Politikk, religion og samfunn President Donald J. Trump - Quo vadis? (Del 1)

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

Har ingen problemer med å ønske dette tilbake, men forskjellen på da og nå er så stor at jeg er ganske sikker på at det ikke er samme personen som skriver.

Mener å huske at du også skrev et interessant innlegg en gang i tiden.

Da har du en hukommelse som er bedre enn min.

 

[Odd J]

Det er jo en åpenbar assymetri i maktforholdet mellom klient/pasient - helsevesen - forsikringsbransje i USA. De aller flere blir syke eller trenger helsehjelp i løpet av livet. Den store forskjellen mellom USA og Norge er jo amerikanernes mangel på alternativer. I Norge har vi et velfungerende offentlig helsevesen som alle kan bruke. Dette må private aktører innenfor helsetilbud og forsikringsbransje forholde seg til. I Norge kan man kjøpe dyre private tilbud hvis man vil, men man må ikke. Dermed tar det ikke av helt hinsides sånn som det har gjort i USA.

Vi har dog en liten parallell her i landet og det gjelder min egen bransje. Noen som har vært på smådyrklinikk med bikkja i det siste? Og fått spørsmål om dyret er forsikret, omtrent før du er kommet inn døra? Prisutviklingen innenfor dette segmentet har vært mildt sagt ‘frisk’ de siste årene og det skyldes ene og alene at forsikringsbransjen pusher dyrere og dyrere forsikringer til et publikum som i stadig mindre grad tør la være på bakgrunn av de monstrøse regningene før du får med deg Fido ut døra igjen. Greit at behandlingen har vært omfattende (for omfattende, av og til?) og du slapp med skrekken og egenandelen på noen få tusen, men du tenker med gru på om du ikke hadde hatt forsikring! Forsikringsselskapene er ikke restriktive her, de betaler ut til klinikkene, vel vitende om at dette er utgift til inntekts ervervelse. Igjen står dyreeieren/melkekua og må innse at dette blir bare dyrere og dyrere på den ene eller andre måten.

Dette kan virke som en filleting, men mekanismene i sving er akkurat de samme som rundt humanhelsen i USA. Hadde vi ikke hatt den modererende effekten av et offentlig helsevesen her til lands hadde vi vært i samme hengemyra her også.

 

[Hardingfele]

[...]samt en god del direkte avskrift i "rapporter" og innspill fra f.eks. Civita (som bedriver avskrift av Cato)

Eksempler? Jeg har vanskelig for å finne slikt. Civita og Clemet ser snarere ut til å innta nokså "mainstream" standpunkter, også blant deltagere i denne tråden.

Jeg vet ikke om noen norske politikere som går inn for et helsevesen tilsvarende den amerikanske modellen. Det fungerer rett og slett ikke, og dyrere & dårligere er ikke noe særlig å gå til valg på. Derimot er det en kontinuerlig diskusjon om hvordan rollefordelingen mellom offentlige og private tjenestetilbydere skal se ut, og i hvilken grad det skal være adgang til å kjøpe private tilleggstjenester, men alltid med en offentlig finansiert single payer-modell i bunnen.

Civitas standpunkter om helsevesenet ville plassert dem på venstrefløyen av det demokratiske partiet i USA. Kristin Clemet selv, bloggpost fra denne uken: Vi trenger en miks av offentlig og privat

I Norge har staten, på vegne av borgerne, påtatt seg ansvaret for å tilby en lang rekke tjenester. Det gjelder ikke bare statens opprinnelige kjerneoppgaver – som politi, rettsvesen og forsvar – men også infrastruktur, utdanning, barnehager, helse, omsorg og mye mer.

Dette innebærer at staten har ansvaret for at tjenestene blir levert på en effektiv måte og med den kvaliteten vi er blitt lovet. Ansvaret innebærer også at staten finansierer tjenestene, dvs. at de er skattefinansiert. Mange, men ikke alle tjenester er fullfinansiert av staten eller kommunen.

Selve utbyggingen, vedlikeholdet og driften av tjenestene er ofte overlatt til private, helt eller delvis.

Private aktører deles ofte inn i «ideelle» og «kommersielle», men i virkeligheten er mangfoldet større. Og Norge har lange tradisjoner for å praktisere ulike former for samhandling og samarbeid mellom offentlige og private aktører innen blant annet velferdssektoren.

Spørsmålet om hvorvidt et tjenesteområde egner seg for konkurranse og private aktører kan, med få unntak, ikke besvares en gang for alle. Svaret endres ofte over tid, blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen.

Der det er grunnlag for å bruke private aktører, må spillereglene utformes slik at incentivene til aktørene er i harmoni med fellesskapets interesser. Dette er ikke et trivielt spørsmål, men det er heller ikke et spørsmål som er løst bare vi overlater alt til staten. Offentlige monopoler har sine egne problemer, som det heller ikke er lett å løse.

