Nøytralt, igjen

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • TrompeteN

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    27.07.2013
    Innlegg
    2.314
    Antall liker
    4.551
    Torget vurderinger
    0
    Lyd er lyd. Naturligvis. Og jeg klarer sikkert å skille min fars stemme mot andre, ukjente stemmer på en iPhone.

    Din bruk av «noens stemme» som et bilde på «ulike anleggs lydsignatur» er dårlig fordi det blir epler og pærer; relevansen er ikke der. Noen kan bli forledet til å tro at det er like enkelt å skille mellom lydanlegg som mellom kjente personers stemmer. Vi må passe på å ikke bruke feil bilder og metaforer. Har man noe på hjertet, som strider mot fagvurderinger, så bør man forsøke å formulere kritikken mot faget ved bruk av presise begreper. Presisjon i språket er alltid en fordel.
    Du har nok veldig rett. Språkmektig er et adjektiv jeg aldri har blitt knyttet til og presisjonen er deretter.

    Jeg bruker stemmen som eksempel fordi det allerede var brukt i diskusjonen. Jeg er bare delvis enig i at relevansen ikke er der. Enig fordi stemmer er mer ulike enn anlegg. Uenig fordi jeg vil ha frem poenget mitt om at lyd er lyd. Jeg jobber en del med opptak for tiden og gjør meg noen refleksjoner i forhold til det. Jeg tar alltid opp akustisk, så jeg er i rommet og hører lydene jeg tar opp. Da er det veldig enkelt å gjøre seg tanker om hvilke forskjeller mikrofonplassering, mikrofoner, hodetelefoner, studiomonitorer, mikpreamper, gain og oppløsning gjør med lydene. De aller fleste legger til et «slør» på lydene og dette sløret har en signatur som har egenskaper som jeg kan kjenne igjen nok til å kunne tune lyden etter ønske. Dette selv etter å ha valgt så nøytrallydende utstyr som jeg har kunnet for å bidra til min del til Circle of confusion.

    Dette sagt så er det ingen av disse leddene som legger til større signatur enn ulike hifianlegg jeg spiller opptakene av i fra. Alle anlegg tilfører sitt «slør» og dette sløret har egenskaper som kan analyserer og gjenkjennes.

    Mener nå hvertfall jeg. Nå vies kvelden til kona og Hercule Poirot. :)
     
    Sist redigert:

    grammofon

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.02.2011
    Innlegg
    5.646
    Antall liker
    2.853
    Sted
    Bærum
    Hvis man tar høyde for størrelsesordenen på forskjellene. Hvorfor er det prinsippiell forskjell på å gjenkjenne noens stemme og ulike anleggs lydsignatur?
    Jeg anbefaler å bruke tid på Circle of confusion, som er lenket til tidligere. Jeg kommer stadig tilbake til denne fortellingen fordi den inneholder mange av de temaene som diskusjoner ofte sirkler rundt.

    «Noens stemme» er å anse som selve kilden.

    «Ulike anleggs lydsignatur» er reproduksjonskjeden, en kjede som består av mange ledd, men som er helt avskåret fra både kilden og distribusjonsmediumet (f.eks. en datafil).

    Om «noens stemme»: En persons stemme kan med noe hell etterape en annens stemme, men en persons stemme har gjerne en egen signatur som gjør den ganske unik.

    Om «ulike anleggs lydsignatur»: Et kompetent konstruert anlegg vil reprodusere alle stemmer nesten perfekt.

    Det er med andre ord vesentlige forskjeller mellom «noens stemme» og «et anleggs lydsignatur».

    Lydanlegget er skapt for reproduksjon av lyd og idealet for slike lydanlegg har vært såkalt nøytralitet. Det kan brukes blindtester for å avgjøre kvaliteten på lydanlegg, og man har funnet at folk foretrekker anlegg med nøytrale egenskaper, spesielt at de måler flatt og jevnt i ekkofritt rom. Det brukes liten tid i dag på blindtester av elektronikk fordi det antas at denne delen av lydkjeden er helt transparent, dvs. at man ikke lenger hører forskjell på elektronikken så lenge den tilfredsstiller visse kriterier. Derfor er høyttalere den delen av lydkjeden som gir opphav til mest «signatur».

    For å vurdere høyttaleres «signatur», må man sørge for at alt annet ellers holdes likt, uendret. Dvs. at man ikke uten videre kan sammenlikne samme høyttalere i ulike rom. Harman har beskrevet en innretning som de utviklet for å vurdere ulike høyttaleres signatur. Innretningen gjør en i stand til å skifte høyttaler i løpet av tre sekunder på en måte hvor alt annet ellers er likt (primært romfaktoren). Harman lagde innretningen pga. deres syn på menneskets evne til identifisere «lydsignatur». Det hadde vært enklere å ikke lage slike innretninger hvis det var enkelt å slå fast en høyttalers «signatur». Og en slik innretning hadde ikke blitt lagd hvis man skulle skilt et familiemedlems stemme fra andres stemmer; da er det enkelt å plukke ut sin egen far blindt mot andres stemmer.

    Dette ble et langt svar, men jeg tror du blander sammen begreper på en måte som forvirrer. Det er problematisk å sammenlikne noens stemme med et lydanlegg. Et lydanlegg kan ha en signatur, men ikke i samme grad og på samme vis som «noens stemme». Mange tiårs arbeid mot stadig mer nøytrale lydanlegg gjør at det blir stadig vanskeligere å identifisere lydanleggs signatur hvis anleggene er omtrent like store og kraftige. Husk for øvrig at jo mindre nøytrale høyttaleren er, desto enklere er det å identifisere dens signatur. Så man bør sammenlikne signaturer mellom nøytrale høyttalere og ikke mellom høyttalere (eller lydutstyr generelt) med defekter.
    «Circle of confusion» som ideal har jeg lite fordommer mot. Og jeg er enig med deg i at to identisk likelydende anlegg uavhengig av topologi blir det vanskelig å skille både i nåtid, men også i hukommelsen.

    Der jeg tror vi er litt uenige er stemme vs anlegg. Lyd er lyd, hvis du analyserer stemmen så består den av frekvens og tid. Det gjør lyden av anlegget også. Derfor mener jeg at den akustiske hukommelsen fungere på akkurat samme måte på begge.
    Lyd er lyd. Naturligvis. Og jeg klarer sikkert å skille min fars stemme mot andre, ukjente stemmer på en iPhone.

    Din bruk av «noens stemme» som et bilde på «ulike anleggs lydsignatur» er dårlig fordi det blir epler og pærer; relevansen er ikke der. Noen kan bli forledet til å tro at det er like enkelt å skille mellom lydanlegg som mellom kjente personers stemmer. Vi må passe på å ikke bruke feil bilder og metaforer. Har man noe på hjertet, som strider mot fagvurderinger, så bør man forsøke å formulere kritikken mot faget ved bruk av presise begreper. Presisjon i språket er alltid en fordel.
    Dette er ikke mitt fagfelt, og jeg burde sikkert holdt munn. Jeg vil bare kort kommentere at hjernen (som jeg også tidligere har skrevet om i andre tråder) har en bemerkelsesverdig evne til å gjenkjenne menneskelige stemmer uavhengig av kvaliteten på det "mediet" eller anlegget som stemmen blir formidlet gjennom. Selv gjennom den dårligste telefonlinje, er det gjerne uproblematisk å skille stemmer fra hverandre. En årsak kan være at gjenkjenningen bygger på langt flere faktorer enn lyden alene, f. eks. tonefall, artikulasjon, setningsmelodi, dialekt, ordstilling osv. En annen årsak kan være at hjernen er god til å høre - og erindre - forskjeller på akkurat dette området fordi det har en viktig funksjon i menneskenes evolusjon. Å høre forskjell på stemmer kan være livsviktig i gitte situasjoner. Tilsvarende gjelder å huske forskjellene på stemmer etter å ha hørt dem. Dette er menneskene faktisk svært gode på. Har jeg først snakket med en person, vil jeg oftest gjenkjenne stemmen etter lang tid. Og det gjelder enten jeg hører stemmen in natura eller gjennom en telefon - forutsatt at kvaliteten på lyden ikke er alt for dårlig.


    Å høre nyanser på lydkvalitet mellom to anlegg er en helt annen øvelse, slik enkelte er inne på. Her har vi ikke de samme gjenkjennbare "karakteristika" som vi har med gjenkjenning av den menneskelige stemme, og den menneskelige hjerne har aldri hatt noen "grunn" til å perfeksjonere hørselen i en slik retning. Vi har nok en ganske god evne til å høre forskjellene når vi sammenlikner anlegg der og da, men å angi hva forskjellene består i - og enda mer å huske dem over tid - er vi ikke særlig gode på. Da er det mye lettere å gjenkjenne hva som ble spilt, hvem som spiller eller hvem som synger.
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.378
    Antall liker
    4.028
    Torget vurderinger
    0
    «Circle of confusion» som ideal har jeg lite fordommer mot. Og jeg er enig med deg i at to identisk likelydende anlegg uavhengig av topologi blir det vanskelig å skille både i nåtid, men også i hukommelsen.

    Der jeg tror vi er litt uenige er stemme vs anlegg. Lyd er lyd, hvis du analyserer stemmen så består den av frekvens og tid. Det gjør lyden av anlegget også. Derfor mener jeg at den akustiske hukommelsen fungere på akkurat samme måte på begge.
    Lyd er lyd. Naturligvis. Og jeg klarer sikkert å skille min fars stemme mot andre, ukjente stemmer på en iPhone.

    Din bruk av «noens stemme» som et bilde på «ulike anleggs lydsignatur» er dårlig fordi det blir epler og pærer; relevansen er ikke der. Noen kan bli forledet til å tro at det er like enkelt å skille mellom lydanlegg som mellom kjente personers stemmer. Vi må passe på å ikke bruke feil bilder og metaforer. Har man noe på hjertet, som strider mot fagvurderinger, så bør man forsøke å formulere kritikken mot faget ved bruk av presise begreper. Presisjon i språket er alltid en fordel.
    Dette er ikke mitt fagfelt, og jeg burde sikkert holdt munn. Jeg vil bare kort kommentere at hjernen (som jeg også tidligere har skrevet om i andre tråder) har en bemerkelsesverdig evne til å gjenkjenne menneskelige stemmer uavhengig av kvaliteten på det "mediet" eller anlegget som stemmen blir formidlet gjennom. Selv gjennom den dårligste telefonlinje, er det gjerne uproblematisk å skille stemmer fra hverandre. En årsak kan være at gjenkjenningen bygger på langt flere faktorer enn lyden alene, f. eks. tonefall, artikulasjon, setningsmelodi, dialekt, ordstilling osv. En annen årsak kan være at hjernen er god til å høre - og erindre - forskjeller på akkurat dette området fordi det har en viktig funksjon i menneskenes evolusjon. Å høre forskjell på stemmer kan være livsviktig i gitte situasjoner. Tilsvarende gjelder å huske forskjellene på stemmer etter å ha hørt dem. Dette er menneskene faktisk svært gode på. Har jeg først snakket med en person, vil jeg oftest gjenkjenne stemmen etter lang tid. Og det gjelder enten jeg hører stemmen in natura eller gjennom en telefon - forutsatt at kvaliteten på lyden ikke er alt for dårlig.


    Å høre nyanser på lydkvalitet mellom to anlegg er en helt annen øvelse, slik enkelte er inne på. Her har vi ikke de samme gjenkjennbare "karakteristika" som vi har med gjenkjenning av den menneskelige stemme, og den menneskelige hjerne har aldri hatt noen "grunn" til å perfeksjonere hørselen i en slik retning. Vi har nok en ganske god evne til å høre forskjellene når vi sammenlikner anlegg der og da, men å angi hva forskjellene består i - og enda mer å huske dem over tid - er vi ikke særlig gode på. Da er det mye lettere å gjenkjenne hva som ble spilt, hvem som spiller eller hvem som synger.
    grammofon, jeg håper ikke nettsteder som HFS bare blir for fagfolk :)

    Jeg er nok i likhet med de fleste andre her på HFS bare litt mer interessert enn folk flest.

