Politikk, religion og samfunn !

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.004
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    ^
    Når en tror at alle kamper som betyr noe er vunnet, så lever en ikke lengre blant menneskene.

    Tillegg:

    Tror ikke du leste helt det jeg sa…
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.363
    Antall liker
    13.879
    Om et amerikansk "venstreparti" ble like venstrevridd - etter internasjonal målestokk - som Høyre i Norge så ville det være en sesasjon. Hva noen har å bestille hos Rødt er veldig vanskelig å se. Spesielt siden de ikke har vært pådriverene i noesomhelst av det vi i dag regner som gjengs retter i Norge - den æren går først og fremst til AP, om enn lenge før de ble sprø nok til å velge Gahr-Røhre til partileder.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Identitetspolitikken er inversjonen av tanken på vår alles likhet. Jøder, kristen eller muslim, vi er alle personer. Dette er opplysningens mantra, og som Marx mente kapitalen påtvang oss som en lov vi ikke kom unna. All frigjøring, som moderniteten i sitt vesen er, hadde alltid en norm, en bestemmelse av menneskevesenet, som ikke gjorde forskjell mellom menneskene. Det var likheten som var kraften i frigjøringen. Identitetspolitikken snur dette på hodet. Nå er det jøden, den kristne eller muslimen (fyll inn etter forgodtbefinnende) som krever sin frihet, men ikke som et felles menneskevesen, men som nettopp jøde, kristen og muslim - eller ett eller annet annet. Nå er kampen ikke en kamp og frigjøring fordi vi er like - den universelle størrelse som gav enhver kamp mot undertrykkingen sin legitimitet -, men en kamp og frigjøring til det som skiller oss ad. Identitetspolitikken er blitt kampen mot det som forener oss.

    Tillegg:

    Identitetskritikeren Deph har aldri forstått dette; han mener sågar at klassekamp er identitetspolitikk. Da er vi i natten hvor alle kyr er grå.
    Tja, vet ikke om jeg er udelt enig i det. Identitetspolitikken handler i stor grad om å finne (eller om nødvendig, konstruere) grupper som forstås som undertrykket av de bestående maktstrukturene, og bruke disse som brekkstang for endringer. Og det var identitetsgruppen arbeiderklassen og dens frigjøring og overtakelse som i stor grad lå til grunn for klassekampen, ikke nødvendigvis likhetsidealet i seg selv. De intellektuelle røde på 70-tallet bedrev jo endog "selvproletarisering" for å kunne dele identitet med arbeiderklassen, selv om deres bakgrunn som oftest var fra helt andre samfunnslag.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.363
    Antall liker
    13.879
    Da har en flik av identitetspolitikk / snowflake / osv sneket seg inn et av stedene der man sist ventet det: I miljøet som utvikler operativsystemet Linux:

    https://itsfoss.com/linux-code-of-conduct/

    Dabattklimaet i kernel-verdenen har verdt... interessant, det skal sies. Linus Thorvalds er berømt for sin stil som han selv har beskrevet som "management by perkele".

    En klassiker (burde være mulig å se stilen selv om man ikke skjønner hva det snakkes om)



    Christ people. This is just sh*t.

    The conflict I get is due to stupid new gcc header file crap. But what
    makes me upset is that the crap is for completely bogus reasons.

    This is the old code in net/ipv6/ip6_output.c:

    mtu -= hlen + sizeof(struct frag_hdr);

    and this is the new “improved” code that uses fancy stuff that wants
    magical built-in compiler support and has silly wrapper functions for
    when it doesn’t exist:

    if (overflow_usub(mtu, hlen + sizeof(struct frag_hdr), &mtu) ||
    mtu <= 7)
    goto fail_toobig;

    and anybody who thinks that the above is

    (a) legible
    (b) efficient (even with the magical compiler support)
    (c) particularly safe

    is just incompetent and out to lunch.

    The above code is sh*t, and it generates shit code. It looks bad, and
    there’s no reason for it.

    The code could *easily* have been done with just a single and
    understandable conditional, and the compiler would actually have
    generated better code, and the code would look better and more
    understandable. Why is this not

    if (mtu < hlen + sizeof(struct frag_hdr) + 8 )
    goto fail_toobig;
    mtu -= hlen + sizeof(struct frag_hdr);

    which is the same number of lines, doesn’t use crazy helper functions
    that nobody knows what they do, and is much more obvious what it
    actually does.

    I guarantee that the second more obvious version is easier to read and
    understand. Does anybody really want to dispute this?

    Really. Give me *one* reason why it was written in that idiotic way
    with two different conditionals, and a shiny new nonstandard function
    that wants particular compiler support to generate even half-way sane
    code, and even then generates worse code? A shiny function that we
    have never ever needed anywhere else, and that is just
    compiler-masturbation.

    And yes, you still could have overflow issues if the whole “hlen +
    xyz” expression overflows, but quite frankly, the “overflow_usub()”
    code had that too. So if you worry about that, then you damn well
    didn’t do the right thing to begin with.

