Her er det ihvertfall dynamikk i bøtter og spann.
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Og i natpotten? Men ok jeg har hørt enkelte klasse D som gjorde det godt hvad angår dynamikken. Det var så på bekostning af andet. Det samme kan gøre sig gældende Ved A og AB. Men ikke i samme grad.Specielt ikke når prisen tages i betragtning. Det har bare været meget dyre klasse D som har gjort det fornuftigt.M
MusicBear
Gjest
Få høre da, Drossel, konkret hva DU mener konstruksjonsprinsippet ikke holder mål med A eller AB. Jeg spør ikke for å være uenig med deg, er kun nysgjerrig på hva du mener, og i respekt.
Min bekjente, Lars Clausen, han mener bestemt sine forsterkere knuser selv Patriot V100 som jeg hadde to stykker av - dog ikke i salgsøyemed overfor meg - han mener det bare.
Uff, nå rippet jeg opp i det, det at jeg solgte disse to...
- Ble medlem
- 02.03.2008
- Innlegg
- 148
- Antall liker
- 22
Er NAD C388 klasse D?
Jeg mener bestemt Lars Clausens Klasse D har mange fordele i forhold til traditionelle forstærkere. Rent og klart masser af detaljer. Tror det afhænger mye af højttalerne man bruger og den øvrige elektronik. Desuden af kablerne. I mit og i andre Duelund systemer jeg har hørt fungere klasse A og AB bare bedre. Jeg forlader også alt hvad der er fladvalset sølv nu. Har opdaget svaghederne og de er helt logiske og grunden er skineffekten. Af samme årsag lyder Fortinnede kabler mere homogene.
Takker for svar! Det har vekket "må ha" behovet i meg nå
Da fikk jeg lyttet på nye oppsettet til tralltrall idag med 7.2.4 oppsett med full Ncore Nord Acoustic amper. Oppgradering er vel bare forbokstaven. Vanvittig synergi med JBL og det var dynamikk, fart og trykk som gjorde at vi satt 3 stykker litt lamslåtte i sofaen. Jeg fikk spille av kjente demospor og presset med ett volum der de fleste anlegg hadde kastet inn håndkleet for lenge siden, selv da var det ingen tegn til komprimering men fortsatte å spille like oppløst og sømløst. Nå er det jo også verdt å nevne at Dirac har en finger med i spillet og hele oppsettet bærer preg av å være svært godt sammensatt.
Jeg har skrevet om teknologiene generelt. Men det du her beskriver er jo langt på vei spesifikke produkter. Jeg synes det blir feil å bedømme en teknologi basert på et konkret produkt. Det er fullt mulig å lage en dårlig klasse D, og det gjøres også, tildels ofte.
Etter å ha jobbet og regnet litt rundt dette temaet noen dager har jeg kommet frem til noe jeg synes er veldig interessant.
Først, Bruno Putzeys sier at man kan motkoble ganske heftig, så lenge forsterkeren man motkobler på yter godt allerede før man begynner å motkoble. Det sier meg at ulemper med motkobling egentlig er identisk med ulemper med dårlige forsterkere, og at motkobling i seg selv ikke skaper ulemper, det bare gjør det tidvis vanskeligere å se dem på målinger. Bruno sier jo tross alt at forsterkeren blir mye bedre med motkobling enn uten. Det viser vel også all erfaring, bare at dårlige motkoblede forsterkere bare er så uendelig dårlige før man begynner å motkoble.
Vel, dette er jo i bunn og grunn mye av kjernen i tankegangen rundt Ncore-modulene. Et annet karaktertrekk ved denne typen forsterkere er at de ikke har så voldsomt høy PSRR. Om vi ser på hva PSRR er så handler jo dette i stor grad om motkoblingen. Den danner jo en spenningsreferanse med AUX-spenningen (pluss signalet), og begge disse er i sin tur uavhengige av railspenningen. Ideelt sett skulle den være upåvirket av spenningsvariasjoner ut av PSU, men om det skulle være sant måtte det jo også være likegyldig hvor god forsterkeren er før man begynner å motkoble, hvilket over hodet ikke er tilfellet. Vel, for de som har hengt med til nå, jeg tror hemmeligheten i å lage en helt insane forsterker ligger i hvordan man tenker rundt hele impedansbildet på strømforsyningssiden. Altså, ikke bare utgangsimpedansen på selv PSU, men også plasseringen, kablingen, filtrering på sekundærsiden osv. Slike strømforsyninger er jo rimelig transparente.