    Det jeg likevel mener er et poeng, er at folk som frekventerer slike nettsteder over flere år, bør ha reflektert over ting som «Circle of confusion» og liknende. Og når man har tenkt mye og lenge på en ting, må forventes at logikken finslipes.

    Det var på bakgrunn av dette jeg poengterte at et kjært familiemedlems stemme ikke kan sammenliknes med «signaturen» i et lydanlegg. Som du slår fast selv: En slik sammenlikning henger jo ikke på greip!

    Det er så mange kilder til forvirring i denne hobbyen. Å late som om høyttaleren kan sammenliknes med en kjær persons stemme fjerner ikke forvirring; slike feilslåtte sammenlikninger bidrar til å opprettholde forvirring og troen på at man selv ikke hører det selverklærte gullører mener de hører.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.747
    Antall liker
    11.359
    Torget vurderinger
    2
    grammofon, jeg håper ikke nettsteder som HFS bare blir for fagfolk :)

    Jeg er nok i likhet med de fleste andre her på HFS bare litt mer interessert enn folk flest.

    Det jeg likevel mener er et poeng, er at folk som frekventerer slike nettsteder over flere år, bør ha reflektert over ting som «Circle of confusion» og liknende. Og når man har tenkt mye og lenge på en ting, må forventes at logikken finslipes.

    Det var på bakgrunn av dette jeg poengterte at et kjært familiemedlems stemme ikke kan sammenliknes med «signaturen» i et lydanlegg. Som du slår fast selv: En slik sammenlikning henger jo ikke på greip!

    Det er så mange kilder til forvirring i denne hobbyen. Å late som om høyttaleren kan sammenliknes med en kjær persons stemme fjerner ikke forvirring; slike feilslåtte sammenlikninger bidrar til å opprettholde forvirring og troen på at man selv ikke hører det selverklærte gullører mener de hører.
    Ønsker i denne sammenhengen å understreke at det ikke var stemmegjenkjennelsen i seg selv jeg sammenlignet med forskjellene på gode musikkanlegg. Poenget mitt var enkelt, mennesket har ikke dårlig audiell hukommelse, tvert i mot.
    Problemet med hifi er et helt annet, nemlig det at forskjellene er så små at det er vanskelig både å oppdage dem, samt beskrive dem presist. Men det er ikke hukommelsens feil.
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.378
    Antall liker
    4.028
    Torget vurderinger
    0
    grammofon, jeg håper ikke nettsteder som HFS bare blir for fagfolk :)

    Jeg er nok i likhet med de fleste andre her på HFS bare litt mer interessert enn folk flest.

    Det jeg likevel mener er et poeng, er at folk som frekventerer slike nettsteder over flere år, bør ha reflektert over ting som «Circle of confusion» og liknende. Og når man har tenkt mye og lenge på en ting, må forventes at logikken finslipes.

    Det var på bakgrunn av dette jeg poengterte at et kjært familiemedlems stemme ikke kan sammenliknes med «signaturen» i et lydanlegg. Som du slår fast selv: En slik sammenlikning henger jo ikke på greip!

    Det er så mange kilder til forvirring i denne hobbyen. Å late som om høyttaleren kan sammenliknes med en kjær persons stemme fjerner ikke forvirring; slike feilslåtte sammenlikninger bidrar til å opprettholde forvirring og troen på at man selv ikke hører det selverklærte gullører mener de hører.
    Ønsker i denne sammenhengen å understreke at det ikke var stemmegjenkjennelsen i seg selv jeg sammenlignet med forskjellene på gode musikkanlegg. Poenget mitt var enkelt, mennesket har ikke dårlig audiell hukommelse, tvert i mot.
    Problemet med hifi er et helt annet, nemlig det at forskjellene er så små at det er vanskelig både å oppdage dem, samt beskrive dem presist. Men det er ikke hukommelsens feil.
    Ingen er uenig i at vi mennesker husker melodier og stemmer selv etter lang tid. Men hva er relevansen? På HFS diskuteres kabler, DACer og øvrig elektronikk i det vide og det brede. Journalister mener de hører forskjell mellom utstyr de har hørt med flere måneders og års mellomrom. Det er i denne sammenheng dine refleksjoner om hukommelse må tolkes som om at du hører forskjell mellom lydutstyr på samme måte som du hører forskjell mellom din fars og fremmede personers stemmer. Hele «min fars stemme»-metaforen er feil i hifi-sammenheng.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    37.090
    Antall liker
    36.505
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Poenget mitt var enkelt, mennesket har ikke dårlig audiell hukommelse, tvert i mot.
    Problemet med hifi er et helt annet, nemlig det at forskjellene er så små at det er vanskelig både å oppdage dem, samt beskrive dem presist. Men det er ikke hukommelsens feil.
    Problemet er at det poenget er feil, sammenlignet med evnen til å huske visuelle og taktile inntrykk. Ref opptil flere av de forskningsresultatene jeg har sitert og linket til. Likevel har du nok rett i at dette også handler om små forskjeller i gjengivelsen av et innhold som trekker fokuset til seg (det er jo liksom hele poenget å formidle det innholdet på en engasjerende måte), og det innholdet er ofte såpass velkjent at man på forhånd vet hvordan det skal låte. At vi mangler ord for presise beskrivelser av den gjengivelsen gjør det ikke lettere. «Låter bedre slik», liksom.

    Det er lettere å være objektivist. Vi vet at 0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz. Da vet man i det minste hva som er opp og hva som er ned. Da er det heller ikke vanskelig å definere begreper som «nøytral» (ingen hørbare tonale avvik) eller «transparent» (ingen hørbare avvik whatsoever). Da er det til og med mulig å sette tallfestede krav til gjengivelsen som garanterer nøytralitet og/eller transparens. Jeg kan si ganske sikkert at en komponent som oppfyller det første av de to kriteriene i eksemplene i starten på dette avsnittet vil være både nøytral og transparent. Problemet oppstår først når alt skal gjøres til subjektive vurderinger uten noen absolutt referanse.

    Auditory recognition memory is inferior to visual recognition memory
    Visual memory is superior to auditory memory despite extensive auditory training
    Visual Memory: Studies Show Visual Memory Superior to Auditory Memory for Reading and Recalling Details
     
    Sist redigert:

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.747
    Antall liker
    11.359
    Torget vurderinger
    2
    grammofon, jeg håper ikke nettsteder som HFS bare blir for fagfolk :)

    Jeg er nok i likhet med de fleste andre her på HFS bare litt mer interessert enn folk flest.

    Det jeg likevel mener er et poeng, er at folk som frekventerer slike nettsteder over flere år, bør ha reflektert over ting som «Circle of confusion» og liknende. Og når man har tenkt mye og lenge på en ting, må forventes at logikken finslipes.

    Det var på bakgrunn av dette jeg poengterte at et kjært familiemedlems stemme ikke kan sammenliknes med «signaturen» i et lydanlegg. Som du slår fast selv: En slik sammenlikning henger jo ikke på greip!

    Det er så mange kilder til forvirring i denne hobbyen. Å late som om høyttaleren kan sammenliknes med en kjær persons stemme fjerner ikke forvirring; slike feilslåtte sammenlikninger bidrar til å opprettholde forvirring og troen på at man selv ikke hører det selverklærte gullører mener de hører.
    Ønsker i denne sammenhengen å understreke at det ikke var stemmegjenkjennelsen i seg selv jeg sammenlignet med forskjellene på gode musikkanlegg. Poenget mitt var enkelt, mennesket har ikke dårlig audiell hukommelse, tvert i mot.
    Problemet med hifi er et helt annet, nemlig det at forskjellene er så små at det er vanskelig både å oppdage dem, samt beskrive dem presist. Men det er ikke hukommelsens feil.
    Ingen er uenig i at vi mennesker husker melodier og stemmer selv etter lang tid. Men hva er relevansen? På HFS diskuteres kabler, DACer og øvrig elektronikk i det vide og det brede. Journalister mener de hører forskjell mellom utstyr de har hørt med flere måneders og års mellomrom. Det er i denne sammenheng dine refleksjoner om hukommelse må tolkes som om at du hører forskjell mellom lydutstyr på samme måte som du hører forskjell mellom din fars og fremmede personers stemmer. Hele «min fars stemme»-metaforen er feil i hifi-sammenheng.
    "Journalister mener at..." er jo en heftig påstand. Jeg er ikke journalist, bare for å ha det klart. :)

    Det er mye relevans i det faktum at mennesket er avhengig av sterk hukommelse for ansikter, lyder og lukter. Hele poenget med vår lettere absurde hobby hviler på at vi har både ønsker om og evner til å lytte til nyanser. Subjektivister (som meg) kan aldri enes med objektivister (som Asbjørn), fordi den ene (Asbjørn) kan bevise at han har rett, mens den andre (meg), ikke har muligheten til å bevise noe som helst. Jeg må støtte meg på en diffus form av erfaring og emosjonelle responser.

    Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta.

    Nå er jeg pragmatiker, så jeg aksepterer at jeg "hører feil". Det er ikke så farlig, så lenge jeg ikke hevder at det er jeg som har rett, mens målingene er feil. For min egen del velger jeg det morsomme i livet, i stedet for å velge det som beviselig er best. Og da gjør det ikke meg noe at jeg velger en feilaktig framstilling av virkeligheten i min egen stue. For det er jeg som må leve med mine egne valg.

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.747
    Antall liker
    11.359
    Torget vurderinger
    2
    Poenget mitt var enkelt, mennesket har ikke dårlig audiell hukommelse, tvert i mot.
    Problemet med hifi er et helt annet, nemlig det at forskjellene er så små at det er vanskelig både å oppdage dem, samt beskrive dem presist. Men det er ikke hukommelsens feil.
    Problemet er at det poenget er feil, sammenlignet med evnen til å huske visuelle og taktile inntrykk. Ref opptil flere av de forskningsresultatene jeg har sitert og linket til. Likevel har du nok rett i at dette også handler om små forskjeller i gjengivelsen av et innhold som trekker fokuset til seg (det er jo liksom hele poenget å formidle det innholdet på en engasjerende måte), og det innholdet er ofte såpass velkjent at man på forhånd vet hvordan det skal låte. At vi mangler ord for presise beskrivelser av den gjengivelsen gjør det ikke lettere. «Låter bedre slik», liksom.

    Det er lettere å være objektivist. Vi vet at 0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz. Da vet man i det minste hva som er opp og hva som er ned. Da er det heller ikke vanskelig å definere begreper som «nøytral» (ingen hørbare tonale avvik) eller «transparent» (ingen hørbare avvik whatsoever). Da er det til og med mulig å sette tallfestede krav til gjengivelsen som garanterer nøytralitet og/eller transparens. Jeg kan si ganske sikkert at en komponent som oppfyller det første av de to kriteriene i eksemplene i starten på dette avsnittet vil være både nøytral og transparent. Problemet oppstår først når alt skal gjøres til subjektive vurderinger uten noen absolutt referanse.

    Auditory recognition memory is inferior to visual recognition memory
    Visual memory is superior to auditory memory despite extensive auditory training
    Visual Memory: Studies Show Visual Memory Superior to Auditory Memory for Reading and Recalling Details
    Jeg er rett og slett usikker på om dette stemmer, Asbjørn. Det finnes et hav av eksempler på vår hjernes skrøpelighet hva angår tolkning av inntykk. Kort sagt, vi er ikke på noen måte etterrettelige, enten det dreier seg som lyd, lys eller lukt. Resultatene viser sterke sprik, vi skaper oss en virkelighet som ikke finnes, og vi er sikre på at vi har opplevd noe som aldri har skjedd.
    https://www.nrk.no/dokumentar/xl/den-forraederske-hukommelsen-1.13512390

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    37.090
    Antall liker
    36.505
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Sant, og det gjelder alle sanseinntrykk, men det er nå engang ettertrykkelig dokumentert at hørselsminnet er svakere enn visuelt og taktilt minne. Hvis du kan motbevise det er det et antall vitenskapelige journaler som vil være interessert i å publisere artikkelen din om dette.
     

