Jeg har også denne strøkne utgaven, men i det siste har jeg økende grad konsentrert meg om førstepressinger eller tidlige pressinger. Flere grunner til det, men gleden av å finne en pent behandlet førstepressing overgår gleden av å kjøpe ny(og ofte svindyr) dusinvare. Det er vel samleren i meg som gjør dette
Jeg slutter aldri å overraske meg over hvor fantastisk lyd som kan gjemme seg i en syltynn, småripete LP-plate. Akkurat nå sitter jeg og lytter til debuten til Clapton. 1970 UK Polydor med veldig fin lyd! 100% støyfri.
Dessuten så synes jeg pressinger fra friske stampere ofte har en udefinerbar magi, som disse nyere utgavene mangler, selv om de er aldri så perfekte på alle måter. Det finnes selvsagt mange unntak, og noen nypressinger er også bedre enn de orginale.
Tilbake til den flotte Rumours-utgaven som ble kuttet av superduoen Gray/Hoffman i 2011. Ja, den spiller veldig fint, men i dag tror jeg at jeg hadde satset på en US førstepressing. Store opplag på denne og forholdsvis enkelt å finne en NM/NM til samme pris som 2011-utgaven. Dessuten
hater jeg 45-utgaver, og mitt eksemplar er spilt to ganger... men det er en annen historie.
Fant denne på Hoffman forum:
IMO the 2x45 Hoffman/Gray cut is the best I have ever heard this album (the separation and space around all the vocal and instrumental layers of this album have to be heard to be believed).
But I just picked up a textured cover cursive Terra Haute Ken Perry US pressing with F3/F5 stampers. When I brought it home and saw that the record was pretty beat up I was kicking myself for paying $15 for yet another used copy of Rumours I didn't really need. But when I saw the low number matrix I was intrigued.
Cleaned it up and played, and I was shocked at how great it sounds. Super clear, taught, and punchy. Way better than any other original I have heard. The remaster still wins, but I am really loving this.
My two cents