Mer her:
https://www.civita.no/tema/velferd-og-den-nordiske-modellen
https://www.civita.no/publikasjon-type/rapporter

Man behøver ikke å kikke i detalj på krigen mellom Clemet og Marsdal, som har foregått i noen år, for å se hvor og hvordan Civitas hjerte banker. Jeg har hatt stor moro av å følge Clemets kamp for å få en flik av "den nordiske modellen" over på høyresiden, en kamp som vekker mye latter langs hele det politiske spektrum. (Her er det mye underholdning for den som tar et søk).

For å se forbindelsene til spesielt Cato Institute holder det lenge med å følge husfilosof Kolbeinstveit og hans mange innspill i debatten om hva slags velferdssystem landet er tjent med. Eller husøkonom Riekeles og hans innspill om de fæle offentlige utgiftene. Eller da Marius Gustavson var deltids hushistoriker og skrev om monetarisme og fullførte sin bok om finanskrisen mens han satt hos Cato.

Civita har vært rullebånd for Cato Institute i årevis. Det er blitt arrangert mengder av konferanser med deltakelse av folk fra Cato, Civita har lansert et stort antall av Catos rapporter og vinklingen har klart vært rettet mot å åpne for større privat sektor i norsk helsevesen.
Og det å propagandere for dette syns jeg ikke det er noe galt ved, bare så det er sagt. Det er dette som er politikk.
Man skal bare være klar over det. Det er klokt å sette seg inn i hvor samfunnsimpulsene kommer fra, hva motivene bak er og hvordan man skal stille seg til dem. Om de kommer fra høyre, venstre eller en forvirret Rotevatn.

Likevel måtte jeg le da Civita promoverte Catos syn på skatteparadiser som en god ting:
https://www.civita.no/2008/12/02/trenger-vi-skatteparadiser

Clemet forstår selvsagt at å skulle ha som mål å helt avskaffe offentlig helsevesen er et Overton-vindu hun vil falle ut av og ned på betongen under. Derfor har hun også ønsket en blanding av offentlig og privat, men med skjerming av den profitten som måtte bli generert på privat side. Samtidig har Civita ivret for at det går til helvete om man ikke har en privat sektor i norske velferdstjenester, ved å fremskrive mange forskjellige problemer som vil oppstå om det offentlige skulle ta hele oppgaven.

Og det er "fint lite" USA kan lære av den nordiske modellen:
https://www.civita.no/2007/11/29/hva-kan-usa-laere-av-den-nordiske-modellen

Alternative facts, etter Kellyanne Conway, er småting sammenlignet med dette:
https://www.civita.no/2006/09/18/ti...lhjelpsreform-de-svakeste-har-blitt-empowered

Jeg kan fylle sider med linker, men syns det er morsommere å la Marsdal få leke seg med Kolbeinstveit. Ingen av dem har helt rett, begge tar feil på en del områder. Dette er debatt. Men Marsdal får min stemme når det gjelder saklig argumentasjon i forhold til Kolbeinstveits rare påstander.

Dette er leseverdig:
Kampen om frihetsbegrepet er fortsatt relevant - Manifest Tidsskrift

 

[Asbjørn]

^ Du må jo ha fått med deg at Kristin Clemets våte drøm er at 99% av alle nordmenn ender opp sånn, så hun kan kaste kanapéer og urinere på oss fra balkongen til Grand Hotel.

Vis vedlegget 509660

It's a fetish.

Jeg tror Kristin også ville syntes det innlegget var ganske morsomt.

 

[Hardingfele]

Det er jo en åpenbar assymetri i maktforholdet mellom klient/pasient - helsevesen - forsikringsbransje i USA. De aller flere blir syke eller trenger helsehjelp i løpet av livet. Den store forskjellen mellom USA og Norge er jo amerikanernes mangel på alternativer. I Norge har vi et velfungerende offentlig helsevesen som alle kan bruke. Dette må private aktører innenfor helsetilbud og forsikringsbransje forholde seg til. I Norge kan man kjøpe dyre private tilbud hvis man vil, men man må ikke. Dermed tar det ikke av helt hinsides sånn som det har gjort i USA.

Vi har dog en liten parallell her i landet og det gjelder min egen bransje. Noen som har vært på smådyrklinikk med bikkja i det siste? Og fått spørsmål om dyret er forsikret, omtrent før du er kommet inn døra? Prisutviklingen innenfor dette segmentet har vært mildt sagt ‘frisk’ de siste årene og det skyldes ene og alene at forsikringsbransjen pusher dyrere og dyrere forsikringer til et publikum som i stadig mindre grad tør la være på bakgrunn av de monstrøse regningene før du får med deg Fido ut døra igjen. Greit at behandlingen har vært omfattende (for omfattende, av og til?) og du slapp med skrekken og egenandelen på noen få tusen, men du tenker med gru på om du ikke hadde hatt forsikring! Forsikringsselskapene er ikke restriktive her, de betaler ut til klinikkene, vel vitende om at dette er utgift til inntekts ervervelse. Igjen står dyreeieren/melkekua og må innse at dette blir bare dyrere og dyrere på den ene eller andre måten.

