Med et bevisst ønske om å være både pragmatisk og agnostisk innstilt til det meste innen hifi, ender jeg av og til med situasjoner som dette her:
https://rognlien.wordpress.com/2019/08/25/lagrange-lagrange/
Innledende runder med musikk, filmlyd og Spotify viste vel ikke helt det jeg hadde håpet fra en ny Heed-konstruksjon. Her var det veldig begrenset hvilke høyttalere den ville spille fritt og lekent med, det var nokså grått og gjerrig på det klanglige, og måtelig hva angikk det dynamiske og levende uttrykket. På den annen side hadde leverandøren mer enn hintet til meg om at enkelte komponenter inne i denne Heed-boksen låt rett så stivt innledningsvis. Så jeg drakk meg til mot en kveld, og fant fram heavy-samlingen min… Jeg vet ikke hvilket syn den generelle leser har på dette med innspilling av elektroniske komponenter, så jeg tenker ikke pådytte dere svevende teorier, men av årsaker jeg dermed ikke på noen måte kan forklare, var påfølgende dag nærmest som et lite sjokk å regne. Borte var tendensen til grå og matt kulør, forsvunnet i de øvre luftlag var en liten “kant” som kunne virke noe irriterende oppover i presensområdet. Tilbake sto noe jeg kort og greit vil karakterisere som high-end ro og eleganse, toppet av en slagkraft av helt uventet karakter, nå kjenner jeg igjen alt Heed kan, og mere til!
La meg tenke litt høyt: dersom innspilling av elektronikk skal ha noe for seg, må vi vel snakke om effekt x tid, eller? Tid alene, kan vel ikke være dekkende. I så fall kan man dermed bare la produktet stå påslått, uten å belaste det, evt. belaste ørlite. Vel, ovenstående avsnitt peker vel på omtrentlig 100 Wattimer omsatt. Dersom det skal holde, vil "normalt lyttevolum" innebære 100 - 300 timer, avhengig av hvor effektive høyttalere du har.
Mvh
Håkon Rognlien