Her er det ihvertfall dynamikk i bøtter og spann.At kl D ikke har dynamikk begriper jeg ikke, har hatt 3 forskjellige og alle synes jeg har akkurat det i bøtter og spann.
Her er det ihvertfall dynamikk i bøtter og spann.At kl D ikke har dynamikk begriper jeg ikke, har hatt 3 forskjellige og alle synes jeg har akkurat det i bøtter og spann.
Få høre da, Drossel, konkret hva DU mener konstruksjonsprinsippet ikke holder mål med A eller AB. Jeg spør ikke for å være uenig med deg, er kun nysgjerrig på hva du mener, og i respekt.Og i natpotten? Men ok jeg har hørt enkelte klasse D som gjorde det godt hvad angår dynamikken. Det var så på bekostning af andet. Det samme kan gøre sig gældende Ved A og AB. Men ikke i samme grad.Specielt ikke når prisen tages i betragtning. Det har bare været meget dyre klasse D som har gjort det fornuftigt.
Jeg mener bestemt Lars Clausens Klasse D har mange fordele i forhold til traditionelle forstærkere. Rent og klart masser af detaljer. Tror det afhænger mye af højttalerne man bruger og den øvrige elektronik. Desuden af kablerne. I mit og i andre Duelund systemer jeg har hørt fungere klasse A og AB bare bedre. Jeg forlader også alt hvad der er fladvalset sølv nu. Har opdaget svaghederne og de er helt logiske og grunden er skineffekten. Af samme årsag lyder Fortinnede kabler mere homogene.Få høre da, Drossel, konkret hva DU mener konstruksjonsprinsippet ikke holder mål med A eller AB. Jeg spør ikke for å være uenig med deg, er kun nysgjerrig på hva du mener, og i respekt.Og i natpotten? Men ok jeg har hørt enkelte klasse D som gjorde det godt hvad angår dynamikken. Det var så på bekostning af andet. Det samme kan gøre sig gældende Ved A og AB. Men ikke i samme grad.Specielt ikke når prisen tages i betragtning. Det har bare været meget dyre klasse D som har gjort det fornuftigt.
Min bekjente, Lars Clausen, han mener bestemt sine forsterkere knuser selv Patriot V100 som jeg hadde to stykker av - dog ikke i salgsøyemed overfor meg - han mener det bare.
Uff, nå rippet jeg opp i det, det at jeg solgte disse to...
Takker for svar! Det har vekket "må ha" behovet i meg nå
Da fikk jeg lyttet på nye oppsettet til tralltrall idag med 7.2.4 oppsett med full Ncore Nord Acoustic amper. Oppgradering er vel bare forbokstaven. Vanvittig synergi med JBL og det var dynamikk, fart og trykk som gjorde at vi satt 3 stykker litt lamslåtte i sofaen. Jeg fikk spille av kjente demospor og presset med ett volum der de fleste anlegg hadde kastet inn håndkleet for lenge siden, selv da var det ingen tegn til komprimering men fortsatte å spille like oppløst og sømløst. Nå er det jo også verdt å nevne at Dirac har en finger med i spillet og hele oppsettet bærer preg av å være svært godt sammensatt.Det var rett og slett en stor oppgradering når de nye ampene kom på plass.
Jeg har skrevet om teknologiene generelt. Men det du her beskriver er jo langt på vei spesifikke produkter. Jeg synes det blir feil å bedømme en teknologi basert på et konkret produkt. Det er fullt mulig å lage en dårlig klasse D, og det gjøres også, tildels ofte.Jeg mener bestemt Lars Clausens Klasse D har mange fordele i forhold til traditionelle forstærkere. Rent og klart masser af detaljer. Tror det afhænger mye af højttalerne man bruger og den øvrige elektronik. Desuden af kablerne. I mit og i andre Duelund systemer jeg har hørt fungere klasse A og AB bare bedre. Jeg forlader også alt hvad der er fladvalset sølv nu. Har opdaget svaghederne og de er helt logiske og grunden er skineffekten. Af samme årsag lyder Fortinnede kabler mere homogene.Få høre da, Drossel, konkret hva DU mener konstruksjonsprinsippet ikke holder mål med A eller AB. Jeg spør ikke for å være uenig med deg, er kun nysgjerrig på hva du mener, og i respekt.Og i natpotten? Men ok jeg har hørt enkelte klasse D som gjorde det godt hvad angår dynamikken. Det var så på bekostning af andet. Det samme kan gøre sig gældende Ved A og AB. Men ikke i samme grad.Specielt ikke når prisen tages i betragtning. Det har bare været meget dyre klasse D som har gjort det fornuftigt.