Dette kan virke som en filleting, men mekanismene i sving er akkurat de samme som rundt humanhelsen i USA. Hadde vi ikke hatt den modererende effekten av et offentlig helsevesen her til lands hadde vi vært i samme hengemyra her også.

Det finnes veterinærklinikker som kun holder på med hunder og katter og der kjeledyrene kan få stell på nivå med hva man ellers må til Davos for å få om man er menneske. Og det hele er naturligvis finansiert av forsikringsordningene for kjeledyr og prisutskeielsene skyldes at eierne har dårlig samvittighet, samtidig som de vet at forsikringen tar støyten.
Likevel forbløffes jeg når jeg leser om hunde- og katte-eiere som blar opp hundretusener for operasjoner på nøstene sine, operasjoner som krever full tilstedeværelse av stab som om det stod om et menneskes liv, der det skal transplanteres, installeres nye hofter eller gjøres bypass på kreket.

Har ofte spøkt med at i Norge har vi forlengst fått amerikanske tilstander i helsevesenet, for våre kjeledyr.

 

[Odd J]

Helt riktig, men assymtrien er der for veldig mange; hva svarer man når veterinæren med alvorlig mine sier følgende: «....men du vil da vel virkelig det beste for dyret ditt?» Jeg har hatt klienter som har fått denne kommentaren når de har vært inne på klinikk og spurt om det virkelig var nødvendig med både røntgenbilder og blodprøver for en enkel lidelse med kjent årsak. Alle vil det beste for dyret sitt og som legmann er det vanskelig å argumentere med en fagperson.

Assymtri. Og jeg har ingen illusjoner om at dette ikke utnyttes av enkelte. Mange av de yngre veterinærene nå er først og fremst dyktige forretningsfolk. Det er en tynn linje der som man av og til må tenke seg om hvor går.

 

[MML]

Dette med asymetri er også den viktigste grunnen til at det frie markedet ikke er en effektiv løsning på hensiktsmessig bruk av helsevesenet også for mennesker. Siden pasienter flest ikke forstår å ta hensiktsmessige valg, vil heller ikke markedet kunne fungere. I allefall ikke på andre måter enn å øke profitten og tilby lite nyttige behandlinger. Det er feks mange studier av hvordan leger velger annerledes, nesten utelukkende mindre utredning/behandling, enn "folk flest".

Det er dessverre mange eksempler på at slike amerikanske tilstander får stadig mer fotfeste i Norge også.

 

[Hardingfele]

Kan jo være greit med et litt mer nyansert blikk dersom man virkelig ønsker å forstå hvorfor amerikansk ungdom er i ferd med å bli radikalisert. Skrevet av en Millennial som nok liker Ocasio-Cortez.

En lang og grundig artikkel om dagens USA og om kommende "skillelinjer":

What is different about us as individuals compared to previous generations is minor. What is different about the world around us is profound. Salaries have stagnated and entire sectors have cratered. At the same time, the cost of every prerequisite of a secure existence—education, housing and health care—has inflated into the stratosphere. From job security to the social safety net, all the structures that insulate us from ruin are eroding. And the opportunities leading to a middle-class life—the ones that boomers lucked into—are being lifted out of our reach. Add it all up and it’s no surprise that we’re the first generation in modern history to end up poorer than our parents.

It’s tempting to look at the recession as the cause of all this, the Great Fuckening from which we are still waiting to recover. But what we are living through now, and what the recession merely accelerated, is a historic convergence of economic maladies, many of them decades in the making. Decision by decision, the economy has turned into a young people-screwing machine. And unless something changes, our calamity is going to become America’s.

What Scott remembers are the group interviews.

Eight, 10 people in suits, a circle of folding chairs, a chirpy HR rep with a clipboard. Each applicant telling her, one by one, in front of all the others, why he’s the right candidate for this $11-an-hour job as a bank teller.

It was 2010, and Scott had just graduated from college with a bachelor’s in economics, a minor in business and $30,000 in student debt. At some of the interviews he was by far the least qualified person in the room. The other applicants described their corporate jobs and listed off graduate degrees. Some looked like they were in their 50s. “One time the HR rep told us she did these three times a week,” Scott says. “And I just knew I was never going to get a job.”

After six months of applying and interviewing and never hearing back, Scott returned to his high school job at The Old Spaghetti Factory. After that he bounced around—selling suits at a Nordstrom outlet, cleaning carpets, waiting tables—until he learned that city bus drivers earn $22 an hour and get full benefits. He’s been doing that for a year now. It’s the most money he’s ever made. He still lives at home, chipping in a few hundred bucks every month to help his mom pay the rent

https://highline.huffingtonpost.com/articles/en/poor-millennials-print/

 

[Gjestemedlem]

Jeg har stor sans for vår tankegang her hjemme om at undervisning er gratis, (statlig uansett), mener det burde forbeholdes nordmenn og borgere fra land som også gir det samme tilbake til norske studenter, men alt i alt en god ordning.