    So I really see no reason for this kind of complete idiotic crap.

    Tell me why. Because I’m not pulling this kind of completely insane
    stuff that generates conflicts at rc7 time, and that seems to have
    absolutely no reason for being anm idiotic unreadable mess.

    The code seems *designed* to use that new “overflow_usub()” code. It
    seems to be an excuse to use that function.

    And it’s a f*cking bad excuse for that braindamage.

    I’m sorry, but we don’t add idiotic new interfaces like this for
    idiotic new code like that.

    Yes, yes, if this had stayed inside the network layer I would never
    have noticed. But since I *did* notice, I really don’t want to pull
    this. In fact, I want to make it clear to *everybody* that code like
    this is completely unacceptable. Anybody who thinks that code like
    this is “safe” and “secure” because it uses fancy overflow detection
    functions is so far out to lunch that it’s not even funny. All this
    kind of crap does is to make the code a unreadable mess with code that
    no sane person will ever really understand what it actually does.

    Get rid of it. And I don’t *ever* want to see that shit again.

    Linus
     
    Sist redigert:
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Den røde ynkelighetskulturen har også nådd Danmark og danske "universiteter"

    --------------

    Henrik DahlLike Page

    Terry Jones og Michael Palin traf hinanden, mens de studerede på Oxford og spillede i Oxford Revue.

    Eric Idle, Graham Chapman og John Cleese spillede på Footlights Revue på Cambridge.

    De sidstnævnte tre mødte Terry Gilliam på en turné til New York - og til sidst skabte de alle seks en gruppe ved navn Monty Python's Flying Circus.

    Uden tvivl nogle af de største komikere i det 20. århundrede.

    Intet af dette var blevet til noget, hvis de havde studeret ved Københavns Universitet i 2018.

    For der må man ikke klæde sig ud, fornærme og være grov. Tre ting, Monty Python gjorde i rigt mål.

    Det kunne nemlig være, at det fik en ytringsfrihedsbekæmper fra den yderste venstrefløj til at hævde, at hun eller han var krænket.

    Og så stopper alle ytringer - i følge den perverterede logik, der nu er indført på Københavns Universitet.

    Hvis der foreligger yderst alvorlige begrundelser, er det berettiget at indskrænke ytringsfriheden. Eksempler fra virkeligheden kan være en risiko for, at statshemmeligheder bliver afsløret eller en troværdig opfordring til at begå mord.

    Men påståede følelser - hvad enten de kommer fra yderligtgående venstreorienterede eller andre - er ikke en af dem.

    Det er en skandale, at Københavns Universitet har givet efter for den yderste venstrefløj og indskrænket ytringsfriheden på universitet som følge af påståede følelser.

    Og man er nødt til at spørge: Hvad bliver så det næste?

    At vi forbyder Darwin, fordi han sårer mange religiøse? Eller forbyder omtale af Holocaust, fordi det sårer nogle nazister?

    Og hvad med sandheden i bred almindelighed?

    Er den også omfattet af Københavns Universitets krænkelsesforbud? Skal den også undertrykkes, hvis den sårer?

    Universitetet er slået ind på en helt, helt forkert vej. Jeg håber, det snarest vender om.


    ynk.jpg
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    19.853
    Antall liker
    10.331
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Åshild Bruun Gundersen fra FrP avviser solariumsforbud.

    Hva skal man med solarium når man allerede er brun?
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    23.697
    Antall liker
    17.719
    Torget vurderinger
    2
    ^ Det var underholdende å lytte til lederen for Solariumforeningen i dag. Han påpekte at foreningens høringsuttalelse hadde vist til at det å gå i solarier hadde positiv helseeffekt og at et forbud ville være undergravende for folkehelsen.

    Det er mulig den kampen allerede er tapt.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.004
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Språket er ikke alltid så greit/lett. Av og til bruker vi likhet - som for loven -, andre ganger er nok likeverd et bedre ord.

    Har vi forresten en egen tråd på identitetspolitikk? Det burde vi kanskje ha…

    Tillegg: Men blir det egentlig helt rett å si at Identitetspolitikken er inversjonen av tanken på vår alles likeverd? Tror nesten ikke det…
     
    Sist redigert:

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.811
    Antall liker
    7.851
    Språket er ikke alltid så greit/lett. Av og til bruker vi likhet - som for loven -, andre ganger er nok likeverd et bedre ord.

    Har vi forresten en egen tråd på identitetspolitikk? Det burde vi kanskje ha…

    Tillegg: Men blir det egentlig helt rett å si at Identitetspolitikken er inversjonen av tanken på vår alles likeverd? Tror nesten ikke det…
    Det mangler muligens et ‘ikke’ i den nest siste setningen, om du da ikke har skiftet mening.

