Diverse Et oppgjør med virkeligheten!

[Asbjørn]

- Har du fiklet inn frekvensresponsen ved å måle i lytteposisjonen? Isåfall gjør man en kardinalfeil. Dersom høyttalerne måler flatt on-axis og har fornuftig spredning vil man ende opp med en respons som ligner Harman sin kurve;

Eq-profilen har ganske kraftige pådrag i bassen for å motvirke stående bølger i rommet. Over 2-300 Hz er det bare mild justering av klangfarge med et par brede og grunne bånd. Romkorreksjonen i bassen er selvsagt målt i lytteposisjon, men jeg har egentlig ikke gjort så mye over det.

Når jeg etterhvert skal gjøre mer detaljerte målinger i mellomtone og diskant går det fint å gjøre dem kvasi-anekoisk med så kort gating at det bare er direktelyden som blir med. Tror ikke det skulle være noe problem.

 

[Asbjørn]

Må man måle før man kan nyte musikk? Halve tråden ser jo ut som som en en lab på NTNU.

Nei, selvsagt ikke, men for noen av oss er det å forstå hvorfor ting låter som de gjør også en viktig del av hobbyen. Da behøves det litt mer. Jeg kan ha musikkglede av å høre god musikk på en klokkeradio, men det er noe annet enn å forstå hvordan man maner frem et vegg-til-vegg lydpanorama i stua.

 

[TrompeteN]

Harman kurven er noe man kan bruke som en slags veiledning.
Voicing er da vel helst høyst subjektivt opplever jeg, der man fint kan benytte målemikkeriet men først og fremst lytte.
Målemikk sekundert som en kontroll på hva man baler med.
Musikksmak sammen med hva slags innspillinger en hører mest på kan virke mye inn på hvordan man voicer.
Tynn 80 talls rock er fryktelige greier uten litt boost i bunn, samtidig som den boosten kan bli litt voldsom på moderne listepop.
Hver enkelt må nesten finne sin greie

Toole er veldig klar på at enhver target kurve vil være ren bingo da det er helt umulig å spå om man vil oppgradere eller nedgradere direktelyden fra høyttalerne ved å sette en target kurve målt fra lytteposisjonen.
Skal man gjøre noe fornuftig må det være å måle høyttalernes respons i nærfelt/anekoisk og drive EQ basert på det, se på responsen i lytteposisjon og gjøre små justeringer utifra det og ørene. Ellers famler man like i blinde som man gjør uten målemikrofon. Ifølge Toole.

Og jeg gir han mye rett i det. Skal man først bruke forskningen som bakgrunn til å gjøre noe fornuftig, så må man nesten bruke hele forskningen og ikke bare utvalgte deler som man liker

Et forsøk i å bidra med nyanser.

Det er lett å være enig med Toole her. Å presse hvilken som helst høyttaler inn i en fast target basert på en et-punktsmåling vil være ren bingo. Så ved «plug and play» oppsett er jeg enig. Ved optimaliserte situasjoner er jeg uenig.
Men for å snu det litt på hodet så kan jeg vedde ganske mye penger på at jeg hadde fått bedre lyd ut av et par M2 ved å tweake target fra en et-punkts måling uten fabrikkinnstillingene på EQ og deling enn ved å følge Toole sin oppskrift ved å ta utgangspunkt i de anekoiske målingene.

I min verden er viktigheten av homogen direktelyd vs homogen spredning høyst flytende. Det kommer an på lydideal, system og rom.

 

[E.I.A.]

Hifi og musikk som hobby er vel mer en måte og komme seg vekk fra virkeligheten8)
Hvordan andre velger å flykte fra virkeligheten er ikke feil, selv om det ikke sammenfaller med min tilnærming

Lyd er like mye smak og behag som musikk, det finnes derfor ikke noe fasitsvar på lyd.
Ser for meg mange akademikere som rister fortvilet på hodet nå. De føler sikkert mange ganger at de er i barnehagen for å lære barna ting de aldri kommer til og forstå. Slapp av, deres tilnærming er helt riktig, etter boka, lover og formler som ligger langt over hodene til de fleste her inne. Men når allikevel ikke alle liker denne lyden spiller det liten rolle at alt det teoretiske stemmer.
Og hvis noen liker lyden fra høyttalere, som i teorien er feilkonstruert, er det da feil?
Jeg mener nei, det er ikke teori som avgjør om noe låter bra eller dårlig for meg.

