HCS
En vanlig fyr fra bygda..
Enig med mye av det du sier. Og helt klart det siste, om intensjonen kontra forståelsen.Tror kanskje du drar den tankerekken litt vel langt noen ganger. Finnes faktisk en del folk med ganske stor interesse, nysgjerrighet og villighet til å teste både det ene og det andre som har endt opp med den konklusjonen at på et eller annet tidspunkt kan elektronikk bli så bra at det låter likt.Har fulgt tråden "dac til stereoanlegg" med en viss interesse. Det forfektes knallhardt at målinger sier alt om hvordan en dac vil lyde. Velger å se på det som en av to ting. Den ene er rett og slett manglede erfaring med ulike komponenter, også de som måler dårlig, i eget anlegg. Den andre grunnen til påstålighet er manglende lyst til å prøve selv, men å lese seg til "erfaring" av hva bla nettstedet ASR skriver. Lett naivt, begge deler, vil jeg påstå.
En god del av disse har igjen endt opp med den konklusjonen fordi man har testet, eksperimentert og prøvd forskjellige greier. Feks nivåmatchede blindtester.
Skal man lide seg gjennom det, eller lide seg gjennom Harman sitt treningsprogram for å gjenkjenne minimale forskjeller i klangbalanse, eller Klippel sin test for din sensitivitet for forvrengning for å ha et godt utgangspunkt for å være i stand til å gjenkjenne forskjellige egenskaper og forskjeller - så må man jaggu ha litt mer enn overfladisk interesse for tingenes tilstand og lyd generelt.
(Blir du overrasket over at de færreste med motsatt synspunkt i det hele tatt gidder å ta disse testene, og ihvertfall ikke poste resultatene fra det? Må være manglende interesse. )
Jeg synes Stereophiles Kal Rubinson sin artikkel om hans møte med blindtesting hos Harman er interessant og tankevekkende. Han illustrerer på en god måte hvordan vårt sensoriske system virker og jeg vil anta at han hadde mye av de samme tankene/fordommene som alle andre før eksperimentet. Det er, som han sier, en øye-åpnende opplevelse å teste ting metodisk.
Selv har jeg amatør-blindtestet med hjelp av kompis eller samboer en 4-5 ganger mellom dacer, kilder og kabler i heimen. Og selv om det ikke holder en god nok standard til å bety noe, så er det likefullt en ganske interessant opplevelse å se hva som skjer med vår skråsikkerhet når man ikke kan se. Man gidder jo ikke å styre med slikt tidkrevende tull hvis man ikke finnes interessert, gjør man?
Så, har mine egne erfaringer - og ikke minst tro på vitenskapen og den vitenskapelige metode - ref Dr. Toole, Dr. Olive osv - gjort at jeg er mindre nysgjerrig, mindre lysten på å høre forskjellige ting eller ført til at jeg bruker mindre tid på å fly rundt i butikker for å høre på alskens forskjellige saker og ting? Ikke i det hele tatt! Jeg liker vel så godt som noen andre å høre på masse forskjellige greier og stiller på alle eventer og demoer som jeg kan av alt mellom himmel og jord. Og liker stort sett det aller aller meste, uavhengig om det måler dårlig, bra eller supert.
Den graden av påståelighet som jeg står inne for er dog utelukkende den av en objektiv karakter. Som feks at to målemessige perfekte (alle typer støy og forvrengning under minimumsgrensen av teoretisk hørbarhet) elektriske dingser vil låte helt identisk. (Her ligger vel den absolutte grensen på ca -116 dB i forhold til signalet uavhengig av type, spekter osv).
Det er noe helt annet å diskutere hva man vil foretrekke av subjektiv karakter, det viser seg at vi feks kan foretrekke visse typer støy (MQA feks), visse typer forvrengning eller visse typer tuning - og det finnes lite/ingen relevant forskning jeg kjenner til som kvantifiserer hva det skulle være med statistisk godt grunnlag innenfor audio.
Jeg er veldig tolerant ovenfor meningsforskjeller, forskjellige utgangspunkt osv, men jeg blir ikke spesielt imponert når det impliseres at man ikke har interesse, smak, intelligens, vilje til å prøve, gode ører, anlegg eller erfaring fordi man har interessen og tar seg tid til å lese noen artikler, white papers, bøker, forskningsrapporter, resultater av kontrollerte forsøk osv og av den grunn har en helt annen tilnærming til hobbyen enn de fleste andre. Det er dårlig sport, synes jeg. Selv om det dessverre stemmer i noen tilfeller..
Personlig tror jeg ikke man er så polariserte som man får inntrykk av, men at det skrevne ord gjør at de fleste "shades of grey" forsvinner litt i forhold til intensjonen, både hos forfatteren og leseren.
For meg er dette primært en praktisk hobby som jeg ikke "leser" meg til. Å lese seg til blir noen ganger for generelt, for tørt for meg, og tidvis feil ifht de rammebetingelser jeg har for anlegget mitt.
Pr nå har jeg kanskje den mest nøytrale lyden ifht de komponenter som står hos meg. Er det derfor den beste lyden jeg har hørt her? Det er jeg veldig usikker på. Men jeg skal FAEN meg ga meg frabedt å bli insunuert som at jeg foretrekker farget lyd, forvrengning. Til det er referanser fra akustisk musikk litt for nærværende.
Shades of grey.. Ja, men ser ikke at det kommer noen forståelse for ens subjektive smak er fyllestgjørende for en selv, snarere at subjektive opplevelser blir idiot-forklart her inne. Og det stadig oftere. At AV-forum gikk på trynet og reciver-mafian inntok dette fora har medført en forringelse for entusiasmen i hobbyen. Og dette er ikke grey, men plain tale.
Men ja, ser forsvarstalen din. Og er enig i mye. Men ikke alt.