Diverse Et oppgjør med virkeligheten!

[Snickers-is]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning.

Den samme forskningen har konkludert med at spredningsmønster er en solid nr 2. Det skyldes simpelthen rommet.

Viktig også å understreke at forskningen handler om høyttalere og ikke om rom. Rommet er som kjent ikke en del av høyttaleren.


Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

 

[Dazed]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning. Det finnes ingen quick fix! (med mullig unntak av å jukse litt med frekvensgangen).

Er det ikke nettopp det romkorreksjon er?

DSP er mer enn EQ av frekvensrespons.

Om "quick fix"-en fikser bra nok, er en annen diskusjon.

 

[Valentino]

Spredningsmønster er frekvensrespons det også. Tredimensjonal frekvensrespons.

 

[Håkon_Rognlien]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning.

Den samme forskningen har konkludert med at spredningsmønster er en solid nr 2. Det skyldes simpelthen rommet.

Viktig også å understreke at forskningen handler om høyttalere og ikke om rom. Rommet er som kjent ikke en del av høyttaleren.


Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Sånn er det. Og rommet er også den enkeltfaktor som påvirker sluttresultatet i lytteposisjon klart mest. Dermed blir det rart å pukke på mikroskopiske endringer i kildens SNR som et viktig gode, mens man lar rommet bare være som det er, og late som om det ikke betyr noe i sammenhengen. I så måte var det for øvrig svært intressant å diskutere med Steen Duelund, han var meget opptatt av alle aspekter med hva vi opplever i lytteposisjon, og hvorfor dette skjer. Det var et lærerikt møte, og lærerike meningsutvekslinger i etterkant.

I mitt hus har jeg f.eks. en åpen lufteluke, og jeg har en luft/luft varmepumpe. Støyen fra begge disse enhetene overstiger laaaaaaangt grunnstøyen i selv ganske "dårlige" produkter, med andre ord er det viktigere ting i mitt hus, enn hvorvidt produktet har 110 eller 119 dB SNR. Igjen, det er rommet som setter premissene, ikke hvor stille det går an å bli når du ikke sier noen ting.

 

[Valentino]

Jeg tror ikke noen her inne har sagt noe mer enn at det i dag er mulig å kjøpe alt (grammofoner unntatt) foran effektforsterkere med et praktisk avvik lik null. Interaksjonene effektforsterker/høyttaler (evt. Effektforsterker/høyttalerelement) og spesielt høyttaler/rom er en ganske annen skål, ja.

 

[4-string]

Men er "vi" sikre på at det forskningen viser er 100% overførbart til virkeligheten.

Det tipper jeg «vi» er temmelig skråsikre på, ja. [emoji38]

 

[OMF]

Spredningsmønster er frekvensrespons det også. Tredimensjonal frekvensrespons.

Jeg skjønner ikke helt poenget med disse "one-linere" om at alt er så enkelt.

Så hvis "frekvensresponen står for 90%" - egentlig betyr "høyttalernes frekvensrespons, høyttalerens spredningsmønster, lytterommets akustiske beskaffenhet og plassering av høyttaleren i rommet og lytteposisjon" står for 90%. Så er det jo meningsløst å bruke dette som en argument for å forklare forskjeller i lyd mellom 2 amper som i dette tilfellet.

 

[Bolinder]

NFB = Negative FeedBack. Om den er global eller lokal har ingen ting å si. Matematisk gjør den det samme.

Benyttes forkortelsen NNFB også, eller blander vi ganske fritt her? Jeg mener at NFB i mange tilfeller viser til No Feedback-design?

Nei, NFB er eit engelsk akronym, som tyder for "Negative Feed-Back". På norsk heiter det "negativ tilbakekopling. Ein koplar ein nedskalert versjon av utgangssignalet attende til inngangen, og samanliknar med inngangssignalet. Differansen mellom inngangssignalet og det det nedskalerte tilbakekopla utgangssignalet vert så forsterka. Global tilbakekopling tyder at ein hentar tilbakekoplingssignalet frå utgangen. Ikkje alle, men dei fleste, forsterkarar nyttar global tilbakekopling. Alle forsterkarar har lokal tilbakekopling. Emitterfylgjarar, til dømes, har 100 % tilbakekopling; det er det som gjer at emitterfylgjarar ikkje forsterkar spenninga. Tilbakekoplingsfrie forsterkarar finst ikkje. Det som vert kalla tilbakekoplingsfrie forsterkarar er forsterkarar utan global tilbakekopling.

 

[Håkon_Rognlien]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning. Det finnes ingen quick fix! (med mullig unntak av å jukse litt med frekvensgangen).

Er det ikke nettopp det romkorreksjon er?

DSP er mer enn EQ av frekvensrespons.

Om "quick fix"-en fikser bra nok, er en annen diskusjon.

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

 

[Dazed]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning. Det finnes ingen quick fix! (med mullig unntak av å jukse litt med frekvensgangen).

Er det ikke nettopp det romkorreksjon er?

DSP er mer enn EQ av frekvensrespons.

Om "quick fix"-en fikser bra nok, er en annen diskusjon.

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

Det må noen som faktisk har brukt DSP svare på. ...men slik jeg har forsått det, kødder analoge Equalizere med fasen, mens digital justering ikke gjør det.

Det med Q-sound er interessant. Det høres jo plausibelt ut at de effektene tolkes som "feil" som må rettes opp av automatiske romkorreksjons-systemer. ...men samtidig endres jo ikke romkorreksjonens parametre "realtime", så det høres litt rart ut også.

Med RF63/i mitt rom, så synes jeg ikke at jeg hører så mye til Q-sound uansett. ...men det kan jo være tydeligere på CD, kanskje? I senere tid har jeg nærmest utelukkende spilt vinyl. (Har vinylutgavene "Q Sound"?) Tror jeg må hjem og sammenlikne litt og høre hvor Roger har bikkja si.