    Uansett, vil mene det i denne sammenheng er betydelig forskjell på ‘likeverd’ og ‘likhet’. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom mangfold og likeverd, jf FNs motto. Forøvrig la jo opplysningstiden sammen med den amerikanske og franske revolusjon også grunnlaget for nasjonalstaten gjennom ditto identitet. Var Holberg dansk eller norsk? Bergenseren Ludvig hadde neppe forstått spørsmålet.

    Egen identitetspolitikktråd? Gjerne for meg selv om jeg mener begrepet ikke har større intellektuell verdi enn «politisk korrekt» eller «mainstream media».

    Identitet har da stått sentralt i en hver langsiktig politisk mobilisering fra tidenes morgen.

    At «identitetspolitikk» nylig har fått politisk klangbunn i det ensartedes opprop mot mangfoldet endrer ikke dette.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.004
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Identitet har da stått sentralt i en hver langsiktig politisk mobilisering fra tidenes morgen.
    Selvfølgelig, fra tidenes morgen, siden identitet alltid har vært viktig, så har det også vært identitetspolitikk. Som de som hevder at grupper med felles interesser pr.def. bedriver identitetspolititkk.

    Eksempel på «identitetspolitikk» fra den gang da, Perikles' tale til athenerne ved begynnelsen av den store peleponneiske krig.

    Perikles omtaler identiteten. Det er politikk. Men er det identitetspolitikk?

    "If we turn to our military policy, there also we differ from our antagonists. We throw open our city to the world, and never by alien acts exclude foreigners from any opportunity of learning or observing, although the eyes of an enemy may occasionally profit by our liberality; trusting less in system and policy than to the native spirit of our citizens; while in education, where our rivals from their very cradles by a painful discipline seek after manliness, at Athens we live exactly as we please, and yet are just as ready to encounter every legitimate danger. In proof of this it may be noticed that the Lacedaemonians do not invade our country alone, but bring with them all their confederates; while we Athenians advance unsupported into the territory of a neighbour, and fighting upon a foreign soil usually vanquish with ease men who are defending their homes. Our united force was never yet encountered by any enemy, because we have at once to attend to our marine and to dispatch our citizens by land upon a hundred different services; so that, wherever they engage with some such fraction of our strength, a success against a detachment is magnified into a victory over the nation, and a defeat into a reverse suffered at the hands of our entire people. And yet if with habits not of labour but of ease, and courage not of art but of nature, we are still willing to encounter danger, we have the double advantage of escaping the experience of hardships in anticipation and of facing them in the hour of need as fearlessly as those who are never free from them.

    "Nor are these the only points in which our city is worthy of admiration. We cultivate refinement without extravagance and knowledge without effeminacy; wealth we employ more for use than for show, and place the real disgrace of poverty not in owning to the fact but in declining the struggle against it. Our public men have, besides politics, their private affairs to attend to, and our ordinary citizens, though occupied with the pursuits of industry, are still fair judges of public matters; for, unlike any other nation, regarding him who takes no part in these duties not as unambitious but as useless, we Athenians are able to judge at all events if we cannot originate, and, instead of looking on discussion as a stumbling-block in the way of action, we think it an indispensable preliminary to any wise action at all. Again, in our enterprises we present the singular spectacle of daring and deliberation, each carried to its highest point, and both united in the same persons; although usually decision is the fruit of ignorance, hesitation of reflection. But the palm of courage will surely be adjudged most justly to those, who best know the difference between hardship and pleasure and yet are never tempted to shrink from danger. In generosity we are equally singular, acquiring our friends by conferring, not by receiving, favours. Yet, of course, the doer of the favour is the firmer friend of the two, in order by continued kindness to keep the recipient in his debt; while the debtor feels less keenly from the very consciousness that the return he makes will be a payment, not a free gift. And it is only the Athenians, who, fearless of consequences, confer their benefits not from calculations of expediency, but in the confidence of liberality.

    The Internet Classics Archive | The History of the Peloponnesian War by Thucydides

    Alle kyr er grå i (tanke)natten!
    Men det er klart; når en ikke ser endringen f.eks. i den radikale venstreside fra lønnskamp, likestilling og kvinners rett til herredømme over egen kropp til det som i dag fremstår som krenkelsessangen basert på opplevd gruppetilhørighet og gud vet hva, og likestiller det med politisk korrekt tale og mainstream media, så er det ikke mye å hente.
     
    Sist redigert:

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.811
    Antall liker
    7.851
    Identitet har da stått sentralt i en hver langsiktig politisk mobilisering fra tidenes morgen.
    Selvfølgelig, fra tidenes morgen, siden identitet alltid har vært viktig, så har det også vært identitetspolitikk. Som de som hevder at grupper med felles interesser pr.def. bedriver identitetspolititkk.