    Hedde

    Førr evig!
    Ble medlem
    20.04.2009
    Innlegg
    6.992
    Antall liker
    3.545
    Jeg er rett og slett usikker på om dette stemmer.....
    Selvsagt stemmer ikke dette. Vi prater alltid om stereogjengivelse av lyd. Lokasjon av lyder viser seg å være svært viktig for hvordan vi oppfatter nærhet/fjernhet og en rekke andre viktige egenskaper ved lyd, både i virkeligheten og ved reproduksjon av lyd i anlegg. Nøkkelen her er at fasen henger sammen for ulike frekvenser. Det gjør den ikke når man lar to høyttalere stå for lydgjengivelsen. Da finnes det bare tre stabile lydpunkter og de finnes bare i sweetspot. Fra den ene, fra den andre og fantombildet likt fra begge i senter. For alle andre lokasjoner vi punktene variere vilt med frekvens. Se bare figuren under som viser oppfattet posisjon som funksjon av frekvens.

    fig5.jpg


    Hjernen er nødt til å gjøre en beste antagelse for å finne lokasjon og denne posisjonen avhenger av frekvensinnholdet. Dette gir en mye dårligere posisjonering enn for naturlig lyd.

    På engelsk kalles dette Proximity. Sagt i denne forbindelse: The only other important perceptions were “Loudness” and “Good Bass”.

    ITU og andre definisjoner sier mye om frekvensgang (loudness) . Det er ikke like klart hva kriteriet for nøytral fasegjengivelse skal være. Er det forskjeller på hvordan utstyr takler fasegjengivelse? For lave frekvenser, i bassen, er det helt klart det. Jeg sitter helt klart med en følelse av at det er forskjeller også for de viktige harmoniske, de som karakteriserer stemmer og andre lyder.

    Mye av bildet blir altså tapt når man reproduserer lyd i stereo, og det fører til ett plausibelt, men langt fra korrekt lydbilde uten klarheten til originalen. Nøytralt eller transparent er det ikke.

    Det kan ikke være lett å være objektivist.
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    18.385
    Antall liker
    16.608
    Sted
    Østfold
    Jeg er rett og slett usikker på om dette stemmer.....
    Selvsagt stemmer ikke dette. Vi prater alltid om stereogjengivelse av lyd. Lokasjon av lyder viser seg å være svært viktig for hvordan vi oppfatter nærhet/fjernhet og en rekke andre viktige egenskaper ved lyd, både i virkeligheten og ved reproduksjon av lyd i anlegg. Nøkkelen her er at fasen henger sammen for ulike frekvenser. Det gjør den ikke når man lar to høyttalere stå for lydgjengivelsen. Da finnes det bare tre stabile lydpunkter og de finnes bare i sweetspot. Fra den ene, fra den andre og fantombildet likt fra begge i senter. For alle andre lokasjoner vi punktene variere vilt med frekvens. Se bare figuren under som viser oppfattet posisjon som funksjon av frekvens.

    Vis vedlegget 538403

    Hjernen er nødt til å gjøre en beste antagelse for å finne lokasjon og denne posisjonen avhenger av frekvensinnholdet. Dette gir en mye dårligere posisjonering enn for naturlig lyd.

    På engelsk kalles dette Proximity. Sagt i denne forbindelse: The only other important perceptions were “Loudness” and “Good Bass”.

    ITU og andre definisjoner sier mye om frekvensgang (loudness) . Det er ikke like klart hva kriteriet for nøytral fasegjengivelse skal være. Er det forskjeller på hvordan utstyr takler fasegjengivelse? For lave frekvenser, i bassen, er det helt klart det. Jeg sitter helt klart med en følelse av at det er forskjeller også for de viktige harmoniske, de som karakteriserer stemmer og andre lyder.

    Mye av bildet blir altså tapt når man reproduserer lyd i stereo, og det fører til ett plausibelt, men langt fra korrekt lydbilde uten klarheten til originalen. Nøytralt eller transparent er det ikke.

    Det kan ikke være lett å være objektivist.
    De iboende svakhetene med stereo er godt kjent, men mener du dette taler mot forskningen på området?

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
     

    Hedde

    Førr evig!
    Ble medlem
    20.04.2009
    Innlegg
    6.992
    Antall liker
    3.545
    De iboende svakhetene med stereo er godt kjent, men mener du dette taler mot forskningen på området?
    Jeg skal ikke påta meg å svare på vegne av all forskning på området, jeg er ikke forsker og ikke i et forskermiljø. Men det er slående hvor lite det skrives om dette og hvor sent i utviklingen dette kommer. Så sent som i 1974 studerte Schroeder dette. Han brukte to høyttalere i sine oppsett, på en slik måte at "proximity" ble totalt neglisjert ved at han eliminerte mye faseinformasjon. Flere har blitt smittet etter hva jeg hører.

    Men jeg skal ikke dra dette for langt heller. Det er en del forskning tross alt, og om det viser seg (som jeg tror litt på) at man kan ivareta dette litt bedre med utstyr, så dukker det vell opp en vakker dag - om det er viktig. Eller - vi har det allerede - og vi koser oss med det.
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.378
    Antall liker
    4.028
    Torget vurderinger
    0
    De iboende svakhetene med stereo er godt kjent, men mener du dette taler mot forskningen på området?
    Jeg skal ikke påta meg å svare på vegne av all forskning på området, jeg er ikke forsker og ikke i et forskermiljø. Men det er slående hvor lite det skrives om dette og hvor sent i utviklingen dette kommer. Så sent som i 1974 studerte Schroeder dette. Han brukte to høyttalere i sine oppsett, på en slik måte at "proximity" ble totalt neglisjert ved at han eliminerte mye faseinformasjon. Flere har blitt smittet etter hva jeg hører.

    Men jeg skal ikke dra dette for langt heller. Det er en del forskning tross alt, og om det viser seg (som jeg tror litt på) at man kan ivareta dette litt bedre med utstyr, så dukker det vell opp en vakker dag - om det er viktig. Eller - vi har det allerede - og vi koser oss med det.
    Hedde, du skriver:

    «Jeg skal ikke påta meg å svare på vegne av all forskning på området, jeg er ikke forsker og ikke i et forskermiljø. Men det er slående hvor lite det skrives om dette og hvor sent i utviklingen dette kommer».

    Først skriver du at du ikke er informert om forskningen, og så klager du over at det er lite forskning på området. Jeg river meg i håret når kritikk av forskning reises på slikt grunnlag. Hva i all verden prøver du å formidle, bortsett fra forakt for forskning på lyd?
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.378
    Antall liker
    4.028
    Torget vurderinger
    0
    grammofon, jeg håper ikke nettsteder som HFS bare blir for fagfolk :)

    Jeg er nok i likhet med de fleste andre her på HFS bare litt mer interessert enn folk flest.

    Det jeg likevel mener er et poeng, er at folk som frekventerer slike nettsteder over flere år, bør ha reflektert over ting som «Circle of confusion» og liknende. Og når man har tenkt mye og lenge på en ting, må forventes at logikken finslipes.

    Det var på bakgrunn av dette jeg poengterte at et kjært familiemedlems stemme ikke kan sammenliknes med «signaturen» i et lydanlegg. Som du slår fast selv: En slik sammenlikning henger jo ikke på greip!

    Det er så mange kilder til forvirring i denne hobbyen. Å late som om høyttaleren kan sammenliknes med en kjær persons stemme fjerner ikke forvirring; slike feilslåtte sammenlikninger bidrar til å opprettholde forvirring og troen på at man selv ikke hører det selverklærte gullører mener de hører.
    Ønsker i denne sammenhengen å understreke at det ikke var stemmegjenkjennelsen i seg selv jeg sammenlignet med forskjellene på gode musikkanlegg. Poenget mitt var enkelt, mennesket har ikke dårlig audiell hukommelse, tvert i mot.
    Problemet med hifi er et helt annet, nemlig det at forskjellene er så små at det er vanskelig både å oppdage dem, samt beskrive dem presist. Men det er ikke hukommelsens feil.
    Ingen er uenig i at vi mennesker husker melodier og stemmer selv etter lang tid. Men hva er relevansen? På HFS diskuteres kabler, DACer og øvrig elektronikk i det vide og det brede. Journalister mener de hører forskjell mellom utstyr de har hørt med flere måneders og års mellomrom. Det er i denne sammenheng dine refleksjoner om hukommelse må tolkes som om at du hører forskjell mellom lydutstyr på samme måte som du hører forskjell mellom din fars og fremmede personers stemmer. Hele «min fars stemme»-metaforen er feil i hifi-sammenheng.
    "Journalister mener at..." er jo en heftig påstand. Jeg er ikke journalist, bare for å ha det klart. :)

    Det er mye relevans i det faktum at mennesket er avhengig av sterk hukommelse for ansikter, lyder og lukter. Hele poenget med vår lettere absurde hobby hviler på at vi har både ønsker om og evner til å lytte til nyanser. Subjektivister (som meg) kan aldri enes med objektivister (som Asbjørn), fordi den ene (Asbjørn) kan bevise at han har rett, mens den andre (meg), ikke har muligheten til å bevise noe som helst. Jeg må støtte meg på en diffus form av erfaring og emosjonelle responser.

    Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta.

    Nå er jeg pragmatiker, så jeg aksepterer at jeg "hører feil". Det er ikke så farlig, så lenge jeg ikke hevder at det er jeg som har rett, mens målingene er feil. For min egen del velger jeg det morsomme i livet, i stedet for å velge det som beviselig er best. Og da gjør det ikke meg noe at jeg velger en feilaktig framstilling av virkeligheten i min egen stue. For det er jeg som må leve med mine egne valg.

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Håkon_Rognlien, her skriver du mye rart. Skulle tro du ikke hadde tenkt mye over lyd, psykoakustikk og psykologi. La meg utdype.

    Du skriver:

    «Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta».

    Alt du skriver her er godt innenfor en forklaringsmodell basert på psykoakustikk og psykologi. Problemet ditt er at du ikke har skjønt Asimovs fine historie om «The relativity of wrong» og hva vitenskapelige modeller går ut på. For hva jeg vet kan du være en statistisk uteligger. Du kan også være lett påvirkbar psykologisk sett. At du er så lite bevisst slike ting (hvor du selv står statistisk sett mht. preferanser og samtidig ikke innser psykologiens rolle), gjør meg usikker på hvor egnet du er til å skrive om lyd på en måte som er relevant og av verdi for andre.

    Beklager hvis jeg skriver litt spisst nå, men det er slitsomt å stadig lese om folk som ikke finner noe av verdi i forskning og samtidig forsøker å bevise forskningens irrelevans.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.747
    Antall liker
    11.359
    Torget vurderinger
    2
    Ingen er uenig i at vi mennesker husker melodier og stemmer selv etter lang tid. Men hva er relevansen? På HFS diskuteres kabler, DACer og øvrig elektronikk i det vide og det brede. Journalister mener de hører forskjell mellom utstyr de har hørt med flere måneders og års mellomrom. Det er i denne sammenheng dine refleksjoner om hukommelse må tolkes som om at du hører forskjell mellom lydutstyr på samme måte som du hører forskjell mellom din fars og fremmede personers stemmer. Hele «min fars stemme»-metaforen er feil i hifi-sammenheng.
    "Journalister mener at..." er jo en heftig påstand. Jeg er ikke journalist, bare for å ha det klart. :)

    Det er mye relevans i det faktum at mennesket er avhengig av sterk hukommelse for ansikter, lyder og lukter. Hele poenget med vår lettere absurde hobby hviler på at vi har både ønsker om og evner til å lytte til nyanser. Subjektivister (som meg) kan aldri enes med objektivister (som Asbjørn), fordi den ene (Asbjørn) kan bevise at han har rett, mens den andre (meg), ikke har muligheten til å bevise noe som helst. Jeg må støtte meg på en diffus form av erfaring og emosjonelle responser.

    Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta.

    Nå er jeg pragmatiker, så jeg aksepterer at jeg "hører feil". Det er ikke så farlig, så lenge jeg ikke hevder at det er jeg som har rett, mens målingene er feil. For min egen del velger jeg det morsomme i livet, i stedet for å velge det som beviselig er best. Og da gjør det ikke meg noe at jeg velger en feilaktig framstilling av virkeligheten i min egen stue. For det er jeg som må leve med mine egne valg.

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Håkon_Rognlien, her skriver du mye rart. Skulle tro du ikke hadde tenkt mye over lyd, psykoakustikk og psykologi. La meg utdype.