 

[Snickers-is]

Før noen bruker prosenttall om viktigheten av noe i lydbildet en gang til, hva er det prosent av, hvordan kvantifiserer vi det, og hvor mange prosent lydkvalitet er det i et normalt godt hifioppsett? For om alle oppsettene på sentralen ligger over 85% betyr det at de fleste har frekvensresponsen rimelig på plass, og da begynner jo andre størrelser å melde seg på som høyst betydelige.

 

[Snickers-is]

slik jeg har forsått det, kødder analoge Equalizere med fasen, mens digital justering ikke gjør det.

Nei, slik er det ikke.

For det første er det en direkte sammenheng mellom fase og frekvensrespons. Vi kan ikke uten videre ha en dip eller peak uten et avvik i fasen. En digital EQ følger denne matematikken på samme måte. Når man for eksempel har en ren dip i frekvensresponsen og EQ-er denne opp til null har man både et avvik i fase og et avvik i frekvensrespons som begge EQ-es til null.

Når det er sagt bruker vi ofte EQ på langt mer komplekse problemstillinger enn rene frekvensresponsavvik, typisk i rom.

Imidlertid kan man, med FIR-filter, EQ-e uten å påvirke fasen. Det man da i realiteten gjør er å forsinke signalet og slippe ut det som er mest forsinket først, og vente lengst med det som er mest akselerert. Selve EQ-ingen inklusive tidskorreksjonen foregår da med null faseavvik, men det er ikke da gitt at man ender opp med null faseavvik i lyden da feilen man retter også har et faseavvik.

 

[Håkon_Rognlien]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning. Det finnes ingen quick fix! (med mullig unntak av å jukse litt med frekvensgangen).

Er det ikke nettopp det romkorreksjon er?

DSP er mer enn EQ av frekvensrespons.

Om "quick fix"-en fikser bra nok, er en annen diskusjon.

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

Det må noen som faktisk har brukt DSP svare på. ...men slik jeg har forsått det, kødder analoge Equalizere med fasen, mens digital justering ikke gjør det.

Det med Q-sound er interessant. Det høres jo plausibelt ut at de effektene tolkes som "feil" som må rettes opp av automatiske romkorreksjons-systemer. ...men samtidig endres jo ikke romkorreksjonens parametre "realtime", så det høres litt rart ut også.

Med RF63/i mitt rom, så synes jeg ikke at jeg hører så mye til Q-sound uansett. ...men det kan jo være tydeligere på CD, kanskje? I senere tid har jeg nærmest utelukkende spilt vinyl. (Har vinylutgavene "Q Sound"?) Tror jeg må hjem og sammenlikne litt og høre hvor Roger har bikkja si.

RF63 er ikke fasekorrekt i nødvendig grad til å plassere bikkja til Waters. RF-7 Mk 3 er, samt mange av de billigere RF-modellene. Årsaken ligger bl.a i valg av delefilterløsning.

 

[Håkon_Rognlien]

slik jeg har forsått det, kødder analoge Equalizere med fasen, mens digital justering ikke gjør det.

Nei, slik er det ikke.

For det første er det en direkte sammenheng mellom fase og frekvensrespons. Vi kan ikke uten videre ha en dip eller peak uten et avvik i fasen. En digital EQ følger denne matematikken på samme måte. Når man for eksempel har en ren dip i frekvensresponsen og EQ-er denne opp til null har man både et avvik i fase og et avvik i frekvensrespons som begge EQ-es til null.

Når det er sagt bruker vi ofte EQ på langt mer komplekse problemstillinger enn rene frekvensresponsavvik, typisk i rom.

Imidlertid kan man, med FIR-filter, EQ-e uten å påvirke fasen. Det man da i realiteten gjør er å forsinke signalet og slippe ut det som er mest forsinket først, og vente lengst med det som er mest akselerert. Selve EQ-ingen inklusive tidskorreksjonen foregår da med null faseavvik, men det er ikke da gitt at man ender opp med null faseavvik i lyden da feilen man retter også har et faseavvik.

Det der finner jeg meget interessant.
Helt generelt mener jeg det er nødt til å være sånn at for å oppfatte Q-sound slik den er ment, må høyttalerne formidle rimelig korrekt fase i akkurat det området Q-sound legger inn fasedrei. Dermed når signalene øret på rett måte, slik at vi innbiller oss at lyden kommer fra helt "feil" sted. Svaret ditt peker vel i retning av at denne relativt fasekorrekte oppførselen endres av DSP, eller?

 

[Snickers-is]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning. Det finnes ingen quick fix! (med mullig unntak av å jukse litt med frekvensgangen).

Er det ikke nettopp det romkorreksjon er?

DSP er mer enn EQ av frekvensrespons.

Om "quick fix"-en fikser bra nok, er en annen diskusjon.

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

Vi har en del faseavvik som følger av filtering og slikt. For eksempel vil et 4. ordens filter dreie fasen 180 grader til delingspunktet fra begge sider, men hver sin vei. Det fører til en fasetransisjon på 360 grader fra ca 1 oktav over delefrekvensen til ca 1 oktav under delefrekvensen. Denne følger ikke et naturlig avvik i frekvensrespons for høyttaleren som total konstruksjon. Et slikt faseavvik kan i prinsippet korrigeres med et såkalt all-pass filter. Et slikt filter kan lages både analogt og digitalt, og gjør egentlig ikke noe annet enn å dreie fasen.

Andre avvik i frekvensrespons følges typisk av tilsvarende avvik i faseresponsen. Disse to er, i følge Fourier, knyttet ufravikelig sammen. Dette benyttes ikke bare om lyd, men også om radio, lys, bilde, stråling, mekanikk osv, men også innen for eksempel kvantefysikk.

Litt forenklet kan man si at har du en dip i frekvensresponsen som du korrigerer ved å EQ-e en peak vil også fasen bli korrigert.

Når vi simulerer lyd bruker vi ofte noe som kalles en "Lumped element model" (https://en.wikipedia.org/wiki/Lumped-element_model). Kort fortalt er dette en måte å konvertere virkelige eventer til ekvivalenskretser av spoler, motstander og kondensatorer. Disse modellene er svært nøyaktige og alle analoge EQ-er, alle IIR-baserte digitale EQ-er, alle FIR-baserte EQ-er som følger dette prinsippet, alt du kan gjøre i et delefilter, alt som skjer i et høyttalerelement, alt som skjer i en høyttalerkasse eller et rom osv, følger disse prinsippene nøyaktig.