Men når jeg ser til USA og det groteske misbruket av universitetene til å indoktrinere til fjols og eksentrisk politikk i stedet for å gi undervisning i faktiske fagområder så er den minste trøst man kan ha et et eller annet nek bruker en halv million til å bli indoktrinert med kjønnskulturstudier med vip plass i gråterommet. Eneste håp for denne generasjonen er å bli kvotert inn på et "diversity"-budgett.

Fjerner man egenandelen i USA vil det gå HELT til helvete med ekspressfart, det er ille nok som det er nå om ikke man skal kverne ut flere svensker uten at de engang setter seg i dyp gjeld for å bli imbesilinerte.

 

[cruiser]

Egenandel? Man betaler stort sett faktiske kostnader med mindre man får et stipend. Når foreldra betaler $30-40k i året for en studieplass er det ikke spesielt rart at de forventer at snøflaka skal møte minst mulig motstand og ting dem ikke liker.

 

[Gjestemedlem]

Egenandel? Man betaler stort sett faktiske kostnader med mindre man får et stipend. Når foreldra betaler $30-40k i året for en studieplass er det ikke spesielt rart at de forventer at snøflaka skal møte minst mulig motstand og ting dem ikke liker.

Studier kan være dyre. Jeg har selv studert ute og man satt seg i gjeld, noe jeg hadde sluppet om Norge var med i EU men men.. mitt valg. Samfunnet nyter godt av høyt utdannede mennesker, de vil bidra mer tilbake. Men nå ser vi en trend der studietiden brukes til politikk og indoktrinering, fullstendig uten innhold for mange mennesker. Ok, hvis det er det de vil så ja.. men de kan få betale for underholdningen sin. realfag, ekte historie, saklig humanisme er noe helt annet enn det mange universiteter blir misbrukt til i dag.

Egentlig burde svært mange institusjoner miste all offentlig støtte, spesielt i USA, siden de er infisert av destruktive aktivister i stedet for undervisere.

 

[Hardingfele]

^ Fnyse-fnyse-fnatt.

Whenever Tyrone moves into a new apartment, he lies down naked on his living room floor.

It’s a ritual, a reminder of the years he spent without a floor underneath him or a ceiling above. He was homeless for four years in Georgia: sleeping on benches, biking to interviews in the heat, arriving an hour early so he wouldn’t be sweaty for the handshake. When he finally got a job, his co-workers found out that he washed himself in gas station bathrooms and made him so miserable he quit. “They said I ‘smelled homeless,’” he says.
Tyrone moved to Seattle six years ago, when he was 23, because he’d heard the minimum wage there was almost double what he made in Atlanta. He got a job at a grocery store and slept in a shelter while he saved. Since then, his income has gone up, but he’s been pushed farther and farther from the city. First stop was subsidized housing in Kirkland, 20 minutes east across the lake. Then a rented house in Tacoma, 45 minutes south, sharing a bedroom with his girlfriend and, eventually, a son. The breakup is why he’s now in Lakewood, even farther south, in a one-bedroom right next to a freeway entrance.
And it’s already such a strain. Tyrone earns $17 an hour as a security guard at a building site, his highest wage ever. But he’s a contractor (of course), so he doesn’t get sick leave or health insurance. His rent is $1,100 a month. It’s more than he can afford, but he could only find one building that would let him move in without paying the full deposit in advance.
Since rent is due on the 1st and he gets paid on the 7th, his landlord adds a $100 late fee to each month’s bill. After that and the car payments—it’s a two-hour bus ride from the suburb where he lives to the suburb where he works—he has $200 left over every month for food. The first time we met, it was the 27th of the month and Tyrone told me his account was already zeroed out. He had pawned his skateboard the previous night for gas money.
Despite the acres of news pages dedicated to the narrative that millennials refuse to grow up, there are twice as many young people like Tyrone—living on their own and earning less than $30,000 per year—as there are millennials living with their parents. The crisis of our generation cannot be separated from the crisis of affordable housing.
More people are renting homes than at any time since the late 1960s. But in the 40 years leading up to the recession, rents increased at more than twice the rate of incomes. Between 2001 and 2014, the number of “severely burdened” renters—households spending over half their incomes on rent—grew by more than 50 percent. Rather unsurprisingly, as housing prices have exploded, the number of 30- to 34-year-olds who own homes has plummeted.

 

[Gjestemedlem]

Gråte litt guv?

 

[Gjestemedlem]

 

[Asbjørn]

Jeg har stor sans for vår tankegang her hjemme om at undervisning er gratis, (statlig uansett), mener det burde forbeholdes nordmenn og borgere fra land som også gir det samme tilbake til norske studenter, men alt i alt en god ordning.