    Alle kyr er grå i (tanke)natten!
    Men det er klart; når en ikke ser endringen f.eks. i den radikale venstreside fra lønnskamp, likestilling og kvinners rett til herredømme over egen kropp til det som i dag fremstår som krenkelsessangen basert på opplevd gruppetilhørighet og gud vet hva, og likestiller det med politisk korrekt tale og mainstream media, så er det ikke mye å hente.
    Jepp, der du synes å ha oppdaget en fornærmet rosaflekket ku ute på jordet i nattens mulm og mørke, så ser jeg en ku som ikke skiller seg så mye fra verken andre eller tidligere kuer til at jeg ser noen grunn til å kalle oppdagelsen "Bovinae".
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    No platforming, krenkelse og pluralisme - Fritanke.no

    Det positive med identitetspolitikken på 1960- og 1970-tallet i USA var at det skjedde en mobilisering til fordel for diskriminerte grupper som kvinner, homofile og andre minoriteter, som etter hvert fikk sine rettigheter anerkjent.

    Nå har identitetspolitikken degenerert til et krenkelsestyranni med autoritære trekk. Det er lav terskel for å påberope seg krenkelse på vegne av en eller annen utsatt gruppe og å bruke dette som et maktmiddel mot sine meningsmotstandere.
     

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.811
    Antall liker
    7.851
    Krenkelsespolitikk, det er et nyord som tilfører mye mer mening enn "identitetspolitikk".

    For hvor går skillet for når kampen for minoriteters beskyttelse og frihet fra majoritetens tyranni blir deres frihet til tyranni over majoriteten?
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.644
    Antall liker
    8.004
    Torget vurderinger
    0
    Identitetspolitikken er inversjonen av tanken på vår alles likhet. Jøder, kristen eller muslim, vi er alle personer. Dette er opplysningens mantra, og som Marx mente kapitalen påtvang oss som en lov vi ikke kom unna. All frigjøring, som moderniteten i sitt vesen er, hadde alltid en norm, en bestemmelse av menneskevesenet, som ikke gjorde forskjell mellom menneskene. Det var likheten som var kraften i frigjøringen. Identitetspolitikken snur dette på hodet. Nå er det jøden, den kristne eller muslimen (fyll inn etter forgodtbefinnende) som krever sin frihet, men ikke som et felles menneskevesen, men som nettopp jøde, kristen og muslim - eller ett eller annet annet. Nå er kampen ikke en kamp og frigjøring fordi vi er like - den universelle størrelse som gav enhver kamp mot undertrykkingen sin legitimitet -, men en kamp og frigjøring til det som skiller oss ad. Identitetspolitikken er blitt kampen mot det som forener oss.

    Tillegg:

    Identitetskritikeren Deph har aldri forstått dette; han mener sågar at klassekamp er identitetspolitikk. Da er vi i natten hvor alle kyr er grå.
    Tja, vet ikke om jeg er udelt enig i det. Identitetspolitikken handler i stor grad om å finne (eller om nødvendig, konstruere) grupper som forstås som undertrykket av de bestående maktstrukturene, og bruke disse som brekkstang for endringer. Og det var identitetsgruppen arbeiderklassen og dens frigjøring og overtakelse som i stor grad lå til grunn for klassekampen, ikke nødvendigvis likhetsidealet i seg selv. De intellektuelle røde på 70-tallet bedrev jo endog "selvproletarisering" for å kunne dele identitet med arbeiderklassen, selv om deres bakgrunn som oftest var fra helt andre samfunnslag.
    En bakgrunn som de også, etterhvert som de steg i lønnstrinn, uten skrupler tøflet tilbake til! Klamrende til sine rødvinsglass. ( Dog chamapgne til vernissager må vite! )
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.004
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Krenkelsespolitikk, det er et nyord som tilfører mye mer mening enn "identitetspolitikk".

    For hvor går skillet for når kampen for minoriteters beskyttelse og frihet fra majoritetens tyranni blir deres frihet til tyranni over majoriteten?
    Den uendelige semantikken…

    Til det første, så kunne en jo spørre hvorfor.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.004
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Identitet har da stått sentralt i en hver langsiktig politisk mobilisering fra tidenes morgen.
    Selvfølgelig, fra tidenes morgen, siden identitet alltid har vært viktig, så har det også vært identitetspolitikk. Som de som hevder at grupper med felles interesser pr.def. bedriver identitetspolititkk.