Min bekjente, Lars Clausen, han mener bestemt sine forsterkere knuser selv Patriot V100 som jeg hadde to stykker av - dog ikke i salgsøyemed overfor meg - han mener det bare.
Uff, nå rippet jeg opp i det, det at jeg solgte disse to...
Hvorfor påvirker dempningsfaktoren høyttalerplasseringen?Det er nok mange som ikke kompenserer med høyttalerplassering når de prøver forsterkere ja. Det jeg mente var at vi til en viss grad er lært opp til preferansen på hva som er kvalitet. Men kvalitet står ikke stille og det gjør ikke preferansene heller.Litt interessant det du er inne på TrompeteN. For det første er det jo svært få som gjør noe med plasseringen av høyttalerne når de skifter til en forsterker med en helt annen dempningsfaktor. Bare der risikerer man å feiltolke hele overgangen. Men jeg forstår deg dithen at vi tilpasser oss spillestilen til komponentene i oppsettet, og om de ikke spiller slik vi er vant til risikerer de å få minuspoeng bare på grunn av det. Dessverre er jeg redd du har rett i dette, vi er ikke alltid så gode på å nullstille oss. Derfor pleier jeg alltid å anbefale folk å ikke endre på DSP-settings den første uken eller to etter at man har gjort en betydelig endring. Det samme burde gjelde for mye annet innen hifi.
Ingen som har erfaringer eller synspunkter på dette? Personlig frister det ikke å kjøpe forsterker med SMPS hvis dette betyr at det slites og går i stykker mye fortere enn tradisjonelle strømforsyninger.Har hørt tidligere at SMPS slites fortere enn vanlige PSU'er, siden de jobber med høyere frekvenser o.s.v. Er ikke dette et problem for utstyr med switchmode power, hvis levetiden blir betydelig redusert?
Ja, den bruker som mange andre NAD Hypex-moduler.Er NAD C388 klasse D?
Hvorfor påvirker dempningsfaktoren høyttalerplasseringen?Det er nok mange som ikke kompenserer med høyttalerplassering når de prøver forsterkere ja. Det jeg mente var at vi til en viss grad er lært opp til preferansen på hva som er kvalitet. Men kvalitet står ikke stille og det gjør ikke preferansene heller.Litt interessant det du er inne på TrompeteN. For det første er det jo svært få som gjør noe med plasseringen av høyttalerne når de skifter til en forsterker med en helt annen dempningsfaktor. Bare der risikerer man å feiltolke hele overgangen. Men jeg forstår deg dithen at vi tilpasser oss spillestilen til komponentene i oppsettet, og om de ikke spiller slik vi er vant til risikerer de å få minuspoeng bare på grunn av det. Dessverre er jeg redd du har rett i dette, vi er ikke alltid så gode på å nullstille oss. Derfor pleier jeg alltid å anbefale folk å ikke endre på DSP-settings den første uken eller to etter at man har gjort en betydelig endring. Det samme burde gjelde for mye annet innen hifi.
Er det ikke bedre å justere dette med eq da? Hvis man endrer høyttalerplassering er det gjerne mer enn bassen som forandrer seg, så da kan det kanskje være vanskelig å sammenligne?Lav dempefaktor gir bla litt mer bass.
OK. Hvorfor det?Lav dempefaktor gir bla litt mer bass.