Vi snakker med andre ord om matematikk som i prinsippet kan gå opp perfekt.

Når det er sagt er vi rimelig gode på å skille mellom direktelyd og rom, langt bedre enn det kan se ut for når vi forsøker å isolere de to på målinger. Når vi EQ-korrigerer for ting som skjer i rommet gjør vi gjerne dette med betydelig lavere kompleksitet i selve EQ-ingen enn den feilen vi forsøker å rette. Dette medfører dermed normalt at vi korrigerer mindre enn fasefeilen og frekvensresponsfeilen, og noen skade kan neppe sies å ha skjedd.

 

[Valentino]

Spredningsmønster er frekvensrespons det også. Tredimensjonal frekvensrespons.

Jeg skjønner ikke helt poenget med disse "one-linere" om at alt er så enkelt.

Så hvis "frekvensresponen står for 90%" - egentlig betyr "høyttalernes frekvensrespons, høyttalerens spredningsmønster, lytterommets akustiske beskaffenhet og plassering av høyttaleren i rommet og lytteposisjon" står for 90%. Så er det jo meningsløst å bruke dette som en argument for å forklare forskjeller i lyd mellom 2 amper som i dette tilfellet.

Fordi alt er akkurat så komplisert. Interaksjonen mellom amp og høyttaler er langt mer kompleks enn det som vanligvis vises på målinger vi får se.
I min bok koker det ned til å kutte ut passive delefiltre i høyttaleren slik at ampen ser en så enkel, dvs. resistiv last som mulig.

Hei, en tolinjers!

 

[Snickers-is]

slik jeg har forsått det, kødder analoge Equalizere med fasen, mens digital justering ikke gjør det.

Nei, slik er det ikke.

For det første er det en direkte sammenheng mellom fase og frekvensrespons. Vi kan ikke uten videre ha en dip eller peak uten et avvik i fasen. En digital EQ følger denne matematikken på samme måte. Når man for eksempel har en ren dip i frekvensresponsen og EQ-er denne opp til null har man både et avvik i fase og et avvik i frekvensrespons som begge EQ-es til null.

Når det er sagt bruker vi ofte EQ på langt mer komplekse problemstillinger enn rene frekvensresponsavvik, typisk i rom.

Imidlertid kan man, med FIR-filter, EQ-e uten å påvirke fasen. Det man da i realiteten gjør er å forsinke signalet og slippe ut det som er mest forsinket først, og vente lengst med det som er mest akselerert. Selve EQ-ingen inklusive tidskorreksjonen foregår da med null faseavvik, men det er ikke da gitt at man ender opp med null faseavvik i lyden da feilen man retter også har et faseavvik.

Det der finner jeg meget interessant.
Helt generelt mener jeg det er nødt til å være sånn at for å oppfatte Q-sound slik den er ment, må høyttalerne formidle rimelig korrekt fase i akkurat det området Q-sound legger inn fasedrei. Dermed når signalene øret på rett måte, slik at vi innbiller oss at lyden kommer fra helt "feil" sted. Svaret ditt peker vel i retning av at denne relativt fasekorrekte oppførselen endres av DSP, eller?

Det er litt ja og nei, som det forhåpentligvis fremgår av mitt forrige innlegg.

Prøver du å korrigere noe som er ganske komplekst i rommet med EQ vil du påvirke også fasen på direktelyden. Det er sjelden en veldig god idé. Da er det bedre å legge inn en mer generell senking eller heving i frekvensresponsen oppover.

Prøver du å korrigere et avvik i selve høyttaleren vil man typisk også korrigere fasen. Med andre ord vil du trolig få bedre Q-sound om du EQ-er RF63.

 

[MusicBear]

Så hvis "frekvensresponen står for 90%" - egentlig betyr "høyttalernes frekvensrespons, høyttalerens spredningsmønster, lytterommets akustiske beskaffenhet og plassering av høyttaleren i rommet og lytteposisjon" står for 90%. Så er det jo meningsløst å bruke dette som en argument for å forklare forskjeller i lyd mellom 2 amper som i dette tilfellet.

Du har et usedvanlig godt poeng!

Jeg legger til, at under typiske hotellmesser, hvor man demonstrerer det ene og det andre - er kun høyttalerne man hører - så lenge man ikke kjenner BÅDE rommet og høyttalerne godt fra før av.

 

[Trondmeg]

NFB = Negative FeedBack. Om den er global eller lokal har ingen ting å si. Matematisk gjør den det samme.

Benyttes forkortelsen NNFB også, eller blander vi ganske fritt her? Jeg mener at NFB i mange tilfeller viser til No Feedback-design?

Nei, NFB er eit engelsk akronym, som tyder for "Negative Feed-Back". På norsk heiter det "negativ tilbakekopling. Ein koplar ein nedskalert versjon av utgangssignalet attende til inngangen, og samanliknar med inngangssignalet. Differansen mellom inngangssignalet og det det nedskalerte tilbakekopla utgangssignalet vert så forsterka. Global tilbakekopling tyder at ein hentar tilbakekoplingssignalet frå utgangen. Ikkje alle, men dei fleste, forsterkarar nyttar global tilbakekopling. Alle forsterkarar har lokal tilbakekopling. Emitterfylgjarar, til dømes, har 100 % tilbakekopling; det er det som gjer at emitterfylgjarar ikkje forsterkar spenninga. Tilbakekoplingsfrie forsterkarar finst ikkje. Det som vert kalla tilbakekoplingsfrie forsterkarar er forsterkarar utan global tilbakekopling.

Skal man pirke på uvesentligheter så er NFB en forkortelse og ikke et akronym.