Både Bel Canto og PS Audio har jo testet å mate SMPS-ene med DC, noe som i seg selv virker som en ganske god ide. Impedansen gjennom en slik SMPS er jo rimelig transparent, så har man høyere impedans på 230V-siden vil man merke det på sekundærsiden også. Uansett, jeg tror alt man gjør på PSU-siden vil ha enorm innvirkning i praksis, uten at det slår så voldsomt ut på verken THD eller mange andre klassiske målinger man gjerne gjør på forsterkere. Altså, vi har jo lenge visst at målinger som gjøres på forsterkere representerer urealistiske laster og signalforhold, men det er bare så altfor sjelden man får tilgang på målinger av bedre kvalitet.
Hvorfor påvirker dempningsfaktoren høyttalerplasseringen?
Det er nok mange som ikke kompenserer med høyttalerplassering når de prøver forsterkere ja. Det jeg mente var at vi til en viss grad er lært opp til preferansen på hva som er kvalitet. Men kvalitet står ikke stille og det gjør ikke preferansene heller.
SSyncrolux
Gjest
Lav dempefaktor gir bla litt mer bass.
Ingen som har erfaringer eller synspunkter på dette? Personlig frister det ikke å kjøpe forsterker med SMPS hvis dette betyr at det slites og går i stykker mye fortere enn tradisjonelle strømforsyninger.
Ja, den bruker som mange andre NAD Hypex-moduler.
Hvorfor påvirker dempningsfaktoren høyttalerplasseringen?
Det er nok mange som ikke kompenserer med høyttalerplassering når de prøver forsterkere ja. Det jeg mente var at vi til en viss grad er lært opp til preferansen på hva som er kvalitet. Men kvalitet står ikke stille og det gjør ikke preferansene heller.
Er det ikke bedre å justere dette med eq da? Hvis man endrer høyttalerplassering er det gjerne mer enn bassen som forandrer seg, så da kan det kanskje være vanskelig å sammenligne?
OK. Hvorfor det?
Og "mer bass" er vel ikke noe man umiddelbart bare justerer med høyttalerplassering heller?
Hvis man ikke har EQ fra før har man som oftest justert høyttalernes plassering etter bassresponsen allerede, gjerne med andre kompromisser, så det er ingen ting som tilsier at det automatisk skulle være best å ikke flytte på dem.
En høyttaler består av noe vi kaller "passbånd", men det strekker seg ikke langt nok ned i bassen, så der benytter vi resonanskomponenter for å utvide frekvensområdet. For å holde kontroll på disse behøver man kontroll. Om man har mindre kontroll vil bevegelsen øke. Hoveddelen av denne effekten er konsentrert rundt én frekvens, og i de aller fleste rom lar det seg gjøre å endre dette ved å flytte på høyttalerne.
Som oftest har man jobbet med plasseringen for å få en jevn bassrespons med det utstyret man har. Når man bytter forsterker vil som regel den største forskjellen være i frekvensresponsen i bassområdet. Den plasseringsmessige kompensasjon man har gjort kan være god nok, men den kommer sjelden alene uten andre kompromisser. Uansett er dette i et område der rommet allerede forsterker i snitt rundt 6-9dB, så det er urimelig å tenke at man ikke kan finne en gunstigere plassering når man skifter forsterker.
Som hovedregel får man bedre impulsrespons med lavere dempingsfaktor.
Det er litt interessant å se på faktisk. Det som oftest ryker i SMPS er gjerne transistorer. Det har man ikke i en gammeldags strømforsyning. Det man derimot har der er ganske lange pauser mellom peak-strøm. Det gjør at maksimal strøm inn på kondensatorene i en SMPS vil være lavere enn på en gammeldags PSU. Med andre ord, å blåse en kondensator kan være en større risiko på en gammeldags PSU.
Når det gjelder slitasje på trafo så lages jo disse oftest av ulike kjernematerialer, og viklingene utsettes for helt andre typer krefter. Her er det nok den gammeldagse som er den klare taperen, spesielt om man har en stållaminat H-kjerne. De pleier ikke å ryke, men de kan begynne å produsere litt støy.
Så jeg tror summen av dette blir at det som ryker på den ene er litt ulikt det som ryker på den andre. Og som med alt annet, det handler i stor grad om kvaliteten på komponentene, marginer osv.
