Eksakt. Don't try this at home.
Optimal geometri er nok vanlig zip-wire (f eks RKUB) med to runde ledere parallelt. Legger man lederne lenger fra hverandre slik det var moderne for noen år siden (f eks mange van den Hul, Naim NACA 5, etc) får man en "snill" kabel med høyere induktans enn strengt tatt nødvendig. Det ødelegger ingen ting, men kan gi litt farging i diskanten. Naim fikk nok lavere garantikostnader hvis deres egne kabler ble brukt på forsterkerne. Hvis man i stedet bruker mange ledere tvinnet eller flettet (f eks Kimber), rektangulære ledere inntil hverandre (f eks Supra), coax (f eks Goldmund, Klotz LY230) eller flate folier i sandwich (Goertz) øker man kontaktflaten mellom lederne og dermed kapasitansen. Det gir en mer nøytral frekvensgang i diskanten, men med gradvis økende risiko for at utgangstrinnet i effektforsterkeren blir ustabilt og brenner opp.
Koaksiale Klotz LY230 har oppgitt 595 pF og 0,18 uH per meter. Kapasitansen er nesten dobbelt så høy som i Kimber 8TC (346 pF/m). Dette er spesialprodukter for applikasjoner som må ha lav induktans. Likevel, de har også ca dobbelt så høy induktans som 8TC (0,09 uH/m), så det funker bare sånn passe. Jeg ville bare brukt disse i forbindelse med elektrostater og effektforsterkere som var konstruert for kapasitiv last. Da kan det være et poeng å unngå unødvendig induktans som setter opp resonanser. Mer her:
Interconnect and speaker cable whitepaper