-matchy. Men jeg gikk jo og ventet på en afrikaner da jeg satte sammen denne outfiten.
Jakkestoffet er fra legendariske W Bill, og er bespoke fra W&S.
Skjorte, slips og strømper fra Tyrwhitt.
PS fra Kent Wang.
Seler fra Alfred Thurston.
Sko fra Alfred Sargent.

Vis vedlegget 504067

Vis vedlegget 504068

Vis vedlegget 504069

Vis vedlegget 504070

Passformen er spot on her! ... litt kelner med en sykt kul jakke, utenpå.

 

[Svein Arne]

Jeg kjenner vel en håndfulle homofile og de er vel stort sett i stabile parforhold, og har null behov for å prate om tørkerull, viagra og såre rumper.

At en mann på 58 år blir deppa fordi en tidligere partner er ferdig på videregående og skal flytte ut av byen er i mine øyne bare trist.

Og når jeg først er i gang - jada Jan eggum har også ung kjæreste, men dama er over dobbelt så gammel som de du sikler på.

Det er mulig du tror du driver med homokamp, men i mine øyne gjenoppliver du omtrent samtlige fordommer mot homofile.

Mvh
OMF

edit- justerte skrivefeil

Det er det livet jeg, og mange med meg lever. Det er ikke fordommer, det er virkeligheten. Det som virkelig er trist er at du og en del med deg ser ned på min kjærlighet og har marinert sjelen sin i heteronormativitet.
Ja, jeg bekrefter det du og mange ikke liker ved å være homo. Men jeg blir aldri heteroenes lille kosehomo.
Jeg er homo på egne premisser, og jeg lever det ut. Faen døtte meg om noen skal få meg til å bøye hodet i skam over hva to voksne gjør frivillig, og som begge ønsker og liker.
Get over it, jeg er ikke som du og ønsker heller ikke være det. Det er et sørgelig frigjøringsprosjekt som ender med å etterape undertrykkerne. Ikke faen om det skjer. Jeg er en jævla homo - og jeg digger det.
Og i dag har jeg lagt med min første afrikaner. Han sier han er 19, men kan godt være 25 for det jeg vet. Det var okkesom steike godt.

 

[Daniel62]

Det varmet et sørlandshjerte å lese billedbrevet fra Arendal.

Er bildet der du skriver det er trangt mellom øyene tatt et sted her omtrent?

 

[Svein Arne]

Spot on, Daniel 69.
Antar det var Ramsøya vi gjorde strandhogg.

 

[Svein Arne]

Burde jo sett Out of Africa eller spilt Toto, men nøyer meg med denne.



Det har igjen vært et fint møte, primært seksuelt, ja - men likevel fint og nært og vart.
Han er en fin fyr, som er snill og ikke ødelagt av det han rømte fra, selve flukten eller møtet med vår kulturs klamme vennlighet.
Og denne prinsen fra løpernes land, noe kroppen hans bar vitnesbyrd om, vil møte meg igjen.
Og jeg sier ikke nei til enda en gang å få dukke ned i hans kilde og drikke av han klare vann.
Eller ha han som venn, han er smart, og brains are always sexy, og venner kan jeg aldri få nok av.

 

[Disqutabel]

Det er legitimt å stille spørsmål, men vær saklig.

Disqutalbel: Hva voksne gjør frivillig, hvordan blir det til noe uheldig?
Du leser inn et skadepotensiale, og tror at det lett blir utnytting. Er ikke det en ganske ovenfra-og-ned-holdning?
Hvorfor tror du ikke at jeg så langt det går, tar hensyn og deler noe som er rikt, godt og utviklingsfremmende? Du har en skeptisk utgangspunkt, som lett leder til feil konklusjon. Jeg er ikke en som misbruker andre, jeg har vokst opp med seksuelt misbruk og vet hvor skadelig det kan være.

Men selvsagt, alle lever ikke som jeg, og alle tar ikke hensyn. Og det finnes seksuell utnytting og misbruk. Og det finnes monogame homoer, og sølibatære, men de fleste er ganske lett på tråden - noe som ikke er galt så lenge det er frivillig.
Men jeg kan ikke stilles til ansvar for hva andre måtte gjøre. Jeg står kun for det jeg selv gjør.

Svein Arne, det er definitivt mulig at min ryggmargsrefleks er farget av min heteronormative virkelighetsoppfatning, eller angsten for det ukjente. Allikevel tror jeg ikke verden er såpass enkel at i det man gjør noe av egen vilje, er det pr. default uskadelig. La meg igjen trekke parallellen til prostitusjon, det finnes faktisk enkeltindivider som velger dette som en frivillig inntektskilde, men over tid viser det seg allikevel at det ofte bringer med seg livslange effekter, som oftest av uønsket karakter.

Og det er fortsatt forskjell på en som dessverre må sloss mot samfunnets normer og oppfatninger, samt sine egne iboende skamfølelser, før de har avklart sin egen seksualitet, og en som har levd et liv med seg selv, og endelig er trygg og sterk. Nettopp i det disse unge er i ferd med å gjennomføre en slik kamp, vil mange av dem være ekstra sårbare, hvilket også (igjen dessverre) et statistisk påviselig, psykologi, farmakologi og selvmordstall viser dette alt for tydelig. Så spørsmålet er hva de søker etter i sin frivillige hengivelse til en betydelig eldre mann. Er det akkurat like enkelt å dele noe såpass intimt for både den drevne, livserfarne, som for den usikre sjelen? Eller kan det være de egentlig søker etter aksept, forståelse og trygghet fra "foreldregenerasjonen", mens det de ender med å tilby og tilbys, er et kjapt nummer, som kalles "kjærlighet"?

