(se bakgrunn i innlegg ovenfor)
Eksempel
Jeg tar utgangspunkt i ett av Harman sine demorom. Rommet har en lengde på 7 meter og en bredde på 5,2 meter
og er således større enn de aller fleste av våre lytterom. Vi ser bort fra høyden foreløpig. Figuren nedenfor viser
asymmetriske og symmetriske romnoder i bredde og lengderetning.
Den første figuren nedenfor viser områder med høyt trykk (rød) og områder med høy trykkgradient (grønn) hvor
trykket endrer seg mest for 33 Hz noden i bredderetningen. Noden er asymmetrisk siden trykkmaksimum på hver
sidevegg har motsatt fortegn og trykket er null i senter av rommet.
Noden ved 66 Hz i bredderetningen er ikke vist siden den har ett trykkmaksimum midt i rommet. Denne noden er
altså symmetrisk i bredderetningen. 33 Hz noden har altså maksimum trykkgradient i midten av rommet hvor
trykkdifferansen mellom ørene er størst. 66 Hz noden har ingen trykkgradient i midten av rommet, men den har to
slike punkt litt ut til hver side.
I de andre figurene unnlater man å ta med trykkmaksimum i bredderetningen og tegner bare opp områder med
maksimal trykkgradient med grønn farge.
I lengderetning er man ute etter områder med trykk. Og befinner man seg midt i rommet (som denne analysen tar
utgangspunkt i) så finner vi at de symmetriske nodene har trykkmaksimum i midten av rommet. Noden ved 24 Hz
er asymmetrisk og har ikke trykk midt i rommet. Neste node befinner seg ved 49 Hz og er tegnet opp i figuren i
midten ovenfor med rødt. Trykk ved endevegger er også tegnet opp.
Så langt burde dette være kjent stoff for de fleste. Men hva skjer midt i rommet om man velger en frekvens midt
mellom 33 Hz og 49 Hz og eksiterer rommet med denne frekvensen fra en høyttaler i venstre hjørne. Man får
hastighet i bredderetning fra 33 Hz noden og trykk fra 49 Hz noden i langsretningen. Vilkårene for å detektere
partikkelhastighet er oppfylt og den tilsynelatende retningen i bassen vil skifte til venstre.
Dersom vi plasserer enda en høyttaler i det andre hjørnet og spiller et stereosignal vil 33 Hz noden bare bli eksitert
utelukkende av differansesignalet (forskjellene i stereosignalet) mens 49 Hz noden eksiteres fra sumsignalet. Så,
dersom signalet inneholder noe som fluktuerer tilfeldig i fase, så vil den tilsynelatende retningen på lyden midt i
rommet også fluktuere tilfeldig. Målet er oppnådd for denne frekvensen.
Faktisk er det sånn at i det overlappende blå områdene på figuren ovenfor vil man kunne høre romlighet for frekvenser
mellom 33 Hz og 49 Hz. Dette er vist i figuren nedenfor ved det skraverte området.
Figuren viser også ett annet område hvor dette trikset fungerer. Noden ved 99 Hz har maksimal hastighet midt i rommet.
På samme sted er det i langsretning en node med maksimalt trykk. For frekvenser rundt disse vil det også bli romlighet.
Disse nodene er også tegnet inn på den tredje figuren som viser rommet hos Harman.
Den enkleste måten å eksitere ulike noder med fasen til to høyttalere er nettopp å la sumkomponenten eksitere ett sett
med noder og differansekomponenten eksitere ett annet sett med noder. Det er også mulig å plassere høyttalerne slik at
en høyttaler eksiterer ett sett og den andre eksitere ett annet sett. Slik asymmetrisk høyttalerplassering kan jeg eventuelt
komme tilbake til.
Effekten av noder og romlighet kan demonstreres dersom noen har tilgang til et enkelt testsignal. Et sveip fra for eksempel
40 Hz til 100 Hz, hvor den ene kanalen er 2 Hz forskjellig fra den andre kanalen. Signalet har konstant amplitude i de to
høyttalerne men en syklisk faseforskjell. De finnes også andre lignende signaler som passer til formålet. Når man avspiller
en slik testtone kan man lett finne områder og frekvenser hvor hastighet og trykk gir retning og områder som helt mangler
dette. Slike lave ITD frekvenser oppfattes med retning opp til 3 Hz (altså to frekvenser med en forskjell på 3 Hz) mens de
fra 3 til 20 Hz oppfattes som en omhegning (envelopment).
Det er ikke mulig å oppnå romlighet for alle frekvenser. Dette er heller ikke nødvendig. Et godt rom med god romlige
egenskaper vil ha tilstrekkelig hastighet og trykk i de områder som lytteren sitter i. Her tror jeg bare man må prøve selv.
I rom med lavere reflektivitet eller lytterposisjon langt tilbake i rommet hvor romnodene på tvers ikke blir så sterke kan en
sub på hver side av lytteren eller bak på bakvegg hjelpe stort på romligheten.
Dette eksemplet omhandlet et ganske stort rektangulært rom med god romlighet i bassen ved valgte konfigurasjon. Andre
eksempel som kunne være relevante er kvadratiske rom, mindre rektangulære rom hvor man spiller på langs og på tvers av
rommet samt utforske asymmetriske plasseringer for eksempel i kvadratiske rom.