 

[Fenalaar]

Det der finner jeg meget interessant.
Helt generelt mener jeg det er nødt til å være sånn at for å oppfatte Q-sound slik den er ment, må høyttalerne formidle rimelig korrekt fase i akkurat det området Q-sound legger inn fasedrei. Dermed når signalene øret på rett måte, slik at vi innbiller oss at lyden kommer fra helt "feil" sted. Svaret ditt peker vel i retning av at denne relativt fasekorrekte oppførselen endres av DSP, eller?

Njei...

Et system (=avspiller+forsterker+høyttalere+rom) som har diper i frekvensgangen vil uvergelig få ujevn fasegang også. Delefiltre innfører også sine problemer.

Som Snickers sier, så er det slik at korrigerer du dipene, så korrigerer du fasen, gitt at dipen skyldes noe som heter minimum fase. En del romproblemer kan lage avvik som ikke er minimum fase, og da vil ikke "vanlig EQ" i DSP kunne fikse dette. Om du har en DSP som bruker FIR, så kan den handter noe av dette også.

Johan-Kr

 

[Håkon_Rognlien]

slik jeg har forsått det, kødder analoge Equalizere med fasen, mens digital justering ikke gjør det.

Nei, slik er det ikke.

For det første er det en direkte sammenheng mellom fase og frekvensrespons. Vi kan ikke uten videre ha en dip eller peak uten et avvik i fasen. En digital EQ følger denne matematikken på samme måte. Når man for eksempel har en ren dip i frekvensresponsen og EQ-er denne opp til null har man både et avvik i fase og et avvik i frekvensrespons som begge EQ-es til null.

Når det er sagt bruker vi ofte EQ på langt mer komplekse problemstillinger enn rene frekvensresponsavvik, typisk i rom.

Imidlertid kan man, med FIR-filter, EQ-e uten å påvirke fasen. Det man da i realiteten gjør er å forsinke signalet og slippe ut det som er mest forsinket først, og vente lengst med det som er mest akselerert. Selve EQ-ingen inklusive tidskorreksjonen foregår da med null faseavvik, men det er ikke da gitt at man ender opp med null faseavvik i lyden da feilen man retter også har et faseavvik.

Det der finner jeg meget interessant.
Helt generelt mener jeg det er nødt til å være sånn at for å oppfatte Q-sound slik den er ment, må høyttalerne formidle rimelig korrekt fase i akkurat det området Q-sound legger inn fasedrei. Dermed når signalene øret på rett måte, slik at vi innbiller oss at lyden kommer fra helt "feil" sted. Svaret ditt peker vel i retning av at denne relativt fasekorrekte oppførselen endres av DSP, eller?

Det er litt ja og nei, som det forhåpentligvis fremgår av mitt forrige innlegg.

Prøver du å korrigere noe som er ganske komplekst i rommet med EQ vil du påvirke også fasen på direktelyden. Det er sjelden en veldig god idé. Da er det bedre å legge inn en mer generell senking eller heving i frekvensresponsen oppover.

Prøver du å korrigere et avvik i selve høyttaleren vil man typisk også korrigere fasen. Med andre ord vil du trolig få bedre Q-sound om du EQ-er RF63.

Tusen takk for leksjonen!

Men det reiser også et par spørsmål. Jeg har bl.a. eid Royd The Minstrel, en liten tøysehøyttaler med ekstremt enkelt delefilter. Denne var i sin natur ekstremt god på plassering av instrumenter, derav også på Q-sound. Og det var uansett hvilken plassering jeg ga dem, og hvilket rom de sto i. Ergo må det være noe med høyttaleren egenskaper i seg selv som skaper dette, ikke bare plassering og rom, med sine varierende faseforskyvninger og frekvensresponser. I akkurat det konkrete tilfellet betyr åpenbart høyttaleren mer enn rommet, faktisk. Spennende tema.
Den typen oppførsel ledsages også av veldig god taletydelighet, noe som for øvrig stort sett også gjelder flulltoneelementer, til tross for alle avvik sistnevnte rent faktisk har. Igjen, jeg lurer ofte på om frekvensavvik hevdes å ha større viktighet, enn det mine ører er enig i.

 

[Asbjørn]

Spredningsmønster er frekvensrespons det også. Tredimensjonal frekvensrespons.

Jeg skjønner ikke helt poenget med disse "one-linere" om at alt er så enkelt.

Så hvis "frekvensresponen står for 90%" - egentlig betyr "høyttalernes frekvensrespons, høyttalerens spredningsmønster, lytterommets akustiske beskaffenhet og plassering av høyttaleren i rommet og lytteposisjon" står for 90%. Så er det jo meningsløst å bruke dette som en argument for å forklare forskjeller i lyd mellom 2 amper som i dette tilfellet.

Helt konkret viste de «90 %» til forskningsresultatet fra Toole som viser at korrelasjonen mellom subjektivt opplevd lydkvalitet og frekvensgang er ca 90 %. Det er ikke et tall ut av løse luften.

I dette tilfeller hadde den ene av de to forsterkerne så høy utgangsimpedans at den førte til avvik i frekvensgang i størrelsesorden 2 dB. For meg er det tilstrekkelig forklaring på den subjektivt opplevde forskjellen. At den «eq-profilen» ble opplevd som subjektivt bedre endrer ikke på det.

 

[MusicBear]

Men det reiser også et par spørsmål. Jeg har bl.a. eid Royd The Minstrel, en liten tøysehøyttaler med ekstremt enkelt delefilter. Denne var i sin natur ekstremt god på plassering av instrumenter, derav også på Q-sound. Og det var uansett hvilken plassering jeg ga dem, og hvilket rom de sto i. Ergo må det være noe med høyttaleren egenskaper i seg selv som skaper dette, ikke bare plassering og rom, med sine varierende faseforskyvninger og frekvensresponser. I akkurat det konkrete tilfellet betyr åpenbart høyttaleren mer enn rommet, faktisk. Spennende tema.
Den typen oppførsel ledsages også av veldig god taletydelighet, noe som for øvrig stort sett også gjelder flulltoneelementer, til tross for alle avvik sistnevnte rent faktisk har. Igjen, jeg lurer ofte på om frekvensavvik hevdes å ha større viktighet, enn det mine ører er enig i.