Hvis målekurvene er helt perfekte, er det 100% sikkert at ikke alle vil like lyden.
Hvis anlegget koster 10 000 000, er det 100% sikkert at ikke alle vil like lyden.

Hvis lyden fra anlegget klarer å ta deg vekk fra fra virkeligheten og bringe deg inn i ditt eget lille nirvana er den 100% riktig. Klarer du og kose deg på veien til denne lyden enten med målemic, lommebok eller en øl i hånden er er det ingen som kan si at det er feil.

God helg galninger

 

[MusicBear]

Når de nye forsterkerene en gang blir koblet til og hvert element får sin DSP-kanal er planen å korrigere hvert element separat til en oktav eller så over og under respektive arbeidsområde, for så å bruke relativt bratte faselineære delefiltre mellom dem. Eksakte delefrekvenser tenker jeg å sette ut fra frekvensgangen 30-40 grader off axis for å sikre at det blir sømløst spredningsmønster uten at det ene elementet begynner å smalne av før det neste overtar. Time Vill Sjåvv.

Bør man ikke av prinsipp tenke slik, at de er så bratte som teknologien tillater? Hvor er grensen (eller annen praksis) for at det ikke er faselinjært, når man deler slik? En annen ting; hvorfor korrigere over/under respektive arbeidsområde - hvilken effekt gir det?

 

[MusicBear]

Jeg tror at jevn spredning har betydning, men at denne betydningen er overdrevet i "Toole-leiren". Jeg tror den frekvensresponsen som havner i øret hos lytteren er noe av det viktigste. Hvis den blir korrigert så dreier jevn/ujevn spredning seg om jevn/ujevn tiiming. Jeg tror den er langt mindre viktig, og jeg er langt fra overbevist om at den er viktigere enn f.eks. mest mulig direktelyd.

Tenker det samme som deg. Aldri vært plaget av refleksjoner eller dårlige lytterom - akkurat som at huet mitt lytter på det øynene ser - høyttalerne. Dvs. jeg reagerer på lyden av hornhøyttalere - for MEG låter det som om lyden kommer ut av en "trakt" - har dog ikke hørt horn i klassen til de beste på dette nettsted.

 

[The Shy]

Jeg tror at jevn spredning har betydning, men at denne betydningen er overdrevet i "Toole-leiren". Jeg tror den frekvensresponsen som havner i øret hos lytteren er noe av det viktigste. Hvis den blir korrigert så dreier jevn/ujevn spredning seg om jevn/ujevn tiiming. Jeg tror den er langt mindre viktig, og jeg er langt fra overbevist om at den er viktigere enn f.eks. mest mulig direktelyd.

Tenker det samme som deg. Aldri vært plaget av refleksjoner eller dårlige lytterom - akkurat som at huet mitt lytter på det øynene ser - høyttalerne. Dvs. jeg reagerer på lyden av hornhøyttalere - for MEG låter det som om lyden kommer ut av en "trakt" - har dog ikke hørt horn i klassen til de beste på dette nettsted.

Du er ett merkelig vesen. Du har masse av teorier og meninger og haugevis med spørsmål, men gjør nesten ingenting for å bli klokere.
Gode hornløsninger har ikke "hornsignatur"

 

[Lassencad]

Jeg tror at jevn spredning har betydning, men at denne betydningen er overdrevet i "Toole-leiren". Jeg tror den frekvensresponsen som havner i øret hos lytteren er noe av det viktigste. Hvis den blir korrigert så dreier jevn/ujevn spredning seg om jevn/ujevn tiiming. Jeg tror den er langt mindre viktig, og jeg er langt fra overbevist om at den er viktigere enn f.eks. mest mulig direktelyd.

Tenker det samme som deg. Aldri vært plaget av refleksjoner eller dårlige lytterom - akkurat som at huet mitt lytter på det øynene ser - høyttalerne. Dvs. jeg reagerer på lyden av hornhøyttalere - for MEG låter det som om lyden kommer ut av en "trakt" - har dog ikke hørt horn i klassen til de beste på dette nettsted.

