WayAhead
Æresmedlem
De festet som F´N inn i det siste.... Sjampisen tok aldri slutt...
Ja hans innledningsrunder var sikkert tilsvarende proletariatets diktatur. Kommunismen og det Tredje Riket var utopiske lykkeland som skulle følge av ideologien og metodene. Etter at de nødvendige utrenskninger var foretatt. Vi vet jo nå at man aldri kommer forbi det stadiet. Rødt, brunt eller svart.Ja det er jo også mulig at Hitler var en dårlig nazist...Det er ingen som avfeier opplysningene om dårlige forhold i Øst-Europa frem til Sovjets fall. Uenigheten er om forholdene skyldes sosialisme eller ikke. Leser man seg litt opp på sosialistiske ideer så må man være relativt innesnødd dersom man mener forholdene representerer sosialisme, eller kommunisme for den saks skyld. Man må heller innse at for mye makt til for få mennesker ikke er bra, uansett farge på ideologien.
Jo, det er jo det. Eller nekter å se det.Det er ingen som avfeier opplysningene om dårlige forhold i Øst-Europa frem til Sovjets fall.Ja, det er enkelt å bare avfeie erfaringene fra de som faktisk har prøvd å leve under denne fantastiske styreformen. Jeg var heldig nok til å kunne komme og dra som jeg ville (siden jeg er norsk og ikke tsjekkisk), og mine opphold var aldri lenger enn 4 mnd om gangen. Butikkene hadde aldri noen varer, men når det kom inn noe dannet det seg lange køer umiddelbart. Så man en kø, stilte man seg opp uten å vite hva de hadde - kanskje de hadde noe mat?
Det var ikke noe idealsamfunn for å si det mildt.
Det er en del saker der man kan være enig i standpunktene til Rødt, men man må passe seg vel for å la de bli store.
Problemet er menneskets natur. Får man makt vil man prøve å berike seg selv, og hvis man ikke har motstandere blir det lettere. Om det er på høyre- eller venstresiden ser ut til å spille liten rolle. Like ille begge to. Derfor er demokrati så viktig, men det virker det som om det er mange som har glemt.Uenigheten er om forholdene skyldes sosialisme eller ikke. Leser man seg litt opp på sosialistiske ideer så må man være relativt innesnødd dersom man mener forholdene representerer sosialisme, eller kommunisme for den saks skyld. Man må heller innse at for mye makt til for få mennesker ikke er bra, uansett farge på ideologien.
Jepps. Men det forutsetter at man er villig til å akseptere valgresultater man er uenige i. Det er så vesentlig. Vi ser det stadig i aspirerende demokratier i Afrika, valg og gode hensikter .. men ofte noen som ikke vil belite seg. Så da blir det mer krig, uro, vold og uroligheter. Det er ikke vesens forskjell mellom presidentvalg i Liberia og folkeavsteming om Brexit. Alltid noen som ikke likte resultatet og som vil sabotere utfallet.Problemet er menneskets natur. Får man makt vil man prøve å berike seg selv, og hvis man ikke har motstandere blir det lettere. Om det er på
høyre- eller venstresiden ser ut til å spille liten rolle. Like ille begge to. Derfor er demokrati så viktig, men det virker det som om det er mange som har glemt.
Ja de gjør det. Selv om de unge, naive og lettlurte ikke har et fnugg av peiling på hvilke krefter de støtter. Søte små nek som støtter den blodigste ideologien i verdenhistorien.Problemet er - om du var med da at disse Røde hyllet Mao, Pol Pot og Stalin og kanskje fikk med deg de Røde sine forherligede marxistfabler og tilhørende dyrking av disse lederene. Budskapet og intensjonene finnes fortsatt i de "røde" partiprogrammene i lett frisert utgave men de ligger fortsatt i bunn...