For moro skyld; har to aktive Event Opal studiomonitorer. Som låter like grisebra enten jeg går i ring foran de, forsøker å finne en ideal-lyttestilling i sofaen - "spellær like grumt uansett"

På ei Horten messe (for mange år siden) opplevde jeg det samme foran to Dynaudio Special Twenty-Five. Hvor Morten på NAT forklarte det med "her er fasene i orden" som årsak.

 

[Håkon_Rognlien]

Men det reiser også et par spørsmål. Jeg har bl.a. eid Royd The Minstrel, en liten tøysehøyttaler med ekstremt enkelt delefilter. Denne var i sin natur ekstremt god på plassering av instrumenter, derav også på Q-sound. Og det var uansett hvilken plassering jeg ga dem, og hvilket rom de sto i. Ergo må det være noe med høyttaleren egenskaper i seg selv som skaper dette, ikke bare plassering og rom, med sine varierende faseforskyvninger og frekvensresponser. I akkurat det konkrete tilfellet betyr åpenbart høyttaleren mer enn rommet, faktisk. Spennende tema.
Den typen oppførsel ledsages også av veldig god taletydelighet, noe som for øvrig stort sett også gjelder flulltoneelementer, til tross for alle avvik sistnevnte rent faktisk har. Igjen, jeg lurer ofte på om frekvensavvik hevdes å ha større viktighet, enn det mine ører er enig i.

For moro skyld; har to aktive Event Opal studiomonitorer. Som låter like grisebra enten jeg går i ring foran de, forsøker å finne en ideal-lyttestilling i sofaen - "spellær like grumt uansett"

På ei Horten messe (for mange år siden) opplevde jeg det samme foran to Dynaudio Special Twenty-Five. Hvor Morten på NAT forklarte det med "her er fasene i orden" som årsak.

Dette er i tråd med det jeg også opplever, skjønner du, det finnes en del høyttalere som er befriende kommunikative uansett om du sitter litt feil plassert, mens andre (særlig paneler!!) er forferdelig pirkete på "sweetspot" for å funke. Den typen "kommunikative" høyttalere har også som oftest det til felles at de er gode på Q-sound, taletydelighet og dynamisk formidlingsevne. Stikk den! Målinger viser at de har avvik, tull og tøys i lange baner, men det endrer ikke på opplevelsen av noe musikalsk riktig i mine ører. I alle rom jeg har prøvd dem i!

 

[Asbjørn]

Nei, NFB er eit engelsk akronym, som tyder for "Negative Feed-Back". På norsk heiter det "negativ tilbakekopling. Ein koplar ein nedskalert versjon av utgangssignalet attende til inngangen, og samanliknar med inngangssignalet. Differansen mellom inngangssignalet og det det nedskalerte tilbakekopla utgangssignalet vert så forsterka. Global tilbakekopling tyder at ein hentar tilbakekoplingssignalet frå utgangen. Ikkje alle, men dei fleste, forsterkarar nyttar global tilbakekopling. Alle forsterkarar har lokal tilbakekopling. Emitterfylgjarar, til dømes, har 100 % tilbakekopling; det er det som gjer at emitterfylgjarar ikkje forsterkar spenninga. Tilbakekoplingsfrie forsterkarar finst ikkje. Det som vert kalla tilbakekoplingsfrie forsterkarar er forsterkarar utan global tilbakekopling.

Et eksempel er en inngangsbuffer med unity gain:

100 % NFB, bare begrenset av opampens open loop gain. Målt i dB blir det fort 110 dB NFB eller deromkring.

En opamp har bare en tanke i det lille hodet sitt: den gjør alt den kan for at spenningen på de to inngangene skal være lik. I dette tilfellet betyr det at spenningen på utgangen til enhver tid skal være den samme som spenningen på positiv inngang.

Setter man derimot inn et par motstander som en spenningsdeler får den et skalert signal tilbake, og den må levere et utgangssignal med gain for å få samme spenning på negativ og positiv inngang.

Det er hva NFB gjør, folkens.

 

[Asbjørn]

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

Som Snickers også sier: DSP behøver ikke å endre fasen. Men legg merke til at eq i DSP ofte brukes for å rette opp frekvensgangen i bassen for å kompensere for romresonanser. De resonansene tilfører også fasedreining, og et parametrisk eq-pådrag med minimum fase for å korrigere det vil rette opp både amplitude og fase ved den aktuelle frekvensen. Filteret gir motsatt utslag av problemet i både fase og amplitude.

Lenger oppe i frekvens er avvikene vanskeligere å hanskes med, så man kan enten bruke svake eq-pådrag i brede frekvensbånd for å finjustere klangbalansen i rommet (f eks for å kompensere for flater som gir litt mye romklang i visse frekvensbånd), eller bruke FIR-filtre og separere fase og frekvensgang totalt.

Jeg kan bekrefte at Q-Sound fungerer langt bedre med DSP aktivt, ja. En Q-Sound Tour of London er ofte første post når noen kommer på lyttebesøk hos meg.

 

[Håkon_Rognlien]

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

Som Snickers også sier: DSP behøver ikke å endre fasen. Men legg merke til at eq i DSP ofte brukes for å rette opp frekvensgangen i bassen for å kompensere for romresonanser. De resonansene tilfører også fasedreining, og et parametrisk eq-pådrag med minimum fase for å korrigere det vil rette opp både amplitude og fase ved den aktuelle frekvensen. Filteret gir motsatt utslag av problemet i både fase og amplitude.

Lenger oppe i frekvens er avvikene vanskeligere å hanskes med, så man kan enten bruke svake eq-pådrag i brede frekvensbånd for å finjustere klangbalansen i rommet (f eks for å kompensere for flater som gir litt mye romklang i visse frekvensbånd), eller bruke FIR-filtre og separere fase og frekvensgang totalt.

Jeg kan bekrefte at Q-Sound fungerer langt bedre med DSP aktivt, ja. En Q-Sound Tour of London er ofte første post når noen kommer på lyttebesøk hos meg.