    Alle kyr er grå i (tanke)natten!
    Men det er klart; når en ikke ser endringen f.eks. i den radikale venstreside fra lønnskamp, likestilling og kvinners rett til herredømme over egen kropp til det som i dag fremstår som krenkelsessangen basert på opplevd gruppetilhørighet og gud vet hva, og likestiller det med politisk korrekt tale og mainstream media, så er det ikke mye å hente.
    Jepp, der du synes å ha oppdaget en fornærmet rosaflekket ku ute på jordet i nattens mulm og mørke, så ser jeg en ku som ikke skiller seg så mye fra verken andre eller tidligere kuer til at jeg ser noen grunn til å kalle oppdagelsen "Bovinae".
    Goodie!
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.004
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Identitetspolitikken er inversjonen av tanken på vår alles likhet. Jøder, kristen eller muslim, vi er alle personer. Dette er opplysningens mantra, og som Marx mente kapitalen påtvang oss som en lov vi ikke kom unna. All frigjøring, som moderniteten i sitt vesen er, hadde alltid en norm, en bestemmelse av menneskevesenet, som ikke gjorde forskjell mellom menneskene. Det var likheten som var kraften i frigjøringen. Identitetspolitikken snur dette på hodet. Nå er det jøden, den kristne eller muslimen (fyll inn etter forgodtbefinnende) som krever sin frihet, men ikke som et felles menneskevesen, men som nettopp jøde, kristen og muslim - eller ett eller annet annet. Nå er kampen ikke en kamp og frigjøring fordi vi er like - den universelle størrelse som gav enhver kamp mot undertrykkingen sin legitimitet -, men en kamp og frigjøring til det som skiller oss ad. Identitetspolitikken er blitt kampen mot det som forener oss.

    Tillegg:

    Identitetskritikeren Deph har aldri forstått dette; han mener sågar at klassekamp er identitetspolitikk. Da er vi i natten hvor alle kyr er grå.
    Tja, vet ikke om jeg er udelt enig i det. Identitetspolitikken handler i stor grad om å finne (eller om nødvendig, konstruere) grupper som forstås som undertrykket av de bestående maktstrukturene, og bruke disse som brekkstang for endringer. Og det var identitetsgruppen arbeiderklassen og dens frigjøring og overtakelse som i stor grad lå til grunn for klassekampen, ikke nødvendigvis likhetsidealet i seg selv. De intellektuelle røde på 70-tallet bedrev jo endog "selvproletarisering" for å kunne dele identitet med arbeiderklassen, selv om deres bakgrunn som oftest var fra helt andre samfunnslag.
    En bakgrunn som de også, etterhvert som de steg i lønnstrinn, uten skrupler tøflet tilbake til! Klamrende til sine rødvinsglass. ( Dog chamapgne til vernissager må vite! )
    Kjenner vi den teoretiske bakgrunn for selvproletariseringen?

    Først av alt var det ingen selvfornedring (skjønt for noen kunne det kanskje være det også)

    For det andre var det en handling ut av solidaritet. Men hva oppnår en ved å solidarisere seg med slaver, og på slik en bakgrunn selv gå inne i slaveriet? Det gir jo liten mening; når du har det vondt skal jaggu jeg også ha det vondt. Snålt.

    Bedre å ta utgangspunkt i tanken om den materielle basis som genererte ens tanker. Marx gav denne basis en prioritet. Skulle tankene som korresponderte til denne basis - arbeider vs. kapital - gå inn i ryggmargen på menneskene, så måtte de også selv hensette seg i den rette plass i basis.

    Selvproletariseringen var både 1) solidaritet med og 2) identifiseringen pr. sosial tilhørighet med tilhørende bevissthet. Motivert hos den enkelte av helt andre grunner, gjerne, på samme måte som legen objektivt sett har helse som mål, men subjektivt drives av god betaling.

    Men denne selvproletariseringen er meg fremdeles en gåte, egentlig.

    Tillegg;

    Men identitetspolitikk er det ikke.
     
    Sist redigert:

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.644
    Antall liker
    8.004
    Torget vurderinger
    0
    Identitetspolitikken er inversjonen av tanken på vår alles likhet. Jøder, kristen eller muslim, vi er alle personer. Dette er opplysningens mantra, og som Marx mente kapitalen påtvang oss som en lov vi ikke kom unna. All frigjøring, som moderniteten i sitt vesen er, hadde alltid en norm, en bestemmelse av menneskevesenet, som ikke gjorde forskjell mellom menneskene. Det var likheten som var kraften i frigjøringen. Identitetspolitikken snur dette på hodet. Nå er det jøden, den kristne eller muslimen (fyll inn etter forgodtbefinnende) som krever sin frihet, men ikke som et felles menneskevesen, men som nettopp jøde, kristen og muslim - eller ett eller annet annet. Nå er kampen ikke en kamp og frigjøring fordi vi er like - den universelle størrelse som gav enhver kamp mot undertrykkingen sin legitimitet -, men en kamp og frigjøring til det som skiller oss ad. Identitetspolitikken er blitt kampen mot det som forener oss.

    Tillegg:

    Identitetskritikeren Deph har aldri forstått dette; han mener sågar at klassekamp er identitetspolitikk. Da er vi i natten hvor alle kyr er grå.
    Tja, vet ikke om jeg er udelt enig i det. Identitetspolitikken handler i stor grad om å finne (eller om nødvendig, konstruere) grupper som forstås som undertrykket av de bestående maktstrukturene, og bruke disse som brekkstang for endringer. Og det var identitetsgruppen arbeiderklassen og dens frigjøring og overtakelse som i stor grad lå til grunn for klassekampen, ikke nødvendigvis likhetsidealet i seg selv. De intellektuelle røde på 70-tallet bedrev jo endog "selvproletarisering" for å kunne dele identitet med arbeiderklassen, selv om deres bakgrunn som oftest var fra helt andre samfunnslag.
    En bakgrunn som de også, etterhvert som de steg i lønnstrinn, uten skrupler tøflet tilbake til! Klamrende til sine rødvinsglass. ( Dog chamapgne til vernissager må vite! )
    Kjenner vi den teoretiske bakgrunn for selvproletariseringen?