Hvorfor vil en homofil være mindre påvirket av sin egen promiskuitet enn en heterofil, i grunn? Det finnes utallige eksempler på opplevelsen av tomhet, savn og følelsen av å ha blitt utnyttet, selv om man selv gikk inn i situasjonen med åpne øyne i opphisselsens rus. Frivillighet er så mangt, og effektene av egne valg er ikke gitt på forhånd. Jeg har vanskelig for å se hvorfor homofile skulle fungere særlig annerledes i slike situasjoner, ganske enkelt.

Disqutabel

 

[OMF]

Svein Arne
Jeg ser du igjen prøver å avfeie kritikk med at jeg misliker at du er homo og at jeg ser ned på din kjærlighet. Men du har jo laget deg din egen logikk for dette. Du er homo, og da er alt du gjør din måte å være homo på, og blir du kritisert, så er det fordi vi er homofobe eller indoktrinert i heterofile tanker!

Jeg skal være litt mer konkret, så skal jeg etter det prøve å ikke involvere meg mer i tråden din.
Det er flere grunner til at jeg reagerer negativt på det du gjør. Først og fremst reagerer jeg vel på at du tilsynelatende er fullstendig ukritisk til egen oppførsel

1) Det er klart man reagerer på aldersforskjellen. Og det er også en betydelig forskjell i status/erfaring mellom en erfaren psykolog med egen praksis i slutten av 50 årene og unge gutter i slutten av tenårene/begynnelsen av 20 årene. Hadde du vært hetero og holdt på slik med unge jenter hadde du umiddelbart blitt stemplet som gammel umoden gris. Det synes også som om du velger de som er ekstra svake/utsatte. Unge mennesker med depresjon eller rus eller asylsøkere som kanskje ikke er så vant med rus og frihet slik vi har det i Norge - dukker jevnlig opp blant dine sexpartnere, mennesker som helt sikkert har stort behov for en trygg voksenperson som kan lytte, forstå og være der. Men du synes å være mest opptatt av å knulle. Det er jo også bekymringsfullt at en mann i din posisjon tilsynelatende ikke greier å skille mellom drifter og mer varige følelser, og du virker heller ikke å reflektere noe over at de som ikke vil møte deg igjen kanskje ikke oppfattet ting på samme måte som deg, da tar du deg en dram, og prøver å finne nye bytter, så du kommer deg ovenpå igjen. Og ja, det finnes folk i det heterofile miljøet som holder på slik som du, men de får heller ikke særlig cred for endelig finne seg sjøl. (Typisk mann i 50 året som dumper kona og løper rundt og puler unge damer)

2) Du burde skjerme familien din og andre som nødvendigvis ikke ønsker å være del av dette. Jeg kan jo gjenta at jeg synes det er leit å se usladdede bilder av sønnen din, familien din i samme innlegg som du beskriver hvordan du knuller andre gutter på samme alder som sønnen din. Jada, jeg vet du har skrevet at du har spurt hva de synes om at du endelig har funnet deg selv, og at det er OK. Men hvor mange svaralternativ har man egentlig på et slikt spørsmål. Tror du virkelig at noe barn ønsker at en av sine foreldre skal legge ut om titalls unggutter han knuller i løpe av en sommer. Og beskriver det som den beste sommeren noensinne?

3) Jeg har vel vært på sentralen omtrent siden den ble startet, og kan ikke husket at noen andre medlemmer noensinne har skrevet om sexlivet sitt i noe større omfang, og jeg ser absolutt ingen grunn til at det bør endres. Det finnes sikkert mange homoblogger hvor du vil få mer positiv oppmerksomhet rundt dette.

4) Jeg synes det er bekymringsfullt at som fagperson ikke er mer kritisk til det du holder på med. Jeg forstår det slik at du er rådgiver for mindreårige som vurderer kjønnsoperasjoner, Og hvis jeg hadde vært foreldre til noen i en slik situasjon, hadde jeg funnet det svært lite tillitsvekkende om en senior rådgiver i en slik sak brukte fritiden sin på å jakte unge asylsøkere på 1/3 av sin egen alder. Eller sagt på en annen måte – hvis man ikke greier å kontrollere egen seksualitet, så bør man kanskje ikke veilede andre.

Over og ut…

Mvh
OMF

 

[Svein Arne]

Det er legitimt å stille spørsmål, men vær saklig.

Disqutalbel: Hva voksne gjør frivillig, hvordan blir det til noe uheldig?
Du leser inn et skadepotensiale, og tror at det lett blir utnytting. Er ikke det en ganske ovenfra-og-ned-holdning?
Hvorfor tror du ikke at jeg så langt det går, tar hensyn og deler noe som er rikt, godt og utviklingsfremmende? Du har en skeptisk utgangspunkt, som lett leder til feil konklusjon. Jeg er ikke en som misbruker andre, jeg har vokst opp med seksuelt misbruk og vet hvor skadelig det kan være.

Men selvsagt, alle lever ikke som jeg, og alle tar ikke hensyn. Og det finnes seksuell utnytting og misbruk. Og det finnes monogame homoer, og sølibatære, men de fleste er ganske lett på tråden - noe som ikke er galt så lenge det er frivillig.
Men jeg kan ikke stilles til ansvar for hva andre måtte gjøre. Jeg står kun for det jeg selv gjør.

Svein Arne, det er definitivt mulig at min ryggmargsrefleks er farget av min heteronormative virkelighetsoppfatning, eller angsten for det ukjente. Allikevel tror jeg ikke verden er såpass enkel at i det man gjør noe av egen vilje, er det pr. default uskadelig. La meg igjen trekke parallellen til prostitusjon, det finnes faktisk enkeltindivider som velger dette som en frivillig inntektskilde, men over tid viser det seg allikevel at det ofte bringer med seg livslange effekter, som oftest av uønsket karakter.