    Du skriver:

    «Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta».

    Alt du skriver her er godt innenfor en forklaringsmodell basert på psykoakustikk og psykologi. Problemet ditt er at du ikke har skjønt Asimovs fine historie om «The relativity of wrong» og hva vitenskapelige modeller går ut på. For hva jeg vet kan du være en statistisk uteligger. Du kan også være lett påvirkbar psykologisk sett. At du er så lite bevisst slike ting (hvor du selv står statistisk sett mht. preferanser og samtidig ikke innser psykologiens rolle), gjør meg usikker på hvor egnet du er til å skrive om lyd på en måte som er relevant og av verdi for andre.

    Beklager hvis jeg skriver litt spisst nå, men det er slitsomt å stadig lese om folk som ikke finner noe av verdi i forskning og samtidig forsøker å bevise forskningens irrelevans.
    Her må du ha misforstått meg totalt svart-hvitt. Jeg benekter virkelig ikke forskningen, og jeg har fundert mye over psykoakustikkens mysterier.

    Vår hjerne er et tolkningsapparat, og slett intet presisjonsinstrument, og jeg uttrykker min fascinasjon over dette. Ser at enkelte av mine utsagn kan tolkes i retning av benektelser av forskningsresultater, det er ikke min mening, bare for å ha det helt klart. Mitt eneste viktige poeng i denne debatten omkring vår hukommelse, er at den audielle hukommelsen ikke er dårlig, selv om den ikke er like god som andre deler av vår hukommelse.

    Et artig eksempel på hjernens tolkningsevner...:
    Dette bildet er en enkel kubistisk fremstilling av et menneske. Det tolker hjernen med en gang:
    https://gfx.nrk.no/HJsgWEeQZ21mGkYtEFInFguHixDFFl6owLx3gX_tqcjw

    Når du i tillegg oppfatter at dette dreier seg om påskenøtter, tolker hjernen umiddelbart at det er snakk om denne personen:
    https://10.dbstatic.no/70988688.jpg...776801406&width=380&height=238&compression=80
    (beklager bildeløsningen, var litt klønete å rappe disse bildene fra publikasjonene der ute, så jeg måtte gå visse omveier)

    Måler du på disse to bildene, vil du sikkert kunne bevise at de ikke ligner veldig på hverandre. Men vår hjerne ordner lett opp i sånne småtterier. Dette driver hjernen med også på det audielle, og ting blir som de blir, og jeg liker det jeg liker.

    Jeg kan bare gjenta at jeg aksepterer målinger og forskning. Samtidig som det for meg er de psykoakustiske fenomener som gjør hobbyen interessant. :)

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Vedlegg

    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    37.090
    Antall liker
    36.505
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    [Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta.

    Nå er jeg pragmatiker, så jeg aksepterer at jeg "hører feil". Det er ikke så farlig, så lenge jeg ikke hevder at det er jeg som har rett, mens målingene er feil. For min egen del velger jeg det morsomme i livet, i stedet for å velge det som beviselig er best. Og da gjør det ikke meg noe at jeg velger en feilaktig framstilling av virkeligheten i min egen stue. For det er jeg som må leve med mine egne valg.
    Ja, psykoakustikk er riktig interessant. Jeg har ingen problemer med å tro på det du forteller. Jeg fikler også litt med gitarer, og vet jo at jeg kan få en elektroakustisk gitar til å låte «bedre» ved å ta signalet gjennom en kompresjonspedal og deretter en rør-emulator skrudd opp til like før den begynner å skape hørbar forvrengning på toppene. Kompressoren temmer variasjonen i mine egne anslag, forlenger utklingningen og legger på odde-ordens overharmoniske, mens rør-emulatoren legger på likeordens overharmoniske. Resultatet blir «varmere» og «fetere», og gitaren låter «dyrere». Forskjellen mellom instrumenter ligger jo i overtonestrukturen.

    Jeg holder også på med å snekre en gitar til eget bruk. Der er avstivningen i gitarlokket utformet for å fremheve lavereordens resonanser og gjort asymmetrisk for å splitte en del av disse resonansene i to eller fler separate resonansfrekvenser. Til og med lydhullet/bassrefleksportene er utformet for å dele opp første resonansfrekvens i flere topper. Det vil påvirke overtonespektrumet og «stemmen» til gitaren. Det er ikke egentlig overharmoniske (de kommer fra svingemønsteret i strengene), men stasjonære resonansfrekvenser som vil bidra til å fremheve toner og overtoner. Hele greia handler om å stappe så mange resonanser inn i spektrumet som overhodet mulig. En «nøytral» gitar ville vært meningsløs.
    https://www.hifisentralen.no/forume...-vil-ha-en-gitar-selv-ogsa-2.html#post2801891

    Så jeg har ingen problemer med at noen mener at f eks en single ended triodeforsterker med sin forvrengningsstruktur dominert av andre- og fjerdeordens harmoniske forvrengningskomponenter i så store mengder at de like gjerne kan beskrives som overtoner «låter bedre». Mitt problem med det er tildels at det skaper alle mulige nye problemer med uforutsigbar «matching» med andre komponenter i kjeden, og tildels at det er farging og krydring av signalet som i min verden ikke hører hjemme i avspillingskjeden i det hele tatt. Hvis plateprodusenten ville hatt mer av den effekten ville han formodentlig skrudd den opp selv før han sendte innspillingen videre.

    https://sonicscoop.com/2018/03/21/t...gins-showdown-best-dedicated-tube-saturators/
    76AFC8E3-CBCC-4B62-A37E-720500E7B3E5.jpeg
     

    bambi

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.01.2011
    Innlegg
    16.382
    Antall liker
    12.334
    Sted
    Smurfeland
    Jeg er en enkel mann av folket med begrenset forstand, men noen tanker gjør jeg meg rundt dette med nøytral gjengivelse og forstår det som at det ikke skal legges til eller trekkes fra for å kunne betegnes som nøytralt.

    Men hvis vi tenker oss to anlegg. Et bestående av en typisk transistorforsterker og en typisk to-veis stativhøyttaler med bassrefleks. Og et bestående av en rørforsterker og et par gulvstående tre-veis hornhøyttalere. Ingen av dem går noe særlig dypere enn ca. 50 Hz før de ruller av.

    Transistor/stativhøyttaler anlegget måler sikkert best og farger lyden minst etter kriteriene jeg forstår blir brukt i tråden her med tanke på frekvensrespons og harmonisk forvrengning o.l. Rør og hornanlegget farger lyden mer, men har en helt annen kapasitet. Når man spiller ZZ TOP's Cheap Sunglasses på hvert sitt anlegg høres det rent og pent ut på transistor og stativhøyttaleranlegget, men man får aldri følelsen av at dette er ekte eller live. På rør og hornhøyttaleranlegget derimot, så føles det som gitarforsterkeren til Billy F Gibbons står to meter unna der man sitter i sofaen og hører på gitarsoloen. Selv om det ikke nødvendigvis er fritt for harmonisk forvrengning eller andre artifakter.

    Hvilke parametere er egentlig viktigst for at noe skal oppleves som ekte, og hva er egentlig nøytralt på den måten som betyr mest for gjengivelsen? Jeg har sikkert ikke tatt poenget, men så er jeg også mer subjektivist enn objektivist og tenker at noe av det som diskuteres her har mest akademisk interesse hvis det er livaktig gjengivelse av musikk som er målet.
     

    bambi

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.01.2011
    Innlegg
    16.382
    Antall liker
    12.334
    Sted
    Smurfeland
    Ingen er uenig i at vi mennesker husker melodier og stemmer selv etter lang tid. Men hva er relevansen? På HFS diskuteres kabler, DACer og øvrig elektronikk i det vide og det brede. Journalister mener de hører forskjell mellom utstyr de har hørt med flere måneders og års mellomrom. Det er i denne sammenheng dine refleksjoner om hukommelse må tolkes som om at du hører forskjell mellom lydutstyr på samme måte som du hører forskjell mellom din fars og fremmede personers stemmer. Hele «min fars stemme»-metaforen er feil i hifi-sammenheng.
    "Journalister mener at..." er jo en heftig påstand. Jeg er ikke journalist, bare for å ha det klart. :)

    Det er mye relevans i det faktum at mennesket er avhengig av sterk hukommelse for ansikter, lyder og lukter. Hele poenget med vår lettere absurde hobby hviler på at vi har både ønsker om og evner til å lytte til nyanser. Subjektivister (som meg) kan aldri enes med objektivister (som Asbjørn), fordi den ene (Asbjørn) kan bevise at han har rett, mens den andre (meg), ikke har muligheten til å bevise noe som helst. Jeg må støtte meg på en diffus form av erfaring og emosjonelle responser.

    Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta.

    Nå er jeg pragmatiker, så jeg aksepterer at jeg "hører feil". Det er ikke så farlig, så lenge jeg ikke hevder at det er jeg som har rett, mens målingene er feil. For min egen del velger jeg det morsomme i livet, i stedet for å velge det som beviselig er best. Og da gjør det ikke meg noe at jeg velger en feilaktig framstilling av virkeligheten i min egen stue. For det er jeg som må leve med mine egne valg.

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Håkon_Rognlien, her skriver du mye rart. Skulle tro du ikke hadde tenkt mye over lyd, psykoakustikk og psykologi. La meg utdype.

    Du skriver:

    «Det jeg finner interessant, er at jeg responderer positivt på klasse A, ingen global tilbakekobling, rør og trafokoplinger, selv om jeg ikke vet at dette er en del av konstruksjonsprinisppet. Det måler feil, og føles rett. Den typen ikke-beviselig opplevelse, gjør vår hobby spennende, fordi det er i åpenbar strid med beviselige og målbare fakta».

    Alt du skriver her er godt innenfor en forklaringsmodell basert på psykoakustikk og psykologi. Problemet ditt er at du ikke har skjønt Asimovs fine historie om «The relativity of wrong» og hva vitenskapelige modeller går ut på. For hva jeg vet kan du være en statistisk uteligger. Du kan også være lett påvirkbar psykologisk sett. At du er så lite bevisst slike ting (hvor du selv står statistisk sett mht. preferanser og samtidig ikke innser psykologiens rolle), gjør meg usikker på hvor egnet du er til å skrive om lyd på en måte som er relevant og av verdi for andre.

    Beklager hvis jeg skriver litt spisst nå, men det er slitsomt å stadig lese om folk som ikke finner noe av verdi i forskning og samtidig forsøker å bevise forskningens irrelevans.
    Her må du ha misforstått meg totalt svart-hvitt. Jeg benekter virkelig ikke forskningen, og jeg har fundert mye over psykoakustikkens mysterier.

    Mvh
    Håkon Rognlien
    GOpPAPK.jpg
     

    Hedde

    Førr evig!
    Ble medlem
    20.04.2009
    Innlegg
    6.992
    Antall liker
    3.545
    Hva i all verden prøver du å formidle, bortsett fra forakt for forskning på lyd?
    Ikke forakt, men det jeg oppfatter som en stor utelatelse innen forskningen. I mer enn hundre år har fase over 1000 Hz antatt å være irrelevant for menneskelig hørsel. Forutsetningen er feil. Justeringen av faser for overtoner er viktig for kildeseparasjon og lokalisering. De som nå kommer frem og peker på dette er akustikere med arbeidsfelt i fra store haller rundt om i verden.

    Deres primære kilde til fasevreng er refleksjoner fra vegger og forholdet mellom dette og den direkte lyden. Jeg har vist grafikk hvor dette forholdet plutselig når ett kritisk nivå, fra en setarad til en annen, og kildeseparasjon og lokalisering bryter sammen. De samme forskerne peker på at alle former for fasevreng, også fra opptak og lydreproduksjon fra høyttalere fører til samme forhold.

    Limit of Localization Distance
    -Seats forward of the LLD have proximity. The sound is clear, attention grabbing, and each instrument can be localized by sound alone.
    -Behind the LLD sound sources blend together into a fuzzy ball of sound.

    We propose that one of the most important measures of acoustic quality in a room or hall is the percentage of seats in which performers sound close and can be sharply localized.


