Vi ser jo dette innenfor EU. En massiv økonomisk støtte til Øst-Europa har ikke gitt spesiell god grobunn for demokratiet der. Man tar pengene og tviholder likevel på Den sterke mann. Her gjelder det å smi mens jernet er varmt, det kan umulig vare evig, tenker man der. Landene i VestEuropa og delvis også i Sør opplever press på demokratiet på grunn av alle baksidene som har vokst fram for veldig mange. Lav valgdeltakelse fra ungdom (desillusjonerte), velgerflukt over til høyreradikale mens de tradisjonelle sosialdemokratiske verdiene forvitrer. Økonomisk tilbakegang for svært mange.
Som fredsprosjekt er virkelig EU et tveegget sverd. Det har nok hindret de gamle stormaktene i Vest-Europa i å ryke sammen på nytt, men hvor sannsynlig ville det egentlig vært? Jeg mener bestemt at de fire friheter har kraft i seg til å ødelegge minst like mye som det skaper. Hva hjelper det med passfrihet eller billige flyreiser hvis man uansett har mistet jobb og alle fremtidsmuligheter? Nok desillusjonerte og forbannede folk så blir det bråk tilslutt. Foreløpig protesterer man ved stemmeurnene pluss en og annen brannbombe i Paris.
Som fredsprosjekt er virkelig EU et tveegget sverd. Det har nok hindret de gamle stormaktene i Vest-Europa i å ryke sammen på nytt, men hvor sannsynlig ville det egentlig vært? Jeg mener bestemt at de fire friheter har kraft i seg til å ødelegge minst like mye som det skaper. Hva hjelper det med passfrihet eller billige flyreiser hvis man uansett har mistet jobb og alle fremtidsmuligheter? Nok desillusjonerte og forbannede folk så blir det bråk tilslutt. Foreløpig protesterer man ved stemmeurnene pluss en og annen brannbombe i Paris.