Skitprat!Problemet er - om du var med da at disse Røde hyllet Mao, Pol Pot og Stalin og kanskje fikk med deg de Røde sine forherligede marxistfabler og tilhørende dyrking av disse lederene. Budskapet og intensjonene finnes fortsatt i de "røde" partiprogrammene i lett frisert utgave men de ligger fortsatt i bunn...
Rødt skal ha ros for at de har gått bort i fra doktrinen om væpnet revolusjon og statskupp, men deres mål og formål skiller seg lite fra elle de andre sosialistiske diktaturene menneskeheten har måtte oppleve. De alle har jo ført til elendighet, fattigdom og død.Skitprat!Problemet er - om du var med da at disse Røde hyllet Mao, Pol Pot og Stalin og kanskje fikk med deg de Røde sine forherligede marxistfabler og tilhørende dyrking av disse lederene. Budskapet og intensjonene finnes fortsatt i de "røde" partiprogrammene i lett frisert utgave men de ligger fortsatt i bunn...
At Mao, Pol Pot og Stalin ligger begravd der i partiprogrammene?
Vis det!
Som har den fordel at man kjapt vet hva man skal mene om "retorikerens" kapasiteter. Raskende som reven over isen.Det er ellers fornøyelig når en trekker linjer fra Rødt/SVs praktiske politikk på lokalt og nasjonalt nivå til Stalin og Mao og gud vet hvem som passer inn. Da har en ikke mye annet å slå i bordet med enn fantasmer. Eller når beskatning og omfordelingspolitikk bare er en annet ord for kleptokrati. Da vet en lite om hvem som «stjeler» rikdommer…
En nesten uendelig fordummende retorikk…
Kva historisk siktar du til?Vel, Dr. Dong, jeg har sett de marsjere, det har åpenbart ikke du. Om du gad grave litt i nyere norsk historie finner du det du trenger der.
Jeg kommer aldri til å glemme da Pål Steigan kommenterte folkemordet i Kambodia med følegende ord: "Skal du lage omelett må du knuse noen egg!"Problemet er - om du var med da at disse Røde hyllet Mao, Pol Pot og Stalin og kanskje fikk med deg de Røde sine forherligede marxistfabler og tilhørende dyrking av disse lederene. Budskapet og intensjonene finnes fortsatt i de "røde" partiprogrammene i lett frisert utgave men de ligger fortsatt i bunn...
Jeg er ikke helt siker på om dette er helt riktig, jeg tror vi nok vil få se, igjen hvis vi gidder å se, at Islam nok er hakket værre! Men en god nummer to er de nok!Ja de gjør det. Selv om de unge, naive og lettlurte ikke har et fnugg av peiling på hvilke krefter de støtter. Søte små nek som støtter den blodigste ideologien i verdenhistorien.Problemet er - om du var med da at disse Røde hyllet Mao, Pol Pot og Stalin og kanskje fikk med deg de Røde sine forherligede marxistfabler og tilhørende dyrking av disse lederene. Budskapet og intensjonene finnes fortsatt i de "røde" partiprogrammene i lett frisert utgave men de ligger fortsatt i bunn...
Fra Wiki:Pål Steigan vokste opp på Oppsal og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Astor Larsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han med i SUF-laget i Bryn/Hellerud, som skulle bli den viktigste plattformen for den revolusjonære, marxistisk-leninistiske opposisjonen i organisasjonen. Denne opposisjonen fikk stor fremgang på landsmøtet i 1967, der Steigan ble valgt til varamedlem til landsstyret.
Som formann for AKP(m-l) sto Steigan sentralt i en rekke politiske saker på 1970-tallet. Han er en av få vestlige personer som har møtt både Mao Zedong, Enver Hoxha og Pol Pot, og han var i 1976 en av fire ml-ere som var valgt som delegat på LO-kongressen, et valg som både ble kritisert og forsøkt motarbeidet av LO-ledelsen.