    Det som er spennende for oss her på hfs vil være om dette har relevans innen hifi. I nærfelt sitter man innenfor LLD, utvides LLD når man benytter hornprinsipp (Griesinger nevner flere ganger at kinoer bruker dette for de bryr seg om dramatisk lydgjengivning). Har ulike forsterkertopologier innvirkning på LLD, ex null tilbakekopling. Akustisk behandling av rommet vil også her ha virkning selvsagt. Kan man, selv innenfor valget av tokanals stereo, gjøre litt med dette. Leste forresten om mannen bak Klipsch. Når de gikk over til stereo anbefalte han egentlig tre høyttalere. Salgsavdelingen nektet (damn it all, it's hard enough to sell one Klipschorn, now you want me to sell two!)

    Hva jeg prøver å formidle? Sitter vi alle i et dårlig sete, eller finnes det bedre seter i heimen.
     
    Sist redigert:

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.747
    Antall liker
    11.359
    Torget vurderinger
    2
    Når man spiller ZZ TOP's Cheap Sunglasses på hvert sitt anlegg høres det rent og pent ut på transistor og stativhøyttaleranlegget, men man får aldri følelsen av at dette er ekte eller live. På rør og hornhøyttaleranlegget derimot, så føles det som gitarforsterkeren til Billy F Gibbons står to meter unna der man sitter i sofaen og hører på gitarsoloen. Selv om det ikke nødvendigvis er fritt for harmonisk forvrengning eller andre artifakter.
    Dette var et inspirerende innlegg! :)
    Lar husets innlånte Ø-høyttalere strekke ut litt med ZZ, jeg, for å blåse ut restene av irritasjon fra gårsdagens bjelleklang fra de kjolekledde herrer med tilbøyelighet til å lytte på samme låta i en time i strekk.

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Drossel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    05.05.2012
    Innlegg
    10.209
    Antall liker
    3.385
    Har haft besøg fra Ejeren af Sound Defined - Peter Steffensen. Vi hørte det samme nummer 30 gange med stadige justeringer af vinkler og underlag for grejet. Jeg var ved at blive vanvittig tilsidst. Han påstår at kunne høre græsset gro. Ca 27 år siden.
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.378
    Antall liker
    4.028
    Torget vurderinger
    0
    Jeg er en enkel mann av folket med begrenset forstand, men noen tanker gjør jeg meg rundt dette med nøytral gjengivelse og forstår det som at det ikke skal legges til eller trekkes fra for å kunne betegnes som nøytralt.

    Men hvis vi tenker oss to anlegg. Et bestående av en typisk transistorforsterker og en typisk to-veis stativhøyttaler med bassrefleks. Og et bestående av en rørforsterker og et par gulvstående tre-veis hornhøyttalere. Ingen av dem går noe særlig dypere enn ca. 50 Hz før de ruller av.

    Transistor/stativhøyttaler anlegget måler sikkert best og farger lyden minst etter kriteriene jeg forstår blir brukt i tråden her med tanke på frekvensrespons og harmonisk forvrengning o.l. Rør og hornanlegget farger lyden mer, men har en helt annen kapasitet. Når man spiller ZZ TOP's Cheap Sunglasses på hvert sitt anlegg høres det rent og pent ut på transistor og stativhøyttaleranlegget, men man får aldri følelsen av at dette er ekte eller live. På rør og hornhøyttaleranlegget derimot, så føles det som gitarforsterkeren til Billy F Gibbons står to meter unna der man sitter i sofaen og hører på gitarsoloen. Selv om det ikke nødvendigvis er fritt for harmonisk forvrengning eller andre artifakter.

    Hvilke parametere er egentlig viktigst for at noe skal oppleves som ekte, og hva er egentlig nøytralt på den måten som betyr mest for gjengivelsen? Jeg har sikkert ikke tatt poenget, men så er jeg også mer subjektivist enn objektivist og tenker at noe av det som diskuteres her har mest akademisk interesse hvis det er livaktig gjengivelse av musikk som er målet.
    Lagde du nettopp en sammenlikning mellom en liten og en større høyttaler?

    Størrelse og kapasitet teller, naturligvis.

    Best å holde «alt annet likt» i slike tankeeksperimenter, dvs. ikke gjøre så mange endringer mellom alternativene at man ikke kan kontrollere for det du ønsker å undersøke.
     

    bambi

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.01.2011
    Innlegg
    16.382
    Antall liker
    12.334
    Sted
    Smurfeland
    Jeg er en enkel mann av folket med begrenset forstand, men noen tanker gjør jeg meg rundt dette med nøytral gjengivelse og forstår det som at det ikke skal legges til eller trekkes fra for å kunne betegnes som nøytralt.

    Men hvis vi tenker oss to anlegg. Et bestående av en typisk transistorforsterker og en typisk to-veis stativhøyttaler med bassrefleks. Og et bestående av en rørforsterker og et par gulvstående tre-veis hornhøyttalere. Ingen av dem går noe særlig dypere enn ca. 50 Hz før de ruller av.

    Transistor/stativhøyttaler anlegget måler sikkert best og farger lyden minst etter kriteriene jeg forstår blir brukt i tråden her med tanke på frekvensrespons og harmonisk forvrengning o.l. Rør og hornanlegget farger lyden mer, men har en helt annen kapasitet. Når man spiller ZZ TOP's Cheap Sunglasses på hvert sitt anlegg høres det rent og pent ut på transistor og stativhøyttaleranlegget, men man får aldri følelsen av at dette er ekte eller live. På rør og hornhøyttaleranlegget derimot, så føles det som gitarforsterkeren til Billy F Gibbons står to meter unna der man sitter i sofaen og hører på gitarsoloen. Selv om det ikke nødvendigvis er fritt for harmonisk forvrengning eller andre artifakter.

    Hvilke parametere er egentlig viktigst for at noe skal oppleves som ekte, og hva er egentlig nøytralt på den måten som betyr mest for gjengivelsen? Jeg har sikkert ikke tatt poenget, men så er jeg også mer subjektivist enn objektivist og tenker at noe av det som diskuteres her har mest akademisk interesse hvis det er livaktig gjengivelse av musikk som er målet.
    Lagde du nettopp en sammenlikning mellom en liten og en større høyttaler?

    Størrelse og kapasitet teller, naturligvis.

    Best å holde «alt annet likt» i slike tankeeksperimenter, dvs. ikke gjøre så mange endringer mellom alternativene at man ikke kan kontrollere for det du ønsker å undersøke.
    Ja, jeg gjorde nok det. Tenkte meg en liten stativhøyttaler med 6,5" bass/mellomtone og domediskant, mot en fullstendig hornladet høyttaler med 15" bass og kompresjonsdrivere i mellomtone og diskant.

    Ønsket egentlig ikke å "undersøke" så mye annet enn å peke på at andre ting enn harmonisk forvrengning og absolutt lineær frekvensrespons o.s.v. kan være viktigere for opplevd realisme og livaktighet i musikken.
     

    tom-a

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    04.01.2003
    Innlegg
    172
    Antall liker
    482
    Torget vurderinger
    1
    God påske til alle! Takk til alle om deler av sin kunnskap. Jeg er imponert over den innsikt, kompetanse og systematikk som synliggjøres i det tekniske. Og takk til Håkon R for sin utrettelige ferd mot det å prøve og forene erfaring med teori. Og fint med respektfull tone!

    Jeg har holdt på med hifi i ca 30 år, har høy utdannelse, er analytisk og kritisk av legning, liker vitenskap, teori og analyse. Jeg er også veldig glad i musikk, og spesielt sangere. Med full respekt for vitenskapen - uten den ville vi ikke engang kunne reprodusere musikk - så bringer mine erfaringer og analyse meg til et annet ståsted enn det Asbjørn, Snickers med flere forfekter/formidler. Jeg kommer med samme erfaring og vitnesbyrd som Håkon R.

    For å sitere Asbjørn (#166):
    "Det er lettere å være objektivist. Vi vet at 0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz. Da vet man i det minste hva som er opp og hva som er ned. Da er det heller ikke vanskelig å definere begreper som «nøytral» (ingen hørbare tonale avvik) eller «transparent» (ingen hørbare avvik whatsoever). Da er det til og med mulig å sette tallfestede krav til gjengivelsen som garanterer nøytralitet og/eller transparens. Jeg kan si ganske sikkert at en komponent som oppfyller det første av de to kriteriene i eksemplene i starten på dette avsnittet vil være både nøytral og transparent. Problemet oppstår først når alt skal gjøres til subjektive vurderinger uten noen absolutt referanse."

    Jeg mener dette faktisk er en utilstrekkelig antagelse. Logisk fornuftig, men allikevel utilstrekkelig og noe som fører til en feilslutning. Som lytter (sluttbruker), vet vi faktisk at: "0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz ?" Jeg tror faktisk ikke dette kan tas som universell sannhet. Og det er her hele tilnærmingen og analysen går feil - antakelsen om at jo mindre målt forvrengning, jo bedre (riktigere) lyd.

    Underliggende i diskusjonen ligger også spørsmålet om hvorvidt en teknisk optimal reproduksjon av lyd er en foretrukket vei fremfor "en huslyd" som leveres fra enkelte (kanskje overprisene) merker. Si at stegene i kjeden er:
    - innspilling
    - reproduksjon i elektronikk
    - høyttalere og rom
    - lytter
    - lytters preferanser
    Forstår jeg Asbjørn og Snickers rett, starter de i opptaket og ser videre til stegene inkludert "høyttaler og rom" som av stor viktighet i tilnærmingen til best lydgjengivelse, for dermed frem til lytteren å presentere lyd med minst mulig "forvrengning" av det opprinnelige signalet. Dette er logisk konsistent, og dermed følger også antagelsen om at dette er den beste og mest kontrollerte måten man evner å skape et grunnlaget for god lyd. Forstår jeg Håkon R rett, stiller han seg først i lytterens konsumerende posisjon, og det som lytteren erfarer som lytter. Så ses det bakover i kjeden og det forsøkes å forstå hva som betinger det som kom forut. Der (slik jeg oppfatter det) A og S med flere mener at en mest mulig korrekt signalbehandling basert på målt forvrenging/parametre er det sentrale, mener Håkon som sitt primære standpunkt at han må beveges som emosjonell lytter. For hva er vel lyd uten den emosjonelle dimensjon det skaper? Men er ikke dette nettopp også A og S sin søken? Så hva er forskjellen, egentlig? Forskjellen synes da å ligge i A og S sin antagelse om at en mest mulig feilfri reproduksjon av signalet er betvingende for muligheten, på en kontrollert og resultatsikker måte, at lytteren kan erfare, eller sette seg i stand til, å oppleve musikken i sitt fulle potensial. Og etter dette kommer så psyko-akustikken inn som et nytt ledd, etter det jeg forstår. Og psyko-akustikk kan forstås teknisk og i en serie av påviste effekter - eller også erfares mer praktisk bare ved det enkle å være et sansende (hørende) menneske, uten annen kunnskap (om ikke ha litt forståelse av placebo-effekter).

    Fra mitt ståsted: Som et analytisk og rasjonelt sansende vesen vil jeg overfor meg selv la resultatet av det jeg opplever som lytter være dominant fremfor en teoretisk forklaring på hvorfor det skulle eller måtte lyde slik eller slik (merk at den teoretiske forklaringen absolutt kan være spennende nok å forstå i seg selv, ingen diskreditering her om teoretisk kunnskap og innsikt). Men siden "the proof of the pudding is in the eating", må jeg vel velge min beste lyd helt uavhengig av hvordan den kan forklares? Så jeg er følgelig villig til å ledes til den uten å forstå premissene for hvordan den blir til, la forklaringen fare fremfor lytteropplevelsen. Så, tro mot meg selv, vil opplevelsen av lyd alltid overkjøre hvordan den måtte være forklart. Faller forklaringen sammen med opplevelsen, så bra! Faller forklaringen ikke sammen med opplevelsen, så tenker jeg at forklaringen nok er ufullstendig.