Men når jeg ser til USA og det groteske misbruket av universitetene til å indoktrinere til fjols og eksentrisk politikk i stedet for å gi undervisning i faktiske fagområder så er den minste trøst man kan ha et et eller annet nek bruker en halv million til å bli indoktrinert med kjønnskulturstudier med vip plass i gråterommet. Eneste håp for denne generasjonen er å bli kvotert inn på et "diversity"-budgett.

Fjerner man egenandelen i USA vil det gå HELT til helvete med ekspressfart, det er ille nok som det er nå om ikke man skal kverne ut flere svensker uten at de engang setter seg i dyp gjeld for å bli imbesilinerte.

Egenandel? En MIT undergraduate må ut med $49892 pr år og en Harvard MBA-student $73440 per år. Det er bare skolepengene. Helseforsikring, kost og losji kommer i tillegg, så budsjettet for en enslig MIT undergrad blir ca $65000 pr år og for en MBA-student ca $109000 pr år. Det betyr at man må finne finansiering for nesten en halv million dollar (fire millioner kroner) for å fullføre en BSc + MBA i Cambridge, MA. Jeg kan forsikre om at kjønnskulturstudier ikke er veldig høyt prioritert i pensum noen av stedene.

Det er ikke noe nytt at toppuniversitetene er dyre, men det nye er at annen- og tredjerangs universiteter har gått kraftig opp i pris og har lagt seg like under top tier. Det betyr at man må finne funding for flere hundre tusen dollar uansett hvilket universitet man har tenkt seg inn på. Foreldre sparer fra barna er født for å kunne finansiere det. Og den "egenandelen" som må lånes, må også tilbakebetales på betingelser som er nokså langt fra Lånekassen her hjemme.

Du finner sikkert et og annet eksotisk liberal arts college som lever opp til dine stereotypier, men det er veldig, veldig langt fra hva jeg har sett på amerikanske universiteter. Selv erkeliberale colleges som Oberlin tilbyr Computer Science og Engineering som majors.

 

[Hardingfele]

Er det ikke mulig å argumentere uten disse ville utbruddene om at universiteter burde stenges fordi man misliker hva man har innbilt seg at de underviser i? Denne tåpelige og feige intoleransen er vanskelig å forstå, om ikke annet enn en manglende tro på eget ståsteds berettigelse, dersom det ikke tåler å utfordres av andre måter å se verden på.

Ønske om ensretting er et underlig diskusjonsgrunnlag.

Mer fra virkeligheten:

For decades, most of the job growth in America has been in low-wage, low-skilled, temporary and short-term jobs. The United States simply produces fewer and fewer of the kinds of jobs our parents had. This explains why the rates of “under-employment” among high school and college grads were rising steadily long before the recession. “The way to think about it,” says Jacob Hacker, a Yale political scientist and author of The Great Risk Shift, “is that there are waves in the economy, but the tide has been going out for a long time.”

The decline of the job has its primary origins in the 1970s, with a million little changes the boomers barely noticed. The Federal Reserve cracked down on inflation. Companies started paying executives in stock options. Pension funds invested in riskier assets. The cumulative result was money pouring into the stock market like jet fuel. Between 1960 and 2013, the average time that investors held stocks before flipping them went from eight years to around four months. Over roughly the same period, the financial sector became a sarlacc pit encompassing around a quarter of all corporate profits and completely warping companies’ incentives.

The pressure to deliver immediate returns became relentless. When stocks were long-term investments, shareholders let CEOs spend money on things like worker benefits because they contributed to the company’s long-term health. Once investors lost the ability to look beyond the next earnings report, however, any move that didn’t boost short-term profits was tantamount to treason.

The new paradigm took over corporate America. Private equity firms and commercial banks took corporations off the market, laid off or outsourced workers, then sold the businesses back to investors. In the 1980s alone, a quarter of the companies in the Fortune 500 were restructured. Companies were no longer single entities with responsibilities to their workers, retirees or communities.

They were Lego castles, clusters of distinct modules that could be separated, optimized, sold off and put back together.

Businesses applied the same chop-shop logic to their own operations. Executives came to see themselves as first and foremost in the shareholder-pleasing game. Higher staff salaries became luxuries to be slashed. Unions, the great negotiators of wages and benefits and the guarantors of severance pay, became enemy combatants. And eventually, employees themselves became liabilities. “Corporations decided that the fastest way to a higher stock price was hiring part-time workers, lowering wages and turning their existing employees into contractors,” says Rosemary Batt, a Cornell University economist.

 

[Gjestemedlem]

Jeg har stor sans for vår tankegang her hjemme om at undervisning er gratis, (statlig uansett), mener det burde forbeholdes nordmenn og borgere fra land som også gir det samme tilbake til norske studenter, men alt i alt en god ordning.

Men når jeg ser til USA og det groteske misbruket av universitetene til å indoktrinere til fjols og eksentrisk politikk i stedet for å gi undervisning i faktiske fagområder så er den minste trøst man kan ha et et eller annet nek bruker en halv million til å bli indoktrinert med kjønnskulturstudier med vip plass i gråterommet. Eneste håp for denne generasjonen er å bli kvotert inn på et "diversity"-budgett.

Fjerner man egenandelen i USA vil det gå HELT til helvete med ekspressfart, det er ille nok som det er nå om ikke man skal kverne ut flere svensker uten at de engang setter seg i dyp gjeld for å bli imbesilinerte.

Egenandel? En MIT undergraduate må ut med $49892 pr år og en Harvard MBA-student $73440 per år. Det er bare skolepengene. Helseforsikring, kost og losji kommer i tillegg, så budsjettet for en enslig MIT undergrad blir ca $65000 pr år og for en MBA-student ca $109000 pr år. Det betyr at man må finne finansiering for nesten en halv million dollar (fire millioner kroner) for å fullføre en BSc + MBA i Cambridge, MA. Jeg kan forsikre om at kjønnskulturstudier ikke er veldig høyt prioritert i pensum noen av stedene.

Det er ikke noe nytt at toppuniversitetene er dyre, men det nye er at annen- og tredjerangs universiteter har gått kraftig opp i pris og har lagt seg like under top tier. Det betyr at man må finne funding for flere hundre tusen dollar uansett hvilket universitet man har tenkt seg inn på. Foreldre sparer fra barna er født for å kunne finansiere det. Og den "egenandelen" som må lånes, må også tilbakebetales på betingelser som er nokså langt fra Lånekassen her hjemme.

Du finner sikkert et og annet eksotisk liberal arts college som lever opp til dine stereotypier, men det er veldig, veldig langt fra hva jeg har sett på amerikanske universiteter. Selv erkeliberale colleges som Oberlin tilbyr Computer Science og Engineering som majors.

Hadde det vært opp til meg ville det vært gratis å Studere på MIT, så fremt de mest kvalifiserte studentene fikk plass, og de summene du her siterer kunne vært prisen på indoktrinerinksseminarene på Berkley.

Studerer man på Harward, Yale, MIt etc. så er det dyrt, men en investering fordi om man lykkes vil man tjene det inn igjen mange ganger, siden de jobbene og betalingen som da det åpnes for er noe helt annet enn de som må kvoteres inn i en offentlig stilling på et diversitygrunnlag.

 

[Asbjørn]

Det er ikke opp til deg.

Problemet er (som jeg skrev) at de nest beste og tredje beste collegene har blitt nesten like dyre, og at de uteksaminerte ikke lenger kan regne med å tjene det inn igjen på en forventet livsinntekt. De betaler fortsatt på egen studiegjeld mens de må spare til barnas college, betale for foreldrenes gamlehjem, og holde et lite fond i reserve i tilfelle de selv skulle bli syke. Dette er sosial dynamitt av beste slag. Med fenghette og det hele.

 

[skranglefant]

https://highline.huffingtonpost.com/articles/en/poor-millennials-print/

Fy faen, dette var forstemmende lesning!

 

[Gjestemedlem]

Det er ikke opp til deg.

Problemet er (som jeg skrev) at de nest beste og tredje beste collegene har blitt nesten like dyre, og at de uteksaminerte ikke lenger kan regne med å tjene det inn igjen på en forventet livsinntekt. Dette er sosial dynamitt av beste slag. Med fenghette og det hele.

Jeg er ikke på noen måte uenig med at prisene er hinsides. Men jeg tror ikke at det kan fortsette slik. Vi er tross alt der i dag an man kan få ufattelig mye kunnskap om man helt på egenhånd følger gratis kurs og forelesninger. Man mister nettverksbygningen og statusen, men jeg tenker at slik vil devalueres på sikt. Ta dette noen år frem i tid med litt ny teknologi som VR så vil behovene for de klassiske forelesningene med personlig oppmøte falle helt bort.

Ikke for å være fjasete men bruker man mange timer hver dag her og på andre slike steder så tror jeg man kan opparbeide seg kunnskap som kan måle seg med ganske mange dyre studier i USA. Ikke alt selvsagt, du blir ikke lege fra egenstudier men sammenlignet med hva mange betaler hundretusener for så er $10-15 i måneden ingen upris.

https://www.thegreatcoursesplus.com

Man kan også velge å studere på litt mindre prestisjefylte universiteter og få en glimrende utdanning til en rimeligere pris. Chicago eller Nottingham f.eks. om man tenker realfag.

 

[cruiser]

Hjelper lite hvis hva man får tilbudt etterpå er $11 timen som bankansatt

 

[Hardingfele]

https://highline.huffingtonpost.com/articles/en/poor-millennials-print/

Fy faen, dette var forstemmende lesning!

Det er en første ordens tragedie hvordan amerikanerne har klart å rote til samfunnet sitt. Da jeg i sin tid startet tråden American Revolution ble jeg beskyldt for å være anti-amerikansk. Jeg har spilt amerikansk fotball i High School, reiste dit for å studere fordi jeg beundret prosessen omkring Watergate (hvordan man på fredelig vis avsatte en korrupt president) og jeg har arbeidet mye for amerikanske interesser. Har til og med blitt intervjuet for jobb av tenketankene jeg kritiserer nå (avslo mest fordi de var uinteresserte i at man tenker).

Jeg brukte biblioteket på den amerikanske ambassaden i Oslo som lesesal da jeg studerte i Oslo. Heh!

Den som ikke forstår at USA kan bli arena for åpen indre splid lever i Disneyland ...

Det er så forstemmende som det kan få blitt.

Denne bør gjentas:

 

[Valentino]

*sukk*

 

[Hardingfele]

*sukk*

På en måte har vi ikke helt forstått hva det betyr at denne mannen kunne velges til president i USA.

 

[Asbjørn]

Jeg tror vi får starte med å prøve å forstå at han ikke er en årsak, men en konsekvens av et system som har fucked itself up beyond all recognition. Han er bare den perfekte personifisering av tingenes tilstand.

 

[Dr Dong]

Han «fremstod» også som en som kom utenfra systemet.

Obama, Clintons, Bushere osv, de var systemet.

 

[Hardingfele]

^ Nettopp. Det skulle ikke vært mulig. At han ble valgt sier noe om hva som er skjedd og er garantert ikke veien til en løsning på USAs utfordringer.

 

[Hi-rex]

Det viser blot hvor desperat den vanlige Amerikaner, er over tingenes tilstand.

Det politiske system er så gennemtæret av koruption, at det er helt dysfunksjonell , og langt på vej til en selv destruktion, som i heldiske fald vil udløse en politisk revolte uten sidestykke, eller i værste fald en voldelig revolte, evt borgerkrig.

Vi taler om det moderne Romer Rige fald.

 

[WayAhead]

Trump var bedre til å selge budskapet "sitt" og mange velgere var lei Clintonismen", dvs velbeslåtte "overklassere" ... heh, heh ... trump not men den generelle sånn passe lavt/middel lønnede amerikaner trodde at Thrumphy ville "Make America Big Again" og at resultatet ville finne veien til lønningsposen...

Det er vel bare det som gjeller eller... den generelle amerikaner bryr seg ikke en tøddel om saker utenfor US of A bare ikke Putzy gir de en på trynet... so far ... Fatsy i NK er bare en plastikdukke utenfor manesjen ... kun væpnet med kruttlappistol men se ... Trumpy kan make Amerika Gudd News Again vha flæskefnoppen...

 

[ch]

Han «fremstod» også som en som kom utenfra systemet.

Obama, Clintons, Bushere osv, de var systemet.

Obama fremstod vel også til å begynne med som en utenfra systemet, men viste seg dessverre å ikke være det - ref finanskrisen.
Det er en del av problemet for demokratene, tror jeg.

 

[erato]

Mange fornuftige refleksjoner i de siste 5 innleggene som reflekterer mitt eget syn. Hvorfor klarer ikke amerikanerne å velge et menneske som er noenlunde i vater til å starte jobben med å filse problemene? Eller er systemet så gjennomkorrupt at det er umulig innenfor det etablerte partisystemet?

 

[Disqutabel]

Har det vært litt rolig fra Donald siste uka eller er det bare jeg som ikke følger med? Ikke sagt så mye av disse rare tingene, ikke mye tweeting heller. Skjer det noe bak der?

Han posisjonerer seg i det minste for å gå i strupen på sine egne atter en gang:
https://www.bbc.com/news/world-us-canada-45577781

Det er muligens en slippery slope, men det gjenstår i så fall å se. Jeg har for lengst sluttet å ha illusjoner. For alt jeg vet, kan han bli i det hvite bygget til han dauer.

Disqutabel

 

[Disqutabel]

https://highline.huffingtonpost.com/articles/en/poor-millennials-print/

Fy faen, dette var forstemmende lesning!

Det understreker tydelig at de senere ti-årene har sviktet middelklassen kapitalt. (ja, til Brekke og Fjernis: Det innebærer også Obama, og Clinton. Men det betyr ikke dermed at jeg hater dem). Et samfunn uten en velfungerende middelklasse, er et samfunn uten grunnmur, dette er det fundamentale punktet der de tyngste kapitalistene bommer. Nå har denne fordelingspolitikken pågått for lenge, og, i motsetning til Trumps postulater, så akselererer den under næværende såkalte administrasjon. Jeg bruker ordet "fordelingspolitik" bevisst, i Skandinavia gir dette en diametralt motsatt mening, selvsagt, mens i dagens USA betyr det fordeling fra de fattige til de rike. I liten målestokk eksakt det samme vi ser mellom nasjonene i verden, for øvrig. I dette problemkomplekset ligger enda en av våre kimer til undergang. Grådigheten er vel fortsatt en av de 7 dødssynder.
Så et lite hjertesukk i forbindelse med en av underdiskusjonene i denne tråden: Kan vi få lov til å hevde synspunkter omkring fordelingspolitikk og flat lønnsstruktur uten å bli påkastet råtne egg og tomater fylte med "femitass, rosablogger, svenskhet og kommunisme"? Det er legitimt å ha de aller fleste synspunkter, men behøver vi strengt tatt alle disse skjellsordene? De fleste samfunns utfordringer i disse dager er en blytung høyredreining og tap av middelklassens rettigheter, dette vil, som alltid, være en pådriver for radikalisering i flere retninger. Kast ikke bensin på bålet!

