Helt riktig. Men leave-forkjempere har fått juridiske evalueringer i UK og mener at folkets mandat tilsidesetter at avstemningen skulle være rådgivende!
Årsaken til at man har kalt avstemingene for "rådgivende" er at det i UK som i Norge bare parlamentet som kan fatte formelle vedtak. Det skulle med rette blitt et helvete her i Norge også om Stortinget hadde dritte i resultatet av EU-avstemningen og meldt Norge inn på tross av at nei-siden vant.
Men slikt behøver man vel et snev av demokratisk sinnelag for å forstå.
Det kreves mer enn bare et snev av demokratisk sinnelagsetikk. Det kreves også mer enn bare en rudimentær forståelse av de komplekse prinsipper, forpliktelser, verdier og god praksis som inngår i en genuint demokratisk prosess i et presumptivt veletablert demokrati.
For eksempel; - en forfliktelse for dem som utlyser og organiserer en rådgivende folkeavstemming til å sørge for at borgerne kan gjøre et velinformert valg, vel vitende om hvilke konsekvenser valgalternativene vil medføre både for dem selv og polis som sådan.
Kanskje litt mindre fokus på de i beste fall villedende millioner sendt til Brussel i stedet for NHS og litt mer på konsekvensene for Nord Irlands landegrense hadde vært på sin plass?
Sett at vi i en oppildnet folkeavstemming med knapp margin bestemte oss for et nasjonalt løft i skolen som også inkluderte installering av asbestplater i alle klasserom. Intet udemokratisk da ved å la befolkningen få mulighet til å vurdere spørsmål og konsekvenser på nytt hvis informasjon om så essensielle konsekvenser som asbestplatenes helseskadelige effekt, bevisst tilbakeholdt eller ikke, ikke var tilgjengelig for velgerne første gang. Eller hadde det vært å utvise mangel på demokratisk sinnelag der man heller burde respektere folkets vilje, barnløse eller ei, for skolene og heller gjøre det beste ut av situasjonen de neste tiårene?
I en konsekvensetisk tilnærming er det ikke bare legitimt men normativt påkrevet at ekstra hensyn skal vies dem som i størst grad vil påvirkes av resultatet. I en samfunnsomveltende beslutning med gjennomgripende fremtidige konsekvenser for generasjoner så er det ikke urimelig å legge noe større vekt på rådet fra dem som både har livet og konsekvensene foran seg, og noe mindre på rådet fra de mer terminale deler av landets gamlehjem.
Eller ville du stått på barrikadene i respekt for det demokratiske sinnelag også om et nytt Bystyre i Bergen hadde blitt valgt på og gjennomførte et valgløfte om å begrense den frie flyt av slostriler til byen og dermed tidoblet bompengene for alle i urban fartsretning over Askøybroen?
Like så sannsynlig som at Arve ville forfattet seg rolig og i demokratisk sinnelag hadde vår regjering utlyst en folkeavstemming om «Trenger vi virkelig nynorsk som tvunget sidemål? Nei eller ja», vil jeg tro.
Ikke at jeg har noe som helst til overs for Corbyn. Men det mest om ikke eneste hederlige av de konservative, som både har hatt ansvaret for å utlyse folkeavstemming og konsekvensutredet gjennom avtale for utmelding fra og med EU, hadde vært å gi borgerne muligheten til å bestemme på nytt. Ikke som i omkamp om 2016, men denne gang med et informert valg mellom «den beste Brexit avtale mulig», og mulighet til å bestemme seg på nytt Denne gang med fakta og reelle konsekvenser på bordet.
Med mer enn et snev av en helhetlig forståelse for hva som utgjør en genuin demokratisk prosess, og at dette handler om kvalitative mer en kvantitative aspekter, så er det sannelig å utvise større demokratisk sinnelag å gi alle en mulighet til denne gang å gjøre et informert valg, enn å være primært bekymret på vegne av alle gubbene som eventuelt måtte gå i emosjonell selvsving rundt naustet.