    Etter å ha hørt på en rørforsterker på tidlig 90-tall, har jeg alltid preferert rør. Så jeg har endt opp med SET (300B og 845). Det snakker til meg på en annen måte enn transistorforsterkere. For meg: Rør er mer levende, formidler følelser, nyanser og det organiske - transistor er for meg uten helt den samme evnen (som generell betraktning, og her som den type forsterkning som måler best) - jeg tar meg i å lete etter sjelen/ånden i en sangers stemme, etter det nærværet og den tilstedeværelsen som gir meg den dype koblingen mot musikken og sangeren på et emosjonelt plan. Sistnevnte følelse av kobling trumfer alt for meg, og kan ikke kompenseres ved en byttehandel mot forbedringer i andre og øvrige elementer i den reproduserte lyden (f.eks. detaljer, soundstage). Samtidig erfarer jeg at mange ikke erfarer dette på samme måte - eller har galskapen, lidenskapen til å forfølge reproduksjon av lyd helt ut i det marginale bare tatt en annen vei? For med mine SET forsterkere er jeg teknisk sett helt ute og kjører i A og S sin tilnærming. Det måler rett og slett helt FY! Allikevel er det for meg det mest transparente, pustende og livs-gjenskapende. Så hvordan er det mulig, med all denne ulike forvrengningen i min SET-elektronikk, at jeg som lytter opplever dette som det mest naturtro? Dette leder til neste spørsmål:

    Kan lydgjengivelse diskuteres objektivt som om lytteren, som lytter, ikke inngår fullt i kjeden? Kan man begrense spørsmålet om optimal lyd til den lyd som er tilstede før lyden når lytterens ører og behandles av øre/hjerne - slik jeg forstår A og S sin tilnærming er - som den metoden som gir den beste forutsetning, best forutsigbarhet, for god lydopplevelse? Eller er hus-lyd fra kjente merker bare det å ta det ett steg videre, nemlig å inkorporere lytterens opplevelse av lyd som det sentrale, viktigste elementet i reproduksjonen? Det siste kan synes å bringe oss til en verden nesten uten systematikk, til uendelig prøving og feiling for å finne vår personlige preferanse: Men er det en observasjon at de fleste av oss faktisk ender opp der? Og hvorfor gjør majoriteten det? Er det fordi vi stort sett har lav grad av informasjon? er dumme? (For de som måtte føle for det siste, ikke bedra dere selv! - hvis man tror at man selv har sett lyset, og få andre, er det rimelig sannsynlig at man er for opphengt i sin egen navle.) Dog, noen er alltid mer informert enn andre, og har bedre forutsetninger ved mengdetrening og sammenlikning. Men har disse nødvendigvis bedre skjønn? Som lyttere stiller vi som generell betraktning alle likt, man trenger ikke skolekunnskap for å kunne lytte på en kvalifisert måte! En doktorgrad foredler ikke ører, og en analfabet som snuser på blomster og lytter til fuglene kan bli den beste lytteren. Er hva som skjer i oss som lyttere det egentlige referansepunktet for hva som er best, eller er referansepunktet målt lydkvalitet i forstand lavest mulig forvrengning av lydsignalet før det treffer lytterens øre? Er det her vi er uenige og dette vi egentlig diskuterer?

    (Tror jeg har begrenset tid til å følge opp dette, men ville bare gi mine to cent)

    Mvh,
    tom-a
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    37.090
    Antall liker
    36.505
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Jeg er en enkel mann av folket med begrenset forstand, men noen tanker gjør jeg meg rundt dette med nøytral gjengivelse og forstår det som at det ikke skal legges til eller trekkes fra for å kunne betegnes som nøytralt.

    Men hvis vi tenker oss to anlegg. Et bestående av en typisk transistorforsterker og en typisk to-veis stativhøyttaler med bassrefleks. Og et bestående av en rørforsterker og et par gulvstående tre-veis hornhøyttalere. Ingen av dem går noe særlig dypere enn ca. 50 Hz før de ruller av.

    Transistor/stativhøyttaler anlegget måler sikkert best og farger lyden minst etter kriteriene jeg forstår blir brukt i tråden her med tanke på frekvensrespons og harmonisk forvrengning o.l. Rør og hornanlegget farger lyden mer, men har en helt annen kapasitet. Når man spiller ZZ TOP's Cheap Sunglasses på hvert sitt anlegg høres det rent og pent ut på transistor og stativhøyttaleranlegget, men man får aldri følelsen av at dette er ekte eller live. På rør og hornhøyttaleranlegget derimot, så føles det som gitarforsterkeren til Billy F Gibbons står to meter unna der man sitter i sofaen og hører på gitarsoloen. Selv om det ikke nødvendigvis er fritt for harmonisk forvrengning eller andre artifakter.

    Hvilke parametere er egentlig viktigst for at noe skal oppleves som ekte, og hva er egentlig nøytralt på den måten som betyr mest for gjengivelsen? Jeg har sikkert ikke tatt poenget, men så er jeg også mer subjektivist enn objektivist og tenker at noe av det som diskuteres her har mest akademisk interesse hvis det er livaktig gjengivelse av musikk som er målet.
    Vær litt forsiktig med å si sånt som «måler sikkert best». Det er en grunn til at mine høyttalere er utstyrt med 2x12’’+1x10’’ pr side, og at de elementene har 98-101 dB følsomhet. Når underdimensjonerte høyttalere begynner å komprimere er det massive mengder tredjeordens forvrengning som tilsettes. Mine er dimensjonert for ikke å forvrenge mer ved 100 dB enn ved 75 dB, nettopp for at dynamikken skal bli gjengitt riktig. Tro meg, albumet Degüello høres ganske tøft ut her også.
     

    Distinctive

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2006
    Innlegg
    11.063
    Antall liker
    3.592
    Sted
    Stavanger
    Veldig bra, tom-a!
    Likte spesielt godt ‘Faller forklaringen ikke sammen med opplevelsen, så tenker jeg at forklaringen nok er ufullstendig’ som er helt i tråd med min egen oppfatning.
    Det du kaller ‘hus-lyd’’ regner jeg med er det samme som ‘fabrikk-voicing’ og har ingenting med house-curve (room gain) å gjøre.
    Dette med rør-lyd henger nok også litt sammen med en innsmigrende annen-harmoniske, men da er vi tilbake til mitt mantra, nemlig at skal man tvinge seg selv til å like noe som på papiret er mer korrekt, bare fordi det er objektivt korrekt? Da begynner det å nærme seg tvangstanker i mine ører (pun intended).
     

    Hedde

    Førr evig!
    Ble medlem
    20.04.2009
    Innlegg
    6.992
    Antall liker
    3.545
    Øhh. Elefantmannen var jo svært nøye med å påpeke at: etter kriteriene jeg forstår blir brukt i tråden her med tanke på frekvensrespons og harmonisk forvrengning o.l. Rør og hornanlegget farger lyden mer, men har en helt annen kapasitet. Ingen tvil om at han mener at størrelse og kapasitet teller.
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.378
    Antall liker
    4.028
    Torget vurderinger
    0
    God påske til alle! Takk til alle om deler av sin kunnskap. Jeg er imponert over den innsikt, kompetanse og systematikk som synliggjøres i det tekniske. Og takk til Håkon R for sin utrettelige ferd mot det å prøve og forene erfaring med teori. Og fint med respektfull tone!

    Jeg har holdt på med hifi i ca 30 år, har høy utdannelse, er analytisk og kritisk av legning, liker vitenskap, teori og analyse. Jeg er også veldig glad i musikk, og spesielt sangere. Med full respekt for vitenskapen - uten den ville vi ikke engang kunne reprodusere musikk - så bringer mine erfaringer og analyse meg til et annet ståsted enn det Asbjørn, Snickers med flere forfekter/formidler. Jeg kommer med samme erfaring og vitnesbyrd som Håkon R.

    For å sitere Asbjørn (#166):
    "Det er lettere å være objektivist. Vi vet at 0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz. Da vet man i det minste hva som er opp og hva som er ned. Da er det heller ikke vanskelig å definere begreper som «nøytral» (ingen hørbare tonale avvik) eller «transparent» (ingen hørbare avvik whatsoever). Da er det til og med mulig å sette tallfestede krav til gjengivelsen som garanterer nøytralitet og/eller transparens. Jeg kan si ganske sikkert at en komponent som oppfyller det første av de to kriteriene i eksemplene i starten på dette avsnittet vil være både nøytral og transparent. Problemet oppstår først når alt skal gjøres til subjektive vurderinger uten noen absolutt referanse."

    Jeg mener dette faktisk er en utilstrekkelig antagelse. Logisk fornuftig, men allikevel utilstrekkelig og noe som fører til en feilslutning. Som lytter (sluttbruker), vet vi faktisk at: "0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz ?" Jeg tror faktisk ikke dette kan tas som universell sannhet. Og det er her hele tilnærmingen og analysen går feil - antakelsen om at jo mindre målt forvrengning, jo bedre (riktigere) lyd.

    Underliggende i diskusjonen ligger også spørsmålet om hvorvidt en teknisk optimal reproduksjon av lyd er en foretrukket vei fremfor "en huslyd" som leveres fra enkelte (kanskje overprisene) merker. Si at stegene i kjeden er:
    - innspilling
    - reproduksjon i elektronikk
    - høyttalere og rom
    - lytter
    - lytters preferanser
    Forstår jeg Asbjørn og Snickers rett, starter de i opptaket og ser videre til stegene inkludert "høyttaler og rom" som av stor viktighet i tilnærmingen til best lydgjengivelse, for dermed frem til lytteren å presentere lyd med minst mulig "forvrengning" av det opprinnelige signalet. Dette er logisk konsistent, og dermed følger også antagelsen om at dette er den beste og mest kontrollerte måten man evner å skape et grunnlaget for god lyd. Forstår jeg Håkon R rett, stiller han seg først i lytterens konsumerende posisjon, og det som lytteren erfarer som lytter. Så ses det bakover i kjeden og det forsøkes å forstå hva som betinger det som kom forut. Der (slik jeg oppfatter det) A og S med flere mener at en mest mulig korrekt signalbehandling basert på målt forvrenging/parametre er det sentrale, mener Håkon som sitt primære standpunkt at han må beveges som emosjonell lytter. For hva er vel lyd uten den emosjonelle dimensjon det skaper? Men er ikke dette nettopp også A og S sin søken? Så hva er forskjellen, egentlig? Forskjellen synes da å ligge i A og S sin antagelse om at en mest mulig feilfri reproduksjon av signalet er betvingende for muligheten, på en kontrollert og resultatsikker måte, at lytteren kan erfare, eller sette seg i stand til, å oppleve musikken i sitt fulle potensial. Og etter dette kommer så psyko-akustikken inn som et nytt ledd, etter det jeg forstår. Og psyko-akustikk kan forstås teknisk og i en serie av påviste effekter - eller også erfares mer praktisk bare ved det enkle å være et sansende (hørende) menneske, uten annen kunnskap (om ikke ha litt forståelse av placebo-effekter).

    Fra mitt ståsted: Som et analytisk og rasjonelt sansende vesen vil jeg overfor meg selv la resultatet av det jeg opplever som lytter være dominant fremfor en teoretisk forklaring på hvorfor det skulle eller måtte lyde slik eller slik (merk at den teoretiske forklaringen absolutt kan være spennende nok å forstå i seg selv, ingen diskreditering her om teoretisk kunnskap og innsikt). Men siden "the proof of the pudding is in the eating", må jeg vel velge min beste lyd helt uavhengig av hvordan den kan forklares? Så jeg er følgelig villig til å ledes til den uten å forstå premissene for hvordan den blir til, la forklaringen fare fremfor lytteropplevelsen. Så, tro mot meg selv, vil opplevelsen av lyd alltid overkjøre hvordan den måtte være forklart. Faller forklaringen sammen med opplevelsen, så bra! Faller forklaringen ikke sammen med opplevelsen, så tenker jeg at forklaringen nok er ufullstendig.