Disqutabel

 

[Slubbert]

Trump ber Spania om å bygge en mur i Sahara.

 

[Slubbert]

Fjerndiagnostisering. https://www.itromso.no/nyheter/2016/09/27/«Vi-er-alle-USA-eksperter»-13545458.ece

 

[Disqutabel]

Trump ber Spania om å bygge en mur i Sahara.

Har ved minst en tidligere anledning ytret at dette må da være fake news. Sist jeg mente noe sånt, tok jeg feil. Men dette...??? Skeptisk igjen.

 

[Hardingfele]

^ Faktisk sant. Han mente at det burde gå greit. Spania har "kontroll" med et par frimerker av areale i nordlige Afrika og Trump mente tydeligvis at landet likevel burde kunne bygge en 3000km lang mur gjennom Sahara.

https://eu.usatoday.com/story/news/...20/trump-spain-wall-sahara-desert/1365944002/

 

[Hardingfele]

Har det vært litt rolig fra Donald siste uka eller er det bare jeg som ikke følger med? Ikke sagt så mye av disse rare tingene, ikke mye tweeting heller. Skjer det noe bak der?

Her har du Trumps kalender. Han hadde noen stille dager, men har lagt inn folkemøter og annet:
https://factba.se/topic/calendar

Ser han nå er oppe på 158 golfdager.

BONUS: en amerikansk advokat ser på Muellers arbeid i forbindelse med Manafort og er full av beundring. Trumps stille dager kom rett etter at Manafort gikk med på å samarbeide med Mueller, samtidig med at Manafort godtok alle anklagepunkt, inkl dem som juryen kjente ham skyldig i. Mueller har ordnet det slik at Trump ikke kan benåde Manafort.

On September 14, 2018, Manafort officially raised the white flag of surrender, pleading guilty and agreeing to cooperate. Remarkably, this happened only one year and four months after Mueller had been appointed — a relatively short time for a complex white collar prosecution. This was an unconditional surrender. Manafort admitted to all of the facts underlying the charges in both the Virginia and District of Columbia indictments, including the charges upon which the Virginia jury could not agree.

Manafort is subject to a maximum term of imprisonment of over 20 years and has agreed to forfeit millions of dollars worth of property that were the fruits of his criminal activity. His only escape valve to avoid what could amount to an effective life sentence is to cooperate fully on everything he knows, including what he knows about Trump. The more he cooperates and the more information he provides, the better his chances of a lower sentence.

I’ve been a criminal lawyer, both as, a prosecutor and criminal defense lawyer, for over four decades. Manafort’s “Superseding Criminal Information” sets forth the longest recitation of facts I have ever seen admitted to in a guilty plea — dozens of pages plus attached exhibits. In that document, Manafort admitted to every fact the government has alleged in both the District of Columbia and Virginia prosecutions.

By requiring Manafort to admit to all of the facts in both cases, the conviction is essentially “pardon proof” in the sense that if Trump ever pardoned Manafort, a state attorney general could take Manafort’s admissions from the plea and his interviews with the prosecutors and use them to indict Manafort on state charges including tax violations and money laundering. In his cooperation agreement Manafort expressly agreed that “any other party” (potentially a state attorney general) can use Manafort’s statement “in any criminal or civil proceeding.”

https://www.nbcnews.com/think/opini...cutorial-masterpieces-trump-should-ncna911166

 

[HC]

^ Faktisk sant. Han mente at det burde gå greit. Spania har "kontroll" med et par frimerker av areale i nordlige Afrika og Trump mente tydeligvis at landet likevel burde kunne bygge en 3000km lang mur gjennom Sahara.

https://eu.usatoday.com/story/news/...20/trump-spain-wall-sahara-desert/1365944002/

Dette Sahara utspillet er Trump i et nøtteskall, dum og lat. Forslaget er himmelropende dumt, i tillegg er Trump for lat til å engang se på et kart før han uttaler at Sahara på tvers sikkert er kortere enn Mexico-USA grensen.

 

[HC]

Har det vært litt rolig fra Donald siste uka eller er det bare jeg som ikke følger med? Ikke sagt så mye av disse rare tingene, ikke mye tweeting heller. Skjer det noe bak der?

Han posisjonerer seg i det minste for å gå i strupen på sine egne atter en gang:
https://www.bbc.com/news/world-us-canada-45577781
Disqutabel

Uttalelsen "I don't have an attorney general" ville vært en stor skandale fra hvilken som helst tidligere president, men nå trekker man bare på skuldrene av det. Denne normaliseringen av galskap kan ikke være bra.