Forholdet til Røde Khmer[rediger | rediger kilde]
I ettertiden er det særlig AKPs støtte til Røde Khmer i Kambodsja, og Steigans rolle i dette, som har vært omtalt. Statsviteren Bernt Hagtvet har gått så langt som å kreve at «Pål Steigan må personlig stå til rette for det som skjedde».[1] Da de fikk en slutt på USAs fem år lange bombekampanje mot Kambodsja fremsto Røde Khmer som den kraften som kunne drive landet fremover. Deres maoistiske retorikk bidro til en særlig interesse fra AKP(m-l), og blant andre Steigan dro på studietur til Kambodsja, der han møtte Pol Pot.
Da anklager om folkemord begynte å komme mot Røde Khmer ble ikke disse anklagene tatt alvorlig av Steigan og AKP, ifølge Steigan fordi han hadde erfaring med at tilsvarende anklager blant annet i Vietnam hadde vært grunnløs propaganda. Da Vietnam i 1979 invaderte Kambodsja sto Steigan sammen med det meste av det politiske Norge, med unntak av Norges Kommunistiske Parti som åpent støttet invasjonen, i sin støtte til Røde Khmer som den legitime representanten for Kambodsja.
I På den himmelske freds plass skrev Steigan om erfaringene fra Kambodsja, der han anslo dødstallene til å ligge mellom 50 000 og 300 000, anslag som på det tidspunktet kom fra henholdsvis CIA og Amnesty International og som Steigan omtalte som «uhyggelige tall». Blant annet dette bidro til anklager fra blant andre Hagtvet om at Steigan bidro til å relativisere folkemordet i Kambodsja. I samme bok omtalte han også deler av Røde Khmers aktivitet som terror. Etter hvert som omfanget av folkemordet i Kampuchea har blitt mer kjent, har Steigan omtalt dette som «uhyrlig» og «diametralt motsatt av det vi trodde og hadde håpet på». Han sier også at det Røde Khmer sto for, ikke har noe med marxisme å gjøre.[2][3]
Fra Wiki:
Kina og Mao[rediger | rediger kilde]
Pål Steigan møtte allerede som SUF-leder Mao Zedong, og kulturrevolusjonen i Kina var en viktig faktor bak SUFs og Steigans radikalisering. Etter Maos død støttet AKP de nye makthaverne med Dèng Xiǎopíng i spissen, og Steigan skrev i 1983 en artikkel i Røde Fane der han leverte en omfattende ideologisk kritikk av kulturrevolusjonen og omtalte prinsippene bak den som umarxistiske. AKP beholdt for øvrig båndene til Kina i hele Steigans ledertid, og de ble ikke endelig brutt før massakren på Den himmelske freds plass i 1989.
Det interessante med slike ekstremister i likhet med gammelkommunister og gammelnazister er at de aldri gjorde noen feil og vil ikke innrømme noe som helst før sannheten blir dyttet i munnen på de...Pol Pots totalitære regime igangsatte en radikal kollektiviseringsprosess, der store deler av befolkningen ble forvist til landsbygden for å jobbe på kollektivbruk og tvangsarbeidsleirer. Denne politikken ble av regimet presentert som en ny start på sivilisasjonen, kalt «år null», og skulle ta utgangspunkt i det tradisjonelle bondesamfunnet. Med den hensikt å utrydde fiender av revolusjonen, begikk regimet massemord på de såkalte dødsmarkene. Ofrene ble ofte torturert til døde med svært primitive midler, mens andre døde av sykdom, tvangsarbeid og sult. Byfolk, buddhististiske munker, vestlig utdannede intellektuelle, kapitaleiere, funksjonshemmede og etniske minoriteter var særlig utsatt. Estimater av antall drepte i perioden 1975–1979 varierer mellom 1,5 og 2,3 millioner, av en befolkning på 7–8 millioner, med 2 millioner ofre som det vanligste anslaget.[1]
Han var sentral ved stiftelsen av Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), AKP(m-l) i begynnelsen av 1970-tallet. Allern var partiets leder fra 1973 til 1975. Han var da samtidig leder av Rød Valgallianse, som på den tiden fungerte som AKP(m-l)s valgfront. Han var ansvarlig redaktør i avisen Klassekampen i 1969–1970 og 1979–1995.