    Etter å ha hørt på en rørforsterker på tidlig 90-tall, har jeg alltid preferert rør. Så jeg har endt opp med SET (300B og 845). Det snakker til meg på en annen måte enn transistorforsterkere. For meg: Rør er mer levende, formidler følelser, nyanser og det organiske - transistor er for meg uten helt den samme evnen (som generell betraktning, og her som den type forsterkning som måler best) - jeg tar meg i å lete etter sjelen/ånden i en sangers stemme, etter det nærværet og den tilstedeværelsen som gir meg den dype koblingen mot musikken og sangeren på et emosjonelt plan. Sistnevnte følelse av kobling trumfer alt for meg, og kan ikke kompenseres ved en byttehandel mot forbedringer i andre og øvrige elementer i den reproduserte lyden (f.eks. detaljer, soundstage). Samtidig erfarer jeg at mange ikke erfarer dette på samme måte - eller har galskapen, lidenskapen til å forfølge reproduksjon av lyd helt ut i det marginale bare tatt en annen vei? For med mine SET forsterkere er jeg teknisk sett helt ute og kjører i A og S sin tilnærming. Det måler rett og slett helt FY! Allikevel er det for meg det mest transparente, pustende og livs-gjenskapende. Så hvordan er det mulig, med all denne ulike forvrengningen i min SET-elektronikk, at jeg som lytter opplever dette som det mest naturtro? Dette leder til neste spørsmål:

    Kan lydgjengivelse diskuteres objektivt som om lytteren, som lytter, ikke inngår fullt i kjeden? Kan man begrense spørsmålet om optimal lyd til den lyd som er tilstede før lyden når lytterens ører og behandles av øre/hjerne - slik jeg forstår A og S sin tilnærming er - som den metoden som gir den beste forutsetning, best forutsigbarhet, for god lydopplevelse? Eller er hus-lyd fra kjente merker bare det å ta det ett steg videre, nemlig å inkorporere lytterens opplevelse av lyd som det sentrale, viktigste elementet i reproduksjonen? Det siste kan synes å bringe oss til en verden nesten uten systematikk, til uendelig prøving og feiling for å finne vår personlige preferanse: Men er det en observasjon at de fleste av oss faktisk ender opp der? Og hvorfor gjør majoriteten det? Er det fordi vi stort sett har lav grad av informasjon? er dumme? (For de som måtte føle for det siste, ikke bedra dere selv! - hvis man tror at man selv har sett lyset, og få andre, er det rimelig sannsynlig at man er for opphengt i sin egen navle.) Dog, noen er alltid mer informert enn andre, og har bedre forutsetninger ved mengdetrening og sammenlikning. Men har disse nødvendigvis bedre skjønn? Som lyttere stiller vi som generell betraktning alle likt, man trenger ikke skolekunnskap for å kunne lytte på en kvalifisert måte! En doktorgrad foredler ikke ører, og en analfabet som snuser på blomster og lytter til fuglene kan bli den beste lytteren. Er hva som skjer i oss som lyttere det egentlige referansepunktet for hva som er best, eller er referansepunktet målt lydkvalitet i forstand lavest mulig forvrengning av lydsignalet før det treffer lytterens øre? Er det her vi er uenige og dette vi egentlig diskuterer?

    (Tror jeg har begrenset tid til å følge opp dette, men ville bare gi mine to cent)

    Mvh,
    tom-a
    På HFS kan du ha to innfallsvinkler:

    1) Den egosentriske
    2) Den allmenne

    De egosentriske snakker om sin egen smak og tror den er relevant for andre enn en selv.

    De med et mer allmennyttig perspektiv forsøker å diskutere generelle problemstillinger knyttet til en korrekt (hifi) reproduksjon av signalet på kildematerialet.
     

    Trondmeg

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.12.2003
    Innlegg
    13.108
    Antall liker
    8.072
    Torget vurderinger
    12
    Veldig bra, tom-a!
    Likte spesielt godt ‘Faller forklaringen ikke sammen med opplevelsen, så tenker jeg at forklaringen nok er ufullstendig’ som er helt i tråd med min egen oppfatning.
    Det du kaller ‘hus-lyd’’ regner jeg med er det samme som ‘fabrikk-voicing’ og har ingenting med house-curve (room gain) å gjøre.
    Dette med rør-lyd henger nok også litt sammen med en innsmigrende annen-harmoniske, men da er vi tilbake til mitt mantra, nemlig at skal man tvinge seg selv til å like noe som på papiret er mer korrekt, bare fordi det er objektivt korrekt? Da begynner det å nærme seg tvangstanker i mine ører (pun intended).
    Hvilket ordspill?
     

    Distinctive

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2006
    Innlegg
    11.063
    Antall liker
    3.592
    Sted
    Stavanger
    ‘i mine ører’
    Treg i dag, Trondmeg - eller bare i det sedvanlige ‘kranglehjørnet’? :confused::rolleyes:
     

    Distinctive

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2006
    Innlegg
    11.063
    Antall liker
    3.592
    Sted
    Stavanger
    På HFS kan du ha to innfallsvinkler:

    1) Den egosentriske
    2) Den allmenne

    De egosentriske snakker om sin egen smak og tror den er relevant for andre enn en selv.

    De med et mer allmennyttig perspektiv forsøker å diskutere generelle problemstillinger knyttet til en korrekt (hifi) reproduksjon av signalet på kildematerialet.
    Hva med Alternativ 3: ‘Gleden ved å dele ens lytteopplevelser på et HiFi forum (hverken mer eller mindre)?
    - Eller er det slik at hvis ikke formidlingen er relevant for flertallet, så bør man bare la være å poste sine erfaringer?
     

    Hedde

    Førr evig!
    Ble medlem
    20.04.2009
    Innlegg
    6.992
    Antall liker
    3.545
    God påske til alle! Takk til alle om deler av sin kunnskap. Jeg er imponert over den innsikt, kompetanse og systematikk som synliggjøres i det tekniske. Og takk til Håkon R for sin utrettelige ferd mot det å prøve og forene erfaring med teori. Og fint med respektfull tone!

    Jeg har holdt på med hifi i ca 30 år, har høy utdannelse, er analytisk og kritisk av legning, liker vitenskap, teori og analyse. Jeg er også veldig glad i musikk, og spesielt sangere. Med full respekt for vitenskapen - uten den ville vi ikke engang kunne reprodusere musikk - så bringer mine erfaringer og analyse meg til et annet ståsted enn det Asbjørn, Snickers med flere forfekter/formidler. Jeg kommer med samme erfaring og vitnesbyrd som Håkon R.

    For å sitere Asbjørn (#166):
    "Det er lettere å være objektivist. Vi vet at 0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz. Da vet man i det minste hva som er opp og hva som er ned. Da er det heller ikke vanskelig å definere begreper som «nøytral» (ingen hørbare tonale avvik) eller «transparent» (ingen hørbare avvik whatsoever). Da er det til og med mulig å sette tallfestede krav til gjengivelsen som garanterer nøytralitet og/eller transparens. Jeg kan si ganske sikkert at en komponent som oppfyller det første av de to kriteriene i eksemplene i starten på dette avsnittet vil være både nøytral og transparent. Problemet oppstår først når alt skal gjøres til subjektive vurderinger uten noen absolutt referanse."

    Jeg mener dette faktisk er en utilstrekkelig antagelse. Logisk fornuftig, men allikevel utilstrekkelig og noe som fører til en feilslutning. Som lytter (sluttbruker), vet vi faktisk at: "0,0001 % THD+N er bedre enn 0,03 % THD+N, at 130 dB SNR er bedre enn 80 dB SNR, og at frekvensgang innenfor +0 dB/-0,1 dB 16 Hz - 23 kHz er bedre enn +/-3 dB 30 Hz - 18 kHz ?" Jeg tror faktisk ikke dette kan tas som universell sannhet. Og det er her hele tilnærmingen og analysen går feil - antakelsen om at jo mindre målt forvrengning, jo bedre (riktigere) lyd.

    Underliggende i diskusjonen ligger også spørsmålet om hvorvidt en teknisk optimal reproduksjon av lyd er en foretrukket vei fremfor "en huslyd" som leveres fra enkelte (kanskje overprisene) merker. Si at stegene i kjeden er:
    - innspilling
    - reproduksjon i elektronikk
    - høyttalere og rom
    - lytter
    - lytters preferanser
    Forstår jeg Asbjørn og Snickers rett, starter de i opptaket og ser videre til stegene inkludert "høyttaler og rom" som av stor viktighet i tilnærmingen til best lydgjengivelse, for dermed frem til lytteren å presentere lyd med minst mulig "forvrengning" av det opprinnelige signalet. Dette er logisk konsistent, og dermed følger også antagelsen om at dette er den beste og mest kontrollerte måten man evner å skape et grunnlaget for god lyd. Forstår jeg Håkon R rett, stiller han seg først i lytterens konsumerende posisjon, og det som lytteren erfarer som lytter. Så ses det bakover i kjeden og det forsøkes å forstå hva som betinger det som kom forut. Der (slik jeg oppfatter det) A og S med flere mener at en mest mulig korrekt signalbehandling basert på målt forvrenging/parametre er det sentrale, mener Håkon som sitt primære standpunkt at han må beveges som emosjonell lytter. For hva er vel lyd uten den emosjonelle dimensjon det skaper? Men er ikke dette nettopp også A og S sin søken? Så hva er forskjellen, egentlig? Forskjellen synes da å ligge i A og S sin antagelse om at en mest mulig feilfri reproduksjon av signalet er betvingende for muligheten, på en kontrollert og resultatsikker måte, at lytteren kan erfare, eller sette seg i stand til, å oppleve musikken i sitt fulle potensial. Og etter dette kommer så psyko-akustikken inn som et nytt ledd, etter det jeg forstår. Og psyko-akustikk kan forstås teknisk og i en serie av påviste effekter - eller også erfares mer praktisk bare ved det enkle å være et sansende (hørende) menneske, uten annen kunnskap (om ikke ha litt forståelse av placebo-effekter).

    Fra mitt ståsted: Som et analytisk og rasjonelt sansende vesen vil jeg overfor meg selv la resultatet av det jeg opplever som lytter være dominant fremfor en teoretisk forklaring på hvorfor det skulle eller måtte lyde slik eller slik (merk at den teoretiske forklaringen absolutt kan være spennende nok å forstå i seg selv, ingen diskreditering her om teoretisk kunnskap og innsikt). Men siden "the proof of the pudding is in the eating", må jeg vel velge min beste lyd helt uavhengig av hvordan den kan forklares? Så jeg er følgelig villig til å ledes til den uten å forstå premissene for hvordan den blir til, la forklaringen fare fremfor lytteropplevelsen. Så, tro mot meg selv, vil opplevelsen av lyd alltid overkjøre hvordan den måtte være forklart. Faller forklaringen sammen med opplevelsen, så bra! Faller forklaringen ikke sammen med opplevelsen, så tenker jeg at forklaringen nok er ufullstendig.

    Etter å ha hørt på en rørforsterker på tidlig 90-tall, har jeg alltid preferert rør. Så jeg har endt opp med SET (300B og 845). Det snakker til meg på en annen måte enn transistorforsterkere. For meg: Rør er mer levende, formidler følelser, nyanser og det organiske - transistor er for meg uten helt den samme evnen (som generell betraktning, og her som den type forsterkning som måler best) - jeg tar meg i å lete etter sjelen/ånden i en sangers stemme, etter det nærværet og den tilstedeværelsen som gir meg den dype koblingen mot musikken og sangeren på et emosjonelt plan. Sistnevnte følelse av kobling trumfer alt for meg, og kan ikke kompenseres ved en byttehandel mot forbedringer i andre og øvrige elementer i den reproduserte lyden (f.eks. detaljer, soundstage). Samtidig erfarer jeg at mange ikke erfarer dette på samme måte - eller har galskapen, lidenskapen til å forfølge reproduksjon av lyd helt ut i det marginale bare tatt en annen vei? For med mine SET forsterkere er jeg teknisk sett helt ute og kjører i A og S sin tilnærming. Det måler rett og slett helt FY! Allikevel er det for meg det mest transparente, pustende og livs-gjenskapende. Så hvordan er det mulig, med all denne ulike forvrengningen i min SET-elektronikk, at jeg som lytter opplever dette som det mest naturtro? Dette leder til neste spørsmål:

    Kan lydgjengivelse diskuteres objektivt som om lytteren, som lytter, ikke inngår fullt i kjeden? Kan man begrense spørsmålet om optimal lyd til den lyd som er tilstede før lyden når lytterens ører og behandles av øre/hjerne - slik jeg forstår A og S sin tilnærming er - som den metoden som gir den beste forutsetning, best forutsigbarhet, for god lydopplevelse? Eller er hus-lyd fra kjente merker bare det å ta det ett steg videre, nemlig å inkorporere lytterens opplevelse av lyd som det sentrale, viktigste elementet i reproduksjonen? Det siste kan synes å bringe oss til en verden nesten uten systematikk, til uendelig prøving og feiling for å finne vår personlige preferanse: Men er det en observasjon at de fleste av oss faktisk ender opp der? Og hvorfor gjør majoriteten det? Er det fordi vi stort sett har lav grad av informasjon? er dumme? (For de som måtte føle for det siste, ikke bedra dere selv! - hvis man tror at man selv har sett lyset, og få andre, er det rimelig sannsynlig at man er for opphengt i sin egen navle.) Dog, noen er alltid mer informert enn andre, og har bedre forutsetninger ved mengdetrening og sammenlikning. Men har disse nødvendigvis bedre skjønn? Som lyttere stiller vi som generell betraktning alle likt, man trenger ikke skolekunnskap for å kunne lytte på en kvalifisert måte! En doktorgrad foredler ikke ører, og en analfabet som snuser på blomster og lytter til fuglene kan bli den beste lytteren. Er hva som skjer i oss som lyttere det egentlige referansepunktet for hva som er best, eller er referansepunktet målt lydkvalitet i forstand lavest mulig forvrengning av lydsignalet før det treffer lytterens øre? Er det her vi er uenige og dette vi egentlig diskuterer?

