Disse reglene, som jo bunner i EU/EØS' fire friheter har egentlig vært gjeldende siden 1994. Politikerne ble advart mot dette i 2012, da det ble levert en utredning som bl.a. sa at man burde innrette støtten som tjenester og ikke som direkte pengestøtte, nettopp fordi man sa at man kunne ikke nekte stønadsmottakerne å reise (unntatt til land utenfor EØS). Så dette har vært kjent for politikerne (og Nav) lenge.
Og etter at Trygderetten hadde avsagt en dom som var i henhold til EØS avtalen og gikk mot NAV, sendte NAV ut et rundskriv til sine saksbehandlere om at NAV ikke anså at Trygderettens avgjørelse var riktig, så man skulle bare fortsette med gjeldende praksis. Likevel anket de ikke avgjørelsen og fremmet den for Lagmannsretten.
Så NAV var mente seg hevet over loven. Slik kan vi ikke ha det, uansett om enkeltpersoner har hatt som hensikt å svindle NAV eller ikke. Lovgivende, dømmende og utøvende makt, er det noe som heter, og de skal være skilt. Tydeligvis ikke i NAVs tilfelle.
Ja, jeg tviler ikke på at en del av de som har mottatt stønad og har reist til utlandet har visst hva de gjorde. Jeg tviler heller ikke på at en del av dem ikke har gjort det. Som han med kone i Sverige som heller ville være sammen med kona enn å sitte på en hybel i Norge og gjøre ingen ting. Eller mannen fra Litauen med familie i Vilnius og et knust ben. Hvorfor skal han sitte alene i Norge?
Og så har vi alle dem som ikke har reist ut av Norge til tross for at det ville være det mest naturlige i verden. Som hun som ikke fikk besøkt sin dødssyke søster i Tyskland fordi NAV tolket loven feil.
Det er mange som har gjort feil her. Både NAV, politikerne, domstolene og sikkert også mange av brukerne. Men det er vel bedre å la en skyldig slippe unna enn å fengsle 10 uskyldige? Det er primært NAV og domstolene (som har stolt på NAV og tatt det de sier for god fisk, i stedet for å faktisk sjekke hva loven sier) som har urett her. Og politikerne som fikk en fyldig utredning som forklarte konsekvensen av den avtalen Norge skulle ratifisere, og hadde muligheten til å gjøre noe med den. Arbeids- og Sosialdepartementet fikk brev fra EFTAs overvåkningsorgan ESA allerede i 2015 om at Norges praksis ikke var i overenstemmelse med EØS-avtalen uten at noe ble gjort.
Hvis man baserer seg på tjenester heller enn pengeutbetaling er det fullt mulig å få unntak fra denne EØS-forordningen. Vedkommende må selvfølgelig oppfyller kriteriene for å motta arbeidsavklaringspenger. Disse kriteriene kan f.eks. være medisinsk behandling (men denne kunne sikkert vært utført i et annet EØS-land, f.eks. Litauen for mannen fra Litauen. Da kunne han vært hos sin familie og fått behandling der. Hvis denne behandlingen ikke kunne utføres i Litauen ville han måtte være i Norge, eller greie seg uten medisinsk behandling), arbeidsrettede tiltak som opplæring (det er jo innlysende at hvis man deltar på opplæring må man være i Norge. Hvis man ikke møter til denne opplæringen vil man kunne miste støtten, noe som ikke ville være i strid med EØS-forordningen) o.l.
Så hvis man ville kunne man i stor grad unngått problemet med eksport av trygdeytelser.