Og det er fortsatt forskjell på en som dessverre må sloss mot samfunnets normer og oppfatninger, samt sine egne iboende skamfølelser, før de har avklart sin egen seksualitet, og en som har levd et liv med seg selv, og endelig er trygg og sterk. Nettopp i det disse unge er i ferd med å gjennomføre en slik kamp, vil mange av dem være ekstra sårbare, hvilket også (igjen dessverre) et statistisk påviselig, psykologi, farmakologi og selvmordstall viser dette alt for tydelig. Så spørsmålet er hva de søker etter i sin frivillige hengivelse til en betydelig eldre mann. Er det akkurat like enkelt å dele noe såpass intimt for både den drevne, livserfarne, som for den usikre sjelen? Eller kan det være de egentlig søker etter aksept, forståelse og trygghet fra "foreldregenerasjonen", mens det de ender med å tilby og tilbys, er et kjapt nummer, som kalles "kjærlighet"?

Hvorfor vil en homofil være mindre påvirket av sin egen promiskuitet enn en heterofil, i grunn? Det finnes utallige eksempler på opplevelsen av tomhet, savn og følelsen av å ha blitt utnyttet, selv om man selv gikk inn i situasjonen med åpne øyne i opphisselsens rus. Frivillighet er så mangt, og effektene av egne valg er ikke gitt på forhånd. Jeg har vanskelig for å se hvorfor homofile skulle fungere særlig annerledes i slike situasjoner, ganske enkelt.

Disqutabel

Jeg skjønner din bekymring, og for noen er det sikkert slik du beskriver.
Men er alle slik, en en hver ung person usikker og sårbar, og en hver voksen på plass, erfaren og trygg?
Flere av disse unge jeg har vært med kom ut 14 - 15 år gamle, og de er pådrivere i kontakten. Det er en helt annen tid og en ganske annen mentalitet enn da jeg kom ut på slutten av 70-tallet. Jeg er så stolt av mange unge i dag som finner sin vei tidlig og våger å være og leve slik de føler er rett. Det sparer dem for mange år med selvpåført fortielse og skam.
At finingen hadde shit load av problem og at russen i Randaberg ble akutt deprimert var ikke lett å forutse. Man stiller ikke på date med legeattest.

Igjen synes jeg du leser kontaktene inn i et utnyttelsesnarrativ. Noe som helt sikkert skjer, men ikke hos meg. Parallellen til prostitusjon er søkt, og jeg er ikke med på den.
Jeg tar hensyn og viser omsorg, grenser skal finnes og respekteres - og alt er frivillig. Og begge kan trekke seg når som helst. Sånn er det, og sånn må det være.

Om det er skadelig å ha mange sexpartnere er en antakelse jeg ikke uten videre deler. Flyktige møter kan gi gode opplevelser og mye nærhet, varme og omtanke, det vi ofte kaller 'kjærlighet'.
Alle møter, all menneskelig samhandling innebærer risiko for skade. Men frykten for alt som kan kan gå galt må jo ikke hindre oss i å utfolde oss - men respekt, i omsorg og kjærlighet.
Når dette er sagt så tror jeg du har helt rett at et liv og et samliv bare basert på å knulle rundt, vil kunne oppleves som tomt, overfladisk og som en bruk og kast-holdning til andre. Jeg antar at jeg vil gå lei av dette kjøret - eller dø av AIDS. Hahaha.
Finner jeg en type som vil slå seg i lag med meg, så slutter jeg - om han ønsker det.

 

[Svein Arne]

Det er ikke vits i å kommentere skvalderet av løgn og vridde halvsannheter av et tragisk forsøk på karaktermord fra OMF, som har forlatt tråden. Han kommer ikke til å lese hva jeg skriver, og ikke vil han bli savnet heller.

Han får ta seg en pære, lage seg en bruker på Gaysir og selv sjekke ut hva mange homoer driver med. Mange tusen homoer.
Han må sette seg mer inn i fakta før han fyrer løs muskedunderen sin.
Og jeg trenger ærlig talt ikke råd om barneoppdragelse og familiepleie, det er bare moralisering.
Livet mitt er slikt, et konglomerat av likt og ulikt, lurt og dumt, håp og skuffelse, lengsel og begjær - hele spekteret av følelser.
Og min sønn klarer seg aldeles utmerket, også uten OMFs paternalistiske stakkarsliggjøring av han. Han hadde aldri nådd dit han er i dag om han var en som ikke kunne ta bladet fra munnen når han mente det var på sin plass. Han har nemlig fått en god oppdragelse av faren. Hahaha.

Det er ingen leseplikt på HFS, og det bare å bruke tiden sin på andre mer oppbyggelige sysler, om han støtes for mye i sin småborgerlighet.
Min faglige kompetanse ser jeg ingen grunn til å trekke inn i tråden, jeg er anerkjent for mitt arbeid med kjønnsinkongruens. Litt har jeg da klart å bruke min minoritetserfaring til; jeg har ikke blitt kald og kynisk, men kjenner igjen ekte smerte når jeg møter den.

 

[Svein Arne]

Svein Arne holder seg for nesen.

Vis vedlegget 504179

Vis vedlegget 504180



Vis vedlegget 504181

Vis vedlegget 504182

Vis vedlegget 504184

 

[Jailbird]

Svein Arne holder seg for nesen.

Vis vedlegget 504179

Vis vedlegget 504180

Vis vedlegget 504185

Vis vedlegget 504181

Vis vedlegget 504182

Vis vedlegget 504184

Det manglet noen bilder her Svein Arne.

 

[Svein Arne]

Åja, her har HFS kuket det til igjen.
Skal se om jeg finner dem igjen, men tror de er for alltid tapt. Sånn som finingen.

Tapt for alltid, men alltid med meg.
I hjertet mitt, i mine tanker, og i mine bønner.

Gud, du som ser til alle, pass på finingen min. Han er min private Nelson Mandela, og skal behandles der etter.
Han, Gud, trenger ditt tilsyn - mer enn mange andre. Vokt hans fot og vern hans sti. Hold begge dine hender over han, Gud. Alltid og alle vegne.
For han har gjort underverker for meg. Han har satt meg fri, sånn at jeg kan være slik jeg er. Slik jeg er skapt og ment å være.