Du er ett merkelig vesen. Du har masse av teorier og meninger og haugevis med spørsmål, men gjør nesten ingenting for å bli klokere.
Gode hornløsninger har ikke "hornsignatur"

Fuldstændig enig Shy. Ville selv give en kommentar på det

 

[vidarje]

For ikke å bli fanget i den misoppfatningen, startet jeg like godt min hornerfaring hos Sluket

 

[oks81]

Traktelyder fra horn kommer ikke av at en spiller lyd gjennom et horn.
Heller en klassisk tabbe der en deler for lavt i forhold til hornets kapasitet og gjerne også driver er presset.
En får diffraksjon langs kant osv.
Det låter ikke bra.
Rikelig med kommersielt utstyr som går rett i fella.

Dette ødelegger rykte for dem som har noenlunde kål på dette.

 

[MusicBear]

Jeg tror at jevn spredning har betydning, men at denne betydningen er overdrevet i "Toole-leiren". Jeg tror den frekvensresponsen som havner i øret hos lytteren er noe av det viktigste. Hvis den blir korrigert så dreier jevn/ujevn spredning seg om jevn/ujevn tiiming. Jeg tror den er langt mindre viktig, og jeg er langt fra overbevist om at den er viktigere enn f.eks. mest mulig direktelyd.

Tenker det samme som deg. Aldri vært plaget av refleksjoner eller dårlige lytterom - akkurat som at huet mitt lytter på det øynene ser - høyttalerne. Dvs. jeg reagerer på lyden av hornhøyttalere - for MEG låter det som om lyden kommer ut av en "trakt" - har dog ikke hørt horn i klassen til de beste på dette nettsted.

Du er ett merkelig vesen. Du har masse av teorier og meninger og haugevis med spørsmål, men gjør nesten ingenting for å bli klokere.
Gode hornløsninger har ikke "hornsignatur"

Hehe, jeg er helt sikkert et merkelig vesen, noe jeg lever fint med
Men merk deg følgende:
- Jeg spør stadig for nettopp å bli klokere.
- Jeg innrømmer stadig jeg aldri har hørt hornløsninger å ditt/deres nivå.

 

[Bjørn ("Orso")]

Referanser referanser. Erfar mer og spør mindre.

 

[2xJ]

Så istedenfor og komme med motstridene argumentasjon, så bør du komme deg ut og få hørt på "feite hornrigger" , for så og trekke konklusjoner ETTER det.

 

[Valentino]

Jeg vil høre superhornriggen til en tonalitetsnerd. Mangler en slik opplevelse. Folk som ikke abbonerer på at frekvensrespons er pri 1 need not apply.

 

[The Shy]

Jeg vil høre superhornriggen til en tonalitetsnerd. Mangler en slik opplevelse. Folk som ikke abbonerer på at frekvensrespons er pri 1 need not apply.

Emokid sitt hornoppsett er midt i blinken da.

 

[Håkon_Rognlien]

Må man måle før man kan nyte musikk? Halve tråden ser jo ut som som en en lab på NTNU.

Nei, selvsagt ikke, men for noen av oss er det å forstå hvorfor ting låter som de gjør også en viktig del av hobbyen. Da behøves det litt mer. Jeg kan ha musikkglede av å høre god musikk på en klokkeradio, men det er noe annet enn å forstå hvordan man maner frem et vegg-til-vegg lydpanorama i stua.

Har stor respekt for det du holder på med; det er mange veier inn i vår noe merkelige hobby, og jeg mener det skal vøre plass til oss alle. I min forenklede verden synes jeg jo det er mye lettere å slenge sammen noe som bare spiller helt greit rett ut av esken, jeg vil ha musikkgleden uten å gå en masse omveier, mens for andre er det veien i seg selv som er målet. Å tegne selve kartet mens man går. Jeg tror rett nok at det av og til kan være formålstjenlig å høre litt på andre vellydende oppsett, for å eventuelt oppleve hvor deler av målet befinner seg. Du har stålkontroll på fase, jeg har aldri hørt større presisjon i plassering enn hos deg, men sett fra mitt ståsted er det andre saker jeg gjerne ville hatt litt mer av.
Og ellers, det håndtverket du evner å gjøre, er jo av ekstremt høy klasse!