Takk. Det høres vel plausibelt ut.
Varierer dempingsfaktoren, eller kanskje rettere sagt utgangsimpedansen mye i "vanlige" forsterkere? F.eks. ved å bytte fra en 150-250W transistorforsterker til en annen: er det da sannsynlig at dempingsfaktoren endrer seg mye?
Hvis man bytter mellom to forsterkere med nok strømreserver og "kontroll" burde det vel ikke ha så stor effekt?
Det finnes forskjellige forsterkere, og det finnes omtrent like forsterkere. Men det visste du vel fra før?
Selvsagt. ...Men det ville ikke forundre meg dersom en overveiende majoritet av dem hadde et design som fulgte en slags "norm" med ganske like specs.
Er det ikke slik att en amp med høy demping har bedre kontroll?
Jo, så absolutt. Men det er ikke alltid tallet for dempningsfaktor forteller hele historien. Det finnes en del forsterkere som gir veldig mye bass, men som allikevel på papiret har høy dempningsfaktor.
Eksempler på det er?
Et godt eksempel er da Rotel tweaket på ICE 1000 ASP og forsøkte å øke motkoblingen. De fikk penere tall på papiret, men i praksis økte hvor mye forsterkeren lot seg påvirke av laster.
Det kan selvfølgelig bli best ved å flytte på høyttalerne, men jeg tenker at det kan være vanskelig å gjøre en sammenligningstest da, siden det blir så mange variabler. Men jeg ser poenget at ved en sammenligning så bør også alle komponenter få så gode arbeidsbetingelser som mulig.
Man ser jo altfor ofte at forsterkeren som ga minst bass ved en enkel swap ble droppet til fordel for dem som ga mye mer bass.Hei, Snickers-is, leser alle dine innlegg med stor interesse, selv om jeg ikke er kvalifisert til å skjønne alle tekniske formuleringer..
Har du noen formening om denne lille effektforsterkeren XTZ Edge A2-300 ?
I forhold til "innmaten" (og pris) er det en godt oppbygd forsterker som bør fungere bra mot mine høyttalere ?
eller heller den mer mot en grei "gitar forsterker" , som jeg med fordel kunne byttet ut med en bedre match.
Legger ved noen linker
https://www.xtz.se/product/edge-a2-300
https://icepower.dk/news/story/icepower-inside-xtz-amplifier-receives-highest-rating-in-10-years/
https://www.fairaudio.de/test/xtz-edge-a2-300-stereo-endverstaerker/
https://www.stereophile.com/content...-anniversary-edition-loudspeaker-measurements
Sist redigert:
Ikke vet jeg egentlig, men jeg ble fortalt av en som jobber med å reparere ting som dette at (såvidt jeg forstod, jeg er temmelig teknisk tilbakestående) p.g.a. den høye frekvensen SMPS opererer med, så slites komponenter mye fortere og har tilsvarende kortere levetid enn en tradisjonell trafobasert strømforsyning som jobber med 50 Hz. Det var også gjerne kondensatorene som ble slitt. Mener også det ble anslått levetid ned mot 7-8 år i verste fall, men jeg kan huske feil.
Det handler nok mer om å velge riktige komponenter for oppgavene. Det finnes (selvsagt) transistorer som er spesielt laget for SMPS oppgaver og også kondensatorer mv. Jobber daglig med tilsvarende løsninger som nå runder 30 år uten problemer og uten komponentbytte underveis. Men, det kan være et prisspørsmål men egentlig ikke så langt jeg vet.
Stemmer sikkert det, uansett vil jo tiden vise hvor levedyktige SMPS'er er etterhvert som de får noen år på seg med bruk i hifisammenheng også.
Vi lever i et bruk og kast samfunn og 7-8 år regnes vel for å være nok for billige produkter. En måte å bedømme dette på er å se hvor varmt det blir under typisk drift. Ting som drives til bortimot maksimum uten tilstrekkelig kjøling vil feile tidlig. Rimelige kondensatorer er gjerne spesifisert til 1000 timer ved 85 grader. Det er 42 dager... Det forutsetter imidlertid at de blir drevet med maksimale strømmer ved 85 grader konstant i 42 dager og det er jo sjelden tilfelle. Utstyr som er ment å vare lenger bør holde seg på rette siden av 60 grader og bruke kondensatorer som er spesifisert til å vare f.eks 10-15000 timer. Disse koster gjerne 3 ganger så mye og det er nok kun de dyrere produktene som koster på seg disse. Det finnes begge varianter av Hi-Fi utstyr på markedet i dag, og de billige variantene har gjerne ikke overdimensjonert noe særlig.MMusicBear
Gjest
Dæven, det var litt å ta med seg videre, hver gang man oppdager noe som er billig.