Presisjon i bassområdet er vel det punktet der jeg definitivt anser DSP for å være et digert aktivum. Her gjøres åpenbart store inngrep som rydder fabelaktig opp i romresonnanser, det er langt fra tilfeldig at såpass mange sub'er leveres med DSP, ei heller at typiske hjemmekinoreceivere har romkorreksjon. Men det er neppe i bassområdet Q-sound-effekten ligger.

Men utfordringen med at man kan komme til å kødde med høyttalere som i sin natur er fasekorrekte nok i aktuelt frekvensområde gjenstår. For når disse høyttalerne (typisk toveis med enkle filtre) i utgangspunktet leverer Q-sounden strålende, kan det vel ikke bli bedre om man bgynner å korrigere dem? Eller?

 

[Snickers-is]

Men det reiser også et par spørsmål. Jeg har bl.a. eid Royd The Minstrel, en liten tøysehøyttaler med ekstremt enkelt delefilter. Denne var i sin natur ekstremt god på plassering av instrumenter, derav også på Q-sound. Og det var uansett hvilken plassering jeg ga dem, og hvilket rom de sto i. Ergo må det være noe med høyttaleren egenskaper i seg selv som skaper dette, ikke bare plassering og rom, med sine varierende faseforskyvninger og frekvensresponser. I akkurat det konkrete tilfellet betyr åpenbart høyttaleren mer enn rommet, faktisk. Spennende tema.
Den typen oppførsel ledsages også av veldig god taletydelighet, noe som for øvrig stort sett også gjelder flulltoneelementer, til tross for alle avvik sistnevnte rent faktisk har. Igjen, jeg lurer ofte på om frekvensavvik hevdes å ha større viktighet, enn det mine ører er enig i.

Et veldig enkelt delefilter betyr gjerne 1. ordens. Det har i teorien perfekt impulsrespons og ingen fasedreining. Det er rimelig å anta at denne høyttaleren har rimelig jevn faserespons.

Videre, slik du beskriver den, er det rimelig å anta at den har høy forvrengning.

Disse to egenskapene burde tale for god taletydelighet. Samtidig vil Q-sound dra nytte av jevn faserespons.

Men det jeg synes er mer interessant er at selv om rommet er viktig for lyden hører vi også høyttalerens karakter som en "separat opplevelse" selv om vi flytter høyttaleren mellom ulike rom.

 

[Snickers-is]

Presisjon i bassområdet er vel det punktet der jeg definitivt anser DSP for å være et digert aktivum. Her gjøres åpenbart store inngrep som rydder fabelaktig opp i romresonnanser, det er langt fra tilfeldig at såpass mange sub'er leveres med DSP, ei heller at typiske hjemmekinoreceivere har romkorreksjon. Men det er neppe i bassområdet Q-sound-effekten ligger.

Men utfordringen med at man kan komme til å kødde med høyttalere som i sin natur er fasekorrekte nok i aktuelt frekvensområde gjenstår. For når disse høyttalerne (typisk toveis med enkle filtre) i utgangspunktet leverer Q-sounden strålende, kan det vel ikke bli bedre om man bgynner å korrigere dem? Eller?

Ren frekvenskorreksjon av høyttaler + rom kan gjøres under Schröderfrekvensen, altså i nedre mellomtone/bassområdet. I dette området er vi ekstremt lite følsomme for faseavvik.

 

[OMF]

Helt konkret viste de «90 %» til forskningsresultatet fra Toole som viser at korrelasjonen mellom subjektivt opplevd lydkvalitet og frekvensgang er ca 90 %. Det er ikke et tall ut av løse luften.

I dette tilfeller hadde den ene av de to forsterkerne så høy utgangsimpedans at den førte til avvik i frekvensgang i størrelsesorden 2 dB. For meg er det tilstrekkelig forklaring på den subjektivt opplevde forskjellen. At den «eq-profilen» ble opplevd som subjektivt bedre endrer ikke på det.

Ja, men hva er det Toole har testet? Hvilken variabler ble testet - og hva var konstant.

Du svarte jo ikke på det første "litt på spissen spørsmålet" (Cervin Vega).

Men hvis vi sammenligner mitt og ditt oppsett. Så vil jeg tro vi kan ratte lik frekvensrespons i lytteposisjon. Jeg tror vel at du har mer "romlyd" i ditt oppsett enn jeg har i mitt.

Så kan vi gjøre et eksperiement - vi kan legge inn en liten hump/dip i mitt system. Tror du da at jeg vil foretrekke lyden hos deg - siden du har riktig frekvensrepsons og det utgjør 90%. Jeg tror nemlig at jeg vil være mer opptatt av andre ting - som størrelses på lydbile, ro/sort bakgrunn, holografi.

 

[Dazed]

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

Det må noen som faktisk har brukt DSP svare på. ...men slik jeg har forsått det, kødder analoge Equalizere med fasen, mens digital justering ikke gjør det.

Det med Q-sound er interessant. Det høres jo plausibelt ut at de effektene tolkes som "feil" som må rettes opp av automatiske romkorreksjons-systemer. ...men samtidig endres jo ikke romkorreksjonens parametre "realtime", så det høres litt rart ut også.

Med RF63/i mitt rom, så synes jeg ikke at jeg hører så mye til Q-sound uansett. ...men det kan jo være tydeligere på CD, kanskje? I senere tid har jeg nærmest utelukkende spilt vinyl. (Har vinylutgavene "Q Sound"?) Tror jeg må hjem og sammenlikne litt og høre hvor Roger har bikkja si.

RF63 er ikke fasekorrekt i nødvendig grad til å plassere bikkja til Waters. RF-7 Mk 3 er, samt mange av de billigere RF-modellene. Årsaken ligger bl.a i valg av delefilterløsning.

Nåvel... Det er i så fall en trade off jeg kan leve med for øyeblikket.

 

[Retep]

Det jeg ikke synes er like greit, er at denne vitenskapen i en del tilfeller ser ut til å hoppe bukk over det faktum at rommet har enormt mye større påvirkning på resultatet, enn en hver elektronisk innretning. Det finnes ingen quick fix! (med mullig unntak av å jukse litt med frekvensgangen).