På grunn av sin tilknytning til AKP(m-l), var Allerns kandidatur til professorstillingen svært omstridt. Norges største avis, VG, tok på lederplass avstand fra Allern som professor. Flere[hvem?] mente at det var en fornærmelse mot ytringsfriheten å ansette en mann som i flere tiår hadde kjempet for at landet skulle bli et kommunistisk diktatur.[trenger referanse] Steinar Hansson, tidligere sjefredaktør i Dagsavisen, mente at det var like latterlig at Allern ble professor i journalistikk, som at Mullah Omar skulle bli designer ved et motehus i Paris.[1]
Allern engasjerte seg kraftig under og etter den såkalte Valla-saken i 2007. Allern hevdet at dekningen i papiravisene, særlig VG og Dagens Næringsliv, var ensidig og dominert av Vallas kritikere. Han anklaget også avisene for å ha hatt politiske motiver i sin dekning. Dagsavisen og Klassekampen hadde etter Allerns mening vært mer balanserte.[2] VGs nyhetsredaktør Helje Solberg mente derimot at VGs kritiske journalistikk hadde avdekket en ukultur i LOs ledelse.[3]
I slutten av mars 2007 innrapporterte Allern og fire andre akademikere VG til PFU.[4] Allern fikk ikke medhold av PFU.
Og vi endte opp her:Det er ellers fornøyelig når en trekker linjer fra Rødt/SVs praktiske politikk på lokalt og nasjonalt nivå til Stalin og Mao og gud vet hvem som passer inn. Da har en ikke mye annet å slå i bordet med enn fantasmer. Eller når beskatning og omfordelingspolitikk bare er en annet ord for kleptokrati. Da vet en lite om hvem som «stjeler» rikdommer…
En nesten uendelig fordummende retorikk…
For de som eventuelt ikke var til stede i historietimen - her er noen tilbakeblikk, bunnlinjen i Rødt og venstresiden:
Fra Wiki:Pål Steigan vokste opp på Oppsal og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Astor Larsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han med i SUF-laget i Bryn/Hellerud, som skulle bli den viktigste plattformen for den revolusjonære, marxistisk-leninistiske opposisjonen i organisasjonen. Denne opposisjonen fikk stor fremgang på landsmøtet i 1967, der Steigan ble valgt til varamedlem til landsstyret.
Som formann for AKP(m-l) sto Steigan sentralt i en rekke politiske saker på 1970-tallet. Han er en av få vestlige personer som har møtt både Mao Zedong, Enver Hoxha og Pol Pot, og han var i 1976 en av fire ml-ere som var valgt som delegat på LO-kongressen, et valg som både ble kritisert og forsøkt motarbeidet av LO-ledelsen.
Forholdet til Røde Khmer[rediger | rediger kilde]
I ettertiden er det særlig AKPs støtte til Røde Khmer i Kambodsja, og Steigans rolle i dette, som har vært omtalt. Statsviteren Bernt Hagtvet har gått så langt som å kreve at «Pål Steigan må personlig stå til rette for det som skjedde».[1] Da de fikk en slutt på USAs fem år lange bombekampanje mot Kambodsja fremsto Røde Khmer som den kraften som kunne drive landet fremover. Deres maoistiske retorikk bidro til en særlig interesse fra AKP(m-l), og blant andre Steigan dro på studietur til Kambodsja, der han møtte Pol Pot.
