Elementet ser bare spenningsdifferansen over terminalene sine. Det aner ikke om det er koblet til jord eller en forsterkerutgang på den ene siden. «Kontroll» handler om lav utgangsimpedans og strømreserver nok til å forsyne elementet med den strømmen som skal til ved den (komplekse) impedansen og signalamplituden som gjelder i øyeblikket. Min erfaring med Hypex UcD og NCore er at dette har de i bøtter og spann. De er helt uaffisert av impedanskurver og har bedre «kontroll» enn noe annet jeg har forsøkt.
Lesverdig:
https://www.stereophile.com/reference/707heavy/index.html
Det andre spørsmålet er hvor høyt du har tenkt å spille. Høyttalereffektiviteter oppgis ved 1 m avstand, men litt grovt kan vi gå ut fra at lengre avstand til lytteposisjon oppveies av at det er to høyttalere og av refleksjoner i rommet. Altså 85-88 dB i lytteposisjon ved 1 W pr kanal. Det er allerede bra høyt. (Hørselsvern kreves hvis du arbeider med en maskin som bråker så mye.) Hvis vi sier at du også vil ha kapasiteten til å håndtere topper på 105-108 dB, 20 dB over det gjennomsnittsnivået, så vil du behøve 100 W i toppene. Over det tar det litt av, siden hver +10 dB krever 10x mer effekt. 1000 W peak holder til 115-118 dB, like under smertegrensen ved 120 dB, men det finnes ikke høyttalere eller ører som tåler noe slikt kontinuerlig. Sett gjerne en kokeplate på 1000 W, hold hånden over, og tenk over hvor lenge du kan ha noe sånt inni en lukket trekasse fylt med vatt og skumplast før den tar fyr. 130 dB er øyeblikkelig hørselsskade.
Detaljene i regnestykket kommer an på sånt som crest factor i musikken som spilles og reflektiviteten i rommet. Noenlunde bra innspillinger har 16-24 dB forskjell på toppene og gjennomsnittet, minst for elektrisk rock, mest for akustisk jazz og klassisk. Loudnesswarhelveter har kanskje 6-10 dB, ekstremt dynamiske innspillinger opp mot 30 dB (men da er det lange partier som er nesten stille). Når Hypex oppgir 400 W i 8 ohm «peak» og 100 W «continuously» er det 6 dB forskjell, og det betyr at den kan hamre ut hvilket loudnesswarhelvete som helst hvor lenge som helst med et lydtrykk som tilsvarer 100 W gjennomsnitt og 400 W i toppene. Med 85-88 dB høyttalere betyr det f eks å kunne spille Metallica’s «Death Magnetic» med 95-98 dB gjennomsnitt og 111-114 dB peak volum på repeat hele dagen. Begrensningen er høyttalerne, ørene, naboene - alt annet enn forsterkerne.
Det er også verdt å merke seg at mye effekt på en tungdreven høyttaler aldri blir det samme som litt effekt på en lettdrevet høyttaler. Det aller meste av effekten omsettes til varme i høyttalermotoren, og kobbertråd har økende resistans ved økende temperatur, så du vil få en oppvarming og dynamisk kompresjon som følger effekthistorikken. Endringene i resistans i høyttalermotoren betyr også at et passivt delefilter foran den motoren vil endre delefrekvens og filtersteilhet. En kilde til «lyttetretthet» er at etterhvert som høyttalerne blir varme forskyver delefrekvensen seg for basselementet, det begynner å overlappe med diskanten, og høyttaleren får en markert pukkel i frekvensgang rundt delefrekvensen. Det er lite positivt å si om et programavhengig avvik på f eks +3 dB ved 3 kHz etter en times lytting.
BiAmp (Bi-Amplification - Not Quite Magic, But Close) - Part 1
This is not stable, and varies widely with the music. So with loud passages, the voice coil temperature might rise significantly, which will severely impact the performance of the crossover - relying as it does on the load impedance being a constant. A loud bass solo followed by a relatively quiet but complex passage might create an interesting shift in the crossover frequency and phase response as the voice coil cools, which is unlikely to enhance the listening experience.
Passive Crossover Network Design
That the impedance varies with power level is not conjecture, it is a fact, and the effects can be proven in demonstrations and by measurement - this variation is as dictated by the laws of physics, and no speaker manufacturer has been able to break those laws.
The question remains - what can be done about it?
The answer (regrettably) remains - virtually nothing!
Hvis jeg budsjetterte med 2x NC500 pr side ville jeg ikke brokoblet dem for å drive passive høyttalere, men brukt dem som separate kanaler med et aktivt (helst digitalt) delefilter for å bli kvitt problematikken med termiske endringer i delefilterkarakteristikken. Enda bedre, hvis budsjettet tillot ville jeg kombinert det med 10-20 dB mer effektive høyttalere. Da forsvinner også det meste av termisk kompresjon. Hvis 1 W gir deg 95-98 dB i stedet for 85-88 dB vil effektbehov og oppvarming gå ned til 1/10, du vil dra ca 0.1 W kontinuerlig ved 85-88 dB, og NC500’s 400 W i 8 ohm holder til uforvrengte topper ved 121-124 dB, et godt stykke nord for smertegrensen.
Oppsettet hos meg i øyeblikket er 6-veis høyttalere med 95-101 dB for de enkelte elementene. De to bassene i hver høyttaler styres av 2xNC400 dual mono med SMPS600, mens alt over foreløpig drives av en UcD400 via et enkelt passivt delefilter, alt sammen kontrollert av en DEQX HDP4. Etter hvert skal også de andre elementene få hver sin 100 W effektforsterker og DSP-kanal, men egentlig behøver jeg ikke mer enn 5-6 W på hver av dem. Headroom er også bra. Massive effektforsterkere i kilowatt-klassen har sin sjarm, men det er altså ikke den veien jeg har valgt.
