Grunnen til at jeg skrev innlegget mitt for ca 55 innlegg siden er jo nettop mangelen på ønske om å se etter løsning.
Gjestemedlem er jo nærmere en løsning enn katastrofeonanistene som elegant hopper over å kommentere spriket mellom vekst i forbrukt energi opp mot utbyggingstakt på fornybar energi.
Du og Slubbert kan gå tilbake til første innlegg i tråden, der finner dere dette:
Tråden er tenkt som en diskusjonsressurs med tanke på hva som skjer innen forskning, fornybar energi, strategier for å redusere global oppvarming, nye teknologier innen transport, o.a. som kan bidra til å holde kloden levelig.
Men ganske mange er mer opptatt av å forsvare olje- og gassproduksjon, benekte at klimaendringene eksisterer, påstå at man bedriver katastrofealarmismeskremselspropaganda, og annet.
Jeg syns, forøvrig, at ditt spørsmål var dårlig, de små femti innleggene tilbake. Det hadde kun til formål å forsøke å desavuere det som kunne vært en god diskusjon, men som side for side saboteres og ødelegges av floskeldill.
Ellers har Terja-A rett. Det er mange innlegg i tråden om hva man bør gjøre.
Om jeg skal oppsummere, hentet fra gjennomvurdert scenariotenkning:
Norge og Norden er slett ikke så trygt som man innbiller seg og er heller ikke noe ønsket destinasjonspunkt for global migrasjon, når den kommer i gang. Det vil bli veldig uforutsigbare værforhold her oppe, som vil vanskeliggjøre jordbruk. I tillegg har man utfordringer med overfiske. I en verden med store konflikter, skapt av klimakrisen, kan man trygt regne med at dagens overnasjonale fiskeriavtaler vil bli ignorert.
I et land med 35% selvforsyningsgrad er dette meget alvorlig.
Vi har to retninger når det gjelder innsatsen. Disse er godt beskrevet i et essay i Samtiden, med en kortversjon gjengitt i Dagbladet, der man trekker opp skillet mellom to helt ulike syn på hvordan man skal takle utfordringene, representert ved "trollmenn" og "profeter",
etter forlegg fra en bok med samme tema.
Her er link til artikkelen:
Profeter tror på bærekraftig tilbaketrekning, trollmennene på bærekraftig vekst. Begge posisjonene virker fra motsatt hold helt uforståelige og meningsløse: Fra profetenes ståsted ofrer trollmennene naturen til den absurde ideen om fortsatt vekst i en endelig verden.For trollmennene, derimot, er det ikke bare absurd, men misantropisk – ja, direkte umoralsk – ikke å bruke den nødvendige kunnskapen og teknologien til å skaffe verdens fattige tilgang på energi, mat og penger.
https://www.dagbladet.no/kultur/det...-motsetningene-i-norsk-miljopolitikk/70274377
Begge veier å gå står overfor enorme utfordringer. Å satse på konfliktfri innfrielse av livsvilkår gjennom teknologi og ytterligere ressursforbruk, på en klode med begrenset tilgang på ressurser, er ønsketenkning; å innbille seg at man skal klare å bremse vekstøkonomien uten store og negative konsekvenser, er også ønsketenkning. Tim Jackson, forfatter av "Prosperity without growth", beskriver det slik: Do we crash the system now or the planet later?
Derfor fabuleres det løsninger som er urealistiske og ugjennomførbare, fra begge leire.
David Fleming - forfatter av Lean Logic -
mener at markedsøkonomien må få kjøre løpet, den lar seg ikke bøye av. Så får man se hva man kan redde fra ruinene etterpå.
Elon Musk vil til Mars,
"fordi vi trenger en back-up om ting blir for vanskelige her på Jorden".
Egentlig burde man vel sette i gang med å reparere romskipet og tidsmaskinen vi befinner oss på ...