    (Tror jeg har begrenset tid til å følge opp dette, men ville bare gi mine to cent)

    Mvh,
    tom-a
    På HFS kan du ha to innfallsvinkler:

    1) Den egosentriske
    2) Den allmenne

    De egosentriske snakker om sin egen smak og tror den er relevant for andre enn en selv.

    De med et mer allmennyttig perspektiv forsøker å diskutere generelle problemstillinger knyttet til en korrekt (hifi) reproduksjon av signalet på kildematerialet.
    Jeg opplever ikke tom-a sitt innlegg som noen av de to svart-hvite innfallsvinklene. Fra mitt ståsted: Som et analytisk og rasjonelt sansende vesen vil jeg overfor meg selv la resultatet av det jeg opplever som lytter være dominant. Her fremkommer det jo helt klokkeklart at dette gjelder for seg selv og kun det. Derimot synes jeg det var et bra innlegg i diskusjonen vår her, i motsetning til dette svart/hvite innlegget som sleiver på feil ball.
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.574
    Antall liker
    9.377
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    På HFS kan du ha to innfallsvinkler:

    1) Den egosentriske
    2) Den allmenne

    De egosentriske snakker om sin egen smak og tror den er relevant for andre enn en selv.

    De med et mer allmennyttig perspektiv forsøker å diskutere generelle problemstillinger knyttet til en korrekt (hifi) reproduksjon av signalet på kildematerialet.
    Hva med Alternativ 3: ‘Gleden ved å dele ens lytteopplevelser på et HiFi forum (hverken mer eller mindre)?
    - Eller er det slik at hvis ikke formidlingen er relevant for flertallet, så bør man bare la være å poste sine erfaringer?
    Absolutt enig med alternativ 3.
    Her skal det deles opplevelser, postive og negative, kom med dem. Jeg liker feelgood tråder veldig godt, det er mer enn nok av krangling og surmuling. Men hvis noen mener at en kabelløfter eller en sikkerhetsnål i gardina gir et kjempeløft i lyden så må man tåle at noen stiller spørsmål til hvordan det kan henge sammen. Sånn ellers; Rør er best, fuck the rest;) i hvertfall akkurat nå.
     

    bambi

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.01.2011
    Innlegg
    16.382
    Antall liker
    12.334
    Sted
    Smurfeland
    Jeg er en enkel mann av folket med begrenset forstand, men noen tanker gjør jeg meg rundt dette med nøytral gjengivelse og forstår det som at det ikke skal legges til eller trekkes fra for å kunne betegnes som nøytralt.

    Men hvis vi tenker oss to anlegg. Et bestående av en typisk transistorforsterker og en typisk to-veis stativhøyttaler med bassrefleks. Og et bestående av en rørforsterker og et par gulvstående tre-veis hornhøyttalere. Ingen av dem går noe særlig dypere enn ca. 50 Hz før de ruller av.

    Transistor/stativhøyttaler anlegget måler sikkert best og farger lyden minst etter kriteriene jeg forstår blir brukt i tråden her med tanke på frekvensrespons og harmonisk forvrengning o.l. Rør og hornanlegget farger lyden mer, men har en helt annen kapasitet. Når man spiller ZZ TOP's Cheap Sunglasses på hvert sitt anlegg høres det rent og pent ut på transistor og stativhøyttaleranlegget, men man får aldri følelsen av at dette er ekte eller live. På rør og hornhøyttaleranlegget derimot, så føles det som gitarforsterkeren til Billy F Gibbons står to meter unna der man sitter i sofaen og hører på gitarsoloen. Selv om det ikke nødvendigvis er fritt for harmonisk forvrengning eller andre artifakter.

    Hvilke parametere er egentlig viktigst for at noe skal oppleves som ekte, og hva er egentlig nøytralt på den måten som betyr mest for gjengivelsen? Jeg har sikkert ikke tatt poenget, men så er jeg også mer subjektivist enn objektivist og tenker at noe av det som diskuteres her har mest akademisk interesse hvis det er livaktig gjengivelse av musikk som er målet.
    Vær litt forsiktig med å si sånt som «måler sikkert best». Det er en grunn til at mine høyttalere er utstyrt med 2x12’’+1x10’’ pr side, og at de elementene har 98-101 dB følsomhet. Når underdimensjonerte høyttalere begynner å komprimere er det massive mengder tredjeordens forvrengning som tilsettes. Mine er dimensjonert for ikke å forvrenge mer ved 100 dB enn ved 75 dB, nettopp for at dynamikken skal bli gjengitt riktig. Tro meg, albumet Degüello høres ganske tøft ut her også.
    Utfra kriteriene om THD og frekvensrespons og andre typiske "hifi-parametere" er det vel ikke så veldig utenkelig at transistor og stativhøyttaleranlegget måler best, eller? :)

    Tviler ikke på at høyttalerne dine spiller bra, jeg har fått med meg at du er temmelig oppegående både som DIY'er og på det teoretiske. La meg også si at jeg ofte leser og setter pris på dine tålmodige og pedagogiske utlegninger som mer enn èn gang har hjulpet meg til å forstå litt mer av det tekniske bak denne hobbyen. La meg allikevel også nevne at mine egne høyttalere som er bestykket med ett stk. 15" koaksial element pr. side heller ikke kan hamle opp med den nevnte hornhøyttaleren på den taktile opplevelsen jeg prøvde å beskrive her tidligere. Kanskje jeg har for lite power med kun 48 watt SET, men tror vel helst at det handler om den brutale og uhemmete kapasiteten til hornsystemet. På tross av sikkert masse THD og annet tull. Det er simpelthen bare "something else". Mulig dine kommer nærmere enn mine hvis de har følsomhet i 100dB 1w/1m området. Men som Hedde sier var omtrent hele poenget at jeg regner kapasitet som minst like viktig som en del andre ting som tydeligvis vektlegges en del i tråden her.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.747
    Antall liker
    11.359
    Torget vurderinger
    2
    På HFS kan du ha to innfallsvinkler:

    1) Den egosentriske
    2) Den allmenne

    De egosentriske snakker om sin egen smak og tror den er relevant for andre enn en selv.

    De med et mer allmennyttig perspektiv forsøker å diskutere generelle problemstillinger knyttet til en korrekt (hifi) reproduksjon av signalet på kildematerialet.
    Hva med Alternativ 3: ‘Gleden ved å dele ens lytteopplevelser på et HiFi forum (hverken mer eller mindre)?
    - Eller er det slik at hvis ikke formidlingen er relevant for flertallet, så bør man bare la være å poste sine erfaringer?
    Jeg får også litt sånne "dårlige vibber" innimellom, all den tid dette rammer ganske presist for undertegnede, som har brukt alt for mye tid de siste 25 år på å skrive om lydprodukter og musikk. Det er hevet over tvil at mye (alt?) jeg har skrevet kan parkeres med forklaringer gitt i denne tråden, og dermed er det vel et åpent spørsmål om man i det hele tatt burde hatt publikasjoner som omtaler hifi.
    Min trøst? At jeg har inspirert mange til å nyte sin musikk gjennom god hifi. Kanskje har mange fått dårlige forslag og feil inspirasjon, ta da dette som en allmen unnskyldning til dere alle. Og jeg kommer til å fortsette en stund til med min predikantvirksomhet. Asbjørn og Snickers kan få slippe å lese. :)

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.378
    Antall liker
    4.028
    Torget vurderinger
    0
    På HFS kan du ha to innfallsvinkler:

    1) Den egosentriske
    2) Den allmenne

    De egosentriske snakker om sin egen smak og tror den er relevant for andre enn en selv.

    De med et mer allmennyttig perspektiv forsøker å diskutere generelle problemstillinger knyttet til en korrekt (hifi) reproduksjon av signalet på kildematerialet.
    Hva med Alternativ 3: ‘Gleden ved å dele ens lytteopplevelser på et HiFi forum (hverken mer eller mindre)?
    - Eller er det slik at hvis ikke formidlingen er relevant for flertallet, så bør man bare la være å poste sine erfaringer?
    Jeg får også litt sånne "dårlige vibber" innimellom, all den tid dette rammer ganske presist for undertegnede, som har brukt alt for mye tid de siste 25 år på å skrive om lydprodukter og musikk. Det er hevet over tvil at mye (alt?) jeg har skrevet kan parkeres med forklaringer gitt i denne tråden, og dermed er det vel et åpent spørsmål om man i det hele tatt burde hatt publikasjoner som omtaler hifi.
    Min trøst? At jeg har inspirert mange til å nyte sin musikk gjennom god hifi. Kanskje har mange fått dårlige forslag og feil inspirasjon, ta da dette som en allmen unnskyldning til dere alle. Og jeg kommer til å fortsette en stund til med min predikantvirksomhet. Asbjørn og Snickers kan få slippe å lese. :)

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Dette er en tråd hvor temaet er nøytralitet. Det du liker, er effektbokser. Er du enig i det? Med en gang man introduserer effektbokser i en kjede for reproduksjon av lyd, forlater man idealet om nøytralitet (og transparens).
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.747
    Antall liker
    11.359
    Torget vurderinger
    2
    På HFS kan du ha to innfallsvinkler:

    1) Den egosentriske
    2) Den allmenne

    De egosentriske snakker om sin egen smak og tror den er relevant for andre enn en selv.

    De med et mer allmennyttig perspektiv forsøker å diskutere generelle problemstillinger knyttet til en korrekt (hifi) reproduksjon av signalet på kildematerialet.
    Hva med Alternativ 3: ‘Gleden ved å dele ens lytteopplevelser på et HiFi forum (hverken mer eller mindre)?
    - Eller er det slik at hvis ikke formidlingen er relevant for flertallet, så bør man bare la være å poste sine erfaringer?
    Jeg får også litt sånne "dårlige vibber" innimellom, all den tid dette rammer ganske presist for undertegnede, som har brukt alt for mye tid de siste 25 år på å skrive om lydprodukter og musikk. Det er hevet over tvil at mye (alt?) jeg har skrevet kan parkeres med forklaringer gitt i denne tråden, og dermed er det vel et åpent spørsmål om man i det hele tatt burde hatt publikasjoner som omtaler hifi.
    Min trøst? At jeg har inspirert mange til å nyte sin musikk gjennom god hifi. Kanskje har mange fått dårlige forslag og feil inspirasjon, ta da dette som en allmen unnskyldning til dere alle. Og jeg kommer til å fortsette en stund til med min predikantvirksomhet. Asbjørn og Snickers kan få slippe å lese. :)

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Dette er en tråd hvor temaet er nøytralitet. Det du liker, er effektbokser. Er du enig i det? Med en gang man introduserer effektbokser i en kjede for reproduksjon av lyd, forlater man idealet om nøytralitet (og transparens).
    Teknisk og prinsipielt enig.
    Men jeg kommer til å undres til min siste dag på om det er hele historien.

    Mvh
    Håkon Rognlien
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn