Det kommer nemlig an på hva resten av anlegget består av.
Jeg ville heller ha sagt det slik at med din elektronikk så Evoke-serien det beste kjøpet.
Okeiii, så det er der skoen trykker...
Du tolker det jeg prøvde å si i den setningen fullstendig feil. La meg derfor heller si det slik:
Med normal elektronikk (integrerte Hegel og El.comp forsterkere osv) er helt klart Evoke-serien normalt det aller beste kjøpet (selvfølgelig kan det finnes unntak). Evt. kan den nye Special 40 være verdt å kikke på.
Man må godt opp i pris på elektronikk og utstyr ellers før det blir aktuelt med Contour og Confidence serien.
For her gjør mange feil. De kjøper for dyre høyttalere i forhold til hva de har ellers.
Dette var likevel værre før. I mange år var Dynaudio sine høyttalere kjent for å være tungdrevne. Noen svært tungdrevne, noen bare tungdrevne. Dette har tydeligvis fabrikken jobbet hardt med siste 20 årene. Mye har skjedd siden jeg kjøpte min første audiofile høyttalere: Dynaudio Special One tilbake i 1991. Som Tømmervik på Oslo Hifi Center sa til meg: fantastiske høyttalere, bare synd du må ha ditt eget kraftverk for å drive de.....
Men selv i dag er den mest vanlig feil å gjøre det å bruke for mye penger på høyttalerne i forhold til resten av anlegget. Og det var det jeg prøvde å få frem i min setning. Ikke noe nedlatende eller ironisk eller noe annet.
Jeg ville få frem et poeng til:
Man må ikke være for bastant i sine påstander. Det finnes nemlig mange veier til ROM innen denne hobbyen og det aller viktigste å ta med seg er ikke nødvendigvis penger men MATCHING, matching og atter matching. Ingen hjelp i verdens beste komponenter hvis de ikke passer sammen. Dermed er det å ta med en forsterker hjem og finne ut at den spiller dårlig, bare et svar på at, jo det gjør den. Ikke på generell basis,
men i mitt anlegg. Likevel kan den fungere helt fantastisk i et annet oppsett!
Var for mange år siden innom Oslos største hifi-sjappe (tror jeg skulle høre på Dynaudio Contour 1,1 faktisk. Fantastiske høyttalere som jeg bare har gode minner fra).
Til min store overraskelse fant jeg et stort Cary rørbasert effekttrinn som hadde fått masse rosende omtale i hifi-pressen, bla Klasse A i Stereophile.
Men det var jo Lyric som solgte Cary....?
Jeg hørte selgeren prate med noen annen og plutselig sa han følgende:
Rør!? Hvis du vil skal jeg demonstrere for deg hvor dårlig rør låter! Han pekte på Cary-boksen på gulvet.
Jeg forlot butikken. Det ble ingen lytting til Dynaudio. Den ble kjøpt et annet sted.
Saken er nemlig følgende:
Det er ikke noe problem å få en komponent til å låte dårlig.
Og det er enda mindre problem å få en komponent til å låte ordinært.
Det som derimot er kunsten er å få det til å låte bra! Da handler det om matching og atter matching.
Og det er det som gjør at jeg synes denne hobbyen fortsatt er fascinerende. Men... selvsagt er det musikken som står øverst!