- Det her virker jo litt merkelig i forhold til nye dacer(2 kanals vel og merke) som fint klarer 32bit/768kHz(PCM) og +DSD512 med SINAD på rundt 120db (via USB og I2S osv, men er det korrekt at begrensningen i dsp signalet fra HDP5/4 ikke klarer mer enn maks 24bit/96khz oppløsning på de analoge utgangen og at det vil automatisk stoppe høyere upsampling over 96khz selv om inngangen tar 192khz?
Ja, jeg tror det stemmer. ADC og DAC kan nok håndtere høyere bitdybder og samplerater, men de to SHARC-prosessorene blir en begrensning, så all DSP skjer ved max 24 bits og 96 kHz.
- For øvrig kan det virke som så lenge støygulvet ligger under 96db eller kanskje høyere enn 80db litt avhengig av volumet blir det egentlig en akademisk øvelse og sånn sett er det andre implementeringer i kretsløsningen som betyr mer for lyden på en dac….Tenker eksempelvis på tidsdomenet, synkronisering av klokker og frekvenser, algoritmer, modulasjon av frekvens, amplitude, kvalitet og implementering av strømforsynings biten osv.
Jeg vil gjerne ha støygulvet et godt stykke under -100 dB. En 16-bits innspilling med dither og noise shaping kan ha langt bedre oppløsning enn de 96 dB som ofte siteres, og jeg liker ikke å høre på sus. Det har skjedd mye innvendig i DEQX’ene siden den første PDC 2.6P. Støygulvet på HDP4/5 er enda et langt skritt bedre enn på HDP3, så jeg tror ikke det er den som begrenser lenger. Da jeg byttet fra UcD til NCore effektforsterkere opplevde jeg det som en nyttig reduksjon av støygulvet.
Impulsresponsen fra DAC’ene i DEQX er forøvrig minimum fase uten pre-ringing:
Vis vedlegget 567900
Her er en interessant artikkel fra Stereophile som setter nytt lys på
High Res formatet ved ABX metodikk på helt moderat utstyr. De har brukt samplingshastigheter (altså - 48kHz vs 96kHz vs 192kHz) med en enkelt bits dybde og at deres neste eksperiment vil dreie seg om bitdybde (16 vs 24 vs 32 bit) mens de holder samplingshastigheten den samme (48 kHz).
Personlig synspunkt: 16 bits med dither og noise shaping er tilstrekkelig bitdybde for audio. Det kan gi en oppløsning på 116 dB eller så, tilsvarende 19 bits uten dither. Det tilsvarer det termiske støygulvet i riktig gode DAC’er og annen elektronikk. God vinyl tilsvarer kanskje 11-13 bits, begrenset av størrelsen på vinylmolekylene. 24 bits er kjekt å ha, siden det gir 144 dB oppløsning uten noen fiksfakserier. Da kan man legge toppene i signalet 10-12 dB ned fra full digital utstyring og fortsatt ha mengder av dynamikk tilgjengelig i begge retninger. Men det hjelper ikke så mye hvis mastering engineer uansett insisterer på å gjøre «everything louder than everything else» og presser inn hele innspillingen i de øverste 10-15 dB, toppkuttet og komprimert. Da holder det egentlig med 7-8 bits...
https://www.waves.com/audio-dithering-what-you-need-to-know
Derimot mener jeg 44.1 kHz sample rate er i minste laget. Nyquist tilsier at det kan gjengi frekvenser opp til 22,05 kHz, men det har krevd mye kreativitet å komme frem til anti-alias-filtre som er tilstrekkelig bratte uten samtidig å skape krøll ved hørbare frekvenser. Vi ville gjort det enklere for oss selv hvis CD hadde blitt standardisert på 48 kHz i stedet for 44,1. De 2 kHz ekstra båndbredde ville gitt mer rom for litt slakkere filtre og/eller færre ultrasoniske artifakter.
Jeg har også denne «alternative» teorien om at vi behøver større båndbredde for å gjengi transienter, noe som kan stemme med lyttetestene hvor hirez har signifikans ved impuls-aktige lyder, men ikke ved tone-aktige lyder. Det kan kreve noe større båndbredde enn 20 kHz, men neppe så mye som 100 kHz. 96 kHz sample rate kan gjengi frekvenser opp til 48 kHz (med full oppløsning hvis det er multibit PCM), og 192 kHz sampling opp til 96 kHz (igjen med full oppløsning).
Så jeg ser ikke det helt store problemet med å begrense signalet til 24/96. Det bør holde i begge retninger, mer enn nok bitdybde og sannsynligvis tilstrekkelig båndbredde.