Da anklager om folkemord begynte å komme mot Røde Khmer ble ikke disse anklagene tatt alvorlig av Steigan og AKP, ifølge Steigan fordi han hadde erfaring med at tilsvarende anklager blant annet i Vietnam hadde vært grunnløs propaganda. Da Vietnam i 1979 invaderte Kambodsja sto Steigan sammen med det meste av det politiske Norge, med unntak av Norges Kommunistiske Parti som åpent støttet invasjonen, i sin støtte til Røde Khmer som den legitime representanten for Kambodsja.
I På den himmelske freds plass skrev Steigan om erfaringene fra Kambodsja, der han anslo dødstallene til å ligge mellom 50 000 og 300 000, anslag som på det tidspunktet kom fra henholdsvis CIA og Amnesty International og som Steigan omtalte som «uhyggelige tall». Blant annet dette bidro til anklager fra blant andre Hagtvet om at Steigan bidro til å relativisere folkemordet i Kambodsja. I samme bok omtalte han også deler av Røde Khmers aktivitet som terror. Etter hvert som omfanget av folkemordet i Kampuchea har blitt mer kjent, har Steigan omtalt dette som «uhyrlig» og «diametralt motsatt av det vi trodde og hadde håpet på». Han sier også at det Røde Khmer sto for, ikke har noe med marxisme å gjøre.[2][3]
Fra Wiki:
Kina og Mao[rediger | rediger kilde]
Pål Steigan møtte allerede som SUF-leder Mao Zedong, og kulturrevolusjonen i Kina var en viktig faktor bak SUFs og Steigans radikalisering. Etter Maos død støttet AKP de nye makthaverne med Dèng Xiǎopíng i spissen, og Steigan skrev i 1983 en artikkel i Røde Fane der han leverte en omfattende ideologisk kritikk av kulturrevolusjonen og omtalte prinsippene bak den som umarxistiske. AKP beholdt for øvrig båndene til Kina i hele Steigans ledertid, og de ble ikke endelig brutt før massakren på Den himmelske freds plass i 1989.
Det interessante med slike ekstremister i likhet med gammelkommunister og gammelnazister er at de aldri gjorde noen feil og vil ikke innrømme noe som helst før sannheten blir dyttet i munnen på de...Pol Pots totalitære regime igangsatte en radikal kollektiviseringsprosess, der store deler av befolkningen ble forvist til landsbygden for å jobbe på kollektivbruk og tvangsarbeidsleirer. Denne politikken ble av regimet presentert som en ny start på sivilisasjonen, kalt «år null», og skulle ta utgangspunkt i det tradisjonelle bondesamfunnet. Med den hensikt å utrydde fiender av revolusjonen, begikk regimet massemord på de såkalte dødsmarkene. Ofrene ble ofte torturert til døde med svært primitive midler, mens andre døde av sykdom, tvangsarbeid og sult. Byfolk, buddhististiske munker, vestlig utdannede intellektuelle, kapitaleiere, funksjonshemmede og etniske minoriteter var særlig utsatt. Estimater av antall drepte i perioden 1975–1979 varierer mellom 1,5 og 2,3 millioner, av en befolkning på 7–8 millioner, med 2 millioner ofre som det vanligste anslaget.[1]
En til av smørprinsene: Sigurd Allern:
Han var sentral ved stiftelsen av Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), AKP(m-l) i begynnelsen av 1970-tallet. Allern var partiets leder fra 1973 til 1975. Han var da samtidig leder av Rød Valgallianse, som på den tiden fungerte som AKP(m-l)s valgfront. Han var ansvarlig redaktør i avisen Klassekampen i 1969–1970 og 1979–1995.
