Some like it vått
Hepp folkens. Foreløpig siste omdreining på min ferd mot en lyd jeg blir fornøyd med hjemme har nå skjedd. Venter fortsatt på de håndlagede rundstrålerne fra Kanada. Og siden noen dager tilbake er det disse som gjør tjeneste som ventehøyttalere:
Anthony Gallo Reference 3.5!
Må si jeg er meget positivt overrasket.
Som "ventehøyttalere" kjøpte jeg jo Dutch & Dutch 8C. Dette var høyttalere jeg forventet å elske, og jeg synes de er ekstremt imponerende. De tegner opp stereobilder som er enormt presise, helt uten noe akustisk behandling av rommet, og de har en kjellerdyp bass, på tross av størrelsen. Likevel var det noe ved dem jeg fortsatte å savne. Og etter hvert ble det klarere og klarere for meg hva det var: Det dreier seg om spredningen i rommet. 8C er jo hornladet og har kardiode-spredning, og sprer derfor mindre lyd rundt i rommet enn tradisjonelle høyttalere. Dette skaper en "tørrere" lyd. Jeg synes at slik tørr lyd egner seg veldig godt på moderne studioinnspillinger. Har man normale kassehøyttalere må man bruke mye akustisk demping for å oppnå noe tilsvarende. Men her får man det stort sett gratis.
Men jeg har funnet ut at jeg, med mine musikkpreferanser, foretrekker lyd som er mer "våt". Mer romrefleksjoner. Mer klang. For klassisk musikk, akustisk musikk, mye jazz, forventer jeg at rommet skal spille med og skape klang i stor grad - ellers opplever jeg det ikke naturlig. Da høres det ut som lyden kommer fra høyttalere, ikke fra en scene med akustiske instrumenter som faktisk står i rommet. For at jeg skulle oppleve noe tilsvarende med 8C, tror jeg at jeg måtte lyttet på større avstand - tre meter minimum (mens jeg nå har i underkant av to meters avstand til høyttalerne).
Så mens vi venter på morrison-høyttalerne, ble det plutselig Gallo! Fikk et såpass godt tilbud på dem at jeg ikke klarte si nei, og som gjør at jeg lett vil kunne selge dem videre når den tid kommer. Disse har en spredning som er langt fra rundstrålende, men som likevel er betydelig videre enn for tradisjonelle høyttalere. De må dras minimum 60-70 cm ut fra bakveggen hver gang jeg spiller på dem, men da blir det absolutt kanon. Når jeg hører på dem i sweetspot, opplever jeg langt på vei at høyttalerne forsvinner - jeg ser bare en akustisk scene foran meg, og tenker ikke at jeg hører på høyttalere. For min del har jeg da kommet et veldig langt steg på veien dit jeg vil. Jeg leker med tanken på å rive ut det passive delefilteret og kjøre dem aktivt... tror det kunne blitt den ultimate prikken over i-en. Men tror det vil bli med tanken.
Legger nok ut noen bilder fra stua etter hvert
------------
Forøvrig er dette noe av det jeg bruker tiden min på om dagen:
Som fersk Holmlia-boer ble jeg lettere sjokkert da jeg oppdaget at det ikke står et eneste konsertflygel i hele bydelen. For en skam! Det måtte jeg jo gjøre noe med, og da det dukket opp en once in a lifetime-mulighet på Aspheim pianosenter - et eksepsjonelt Schimmel-flygel fra 1989, til eksepsjonelt lav pris - begynte jeg å sondere mulighetene for å få det til en lokal institusjon. Og nå ser det faktisk ut til at det blir noe av, og at lokale krefter i området skal spleise på å få det til et egnet sted.
Og så blir neste steg å finne et lite stuevennlig flygel til meg selv...