Tenk at noen vil sette seg til dommer og si at min kjærlighet ikke er like mye verd som deres, bare fordi aldersforskjellen i deres øyne er for stor. At det går an å fordømme voksne mennesker på en slik måte.
Jeg forstår det ikke, og kommer aldri til å akseptere at jeg, som har fått livet mitt tilbake, skal shames tilbake til skapet.
Ikke faen i helvete, det skjer bare ikke.
Så lenge det er juice igjen i meg skal jeg slåss for min, og andre skeives rett til å være som vi er: skeive - ikke som dere, men som oss.

Vi skal omfavne kjærligheten i alle dens avskygninger.
For det som er godt kan ikke være vondt, det som er ekte kan ikke være falskt, det som reint kan ikke være skittent.
Samma faen hva noen good for nothing on an internet forum måtte klare å lire av seg. Blæh.

Finingen er prinsen min, i dag og alle mine dager, til jeg stuper i graven.
Og jeg elsker han med alt jeg har av kjærlighet, og jeg bøyer hodet i takknemlighet for at han var innom livet mitt og gjorde underverker.

Han er det beste som har skjedd meg siden jeg ble far.
Og det er ikke lite, for jeg har et rikt liv med mange gode møter og flotte opplevelser.
Takk for at du var der da jeg trengte deg, fining. Og lykke til i den nye fasen i livet ditt. Jeg heier på deg. Du er kjempesmart, men du har litt i overkant av problemer. Ta tak i dem, og vik ikke unna.
Vi møtes neppe igjen i dette livet; kanskje ikke før vi begge ved veis ende hviler i Guds favn, der hvor all smerte, savn og lidelse har opphørt. Inntil da, måtte alt gå bra for deg. Må du få et godt liv og måtte du få ta deg selv i bruk.

Og jeg slipper aldri helt taket i deg; du vil få meldinger og bilder, spørsmål og oppmuntringer - fordi du har tatt bolig i meg.
Og deg gir jeg ikke så lett slipp på. Du er helten min.
Jeg var nok en flyktig i ditt liv, men du satte voldsomme spor i mitt.
Orknøyenes helgen, den hellige Magnus, som du jo vet jeg er knyttet til, må han ha deg spesielt i sin forbønn.
Be for finingen, hellige Magnus. Be for alle unge menn på vide vanke.

 

[noruego]

For å si det litt forsiktig, det var i beste fall unødvendig å prøve å karaktermyrde OMF tilbake for hva du oppfattet å være hans karaktermord på deg. Litt småullent når du i ditt forsvar for aksept for dine handlinger som annerledes (homo på homo vis) angriper andre for deres annerledes meninger. Kjenner OMF som ryddig meddebattant gjennom mange år. Langt fra alltid enig men hans meninger er da like legitime som både dine og mine.

Vi er ikke der ennå, som du pleier å si, at den heterofile majoritet forstår hva det å være del av en seksuell minoritet på egne premisser betyr.

Det er mye av det du beskriver som kjærlighet som fortsatt er vanskelig å forstå, forholde seg til og støtte for alle som ikke er i dine sko og skreddersydde bukser. Akkurat som for det store lag av passive norske lutheranere nok er vanskelig å forstå at en homofil nordmann valgte å melde seg INN i den katolske kirke på det tidspunkt de store overgrepssakene mot barn kom for en dag og ikke minst erkjennelsen av at hundretusenvis om ikke millioner av tapte menneskeliv, ikke minst LGTB, kunne vært spart om det ikke hadde vært for den katolske kirkes vindmøllekamp mot den eneste effektive beskyttelse, kondomet.

Skjønner godt du er opprømt over å ha fått ditt virkelige jeg tilbake. Men som alltid handler det om taktikk og strategi, kamper og krig. Ikke bare for deg men for alle andre i samme situasjon. Spesielt alle dem som ikke har de intellektuelle ressursene du så åpenbart besitter.

Angrep er langt fra alltid det beste forsvar. Intoleranse konfronteres mest effektivt gjennom toleranse. Litt som den katolske kirke prediker men alt for sjelden gjør; i kampens hete er det ofte best å snu det annet kinn til. Ikke minst fordi det fortsatt er en verdig krig å vinne, for deg og så mange andre.

 

[weld77]

^folk tenner på mye rart. Merker jeg blir glad av at noen bruker semikolon korrekt - de uopplyste - som meg selv - ville brukt et tankestrek eller et komma, men her klinkes det uanstrengt til med et semikolon. Kudos.

 

[Svein Arne]

Takk for et fint innlegg.
Det er OMFs løgner som provoserer, han er en uredelig kritiker og surmaget vrangpeis i den posten. Ett sted går grensen, også for meg.
Men ellers er det best å vende det annet kinn til, det er jeg helt enig i noruego.

Det er snart 30 år siden jeg ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap, og troen min har utviklet seg mye siden den gang.
Den gang levde jeg med en mann, og det har aldri vært noe problem for meg å være homofil katolikk. Kjenner mange som er det.
Og troen handler så visst om mer enn bruk av kondomer.

Jeg er like rystet som andre av overgrepssakene, men her har Kirken virkelig tatt grep.
Var i grunnen på vei ut under Benedikt, men så satte Vår Herre Frans på Peters stol, og jeg fikk atter en gang se Hans virksomme hånd.
Jeg har en avstandsforelskelse til Kirken, men er ikke lengre kristen (tror jeg). Gud derimot, har jeg fått et nærmere forhold til med årene.