På grunn av sin tilknytning til AKP(m-l), var Allerns kandidatur til professorstillingen svært omstridt. Norges største avis, VG, tok på lederplass avstand fra Allern som professor. Flere[hvem?] mente at det var en fornærmelse mot ytringsfriheten å ansette en mann som i flere tiår hadde kjempet for at landet skulle bli et kommunistisk diktatur.[trenger referanse] Steinar Hansson, tidligere sjefredaktør i Dagsavisen, mente at det var like latterlig at Allern ble professor i journalistikk, som at Mullah Omar skulle bli designer ved et motehus i Paris.[1]
Allern engasjerte seg kraftig under og etter den såkalte Valla-saken i 2007. Allern hevdet at dekningen i papiravisene, særlig VG og Dagens Næringsliv, var ensidig og dominert av Vallas kritikere. Han anklaget også avisene for å ha hatt politiske motiver i sin dekning. Dagsavisen og Klassekampen hadde etter Allerns mening vært mer balanserte.[2] VGs nyhetsredaktør Helje Solberg mente derimot at VGs kritiske journalistikk hadde avdekket en ukultur i LOs ledelse.[3]
I slutten av mars 2007 innrapporterte Allern og fire andre akademikere VG til PFU.[4] Allern fikk ikke medhold av PFU.
Litt av etterlatenskapene fra et av regimene de forherliger/et:
Langt på vei enig, det har lite å si i dag om elementer i SV, eller AKP for den del, støttet østblokkdiktator ditt eller datt på 70-tallet. Eller for den del om FrPere søttet apartheid på 80-tallet. Det som har noe å si er hvilke politiske meninger de målbærer i dag. Idéen om arvesynd er i seg selv totalitær så la oss legge den bak oss.Rødt er på ytterste venstre fløy og selv der er det ingen som forsvarer det som nevnes her i dag. Skal fortiden hele tiden dras frem så kan man jo ta frem Senterpartiet som et parti med utstrakt sympati for nasjonalsosialismen og førerdyrkelsen. Men dette er meningsløst, Etter min mening må vi legge gammelt tankegods bak oss og se fremover.
Hva er dette for religiøsitet og tro på forsynet.Jeg har følelsen av at Lenin heller ikke så for seg det samfunnet som Sovjetunionen utviklet seg til. Så dagens ungkommunister kan ha så gode hensikter de bare vil, uten at det har så mye å si for hva som kommer til å skje hvis de får makten.
Lenin åtvara visstnok om Stalin, om at han aldri måtte komme i nokon maktposisjon. Og så døydde han...Jeg har følelsen av at Lenin heller ikke så for seg det samfunnet som Sovjetunionen utviklet seg til. Så dagens ungkommunister kan ha så gode hensikter de bare vil, uten at det har så mye å si for hva som kommer til å skje hvis de får makten.
Det går an å forstå Marx ut frå si tid, som ein overføring av darwinisme til samfunnsmodellen. Men det er ein del som skurrar.Hva er dette for religiøsitet og tro på forsynet.Jeg har følelsen av at Lenin heller ikke så for seg det samfunnet som Sovjetunionen utviklet seg til. Så dagens ungkommunister kan ha så gode hensikter de bare vil, uten at det har så mye å si for hva som kommer til å skje hvis de får makten.
En kritiserer den gode Marx for hans tilsynelatende snakk om historiens lover, og her har en slik type tenking for alle å se.
Det er lov å tenke!
Du har rett. Tenk på kor tvilsame eidsvollsmennene var når dei innførte jødeparagrafen. Ingen ville satsa på det i dag, får vi tru?Rødt er på ytterste venstre fløy og selv der er det ingen som forsvarer det som nevnes her i dag. Skal fortiden hele tiden dras frem så kan man jo ta frem Senterpartiet som et parti med utstrakt sympati for nasjonalsosialismen og førerdyrkelsen. Men dette er meningsløst, Etter min mening må vi legge gammelt tankegods bak oss og se fremover.
Og samtidig, selv for en sosialliberaler, er det vanskelig å komme på særlig mange hvis blendende intellekt og analytiske kraft fortsatt lyser så sterkt etter så lang tid.Det går an å forstå Marx ut frå si tid, som ein overføring av darwinisme til samfunnsmodellen. Men det er ein del som skurrar.Hva er dette for religiøsitet og tro på forsynet.Jeg har følelsen av at Lenin heller ikke så for seg det samfunnet som Sovjetunionen utviklet seg til. Så dagens ungkommunister kan ha så gode hensikter de bare vil, uten at det har så mye å si for hva som kommer til å skje hvis de får makten.
