Terje-A
Æresmedlem
Som vanlig har jeg tro på at det meste ordner seg, en nedgang i offentlige ytelser tror jeg også mange egentlig forventer seg.Vi har 30-40 prosent høyere offentlige utgifter per capita enn alle våre naboland. Hvor skal 30-40 prosent kuttes, når ledigheten samtidig vil øke?At vi har 10.000 milliarder i bakhånd og alle våre naboland uten oljeindustri ikke har femti øre på lur betyr ingenting? Man maler et skremmebilde helt unødvendig, norsk petroleumsnæring varer ikke evig, det vi snakker om er en kontrollert politisk nedtrapping eller en geologisk nedtrapping. Forskjellen i tid er ikke veldig stor. Og det store spørsmålet er pris og etterspørsel.Petroleumsskatten er 78%, så nesten alt tap ved utfasing av oljeindustrien vil falle på staten. I tillegg vil arbeidsledigheten øke en hel del. Å tro at ikke konsekvensen blir massive kutt i velferdsytelser er å leve i en fantasiverden.
Jeg er helt enig i at en nedtrapping kommer, men vår oljefyrte offentlige sektor står foran noen tunge tider. Pensjonsfondet er allerede bundet opp i pensjonsforpliktelser, og mer enn det også.
Vi kan starte med å fjerne kontantstøtte, og det finnes et mylder med ytelser som har gått ut på dato. F.eks. barnetrygd som går til alle uansett inntekt.
Og en kuriositet; De med Cøliaki får noen tusen i året i støtte fordi de fortsatt tror at et glutenfritt kosthold er dyrere. osv. osv.
Og ikke minst, det vil være naturlig å øke skatten på inntekt når vi må stramme inn livreimen. 4-5% burde duge muligens. I det hele tatt. Jeg ser ingen grunn til å male fanden på veggen.