 

[utgatt60135]

Stor aldersforskjell er alltid vanskelig for omgivelsene, om det skyldes misunnelse, skamfølelse på parets vegne eller hva vet ikke jeg. Men det er ikke bare i homsemiljøet det kan være stor aldersforskjell, også blant oss gutta som har funnet en kjæreste og livsledsager fra en annen kultur merker det. Men det som kritikerne ofte glemmer er at det er en helt annen kultur enn den vi har her i vesten.

Annen kultur? Er det vanlig med stor aldersforskjell i de andre kulturene?

Jeg tror det er vanlig i alle kulturer at folk finner kjæreste i nogenlunde samme alder i utgangspunktet. Men så kommer det jo flere fristelser. Penger, frihet, status, berømmelse og annet.

En gang kom jeg opp i en nokså merkelig situasjon. En brasiliansk hvit dame vurderte meg kontra en annen mye eldre mann. Venninnen var helt åpen på at den eldre mannen hadde mye bedre økonomi enn meg. Hun valgte han og jeg var glad til . Jeg kunne hatt en betydelig yngre kvinne fra et "uland" selv tror jeg, men jeg måtte ha vært nærmest 100% sikker på at det er både utsiktene til bedre liv (må ikke være naiv) og min personlighet/fysikk.

 

[utgatt60135]

Så lenge du ikke utnytter unge gutter som trenger hjelp psykologisk eller økonomisk, "Svein Arne". Der går vel grensen?

 

[Terje-A]

Stor aldersforskjell er alltid vanskelig for omgivelsene, om det skyldes misunnelse, skamfølelse på parets vegne eller hva vet ikke jeg. Men det er ikke bare i homsemiljøet det kan være stor aldersforskjell, også blant oss gutta som har funnet en kjæreste og livsledsager fra en annen kultur merker det. Men det som kritikerne ofte glemmer er at det er en helt annen kultur enn den vi har her i vesten.

Annen kultur? Er det vanlig med stor aldersforskjell i de andre kulturene?

Jeg tror det er vanlig i alle kulturer at folk finner kjæreste i nogenlunde samme alder i utgangspunktet. Men så kommer det jo flere fristelser. Penger, frihet, status, berømmelse og annet.

En gang kom jeg opp i en nokså merkelig situasjon. En brasiliansk hvit dame vurderte meg kontra en annen mye eldre mann. Venninnen var helt åpen på at den eldre mannen hadde mye bedre økonomi enn meg. Hun valgte han og jeg var glad til . Jeg kunne hatt en betydelig yngre kvinne fra et "uland" selv tror jeg, men jeg måtte ha vært nærmest 100% sikker på at det er både utsiktene til bedre liv (må ikke være naiv) og min personlighet/fysikk.

Det er forskjell på kulturer, grovt forenklet kan man si at guttene i landet kona mi kommer fra jobber lite, gambler, drikker og puler mye rundt, og det er jentene som jobber og er den ansvarlige.

 

[Disqutabel]

Det er legitimt å stille spørsmål, men vær saklig.

Disqutalbel: Hva voksne gjør frivillig, hvordan blir det til noe uheldig?
Du leser inn et skadepotensiale, og tror at det lett blir utnytting. Er ikke det en ganske ovenfra-og-ned-holdning?
Hvorfor tror du ikke at jeg så langt det går, tar hensyn og deler noe som er rikt, godt og utviklingsfremmende? Du har en skeptisk utgangspunkt, som lett leder til feil konklusjon. Jeg er ikke en som misbruker andre, jeg har vokst opp med seksuelt misbruk og vet hvor skadelig det kan være.

Men selvsagt, alle lever ikke som jeg, og alle tar ikke hensyn. Og det finnes seksuell utnytting og misbruk. Og det finnes monogame homoer, og sølibatære, men de fleste er ganske lett på tråden - noe som ikke er galt så lenge det er frivillig.
Men jeg kan ikke stilles til ansvar for hva andre måtte gjøre. Jeg står kun for det jeg selv gjør.

Svein Arne, det er definitivt mulig at min ryggmargsrefleks er farget av min heteronormative virkelighetsoppfatning, eller angsten for det ukjente. Allikevel tror jeg ikke verden er såpass enkel at i det man gjør noe av egen vilje, er det pr. default uskadelig. La meg igjen trekke parallellen til prostitusjon, det finnes faktisk enkeltindivider som velger dette som en frivillig inntektskilde, men over tid viser det seg allikevel at det ofte bringer med seg livslange effekter, som oftest av uønsket karakter.

Og det er fortsatt forskjell på en som dessverre må sloss mot samfunnets normer og oppfatninger, samt sine egne iboende skamfølelser, før de har avklart sin egen seksualitet, og en som har levd et liv med seg selv, og endelig er trygg og sterk. Nettopp i det disse unge er i ferd med å gjennomføre en slik kamp, vil mange av dem være ekstra sårbare, hvilket også (igjen dessverre) et statistisk påviselig, psykologi, farmakologi og selvmordstall viser dette alt for tydelig. Så spørsmålet er hva de søker etter i sin frivillige hengivelse til en betydelig eldre mann. Er det akkurat like enkelt å dele noe såpass intimt for både den drevne, livserfarne, som for den usikre sjelen? Eller kan det være de egentlig søker etter aksept, forståelse og trygghet fra "foreldregenerasjonen", mens det de ender med å tilby og tilbys, er et kjapt nummer, som kalles "kjærlighet"?

Hvorfor vil en homofil være mindre påvirket av sin egen promiskuitet enn en heterofil, i grunn? Det finnes utallige eksempler på opplevelsen av tomhet, savn og følelsen av å ha blitt utnyttet, selv om man selv gikk inn i situasjonen med åpne øyne i opphisselsens rus. Frivillighet er så mangt, og effektene av egne valg er ikke gitt på forhånd. Jeg har vanskelig for å se hvorfor homofile skulle fungere særlig annerledes i slike situasjoner, ganske enkelt.