 

[emokid]

Det blir en avsporing, men jeg er ikke så glad i misoppfatningen om at de som gjør deler av eller hele oppsettet DIY verdsetter veien mer enn målet. Det er i tilfelle langt fra min greie. Den eneste grunnen til at jeg gjør ting custom er at resultatet ikke er å kjøpe noe sted, og ikke minst at den lempfeldige veien til et eller annet «musikalsk» resultatet er desto lengre enn målrettet, teknisk basert arbeid.

Hater å bygge, elsker resultatet.

 

[Asbjørn]

Når de nye forsterkerene en gang blir koblet til og hvert element får sin DSP-kanal er planen å korrigere hvert element separat til en oktav eller så over og under respektive arbeidsområde, for så å bruke relativt bratte faselineære delefiltre mellom dem. Eksakte delefrekvenser tenker jeg å sette ut fra frekvensgangen 30-40 grader off axis for å sikre at det blir sømløst spredningsmønster uten at det ene elementet begynner å smalne av før det neste overtar. Time Vill Sjåvv.

Bør man ikke av prinsipp tenke slik, at de er så bratte som teknologien tillater? Hvor er grensen (eller annen praksis) for at det ikke er faselinjært, når man deler slik? En annen ting; hvorfor korrigere over/under respektive arbeidsområde - hvilken effekt gir det?

Vet ikke.

Det er jo dette jeg fortsatt er litt nysgjerrig på. Uansett får man det bare faselineært i ett eneste punkt i rommet. Et par cm til siden, og så vil stegresponsen ikke lenger se like perfekt ut. Men jeg tror det er en bra start å dele såpass bratt at det stort sett bare er ett element som spiller ved hver frekvens. Da unngår man en del lobing og merkelig summering i tidsdomenet. Begrensningen er å opprettholde jevnt spredningsmønster til sidene, noe som kan være litt vrient hvis man deler loddrett ved en frekvens hvor elementet under har begynt å smalne inn, mens elementet over fortsatt har bred spredning. Den andre begrensningen er pre-ringing i filtrene. Det er ikke så stort problem som enkelte vil ha det til i et rekonstruksjonsfilter for CD (det ringer ved 22 khz...), men et bratt delefilter midt audiobåndet som pre-ringer ved f eks 1 kHz vil nok ikke være noen god ting.

Poenget med å korrigere til godt utenfor tiltenkt arbeidsområde er å sikre at det ikke blir noe krøll nede i flankene. Selv om man deler ved f eks 2 khz vil det fortsatt bare være f eks 24 dB ned ved 1 og 4 khz, og en kraftig resonans fra elementet der vil blande seg opp i summeringen.

 

[The Shy]

Jeg tror at jevn spredning har betydning, men at denne betydningen er overdrevet i "Toole-leiren". Jeg tror den frekvensresponsen som havner i øret hos lytteren er noe av det viktigste. Hvis den blir korrigert så dreier jevn/ujevn spredning seg om jevn/ujevn tiiming. Jeg tror den er langt mindre viktig, og jeg er langt fra overbevist om at den er viktigere enn f.eks. mest mulig direktelyd.

Tenker det samme som deg. Aldri vært plaget av refleksjoner eller dårlige lytterom - akkurat som at huet mitt lytter på det øynene ser - høyttalerne. Dvs. jeg reagerer på lyden av hornhøyttalere - for MEG låter det som om lyden kommer ut av en "trakt" - har dog ikke hørt horn i klassen til de beste på dette nettsted.

Du er ett merkelig vesen. Du har masse av teorier og meninger og haugevis med spørsmål, men gjør nesten ingenting for å bli klokere.
Gode hornløsninger har ikke "hornsignatur"

Hehe, jeg er helt sikkert et merkelig vesen, noe jeg lever fint med
Men merk deg følgende:
- Jeg spør stadig for nettopp å bli klokere.
- Jeg innrømmer stadig jeg aldri har hørt hornløsninger å ditt/deres nivå.

Når var det din betraktning av horn jeg stusser på. Mitt når forøvrig ikke helt opp på dynamikk i så henseende.

 

[Asbjørn]

Har stor respekt for det du holder på med; det er mange veier inn i vår noe merkelige hobby, og jeg mener det skal vøre plass til oss alle. I min forenklede verden synes jeg jo det er mye lettere å slenge sammen noe som bare spiller helt greit rett ut av esken, jeg vil ha musikkgleden uten å gå en masse omveier, mens for andre er det veien i seg selv som er målet. Å tegne selve kartet mens man går. Jeg tror rett nok at det av og til kan være formålstjenlig å høre litt på andre vellydende oppsett, for å eventuelt oppleve hvor deler av målet befinner seg. Du har stålkontroll på fase, jeg har aldri hørt større presisjon i plassering enn hos deg, men sett fra mitt ståsted er det andre saker jeg gjerne ville hatt litt mer av.
Og ellers, det håndtverket du evner å gjøre, er jo av ekstremt høy klasse!

Takk for det, og takk for besøket! Det var både hyggelig og nyttig med dine innspill. For meg er nok veien mye av målet, ja, så veldig mye av det jeg holder på med er eksperimentelt for å finne ut "hva skjer om jeg gjør sånn?" eller "mon tro om jeg får samme resultat ved å gjøre slik i stedet?" Å gjøre det enkelt for seg selv er ikke en del av prioriteringen.

Utfordringen ved å skape en troverdig illusjon med to-kanals stereo er at formatet i seg selv er så begrenset at det vil bli avveininger og kompromisser uansett hvordan man snur seg. Her er det fortsatt noen ting å fikle mer på, ja.

 

[Distinctive]

Har det blitt lagt ut noen vurderinger utover overnevnte?
Tror det er viktig å forstå klangkarakteren hos Asbjørn (vurdert av en subjektivist) for å kunne forstå hvilken klang Asbjørn higer etter.
Da er det også lettere å forstå valgene som er tatt og om disse er overførbare til andre.
Hva med et besøk hos Rognlien, Asbjørn (hvis dette passer begge)?
Jeg regner ikke med at ens lydideal endres, men da faller ihvertfall argumentet mitt bort at du mangler referanser.

 

[Asbjørn]

Har det blitt lagt ut noen vurderinger utover overnevnte?
Tror det er viktig å forstå klangkarakteren hos Asbjørn (vurdert av en subjektivist) for å kunne forstå hvilken klang Asbjørn higer etter.
Da er det også lettere å forstå valgene som er tatt og om disse er overførbare til andre.

Kanskje Håkon_Rognlien eller HCS kan kommentere på det?

Selv mener jeg at klangfargen er forsøksvis naturlig mørk, mer orientert mot musikalsk helhet fra topp til bunn enn å fremheve noe bestemt frekvensområde. Frekvensgangen i rommet heller ca 1 dB nedover pr oktav fra 16 Hz og opp, men vender oppover igjen øverst i diskanten.

 

[Distinctive]

OK.
Eksempelvis (bare for å understreke et poeng) kan det være at hvis du sier at ‘jeg gjorde dette, men det låt i overkant varmt’ så kan det godt hende at for meg (med rørforsterker) så hadde dette betydd at opplevd klang sannsynligvis hadde vært mer i min gate enn hva du foretrekker, ut fra lyttepanelets kommentarer.

 

[MakkinTosken]

Traktelyder fra horn kommer ikke av at en spiller lyd gjennom et horn.
Heller en klassisk tabbe der en deler for lavt i forhold til hornets kapasitet og gjerne også driver er presset.
En får diffraksjon langs kant osv.
Det låter ikke bra.
Rikelig med kommersielt utstyr som går rett i fella.

Dette ødelegger rykte for dem som har noenlunde kål på dette.

Jeg lurer også på om noen hornentusiaster undervurderer effektbehovet? Visst medfører horn mindre effekthunger, men bare lurer på om noen drar det vel langt (eller kort)? Har ved noen anledninger opplevd tydelige tegn på åndenød. Jeg fikk forøvrig mine fordommer mot horn knust hos LMC, det låt knallbra, men også der kunne jeg ane ovennevnte fenomen. Jeg åpner selvfølgelig for at det var noe annet rart jeg hørte, men det minte meg unektelig om den milde klippingen av rør. Det er ikke eneste sted jeg har hørt det, men da var det andre unoter som forstyrret mer.

 

[LMC]

det er en grunn til at jeg eksperimenterer med midbassamper

 

[MakkinTosken]

det er en grunn til at jeg eksperimenterer med midbassamper

Da har du på en måte besvart spørsmålet, takk. Som sagt det låt fortreffelig på alle andre måter og åpnet døra på gløtt for at horn faktisk ikke bare var noe sært som SE rørfantaster bare kunne like. Hørte forsåvidt også noe morsomt i Munchen, som samtidig tok knekken på min oppfatning av messelyd.

 

[Håkon_Rognlien]

Har det blitt lagt ut noen vurderinger utover overnevnte?
Tror det er viktig å forstå klangkarakteren hos Asbjørn (vurdert av en subjektivist) for å kunne forstå hvilken klang Asbjørn higer etter.
Da er det også lettere å forstå valgene som er tatt og om disse er overførbare til andre.

Kanskje Håkon_Rognlien eller HCS kan kommentere på det?

Selv mener jeg at klangfargen er forsøksvis naturlig mørk, mer orientert mot musikalsk helhet fra topp til bunn enn å fremheve noe bestemt frekvensområde. Frekvensgangen i rommet heller ca 1 dB nedover pr oktav fra 16 Hz og opp, men vender oppover igjen øverst i diskanten.

Kan si litt, men ikke så alt for mye etter en aften med ukjent utstyr i ukjent rom, med en del ukjent musikk, også.

Enig i Asbjørns bedømmelse av en "naturlig mørk" klangbalanse, og, som tidligere nevnt, fullstendig kontroll på det fasemessige. Helt generelt synes jeg det var overraskende lite forskjell på oppsettet med og uten DSP, der DSP kontroll under 300 Hz falt mest i smak hos meg, av rent rytmiske årsaker. Uten DSP ble hele lydbildet noe mer sløret, jeg antar her at det er relatert til maskeringseffekter fra en dermed litt ukontrollert bassrespons i rommet.
Min bolde påstand er ellers at dette låt eksakt slik mine tidlige opplevelser med klasse-D, som medførte plysj og pastellfarge på all musikk, samt mangel på smekk, eksplosivitet og det mer diffuse begrepet "tilstedeværelse". Helt kort hørte jeg ikke noe (annet en ekstremt god Q-sound effekt) i dette oppsettet som jeg hører like godt eller bedre i mitt eget mid-fi oppsett uten noen form av korrigering av romrespons. Som jeg nevnte for Asbjørn; du burde egentlig sette opp et par Spendor A4 og en fornuftig rørforsterker her, bare for å høre hvordan det høres ut i samme rom. Jeg er rimelig sikker på at det ville vært en aldri så liten aha-opplevelse, gitt!

 

[Asbjørn]

Håkons inntrykk er ingen overraskelse, siden det stemmer brukbart overens med mitt eget helt fra første gang jeg satte signal på disse høyttalerne. Det litt interessante her er både hva anlegget gjør bra og hva det ikke gjør fullt så bra. Stereoperspektiv med og uten Q-Sound er, som Håkon skriver, riktig bra. Hypotesen da jeg bygde høyttalerne var at tilnærmet konstant direktivitet og fravær av plateresonanser ville gi den effekten, og det ser ut til å stemme. Dette er til og med i en vanlig stue uten noen akustisk behandling (annet enn et sammenbrettet ullteppe lett henslengt over en stolrygg for anledningen). Derimot hadde jeg også en hypotese om at lette og overmotoriserte PA-elementer med høy effektivitet og lav mekanisk demping ville gi dette berømte "smekket" i bøtter og spann, men det stemte tydeligvis ikke. Her sitter til og med diskanten i en mild waveguide for å øke andelen direktelyd i de øverste to oktavene. Hmmm...

 

[Distinctive]

I det minste så burde innvendingene invitere til en sammenligningsseanse med et anlegg med en annen lydfilosofi, enten i eget (kjent) rom eller i besøkssammenheng for å få kalibrert seg mot tilsvarende anlegg.

 

[Asbjørn]

Nå er det vel ikke kalibreringen det skorter på, men mer forståelsen av årsak og virkning slik at jeg vet hva jeg skal gjøre med det. Neste trinn blir som sagt andre forsterkere til toppene, brattere deling og generell opprydding i impulsresponsen. Med passive førsteordens delefiltre i kaskade vil stort sett alle elementer spille ved enhver frekvens, så det blir i praksis en ganske stor lydkilde med litt ulik tidsforsinkelse. Hvis ikke det gir det forventede "smekket" er neste steg å plukke ut en del vatt og annet akustisk dempemateriale fra kassene. Og hvis det heller ikke virker som forventet er det vel bare å gi opp og kjøpe Cerwin-Vega i stedet.

 

[MusicBear]

Du er ett merkelig vesen. Du har masse av teorier og meninger og haugevis med spørsmål, men gjør nesten ingenting for å bli klokere.
Gode hornløsninger har ikke "hornsignatur"

Hehe, jeg er helt sikkert et merkelig vesen, noe jeg lever fint med
Men merk deg følgende:
- Jeg spør stadig for nettopp å bli klokere.
- Jeg innrømmer stadig jeg aldri har hørt hornløsninger å ditt/deres nivå.

Når var det din betraktning av horn jeg stusser på. Mitt når forøvrig ikke helt opp på dynamikk i så henseende.

Min betraktning av horn har selvfølgelig kun utgangspunkt i hva jeg (så langt) har hørt. Allikevel; nysgjerrigheten for å høre på et horn basert på oppsett andre mener låter som heaven, har ikke blitt mindre - selvfølgelig ikke

 

[HCS]

Håkons inntrykk er ingen overraskelse, siden det stemmer brukbart overens med mitt eget helt fra første gang jeg satte signal på disse høyttalerne. Det litt interessante her er både hva anlegget gjør bra og hva det ikke gjør fullt så bra. Stereoperspektiv med og uten Q-Sound er, som Håkon skriver, riktig bra. Hypotesen da jeg bygde høyttalerne var at tilnærmet konstant direktivitet og fravær av plateresonanser ville gi den effekten, og det ser ut til å stemme. Dette er til og med i en vanlig stue uten noen akustisk behandling (annet enn et sammenbrettet ullteppe lett henslengt over en stolrygg for anledningen). Derimot hadde jeg også en hypotese om at lette og overmotoriserte PA-elementer med høy effektivitet og lav mekanisk demping ville gi dette berømte "smekket" i bøtter og spann, men det stemte tydeligvis ikke. Her sitter til og med diskanten i en mild waveguide for å øke andelen direktelyd i de øverste to oktavene. Hmmm...

Jeg skal være forsiktig med å mene noe bastant med forholdsvis kort tid med et ukjent anlegg i et rom jeg ikke kjenner. Det jeg kan si er at, for meg, er det tydelig at Asbjørn har mer kontroll på bass og de nedre oktaver enn de øverste. Diskant ble litt tam, og det kan være en smakssak. Verre var det at jeg ikke hørte detaljer som jeg fint hører med SET forsterker uten DSP. Da klør jeg meg litt i hodet. Og dette er lyder som er på opptaket, ikke noe tilført forvrengning for de som vil anta dette.

Jeg tror ikke økning av effekt vil ha nevneverdig nytte ifht dynamikk her, til det er selve høyttalerne for dempet. Nå kan det gjøres noe med de, fjerne demping bla. Men jeg er usikker. Det jeg er sikker på er at Asbjørn vil jobbe videre.

Tilstedeværelse.. Vanskelig disiplin.. Ofte blir en imponert av SPL, utseende på ting, pris osv.. At musikerne "er i rommet" opplever jeg sjelden via et anlegg. Skalering kan være feil, dvs solist er tre m høy feks, overdrevent fokus på gitte frekvenser.. Og deri ligger og min preferanse...Det enkle..Få element av høy kvalitet, minst mulig filter av ulike slag, det være seg i høyttalere eller DSP.. Ingen fasit, men det er der jeg har havnet etter å ha hørt litt, eid noen høyttalere og testet alt for mye..

Selv ser jeg stor nytte i å høre i ulike rom, ulike anlegg. Det primære er ofte ikke det andre har av lyd eller musikk, men bedre forstå de valg en ønsker å ta selv og hvorfor.

 

[Distinctive]

Nå er det vel ikke kalibreringen det skorter på, men mer forståelsen av årsak og virkning slik at jeg vet hva jeg skal gjøre med det.

Nå var det kalibreringen av DEG jeg mente, ikke anlegget

 

[Roald]

Da er det helt klart en dynamiske bremser inne i bildet på mitt anlegg. Det skarptrommeslaget hadde ikke all verdens med ekthet over seg.

Har nevnt det før og sier det igjen. Anlegget mitt kikker til bedre 1.20 ut i sangen Gone For Good, plate Joy And Pain med Mighty Sam McClain

Jo det hadde det. Jeg skvatt av det. Men å gjengi det er nesten umulig:=)

8 + 8 stk 15-tommere, steinost... ;D Det er ikke med måte, heller! Vil anta at det trøkker skikkelig til, ja!

Her må jeg nok støtte den beskjedne snekkeren, den første høres ut til å mangle litt kropp og er i det hele litt mer forsiktig uten at det trenger være feil.

Å vurdere dynamikk ut fra låter er en tvilsom affære når frekvensresponsen er så som så rundt om, man har da hørt anlegg der man blir imponert for senere sjekke om det er en annen versjon av låten anlegg som fremstår som ganske dynamisk og spretten på det meste har gjerne tidlig avrulling nedover og har de samtidig en heldig festkul lurer det de fleste…

 

[Asbjørn]

Nå er det vel ikke kalibreringen det skorter på, men mer forståelsen av årsak og virkning slik at jeg vet hva jeg skal gjøre med det.

Nå var det kalibreringen av DEG jeg mente, ikke anlegget

Jeg forsto det.

 

[kjellbjarne]

De fleste har vel vært på konsert uten strøm? Det savner jeg, angripe/dynamikk når det skal. Virker som hifien ikke alltid vet når den skal angripe.



Mvh

 

[Valentino]

Den skal ikke vite det heller emm. Sjelløs hifi. [emoji3590]

 

[VegardW]

Det har blitt nevnt i flere tråder denne vinteren at audio er enkelt og at alt kan måles...
Get your fix!

 

[Asbjørn]

Alt kan måles, med langt større presisjon enn våre ører kan høre, men det er noe med å måle de riktige tingene og forstå hva de målingene sier også. Generelt er dette på langt nær så mystisk som enkelte vil ha det til, men hvis absolutt alt hadde vært forstått ville det heller ikke vært igjen noe å fundere over, og da ville mye av poenget vært borte for min del.

 

[Håkon_Rognlien]

Alt kan måles, med langt større presisjon enn våre ører kan høre, men det er noe med å måle de riktige tingene og forstå hva de målingene sier også. Generelt er dette på langt nær så mystisk som enkelte vil ha det til, men hvis absolutt alt hadde vært forstått ville det heller ikke vært igjen noe å fundere over heller, og da ville mye av poenget vært borte for min del.

Jeg liker den innstillingen. I skrivende stund sitter jeg foran et lite anlegg; Audio Note iZero (2 x 8 W i 6 Ohm!), og Aduio Note AX One stativhøyttalere. Dette lille anlegget kommuniserer! Jo, vi kan sikkert måle det. Men påstander om at dette er helt og holdent relatert til frekvensrespons tror jeg ganske enkelt ikke på. Disse minimalistiske stativhøyttalerne gjør saker og ting jeg ikke har hørt de har gjort før, enda jeg har hatt dem i 10 år. De har kommet hjem til sine egne i dette oppsettet, og resultatet taler så eksepsjonelt tydelig for seg selv.
Jeg skulle like å finne ut hvordan vi skal måle oss fram til denne "magien".