Er det ikke nettopp det romkorreksjon er?

DSP er mer enn EQ av frekvensrespons.

Om "quick fix"-en fikser bra nok, er en annen diskusjon.

Jeg lurer på en helt konkret sak med moderne DSP:
Endres fortsatt fase ved manipulering av signalet? Sagt på en annen måte: Går man etter fasekorreksjon ut av høyttaler, eller tar man ikke slike hensyn? Om man har en høyttaler med god fasekoherens i deler av frekvensområdet, vil den fortsette med det, etter DSP-korreksjon? Vil du fortsatt oppleve Q-sound-effektene i lytteposisjon etter installasjon av DSP? (det gjorde man ikke med de tidligere romkorreksjonsløsningene)

Q sound og dsp. Absolutt ingen problem. Du får komme en tur å lytte litt en dag du har tid.

 

[Håkon_Rognlien]

Men det reiser også et par spørsmål. Jeg har bl.a. eid Royd The Minstrel, en liten tøysehøyttaler med ekstremt enkelt delefilter. Denne var i sin natur ekstremt god på plassering av instrumenter, derav også på Q-sound. Og det var uansett hvilken plassering jeg ga dem, og hvilket rom de sto i. Ergo må det være noe med høyttaleren egenskaper i seg selv som skaper dette, ikke bare plassering og rom, med sine varierende faseforskyvninger og frekvensresponser. I akkurat det konkrete tilfellet betyr åpenbart høyttaleren mer enn rommet, faktisk. Spennende tema.
Den typen oppførsel ledsages også av veldig god taletydelighet, noe som for øvrig stort sett også gjelder flulltoneelementer, til tross for alle avvik sistnevnte rent faktisk har. Igjen, jeg lurer ofte på om frekvensavvik hevdes å ha større viktighet, enn det mine ører er enig i.

Et veldig enkelt delefilter betyr gjerne 1. ordens. Det har i teorien perfekt impulsrespons og ingen fasedreining. Det er rimelig å anta at denne høyttaleren har rimelig jevn faserespons.

Videre, slik du beskriver den, er det rimelig å anta at den har høy forvrengning.

Disse to egenskapene burde tale for god taletydelighet. Samtidig vil Q-sound dra nytte av jevn faserespons.

Men det jeg synes er mer interessant er at selv om rommet er viktig for lyden hører vi også høyttalerens karakter som en "separat opplevelse" selv om vi flytter høyttaleren mellom ulike rom.

Synes du ikke at egenskapen "høy forvrengning" skal gi god taletydelighet, kan oppleves noe selvmotsigende? Hvorfor, i så fall? Tale fra menneskenes munn er rimelig forvrengningsfritt (annet enn i fylla), mens en høyttaler med mye forvrengning altså skal være fordelaktig for å etterligne ekte tale best mulig? Tilgi meg for at dette oppleves mer enn bare litt merkelig.

 

[Snickers-is]

Synes du ikke at egenskapen "høy forvrengning" skal gi god taletydelighet, kan oppleves noe selvmotsigende? Hvorfor, i så fall? Tale fra menneskenes munn er rimelig forvrengningsfritt (annet enn i fylla), mens en høyttaler med mye forvrengning altså skal være fordelaktig for å etterligne ekte tale best mulig? Tilgi meg for at dette oppleves mer enn bare litt merkelig.

Jeg kan godt forstå at det høres rart ut, men det var det jeg forsøkte å sette ord på her: https://www.hifisentralen.no/forume...nsjeakta-rer/97802-lyden-av-forvrengning.html

PS: Prøv å tenke "harmoniske overtoner" i stedet for "feil".

 

[steinost]

Har mer en nok Q hos meg.
Men det er ett godt behandlet rom med litt DSP bruk.
Problemene med dipper i bassen er ordnet med 8 stk 15" til bak.
Fungerer som ei kule :=)

 

[OMF]

Men utfordringen med at man kan komme til å kødde med høyttalere som i sin natur er fasekorrekte nok i aktuelt frekvensområde gjenstår. For når disse høyttalerne (typisk toveis med enkle filtre) i utgangspunktet leverer Q-sounden strålende, kan det vel ikke bli bedre om man bgynner å korrigere dem? Eller?

Nå finnes det jo flere DSP varianter, men feks Audiolense rydder jo opp i både nivå og tid/fase.

For meg har dette kanskje vært det jeg opplever som den største oppsiden med DSP - når man får ryddet skikkelig opp i tid/fase så blir holografien/sounstage mye bedre og man får gjengitt det som ligger på plata. (Altså at soundstage varierer med innspilling - så hvis du da spiller - Tom Waits Mule Variations, Stan Getz Cafe Montmartre, Roger Waters ATD, Nils Petter Molvær Switch og Jonas Fjeld Nerven i min sang - så får du en reise i ulike scener - og det er vel i grunn det jeg liker best med å høre musikk.

 

[Asbjørn]

Presisjon i bassområdet er vel det punktet der jeg definitivt anser DSP for å være et digert aktivum. Her gjøres åpenbart store inngrep som rydder fabelaktig opp i romresonnanser, det er langt fra tilfeldig at såpass mange sub'er leveres med DSP, ei heller at typiske hjemmekinoreceivere har romkorreksjon. Men det er neppe i bassområdet Q-sound-effekten ligger.

Men utfordringen med at man kan komme til å kødde med høyttalere som i sin natur er fasekorrekte nok i aktuelt frekvensområde gjenstår. For når disse høyttalerne (typisk toveis med enkle filtre) i utgangspunktet leverer Q-sounden strålende, kan det vel ikke bli bedre om man bgynner å korrigere dem? Eller?

Kanskje ikke, men man behøver ikke å rote det til heller. Hvis man skal bruke DSP er det viktig å vite hva det kan brukes til, og ikke forsøke seg på ting som ikke er mulig å gjøre. Det er fullt mulig å rydde opp i bassen uten å rote til mellomtonen, for eksempel. På den analoge siden er det heller ingen garanti for at resultatet blir framifrå hvis man gir noen en loddebolt, en skuff med komponenter og noen løselige beskrivelser av hvordan et delefilter ser ut. Det skader sjelden å vite litt om hva man holder på med.