Disqutabel

1. Jeg skjønner din bekymring, og for noen er det sikkert slik du beskriver.
Men er alle slik, en en hver ung person usikker og sårbar, og en hver voksen på plass, erfaren og trygg?
Flere av disse unge jeg har vært med kom ut 14 - 15 år gamle, og de er pådrivere i kontakten. Det er en helt annen tid og en ganske annen mentalitet enn da jeg kom ut på slutten av 70-tallet. Jeg er så stolt av mange unge i dag som finner sin vei tidlig og våger å være og leve slik de føler er rett. Det sparer dem for mange år med selvpåført fortielse og skam.
At finingen hadde shit load av problem og at russen i Randaberg ble akutt deprimert var ikke lett å forutse. Man stiller ikke på date med legeattest.

2. Igjen synes jeg du leser kontaktene inn i et utnyttelsesnarrativ. Noe som helt sikkert skjer, men ikke hos meg. Parallellen til prostitusjon er søkt, og jeg er ikke med på den.
Jeg tar hensyn og viser omsorg, grenser skal finnes og respekteres - og alt er frivillig. Og begge kan trekke seg når som helst. Sånn er det, og sånn må det være.

3. Om det er skadelig å ha mange sexpartnere er en antakelse jeg ikke uten videre deler. Flyktige møter kan gi gode opplevelser og mye nærhet, varme og omtanke, det vi ofte kaller 'kjærlighet'.
Alle møter, all menneskelig samhandling innebærer risiko for skade. Men frykten for alt som kan kan gå galt må jo ikke hindre oss i å utfolde oss - men respekt, i omsorg og kjærlighet.
Når dette er sagt så tror jeg du har helt rett at et liv og et samliv bare basert på å knulle rundt, vil kunne oppleves som tomt, overfladisk og som en bruk og kast-holdning til andre. Jeg antar at jeg vil gå lei av dette kjøret - eller dø av AIDS. Hahaha.
Finner jeg en type som vil slå seg i lag med meg, så slutter jeg - om han ønsker det.

1. Selvsagt er ikke alder en garanti for psykisk stabilitet og trygghet, det blir å forenkle meningen med min argumentasjon. Poenget var mer å sette dette inn i generelle perspektiver, der vi fortsatt befinner oss i en verden der homofili er fra generelt nesten akseptert i beste fall, til fullstendig uakspetabelt, og farlig (Russland, Jamiaca etc...). Dette medfører at vi fortsatt lever i en soleklart heteronormativ virkelighet, det er faktisk ikke mange foreldre som anser det som likegyldig om barna velger partner av samme kjønn, eller ei. Vi kan like det eller ikke, men det betyr at unge som er i ferd med å finne ut av sin seksualitet, i en del tilfeller ikke klarer å akseptere seg selv og sin legning. Dette er en dyp og seriøs livskrise, som kan medføre livslange konsekvenser. Unge, uferdige sinn vet nok ikke alltid hva de søker etter, men av hormonelle årsaker, vil det vel ofte ende opp med sex, selv om det i en del tilfeller sikkert hadde vært bedre med trygg nærhet, samvær og eksistensielle diskusjoner med en som har vært ute både to og tre vinternetter. Vi behøver alle å bygge opp vår indre trygghet, mer enn vi trenger seksuell nytelse i lag med andre! Det første skaper et liv, det andre skaper kortsiktig glede, hvilket heller ikke er feil, men det kan i noen tilfeller virke mot sin hensikt.

2. Jeg mener slett ikke at det ligger bevisste planer om utnyttelse bak den type kontakter vi diskuterer her. Men det er overhengende fare for en sterk ubalanse i forholdet, der en sterk part kan komme til å ta kontrollen over en svakere. Bevisst eller ubevisst, det er fort gjort at noe blir skjevt. Videre mener jeg at en felles bakgrunn og omlag samme erfaringsnivå er deler av grunnmuren i et solid, varig forhold, men meg om det. Så til dette med prostitusjons-analogien: Jeg sammenligner IKKE homofili med prostitusjon som fenomen. Jeg trakk det fram for å argumentere for at en lang rekke seksuelle treff med ukjente personer, kan virke ødeleggende på oss, selv om vi velger det selv. Noen er selvsagt mer robuste enn andre, men igjen, de undersøkelser som er gjort på feltet, viser at det som oftest har visse konsekvenser for blant annet selvbildet. La meg understreke at jeg ikke på noen måte mistenker deg for å bevisst utnytte andre mennesker, min nevnte ryggmarkgrefleks er mye mer rettet mot risikonivået med mønsteret i homsemiljøene, jeg er bare ikke sikker på at alt er så lekende lett og ufarlig som det fremstilles.

3. Vi er stort sett enige i dette punkt. Bortsett fra at jeg opplever ikke at god sex nødvendigvis har noen koplinger til kjærlighet. Det er to fullstendig forskjellige saker, noe jeg synes homseadferden understreker med all mulig tydelighet. Respekt, omsorg og grenser er ekstra viktig i den typen livsutfoldelse, og det hadde vært flott om de fleste kunne ta dette like alvorlig som deg. Gummi er en soleklar del av dette, så AIDS burde ikke være den største faren med det adferdsmøsnteret....

Og til slutt må jeg dessverre skuffe deg med å fortelle deg at det ikke finnes noen gud, da.

Disqutabel

 

[Proffen]

Ad punkt 3 i innlegget over: registrerer at K-ordet brukes hyppig i tråden, men tenker i mitt stille at det kanskje forveksles med kjødelig begjær...

Mvh
Proffen

 

[Svein Arne]

Vi er i prinsippet enige, Disqutabel. Min engstelse slår inn noe seinere enn din.
Jeg er ikke særlig bekymret for egen seksuell adferd, at den skal skade noen ved at de utnyttes og misbrukes av meg. Og Lyngen trekker den grensen som er absolutt, selv om jeg ikke liker betegnelsen 'unge gutter'; det gir assosiasjoner til pedofili. Det er noe annet igjen.

At mange sexpartnere er uheldig, det kan vel være for noen - der man egentlig søker noe annet, men får sex. Det blir da steiner for brød, og er vel like skadelig som andre fenomen der man ikke klarer å skaffe seg det man trenger, men ikke klarer å formulere hva dette er for seg selv, og ender med noe annet.
Men søker man sex, og får sex, og det er frivillig mellom to voksne, så går ikke jeg med på at det er uheldig.

Det er en mytologisk fremstilling i vår kultur, den om gamle griser som forfører unge gutter (og jenter for den del), men denne myten trenger ikke alltid stemme. Flere her inne fremstiller meg i et sånt perspektiv. Jeg kjenner meg ikke igjen i en slik fremstilling. Jeg ville aldri utnyttet noen seksuelt, det er en alvorlig krenkelse av den andres person, det er skadelig og en no go zone.

Proffen har en heteronormativ definisjon på kjærlighet. Han forståelse av fenomenet er ikke min, og han legger andre premisser til grunn enn jeg. Helt greit, men det gir han ingen rett til å devaluere min kjærlighet av den grunn.

 

[Proffen]

@SA: det er merkelig at du kan definere min forståelse av begrepet kjærlighet, og jeg har ikke på noen som helst måte devaluert din kjærlighet. At vi har ulike premisser for bruken av begrepet, er fullt mulig. Samtidig er begrepets "innhold" riiimelig universelt,
imvho. Det jeg gjorde, var rett og slett å stille spørsmål ved om begrepene kjærlighet og begjær har blitt brukt på korrekt måte i tråden, eller om de kanskje har erstattet hverandre/byttet plass noen steder. DET må vel være innafor?

Mvh
Proffen

 

[Svein Arne]

Kollega Sissel Gran skriver godt om nettdating i dagens Morgenbladet.
Hun sier at 70% av skeive finner hverandre på nett, selv om det også er stor fallhøyde, mye ghosting og mange som ikke får sine løfter innfridd, noe som er sams for homo og hetero.
Nettdating og apps er en inngansportal, det er en måte å få kontakt på sier hun; når en får til et møte, så må en by på seg selv, vise seg frem og være genuint opptatt av å bli kjent med den andre. Slutter meg til det.

Ellers vært en brå start på jobb etter ferien.
Det er mange som har savnet meg, og det gir jo en boost for selvtilliten, men det har vært i overkant mye krise og kaos å ta inn.
Det er likevel sånt et privilegium å få være vitne til så mye fortrolighet, at mennesker kan åpne seg og fortelle om sine innerste vansker, i perioder der de er helt på felgen, hvor livet har gått i stå eller de har gått helt opp i limingen.
Størst inntrykk gjorde nok likevel den vakre, vakre 32åringen som kom igjen i vår.
Han hadde en runde i fjor høst der han mente han var en kvinne, men det kokte ut i sanden, og ikke vet jeg helt hva det var, men han valgte å avslutte etter noen måneder. Jeg fikk liksom ikke ordentlig kontakt med han, og ikke kunne jeg presse meg på heller.
Men han hadde en sårhet ved seg, og et mørke - og en veldig tvil om andre var til å stole på, om andres hensikter med han, alles hensikter med hverandre.
Og han slapp meg aldri helt inn. Og da kan jeg lite gjøre.
Så kom han altså igjen i vår, da han var blitt så deprimert.
Og når han kom til første time etter ferien i går, så så jeg med en gang at han var ille ute.
Han var helt blek og klarte nesten ikke snakke.
Men så tok han fart, og fortalte.
Han visste ikke om han orket leve med seg selv mer, han var et monster i egne øyne, og et menneske som kun fortjente forakt og fordømmelse. Han tok på ny fart, så kom det, stotrende; da han jobbet i barnehage merket han at det var noen barn han tente på seksuelt. Det ble så vanskelig for han at han sykemeldte seg, og etter hvert sluttet i jobben.
Mitt hjerte gråter for han.
Selv er jeg en avviker, men jeg kan i det minste leve ut min seksualitet. Det kan ikke han, han må leve med den. Og må leve med det savnet udekket til evig tid. Hans sorg var så gjenkjennelig, bare gang opp min med 100 så er vi der.

Han er den første som har fortalt meg denne type hemmelighet, og jeg ser på det som en stor ære.
Jeg har møtt en del pedofile i min tid, men det har alltid vært når de har vært tatt av politiet og har vært siktet, eller det er etter løslatelse og der kontakt med meg er en del av betingelsene for å slippe fri. Begge disse motivasjonene er litt vanskelig å forholde seg til, for da er det så opplagte sekundære motiv som driver dem til meg.

Men ikke med han karen her. Han var så lei seg over å føle tiltrekning til barn at han ikke visste om han orket leve lengre.
Det var å henge seg, skaffe seg skytevåpen for å blåse av seg hodet eller hoppe fra Preikestolen.
Men selv om han har det sånn over for barn, så rokker ikke det ved hans verdi som menneske.
Han er ikke sin tenning, han er mye mer.
Og livet byr oss mye dritt, motgang, smerte og faenskap - men langt fra bare; livet gir oss oss også rom på rom, et mangfold av opplevelser og gode ting om vi åpner opp for det.

Han er en fin fyr som det er verd å like, okkesom.
Han skal ikke stå til rette for sine følelser - kun sine handlinger. Og han har enda ikke misbrukt noe barn.
Slik jeg ser det har han et utmerket utgangspunkt for å jobbe med disse vanskene; han har selvinnsikt og impulskontroll nok til å la være å leve ut disse lengslene, og, ikke minst, han har evnen til å bli glad i noen.
Da blir prosjektet å utvide spekteret for hvem han kan falle for, og at målet må bli at han kan falle for noen som er inne for lovens rammer og som han ikke skader, men som gir gjensidig glede.