En kritiserer den gode Marx for hans tilsynelatende snakk om historiens lover, og her har en slik type tenking for alle å se.
Det er lov å tenke!
Det er jo da også ganske innlysende at hele prosessen rundt denne FN avtalen går ut på å gi FrP kredibiltet hos grunnfjellet av partiets velgere. Nå har FrP "GJORT NOE" er det meningen at folk skal tro. Men dessverre NEI! Partiet har gjort veldig lite! Hadde Siv ( som Erna også globalist! ) villet hindre at Norge sluttet seg til avtalen hadde hun gitt Erna klar beskjed. Vi går ut av regjeringen hvis du skriver under! Nå har FrP spist nok kameler! Dette aksepteres ikke!https://www.nrk.no/norge/sv_-_-regj...-blidgjore-ytre-hoyre-pa-internett-1.14339140
Skal si Lysbakken er presis i sine betraktelser om regjeringens siste stunt. Oppsummeringen etter 25 sekunder treffer midt i smørøyet, der uttalelsen om Venstre er innertier.
La meg ta et eksempel: I Norge sitter et parti i regjering, som har som uttalt mål noe så prosaisk som å fjerne alle bompenger i Norge, samt drastisk endre skattesystemet og fordelingspolitikken. Disse sitter altså i maktens sentrum. Om vi ser hvor stor suksess de har hatt i dette, kan vi ta litt realpolitisk lærdom, og kanskje medfører denne lærdommen, at vi faktisk innser st små fløypartier neppe klarer å endre Norge drastisk.Drømmesituasjonen: Rødt evt Rødt+MDG*i vippeposisjon på tinget. Det gjelder generelt å være var for strømninger....
Og for å gjøre det så enkelt at selv en advokat forstår det som jeg pleier å si: Har disse Røde (historisk og nå) til hensikt å eksportere vårt demokratiske system til kommunist/totalitære stater eller, eh, velsigne oss med import av de samme statenes styringssystemer, 5 årsplaner og politikk?
De på venstresiden skjønner dette når det gjelder venstresiden, men ikke når det gjelder høyresiden.La meg ta et eksempel: I Norge sitter et parti i regjering, som har som uttalt mål noe så prosaisk som å fjerne alle bompenger i Norge, samt drastisk endre skattesystemet og fordelingspolitikken. Disse sitter altså i maktens sentrum. Om vi ser hvor stor suksess de har hatt i dette, kan vi ta litt realpolitisk lærdom, og kanskje medfører denne lærdommen, at vi faktisk innser st små fløypartier neppe klarer å endre Norge drastisk.Drømmesituasjonen: Rødt evt Rødt+MDG*i vippeposisjon på tinget. Det gjelder generelt å være var for strømninger....
Og for å gjøre det så enkelt at selv en advokat forstår det som jeg pleier å si: Har disse Røde (historisk og nå) til hensikt å eksportere vårt demokratiske system til kommunist/totalitære stater eller, eh, velsigne oss med import av de samme statenes styringssystemer, 5 årsplaner og politikk?
Vi har bruk for "tullingene" på fløyene, også. Det er først når de får reell makt i samfunnet, de skaper seriøse problemer. Polen, Ungarn, USA, så å si hele Sør-Amerika... Majoriteten kommer fra høyresiden, og det vi uten unntak ser, enten det bedrives ekstremisme fra høyre eller fra venstre, er at økonomien går til helvete, og at uskyldige medborgere lider under galskapen som utspiller seg på toppen.
Så denne latterlige redselen for de få rabulister på venstre fløy, framstår bare som fullstendig tøvete.
Disqutabel