 

[Asbjørn]

Helt generelt mener jeg det er nødt til å være sånn at for å oppfatte Q-sound slik den er ment, må høyttalerne formidle rimelig korrekt fase i akkurat det området Q-sound legger inn fasedrei. Dermed når signalene øret på rett måte, slik at vi innbiller oss at lyden kommer fra helt "feil" sted. Svaret ditt peker vel i retning av at denne relativt fasekorrekte oppførselen endres av DSP, eller?

Ja, men Q-Sound er en lineær filtrering i både amplitude og tid. Det forsøker å produsere et lydfelt fra to høyttalere som kommer frem til de to ørene på en måte som simulerer lydfeltet fra kilder helt andre steder i rommet. Vår opplevelse av plassering kommer an på både amplitudeforskjell mellom de to ørene (hodet skygger for høye frekvenser) og løpetidsforskjell mellom høyre og venstre øre. Q-Sound manipulerer begge.

Den beste høyttalerplattformen for Q-Sound og lignende triks vil ha flat frekvensgang på aksen og jevn spredningskarakteristikk, slik at ikke reflektert lyd avslører tryllekunsten ved å ha en helt annen frekvensgang enn direktelyden, og en gruppeforsinkelse som er konstant med frekvens, slik at ikke tidsmanipulasjonen ikke hopper rundt om frekvensen endres. Gruppeforsinkelsen er den deriverte av fase, så sammenhengen med fasegang er at man ikke vil ha noen brå endringer i fase som funksjon av frekvens, men helst lineær fase ved alle frekvenser. Og så blir jo spørsmålet heller hvordan man kan gjøre det i et passivt delefilter...

https://web.archive.org/web/2015011...sound.com/sos/1995_articles/nov95/qsound.html

Were there any surprises in that some parameters were more important than you thought they might be?

"QSound is ultimately a filtering algorithm, and I find it surprising that the amplitude component is so important, as compared to just phase and delay. Rather than take the dummy head model and apply crosstalk cancellation, we used our database of processing versus perceived effect and created a system that put that theory into practice.

 

[LMC]

er i utg punktet enig med HR at desto mindre signalet manipuleres, desto bedre låter det

 

[Asbjørn]

Vi vet jo at ca 90 % av opplevd lydkvalitet kan forklares med frekvensgang. I et annet rom... hvem vet.

Vet vi det?

Hvis vi gjør en test.
Du kan sette opp et Cervin Vega oppsett i et klasserom/tilfluksrom. Så kan du kjøre EQ på det til frekvensresponsen måler likt med mitt.
Oppnår du 90% av den lydkvaliteten jeg har da...? (Jeg kan legge inn en avrulling i bassen hos meg - det spiller like langt nedover).

Hvis du ratter frekvens på Cervin Vega helt flat/riktig og jeg legger inn et par topper/dipper hos meg - vil du oppleve at Cervin Vega spiller bedre..?

Som nevnt henviser de 90 % til forskningsresultater om at ca 90 % av folks subjektive preferanser mellom høyttalere kan forklares med forskjeller i frekvensgang. Dette er ikke et tall tatt ut av luften. NB: Dette er ikke bare frekvensgang rett på aksen i et lyddødt rom, men «spinorama» frekvensgang i alle retninger. Folk ser ut til å foretrekke høyttalere som måler flatt på hovedaksen i et lyddødt rom og med jevnt fallende frekvensgang off axis. I et normalt lytterom vil det gi den forventede og foretrukne frekvensgangen som faller med ca 1 dB per oktav i lytteposisjon hvor lytteren mottar en blanding av direkte og reflektert lyd. Utstrekningen nedover i bassen er spesielt viktig, mer som -10 dB-punkt enn som -3 dB-punkt. Det folk ser ut til å mislike mest er hørbare resonanser og betoninger hvor høyttalerne trekker oppmerksomheten til seg selv i stedet for å formidle signalet. Dette vet vi.

Interessant tankeeksempel. Jeg har ikke vært hjemme hos deg og hørt, så jeg vet ikke helt hvordan det låter der, men som du hinter om ligger også mye i rommets beskaffenhet. Equalizing vil påvirke lyden like mye i alle retninger. Det kan ikke gjøre noe med høyttalerens spredningskarakteristikk eller kasseresonanser. Det vil f eks ikke være mulig å gjenskape «spinorama» frekvensgang fra mine kardioider med C-V-høyttalere, uansett hvor mye eq man bruker. C-V-høyttalerne har kraft og bass nok, men de er bygget i forholdsvis spinkle kasser og har alle elementer plassert på forsiden. De er formodentlig mer retningsbestemte i diskant og mellomtone enn mine høyttalere (waveguides), og går ganske abrupt over til å være rundstrålende i bassen. Det vil gi en farging av reflektert lyd som ikke kan korrigeres med eq, men som kanskje delvis vil oppveie for det mer reflekterende rommet ved høye frekvenser i ditt eksempel. Kasseresonanser vil også stråle ut lober i bestemte retninger, noe som heller ikke kan korrigeres i eq. Så svaret er nok nei, den frekvensgangen kan ikke gjenskapes med bare eq, C-V-høyttalere og et tilfluktsrom. Ganske langt fra også.

Men utgangspunktet var min kommentar til Håkon, basert på en test av effektforsterkere med lav vs høy utgangsimpedans. Den effekten er i serie med det elektriske signalet og påvirker lyden likt i alle retninger. Det gir en «eq-profil» som følger høyttalerens impedansekurve. Tydeligvis har Håkon funnet en slik «eq-profil» som passer til hans rom og preferanser. Det er nærmest trivielt enkelt å gjenskape den i eq hvis man har impedansekurven. Om den profilen i så fall vil passe like godt til andre høyttalere i et annet rom og en lytter med andre preferanser er ikke godt å si.