Hva tenker du er nok å bevilge til veier over statsbudsjettet? Idag er det jo 37mrd, hvis du øker det til 50mrd for å inkludere bompengene så vil det sansynligvis fortsatt være prosjekter som skriker etter penger og politikere lokalt som ser seg om etter alternative måter å finansiere gildet på
Tall fra 2018 sier at 23% gjennomsnittlig MVA gir 291.5 mrd i inntekter. Så en 2% økning burde være tilstrekkelig. Det ville være en helt grei løsning. Men den måten jeg heller ser for meg at bilistene kan delta litt ekstra på er dette: (krysspost fra en annen tråd)
-
Om bompenger og hva som vil være et bedre system.
Et aktuelt tema for tiden. Hvordan veier og samferdsel skal finansieres opptar mange forståelig nok. Vi har jo diskutert det en god del så en full oppsummering av debatten er unødvendig. Mitt sterkeste ankepunkt mor dagens ordning er at den rammer helt vilkårlig. Om man tilfeldigvis må gjennom en bom eller 5 for å komme på jobb eller annet, så må man betale potensielt ganske mye penger. Mens om man kjører en annen vei, kanskje mye lenger så kan man være heldig å slippe helt unna.
Det virker også som om det er ganske bred enighet om at dagens modell ikke fungerer optimalt og gir mange svært uheldige utslag for mange. Men nye og bedre veier må vi ha og non må betale for dem. En løsning kan være at alt går gjennom vanlige statsbudsjetter og at samferdsel blir en sak man kan prioritere opp eller ned alt ettersom hvor man står politisk.
Selv om alle i landet nyter godt av veier, direkte og indirekte er det ikke urimelig at bilister også må betale endel ekstra for dette. Gode veier er en stor fordel for bilister og det er ikke utimelig at de bidrar mer enn andre. Men da må vi ha en ordning som fordeler kostnadene på en helt annen måte enn i dag.
Det beste systemet så langt er veiprising. Kort oppsummert så har man en sender mottaker for GPS og kommunikasjon i bilen som samler data om hvilke veier man kjører på, hvor mye, når osv. Slike data samles inn og sendes til utregning over hva man skal betale.
Hva takster blir og slikt vil jo være opp til politikere og partiene å bli enige om. Det burde ikke være så spesielt vanskelig å få til ganske bred politisk enighet om noe her.
Faktorer og alternativer som kan tas med i beregningen.
En grunnavgift for å kjøre bil på veiene. Litt som årsavgift i dag.
En kilometeravgift, enten løpende eller i bolker etter hvor langt man kjører i løpet av en måned, år etc. med faste priser for kjørelengde. Hvis man ønsker kan man gjerne gjøre det rimeligere i distriktene der det er lengre avstander og folk er mer avhengig av bil enn i siviliserte strøk.
Man kan lage statistikk over hvor stor trafikk det er i en kommune eller et fylke og fordele fra potten utifra dette.
Man kan bidra ekstra fra potten til store nasjonale eller regionale utbygginger.
Man kan bruke for å subsidiere kollektivtransport og utbygging av dette etter ønske.
Man kan også bruke det samme systemet til å registrere om man kjører i områder med spesiell prising. Det kan være:
- Rushtidsavgift inn til byene der det er fare for kø. Typisk en time eller to på morgen og ettermiddag.
- Tilleggavgift for utslippsbiler på dager med dårlig luftkvalitet.
Dette kan endres løpende etter behov, og man kan også legge inn andre spesielle forhold om man vil det.
Man kan enkelt ha en differensiering på takster alt etter som hvilken type kjøretøy man bruker. Kanskje en stor forskjell i byene, men en mindre forskjell på landet der utslippsfrie biler ikke for alle er et fullgodt alternativ ennå.
Man kan også ha en ordning der f.eks. biler registrert på handoicappede betaler mindre.
Det er med andre ord et svært fleksibelt system som kan justeres etter hva man vil vektlegge og hva man prioriterer politisk.
--
Alt i alt kan man se på disse og andre faktorer og bli enige om et bredt forlik for de fleste kan leve med. Alle må betale noe, men noen mer enn andre. Typisk de som bruker veiene mest vil betale mer enn de som knapt kjører til butikken hver fredag. Og man får bukt med tilfeldigheter og vilkårlighet som i dag fort betyr mange titusener i forskjell på to naboer som kjører like mye med i hver sin retning.
Om man blir enige om et slikt system i prinsippet så vil det nok ta litt tid å legge om til det, så man må kanskje leve med dagens bompengeordning et par år til. Men det behøver ikke være så veldig mye lenger, og om man vedtar et slikt system så vil nok også aksepten for at vi må leve med det en liten stund til være mye større.
--
I tillegg til disse inntektskildene må staten bidra med sitt fra felleskassen. Infrastruktur er tross alt et kjerneområde og alle som er i landet er avhengig av et godt veinett, selv om de ikke kjører selv. Varelevering, næringslivsvirksomhet, brann/politi/helsevesen etc. Og ikke minst det at alle som reiser kollektivt også er avhengig av det. Busser trenger gode veier kanskje enda mer enn småbilister, og skal man ha brede nok veier til å ha egne kollektivfelt så koster det mye ekstra.
--
Noen har hatt noen innvendinger om at systemet kan misbrukes og at man har personvernshensyn, men det behøver ikke være et problem om systemet utformes på en slik måte at det ikke kan brukes til dette. Datatilsynet har også gjennomgått dette og gitt klarsignal.