Hvis man ikke har EQ fra før har man som oftest justert høyttalernes plassering etter bassresponsen allerede, gjerne med andre kompromisser, så det er ingen ting som tilsier at det automatisk skulle være best å ikke flytte på dem.Er det ikke bedre å justere dette med eq da? Hvis man endrer høyttalerplassering er det gjerne mer enn bassen som forandrer seg, så da kan det kanskje være vanskelig å sammenligne?Lav dempefaktor gir bla litt mer bass.
En høyttaler består av noe vi kaller "passbånd", men det strekker seg ikke langt nok ned i bassen, så der benytter vi resonanskomponenter for å utvide frekvensområdet. For å holde kontroll på disse behøver man kontroll. Om man har mindre kontroll vil bevegelsen øke. Hoveddelen av denne effekten er konsentrert rundt én frekvens, og i de aller fleste rom lar det seg gjøre å endre dette ved å flytte på høyttalerne.OK. Hvorfor det?Lav dempefaktor gir bla litt mer bass.
Og "mer bass" er vel ikke noe man umiddelbart bare justerer med høyttalerplassering heller?
Det er litt interessant å se på faktisk. Det som oftest ryker i SMPS er gjerne transistorer. Det har man ikke i en gammeldags strømforsyning. Det man derimot har der er ganske lange pauser mellom peak-strøm. Det gjør at maksimal strøm inn på kondensatorene i en SMPS vil være lavere enn på en gammeldags PSU. Med andre ord, å blåse en kondensator kan være en større risiko på en gammeldags PSU.Ingen som har erfaringer eller synspunkter på dette? Personlig frister det ikke å kjøpe forsterker med SMPS hvis dette betyr at det slites og går i stykker mye fortere enn tradisjonelle strømforsyninger.Har hørt tidligere at SMPS slites fortere enn vanlige PSU'er, siden de jobber med høyere frekvenser o.s.v. Er ikke dette et problem for utstyr med switchmode power, hvis levetiden blir betydelig redusert?
Selvsagt. ...Men det ville ikke forundre meg dersom en overveiende majoritet av dem hadde et design som fulgte en slags "norm" med ganske like specs.Det finnes forskjellige forsterkere, og det finnes omtrent like forsterkere. Men det visste du vel fra før?
Eksempler på det er?Jo, så absolutt. Men det er ikke alltid tallet for dempningsfaktor forteller hele historien. Det finnes en del forsterkere som gir veldig mye bass, men som allikevel på papiret har høy dempningsfaktor.
Det kan selvfølgelig bli best ved å flytte på høyttalerne, men jeg tenker at det kan være vanskelig å gjøre en sammenligningstest da, siden det blir så mange variabler. Men jeg ser poenget at ved en sammenligning så bør også alle komponenter få så gode arbeidsbetingelser som mulig.Hvis man ikke har EQ fra før har man som oftest justert høyttalernes plassering etter bassresponsen allerede, gjerne med andre kompromisser, så det er ingen ting som tilsier at det automatisk skulle være best å ikke flytte på dem.Er det ikke bedre å justere dette med eq da? Hvis man endrer høyttalerplassering er det gjerne mer enn bassen som forandrer seg, så da kan det kanskje være vanskelig å sammenligne?Lav dempefaktor gir bla litt mer bass.
Ikke vet jeg egentlig, men jeg ble fortalt av en som jobber med å reparere ting som dette at (såvidt jeg forstod, jeg er temmelig teknisk tilbakestående) p.g.a. den høye frekvensen SMPS opererer med, så slites komponenter mye fortere og har tilsvarende kortere levetid enn en tradisjonell trafobasert strømforsyning som jobber med 50 Hz. Det var også gjerne kondensatorene som ble slitt. Mener også det ble anslått levetid ned mot 7-8 år i verste fall, men jeg kan huske feil.Det er litt interessant å se på faktisk. Det som oftest ryker i SMPS er gjerne transistorer. Det har man ikke i en gammeldags strømforsyning. Det man derimot har der er ganske lange pauser mellom peak-strøm. Det gjør at maksimal strøm inn på kondensatorene i en SMPS vil være lavere enn på en gammeldags PSU. Med andre ord, å blåse en kondensator kan være en større risiko på en gammeldags PSU.Ingen som har erfaringer eller synspunkter på dette? Personlig frister det ikke å kjøpe forsterker med SMPS hvis dette betyr at det slites og går i stykker mye fortere enn tradisjonelle strømforsyninger.Har hørt tidligere at SMPS slites fortere enn vanlige PSU'er, siden de jobber med høyere frekvenser o.s.v. Er ikke dette et problem for utstyr med switchmode power, hvis levetiden blir betydelig redusert?
