Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning. Det finnes ingen quick fix! (med mullig unntak av å jukse litt med frekvensgangen).
Er det ikke nettopp det romkorreksjon er?
DSP er mer enn EQ av frekvensrespons.
Om "quick fix"-en fikser bra nok, er en annen diskusjon.
Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)
Vi har en del faseavvik som følger av filtering og slikt. For eksempel vil et 4. ordens filter dreie fasen 180 grader til delingspunktet fra begge sider, men hver sin vei. Det fører til en fasetransisjon på 360 grader fra ca 1 oktav over delefrekvensen til ca 1 oktav under delefrekvensen. Denne følger ikke et naturlig avvik i frekvensrespons for høyttaleren som total konstruksjon. Et slikt faseavvik kan i prinsippet korrigeres med et såkalt all-pass filter. Et slikt filter kan lages både analogt og digitalt, og gjør egentlig ikke noe annet enn å dreie fasen.
Andre avvik i frekvensrespons følges typisk av tilsvarende avvik i faseresponsen. Disse to er, i følge Fourier, knyttet ufravikelig sammen. Dette benyttes ikke bare om lyd, men også om radio, lys, bilde, stråling, mekanikk osv, men også innen for eksempel kvantefysikk.
Litt forenklet kan man si at har du en dip i frekvensresponsen som du korrigerer ved å EQ-e en peak vil også fasen bli korrigert.
Når vi simulerer lyd bruker vi ofte noe som kalles en "Lumped element model" (
https://en.wikipedia.org/wiki/Lumped-element_model). Kort fortalt er dette en måte å konvertere virkelige eventer til ekvivalenskretser av spoler, motstander og kondensatorer. Disse modellene er svært nøyaktige og alle analoge EQ-er, alle IIR-baserte digitale EQ-er, alle FIR-baserte EQ-er som følger dette prinsippet, alt du kan gjøre i et delefilter, alt som skjer i et høyttalerelement, alt som skjer i en høyttalerkasse eller et rom osv, følger disse prinsippene nøyaktig.
Vi snakker med andre ord om matematikk som i prinsippet kan gå opp perfekt.
Når det er sagt er vi rimelig gode på å skille mellom direktelyd og rom, langt bedre enn det kan se ut for når vi forsøker å isolere de to på målinger. Når vi EQ-korrigerer for ting som skjer i rommet gjør vi gjerne dette med betydelig lavere kompleksitet i selve EQ-ingen enn den feilen vi forsøker å rette. Dette medfører dermed normalt at vi korrigerer mindre enn fasefeilen og frekvensresponsfeilen, og noen skade kan neppe sies å ha skjedd.