Akkurat denne type mennesker banker mitt hjerte for.

 

[Svein Arne]

@SA: det er merkelig at du kan definere min forståelse av begrepet kjærlighet, og jeg har ikke på noen som helst måte devaluert din kjærlighet. At vi har ulike premisser for bruken av begrepet, er fullt mulig. Samtidig er begrepets "innhold" riiimelig universelt,
imvho. Det jeg gjorde, var rett og slett å stille spørsmål ved om begrepene kjærlighet og begjær har blitt brukt på korrekt måte i tråden, eller om de kanskje har erstattet hverandre/byttet plass noen steder. DET må vel være innafor?

Mvh
Proffen

Hva er den korrekte og universelle definisjonen på kjærlighet?
Kjærlighet kommer i mange varianter og trengs ikke skilles fra det mange oppfatter som det tarvelige 'begjær'.
Kjærlighet kan vare i et glimt, og det kan vare livet ut (selv om jeg tror de lyger, de som sier det).
Begjær er attrå, det er drift, det er lyst - og det er også kjærlighet. Jeg ser ikke noe skarpt skille mellom den åndelige kjærligheten og det kroppslige begjæret. De er begge uttrykk for det samme.

 

[Proffen]

...bortsett fra at kjærlighet ikke er så flyktig som begjæret. At de hver for seg påvirker kroppen fysiologisk på ulike måter er et annet skille...

Og hvorfor skulle heterokjærlighet og homokjærlighet være så forskjellig? Beats me.....
Begjæret er vel noenlunde likt i begge leire, og komme gjerne til uttrykk på nogenlund samme måte....

One Night stands kan vel vanskelig sammenliknes med noe som vokser frem over tid......

Mvh
Proffen

 

[Svein Arne]

Non det, non det.
Når går skillet da, Proffen, etter ett år, en måned, en uke, en dag, en time, ett minutt? Når oppstår kjærlighet?
Hvorfor må homokjærlighet vokse frem over tid? Hvor har du det i fra? Hvorfor kan det ikke like gjerne være noe som skjer der og da, og har sin verdi i at det skjer der og da? Hvorfor er kjærlighet noe som ikke oppstår ved første blikk?

Det er et kunstig skille du innfører, bygd på en borgerlig og heteronormativ idyll, en romantisk idè om at kjærlighet er noe opphøyet og utenomkroppslig, aseksuelt, helst innen for ekteskapets trygge ramme. Det er jo bare tull fra mitt synspunkt.

Jeg skjønner du vil innføre et skille mellom lyst og kjærlighet, og at du tenker det har noe med tilknytning og bånd å gjøre. Det kan det selvsagt også være, men ikke utelukkende. Kjærlighet er alle gode følelser mellom mennesker, samme hvilke organ de har sitt utspring fra; hjertet eller kølla.

 

[Svein Arne]

har Nord-Europas største hang over, and I'm not that hung.
Må bare slutte å bælme whisky ut over natta. Heldigvis ingen ufine meldinger på internett til unge, vakre menn.
Herre Jesus og Guds hellige Mor, hjelp meg å ikke dyrke alkoholismen så grundig som jeg gjør. Pliz.

Det kan bli litt amper stemning i svarene mine, og det beklager jeg. For jeg er egentlig ikke en amper eller kranglevoren fyr. Jeg er ganske rolig og tolerant.
Men det er en utfordring å formidle minoritetserfaring til en majoritet.
De fleste her i tråden er hvite heterofile menn i godt voksen alder. Få, om noen er direkte intolerante til homofile; det er de andre normene som jeg bryter, spesielt aldersnormen og at jeg har så mange sexpartnere, noen reagerer på. Noen kraftigere enn andre.
Jeg ønsker jo å være ærlig, men ikke få leserne til å lukke ørene ved å være en gneldrebikkje. Ei heller legge meg så tett opp til det som majoriteten til en hver tid synes er akseptabelt at jeg blir en 'grei liten homo'.
Så det å ha ord, et språk, som formidler den virkeligheten jeg lever er utfordrende å få til.
Ærlighet, uten å virke for aggressiv eller legge meg for flat. (Jaja, kommer nå an på mannen da, det er noen der ute jeg kunne lagt meg helt flat for og spriket godt med beina til. Hehehe)
Utfordringen er å finne uttrykk og betegnelser som er riktige og beskrivende, uten å virke for sint eller for servil - det er greia.

Samtidig så gir jeg meg ikke på at ingen minoritet har kommet noe sted ved å stå med lua i hånden og be om almisser.
Hvis vi ser på de store reformene i vår del av verden: arbeiderbevegelsen, imperialismens sammenbrudd, borgerrettighetskampen i USA, kvinnekampen, Sør-Afrikanernes frigjøring, osv så har ingen seire kommet av å gå stille i dørene.
Det har vært å samle styrke, gå sammen, bli tilstrekkelig forbannet, og slå i bordet når nok var nok. Hardt mot hardt, det har ført til endring både på systemnivå og på individnivå.

Greien i Norge er at homofili er ganske så akseptert, så lenge vi oppfører oss heterofilt.
Det er jo et stort fremskritt fra min oppvekst hvor det å være homo både var forbudt og en sykdom.
Men det er likevel en vei å gå, for tåler majoriteten at vi avvikerne er annerledes i måten vi lever våre liv, eller strekker toleransen seg kun til der hvor vi er lik dere, flertallet? Det er situasjonen i dag, vi er akseptert hvis vi lever som majoriteten - men ikke som en del av det mangfoldet vi faktisk er.
Så vi er ikke helt i mål, er vi vel?

 

[kjellbjarne]

Tror du er en varm kar, kult at du provoserer. Men personelig er det litt ekkelt. har 2 jenter på 16-18..ærlig, håper de blir glad i samme alder. Gutt,jente...ikke viktig

Mvh