Når det gjelder slitasje på trafo så lages jo disse oftest av ulike kjernematerialer, og viklingene utsettes for helt andre typer krefter. Her er det nok den gammeldagse som er den klare taperen, spesielt om man har en stållaminat H-kjerne. De pleier ikke å ryke, men de kan begynne å produsere litt støy.
Så jeg tror summen av dette blir at det som ryker på den ene er litt ulikt det som ryker på den andre. Og som med alt annet, det handler i stor grad om kvaliteten på komponentene, marginer osv.
Stemmer sikkert det, uansett vil jo tiden vise hvor levedyktige SMPS'er er etterhvert som de får noen år på seg med bruk i hifisammenheng også.Det handler nok mer om å velge riktige komponenter for oppgavene. Det finnes (selvsagt) transistorer som er spesielt laget for SMPS oppgaver og også kondensatorer mv. Jobber daglig med tilsvarende løsninger som nå runder 30 år uten problemer og uten komponentbytte underveis. Men, det kan være et prisspørsmål men egentlig ikke så langt jeg vet.
Vi lever i et bruk og kast samfunn og 7-8 år regnes vel for å være nok for billige produkter. En måte å bedømme dette på er å se hvor varmt det blir under typisk drift. Ting som drives til bortimot maksimum uten tilstrekkelig kjøling vil feile tidlig. Rimelige kondensatorer er gjerne spesifisert til 1000 timer ved 85 grader. Det er 42 dager... Det forutsetter imidlertid at de blir drevet med maksimale strømmer ved 85 grader konstant i 42 dager og det er jo sjelden tilfelle. Utstyr som er ment å vare lenger bør holde seg på rette siden av 60 grader og bruke kondensatorer som er spesifisert til å vare f.eks 10-15000 timer. Disse koster gjerne 3 ganger så mye og det er nok kun de dyrere produktene som koster på seg disse. Det finnes begge varianter av Hi-Fi utstyr på markedet i dag, og de billige variantene har gjerne ikke overdimensjonert noe særlig.Stemmer sikkert det, uansett vil jo tiden vise hvor levedyktige SMPS'er er etterhvert som de får noen år på seg med bruk i hifisammenheng også.Det handler nok mer om å velge riktige komponenter for oppgavene. Det finnes (selvsagt) transistorer som er spesielt laget for SMPS oppgaver og også kondensatorer mv. Jobber daglig med tilsvarende løsninger som nå runder 30 år uten problemer og uten komponentbytte underveis. Men, det kan være et prisspørsmål men egentlig ikke så langt jeg vet.
Dæven, det var litt å ta med seg videre, hver gang man oppdager noe som er billig.Vi lever i et bruk og kast samfunn og 7-8 år regnes vel for å være nok for billige produkter. En måte å bedømme dette på er å se hvor varmt det blir under typisk drift. Ting som drives til bortimot maksimum uten tilstrekkelig kjøling vil feile tidlig. Rimelige kondensatorer er gjerne spesifisert til 1000 timer ved 85 grader. Det er 42 dager... Det forutsetter imidlertid at de blir drevet med maksimale strømmer ved 85 grader konstant i 42 dager og det er jo sjelden tilfelle. Utstyr som er ment å vare lenger bør holde seg på rette siden av 60 grader og bruke kondensatorer som er spesifisert til å vare f.eks 10-15000 timer. Disse koster gjerne 3 ganger så mye og det er nok kun de dyrere produktene som koster på seg disse. Det finnes begge varianter av Hi-Fi utstyr på markedet i dag, og de billige variantene har gjerne ikke overdimensjonert noe særlig.Stemmer sikkert det, uansett vil jo tiden vise hvor levedyktige SMPS'er er etterhvert som de får noen år på seg med bruk i hifisammenheng også.Det handler nok mer om å velge riktige komponenter for oppgavene. Det finnes (selvsagt) transistorer som er spesielt laget for SMPS oppgaver og også kondensatorer mv. Jobber daglig med tilsvarende løsninger som nå runder 30 år uten problemer og uten komponentbytte underveis. Men, det kan være et prisspørsmål men egentlig ikke så langt jeg vet.
Jeg kjenner den ikke i detalj selv, men jeg har jo jobbet en del med ICE tidligere. Jeg kan ikke forstå annet enn at det der er et veldig godt kjøp. Dessuten har jo nå ICE-power for en stund siden sikret seg Patrik Bostrøm, mannen bak Anaview AMS-modulene.Hei, Snickers-is, leser alle dine innlegg med stor interesse, selv om jeg ikke er kvalifisert til å skjønne alle tekniske formuleringer..
Har du noen formening om denne lille effektforsterkeren XTZ Edge A2-300 ?
I forhold til "innmaten" (og pris) er det en godt oppbygd forsterker som bør fungere bra mot mine høyttalere ?
eller heller den mer mot en grei "gitar forsterker" , som jeg med fordel kunne byttet ut med en bedre match.
Legger ved noen linker
https://www.xtz.se/product/edge-a2-300
https://icepower.dk/news/story/icepower-inside-xtz-amplifier-receives-highest-rating-in-10-years/
https://www.fairaudio.de/test/xtz-edge-a2-300-stereo-endverstaerker/
https://www.stereophile.com/content...-anniversary-edition-loudspeaker-measurements
Vis vedlegget 513730
Jeg ser Armand har svart veldig godt på dette allerede, og da er det som regel veldig lite å legge til, men jeg vil nok en gang understreke dette med strøm. Som Armand er inne på, dette er jo et regnestykke som handler om marginer, og da først og fremst om levetid i timer, temperaturmargin, og margin for maksimal strøm. Om man har samme spenning ut av en SMPS som fra et landanker kan man i prinsippet bruke samme kondensatorer på de to. Da vil de normalt ha lengst levetid på SMPS-en fordi det går mindre maksimal strøm inn og ut av dem.Stemmer sikkert det, uansett vil jo tiden vise hvor levedyktige SMPS'er er etterhvert som de får noen år på seg med bruk i hifisammenheng også.Det handler nok mer om å velge riktige komponenter for oppgavene. Det finnes (selvsagt) transistorer som er spesielt laget for SMPS oppgaver og også kondensatorer mv. Jobber daglig med tilsvarende løsninger som nå runder 30 år uten problemer og uten komponentbytte underveis. Men, det kan være et prisspørsmål men egentlig ikke så langt jeg vet.
To grunner først og fremst. Lav dempefaktor fungerer i praksis som en motstand i serie med høyttaleren. Dette øker Qes og Qts på basselementet, som igjen øker nivået i bassen. Videre vil nivået øke ved impedanstoppene i bassområdet siden seriemotstanden da spiser mindre av spenningen fra forsterkeren.OK. Hvorfor det?Lav dempefaktor gir bla litt mer bass.
Og "mer bass" er vel ikke noe man umiddelbart bare justerer med høyttalerplassering heller?
Hvor lang tid forsterkeren bruker på å stige - signalet den får. Jo kjappere jo mer live følelse i skarptromma - svært enkelt forklart.Kanskje nevnt og forklart her allerede, men hva er betydningen av høy SLEW RATE eller stigetid? Har det egentlig bare med hvor brebåndet forsterkeren er?