    Først av alt var det ingen selvfornedring (skjønt for noen kunne det kanskje være det også)

    For det andre var det en handling ut av solidaritet. Men hva oppnår en ved å solidarisere seg med slaver, og på slik en bakgrunn selv gå inne i slaveriet? Det gir jo liten mening; når du har det vondt skal jaggu jeg også ha det vondt. Snålt.

    Bedre å ta utgangspunkt i tanken om den materielle basis som genererte ens tanker. Marx gav denne basis en prioritet. Skulle tankene som korresponderte til denne basis - arbeider vs. kapital - gå inn i ryggmargen på menneskene, så måtte de også selv hensette seg i den rette plass i basis.

    Selvproletariseringen var både 1) solidaritet med og 2) identifiseringen pr. sosial tilhørighet med tilhørende bevissthet. Motivert hos den enkelte av helt andre grunner, gjerne, på samme måte som legen objektivt sett har helse som mål, men subjektivt drives av god betaling.

    Men denne selvproletariseringen er meg fremdeles en gåte, egentlig.

    Tillegg;

    Men identitetspolitikk er det ikke.
    Nå sitter ikke jeg med facitsvaret her, men jeg har en viss ide om hva som lå bak, når det gjelder norske forhold i alle fall.

    Det hadde nok ikke så mye med solidaritet å gjøre, de fleste gjorde det på grunn av "dekret" fra partikontoret i Oslo! Det gikk jo så alt for tregt med "væpna revolusjon" på slutten av 60 tallet og gjennom 70 tallet. Arbeiderklassen hadde det for godt! Eller rettere, arbeiderklassen trodde feilaktig at de hadde det godt! Slik man så det fra Partihovedkvarteret ( Vi snakker her selvsagt om AKP m/l ). Da utgikk det budskap fra "keiseren" om at hele folket måtte i revolusjonsmodus og da måtte de "troende", de med riktig innsikt og forståelse ( studenter fra middelklassen + noen ferdigstuderte ) ut i fabrikkene for å forklare arbeiderne hvorfor de hadde det så jævlig dårlig at revolusjon var svaret!

    De "sjølproletariserte" ( det var den gangen viktig å benytte et "folkelig" og nynorsklignende språk med masse "a" endelser for å vise avstand til borgerskapet ) forlot ikke akademia for å være solidariske med arbeiderklassen, de reiste ut i "The Great Unwashed" som misjonærer. De skulle berede grunnen for en revolusjon. Problemet var at arbeiderklassen hadde en fantastisk lønnsutvikling i disse årene og deres problemer var lysår fra proletariatet i Kina som var Formann Maos maktbase. Den norske arbeiderklassen slet med middelklasseproblemer i retning av å jobbe overtid for å betale utvidelse på hytta eller ny bil. Det var ikke mye "proletariat" over arbeiderklassen på denne tiden. Men av årsaker som disse "halvstuderte røverne" ikke forsto så skjønte ikke "Den Norske Arbeider" hvor ille han hadde det. Men DET forsto jo "ungene" som hadde gått på universitetet, derfor måtte de ut på arbeidsplassene for å fortele "arbeiera" hvor ille de hadde det. Att "barna" ble møtt av hoderysting og latter gjorde ikke noen forskjell for dem, de var frelst og hadde sett lyset!

    Jeg var så heldig å jobbe på Bergens Mekaniske Verksted Solheimsviken på slutten av 70 tallet, det var ganske fornøyelig å se disse selvhøytidlige "bedreviterne" bli parkert av arbeidsfolk. Jeg tilbragte en tid på NTH etterpå og fikk gjennom Studentersamfunnet se den andre siden også. For å si det med en boktittel: "Det gikk en vekkelse over landet".

    De som har interesse av temaet burde lese "Gymnaslærer Pedersen". Den viser ganske greit hva som rørte seg.
     
    Sist redigert:
    S

    Slubbert

    Gjest
    De skulle jo styrte borgerskapet og innføre proletariatets diktatur også, og i en sånn situasjon er det unektelig bedre å være proletær enn borgerlig. Posisjonere seg for fremtidig makt. Eller kanskje de bare ville unngå å måtte ta livet av seg selv...

    The Russian nobleman problem asks whether a young socialist with an inheritance should kill himself in order to kill his enemy: the bourgeois elderly male whom he expects to become later in life.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Brendan O'Neill | Freedom of Speech and Right to Offend | Proposition


    ABOUT THE OXFORD UNION SOCIETY: The Union is the world's most prestigious debating society, with an unparalleled reputation for bringing international guests and speakers to Oxford. It has been established for 192 years, aiming to promote debate and discussion not just in Oxford University, but across the globe.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    23.697
    Antall liker
    17.719
    Torget vurderinger
    2
    Må leses. Trump tar beslutninger basert på et 1960-talls USA i et avlegs verdensbilde.

    Om hva som foregår i Kina:

    Trump’s strategy of clamping down on Chinese intellectual-property theft misses the scope of this challenge. As Lee and other venture capitalists attest, China’s AI acceleration is powered by ferociously gladiatorial entrepreneurs who (as Lee puts it) would send Google employees scurrying for their nap pods. It is also driven by richer data, reflecting the way the Chinese use smartphones for everything from booking a doctor’s appointment to paying for their vegetables. Finally, China’s success is helped along by AI-friendly infrastructure. The government has plans for intelligent highways equipped with sensors and solar panels to guide and power electric self-driving vehicles.

    The United States will never match China’s maniacal, frequently unethical, win-at-all-costs commercial culture. On the other hand, there is nothing to stop it from investing in smart infrastructure and recognizing the social gains from rich data before it regulates its tech titans. But the really obvious imperative is the one that Trump mangles completely: The United States should make the most of its attractiveness to immigrants. Whatever China’s progress, most talented people would prefer to live in the United States — for its intellectual and personal freedom, for the security afforded by the rule of law, for its culture and its heroes.
    https://www.washingtonpost.com/opin...3289f6cb742_story.html?utm_term=.8ad15f81ed67
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Alex Iversen

    Sokal all over again. Quillette skriver i dag om tre akademikere som det siste året har sendt ut falske artikler til ulike vitenskapelige tidsskrifter. Målet med hoaxen var å avsløre hvor lett det er å få absurditeter og moteriktige politiske ideer publisert som legitim akademisk forskning. Det lyktes de med. Så langt har de fått syv artikler publisert etter en prosess med peer review. Tidsskriftene artiklene ble sendt til hadde alle en eller annen form for sosial aktivisme til felles. En av artiklene som ble antatt var et utdrag av Hitlers Mein Kampf, omskrevet til å høres ut som interseksjonell teori.

    Jeg er usikker på hva dette egentlig beviser, eller hvilken verdi det har. Men det bekrefter kanskje, som Jonathan Haidt har snakket mye om, at grensene mellom sannhetssøken (som burde være universitetenes mål) og sosial aktivisme begynner å bli farlig uklart for en del akademikere innenfor humaniora og sosialvitenskapene.

    https://quillette.com/2018/10/01/the-grievance-studies-scandal-five-academics-respond/
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    11.202
    Antall liker
    8.599
    Torget vurderinger
    1
    Kvantitetsfokusering ødelegger vitenskapen slik vi har kjent den. I tillegg til politisk styrte forskningsmidler.
    Einstein ville aldri ha fått jobb på et Norsk Universitet. Han publiserte for lite.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    https://areomagazine.com/2018/10/02/academic-grievance-studies-and-the-corruption-of-scholarship/

    Alex Iversen

    Jeg har lest meg litt opp på den akademiske hoaxen til disse tre smartingene, som har vært mye omtalt de siste dagene. Jeg har også kikket på de faktiske artiklene de sendte til tidsskriftene. En ting er at jeg tar meg i å le høyt. Det er utvilsomt stor humor. Men det er alvor også. Alvoret, og verdien i det de har gjort, er at de så nådeløst avslører hvor korrupt, ideologisk ekstreme og antivitenskapelige mange av de sosial-konstruktivistiske og identitetspolitisk drevne fagene innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene er blitt. Jeg klarer ikke kjenne på et fnugg av empati for redaktørene i de til dels prestisjetunge tidsskriftene som har sluppet dette surrealistiske tøvet gjennom, og satt det på trykk. (Alle artiklene som ble antatt var gjennom peer review) Dette har disse redaktørene bragt over seg selv, og de har fått som fortjent.

    Fra et hjemlig perspektiv går dette rett inn i flere av de debattene som har rullet og gått gjennom sommeren om avkolonisering, scenenekting, identitetspolitikk og ikke minst den om Jordan Peterson. For som Helen Pluckrose, James A. Lindsay and Peter Boghossian skriver i metode rapporten jeg har linket til:

    ---

    "As liberals, we recognize that you might be resistant to acknowledging that our evidence points to an undeniable problem in academic research on important issues relevant to social justice. The work done in these fields claims to continue the vital work of the civil rights movements, liberal feminism, and Gay Pride. It seeks to address oppression of women and racial and sexual minorities. Surely, you might therefore believe, these bodies of literature must be essentially good and sound, even if you recognize some overreach and silliness.