Syntes den dyreste serien til Xindak er så fin, skikkelig porno å se på av noe apparater - hadde vært dig i stua - men billige. Jeg har tenkt her er det bl.a. sikkert ikke så bra matching av transistorer, kan være også det du her hevder om kondisser, kan óg være andre ting som ikke er av toppkvalitet - derfor lav pris.
Jeg kjenner den ikke i detalj selv, men jeg har jo jobbet en del med ICE tidligere. Jeg kan ikke forstå annet enn at det der er et veldig godt kjøp. Dessuten har jo nå ICE-power for en stund siden sikret seg Patrik Bostrøm, mannen bak Anaview AMS-modulene.
Jeg ser Armand har svart veldig godt på dette allerede, og da er det som regel veldig lite å legge til, men jeg vil nok en gang understreke dette med strøm. Som Armand er inne på, dette er jo et regnestykke som handler om marginer, og da først og fremst om levetid i timer, temperaturmargin, og margin for maksimal strøm. Om man har samme spenning ut av en SMPS som fra et landanker kan man i prinsippet bruke samme kondensatorer på de to. Da vil de normalt ha lengst levetid på SMPS-en fordi det går mindre maksimal strøm inn og ut av dem.
Men så er det jo ofte sånn da, at kondisene på en SMPS er mindre, og da går det gjerne opp-i-opp. Når det er sagt så finnes kondensatorer med like verdier ofte med ulik maksimal strøm. Der har man nok en anledning til å koste på seg litt ekstra sikkerhetsmargin.
Også en ting til. Man får jo mange kondensatorverdier med langt mer enn 10 000 timers levetid også, men det som kan være like greit i et slikt produkt er å gå for en kondensator som har 105 grader celsius rating. De ekstra 20 gradene i en forsterker som holder 60 grader kan bety veldig mye. Det finnes også 125-graders versjoner, men da er det plutselig ikke mange variantene å velge i.
Men så er det enda en variabel som spiller inn her, og det er den maksimale spenningen. Ut av en strømforsyning har man jo en viss DC-spenning. Om denne er relativt høy i forhold til hva kondensatorene tåler vil de få redusert levetid. En SMPS PSU har lavere peak strømmer i likeretterne enn et landanker. Dette skyldes at den lave frekvensen i landankeret gjør at pausen (fra den ene dioden i likeretteren lukker, til den andre åpner) blir lengre. I tillegg er tiden med redusert spenning også mye lengre, og kondensatorene taper spenning over lengre tid. Dette resulterer i en voldsom strømpeak akkurat i det diodene åpner igjen. Da gjør det litt vondt i kondensatorene, i tillegg til at det både kan oppstå noen litt leie lokale induktive effekter som drar spenningen veldig høyt i et kort øyeblikk, og med tilhørende kraftige elektromagnetiske pulser. Det siste har selvsagt ingen innvirkning på kondensatorene i seg selv, det er bare nok en ulempe med å bruke et landanker som strømforsyning.SSyncrolux
Gjest
To grunner først og fremst. Lav dempefaktor fungerer i praksis som en motstand i serie med høyttaleren. Dette øker Qes og Qts på basselementet, som igjen øker nivået i bassen. Videre vil nivået øke ved impedanstoppene i bassområdet siden seriemotstanden da spiser mindre av spenningen fra forsterkeren.
Alle vet vel at man får mindre bass ved å flytte høyttalerne lenger ut fra veggene i rommet?
Takk for forklaringen.
Ja, man får mindre room gain ved å flytte høyttalerne lengre fra vegg, men det jeg mente var at det jo ikke nødvendigvis er uproblematisk å flytte på høyttalerne for å justere bassen, for da vil man jo kunne rote til andre ting samtidig.MMusicBear
Gjest
Hvor lang tid forsterkeren bruker på å stige - signalet den får. Jo kjappere jo mer live følelse i skarptromma - svært enkelt forklart. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…