    After having spent a year immersed and becoming recognized experts within these fields, in addition to witnessing the divisive and destructive effects when activists and social media mobs put it to use, we can now state with confidence that it is neither essentially good nor sound. Further, these fields of study do not continue the important and noble liberal work of the civil rights movements; they corrupt it while trading upon their good names to keep pushing a kind of social snake oil onto a public that keeps getting sicker. For us to know anything about injustice in society and be able to show it to those who are unaware or in denial of it, scholarship into it must be rigorous. Currently, it is not, and this enables it, and social justice issues with it, to be dismissed. This is a serious problem of considerable concern, and we must address it."
    - Helen Pluckrose, James A. Lindsay and Peter Boghossian
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.004
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Det er nesten ikke grenser for hvor mye skrotvitenskap som er der ute; selv profeten–

    Because sex and gender politics are so prominent in our lives, some look to evolution for answers to hard questions about the dynamics between men and women, and the social structures that cause us so much ire. Evolutionary psychologists strain to explain our behaviour today by speculating that it relates to an adaptation to Pleistocene life. Frequently these claims are absurd, such as “women wear blusher on their cheeks because it attracts men by reminding them of ripe fruit”.

    Purveyors of this kind of pseudoscience are plenty, and most prominent of the contemporary bunch is the clinical psychologist and guru Jordan Peterson, who in lectures asserts this “fact” about blusher and fruit with absolute certainty. Briefly, issues with that idea are pretty straightforward: most fruit is not red; most skin tones are not white; and crucially, the test for evolutionary success is increased reproductive success. Do we have the slightest blip of data that suggests that women who wear blusher have more children than those who don’t? No, we do not.

    Peterson is also well known for using the existence of patriarchal dominance hierarchies in a non-specific lobster species as supporting evidence for the natural existence of male hierarchies in humans. Why out of all creation choose the lobster? Because it fits with Peterson’s preconceived political narrative. Unfortunately, it’s a crazily poor choice, and woefully researched. Peterson asserts that, as with humans, lobsters have nervous systems that “run on serotonin” – a phrase that carries virtually no scientific meaning – and that as a result “it’s inevitable that there will be continuity in the way that animals and human beings organise their structures”. Lobsters do have serotonin-based reward systems in their nervous systems that in some way correlate with social hierarchies: higher levels of serotonin relate to increased aggression in males, which is part of establishing mate choice when, as Peterson says, “the most desirable females line up and vie for your attention”.
    Sexual selection is one of the driving forces of natural selection in most animals. In general, males compete with each other, and females subsequently have choice over which males they mate with. While this is one of the most studied areas of evolutionary biology, it’s incredibly hard to establish that rules that apply to lobsters (or does and stags, or peacocks and peahens) also apply to humans. There are physical and behavioural differences between men and women in relation to sex, but our cultural evolution has loosened the shackles of natural selection to the extent that we cannot satisfactorily match our behaviour with other beasts, and claims that we can are often poor science.

    Peterson believes that the system that is used by lobsters is why social hierarchies exist in humans. The problem with the assertion is this: serotonin is indeed a major part of the neural transmitter network in humans, but the effect of serotonin in relation to aggression is the opposite. Lower levels increase aggression, because it restricts communication between the frontal cortex and amygdala. Lobsters don’t have an amygdala or frontal lobes. Or brains for that matter. Most serotonin in humans is produced to aid digestion. And lobsters also urinate out of their faces. Trying to establish evolutionary precedents that justify or explain away our own behaviour is scientific folly.
    If you wanted to make a different but equally specious political argument with a waft of science about how to arrange our society, you could compare us to killer whales. They live in a matriarchal social group, in some cases led by post-menopausal females. Or hyenas, the animal with the greatest jaw strength of any, which are also matriarchal, and engage in clitoral licking, to bond socially and to establish hierarchy. Or the insect order hymenoptera, which includes ants, bees and wasps, and are roughly the same evolutionary distance from us as lobsters. Their social hierarchy involves a single queen and males, whose role is twofold: protecting the colony, and providing sperm on demand – they are literally sex slaves. Or the freshwater small invertebrates called bdelloid rotifers: millions of years ago they abandoned males altogether, and seem to be doing just fine.

    Yes, hierarchies assuredly exist in animals as competition is an inherent part of nature, and our sexual biology has common roots with all life on Earth. But we should not presume that understanding the biology of other animals will necessarily illuminate our own, as Peterson does. It’s a strange irony that someone who claims to bow to evolution should simultaneously fail to grasp its concepts. In some ways it’s a less cogent argument to an evolutionary biologist than that of creationists, who simply deny that evolution has happened. Then again, it was Darwin who said that “ignorance more frequently begets confidence than does knowledge”. Nowadays, you can buy “lobster dominance” T-shirts.

    Kos deg!

    /Du fikk den vel ikke med deg første gang…
    https://www.theguardian.com/books/2018/sep/21/human-instinct-why-we-are-unique

    Kanskje Ben skulle le av flere!
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn