Som vanlig ser det ikke ut som du helt forstod hva jeg mente, men uansett har du ikke mye grunnlag for å sette deg på noen høy hest når det kommer til hva som er og ikke er riktige valg for andre. Å ta psykedelika er et av de beste valgene jeg har gjort i mitt liv. Det har gitt meg opplevelser jeg aldri ville vært foruten, og det har også varig forbedret min livskvalitet og gjort meg til et bedre menneske gjennom å få ny innsikt i mitt eget sinn og hvordan det fungerer. Og også alkohol har gjort livet mitt bedre; jeg begynte ikke å drikke før jeg var godt over tjue, men før det hadde jeg heller ikke noe sosialliv, og det var alkohol som gjorde at jeg den gang fikk mot til å omgås andre mennesker på en normal måte. Og andre rusmidler jeg har prøvd eller brukt, herunder cannabis, har ikke hatt noen innvirkning på livet mitt hverken positivt eller negativt, men jeg er uansett glad for erfaringen.
Når det kommer til Volkows forskning er jeg kjent med den, og selv om hun og NIDA
har en agenda og
har blitt kritisert for det av forskerkollegaer, så driver hun ikke med forskningsjuks som mange av de andre Actis ynder å sitere. Og Volkows forskning er av det mest etterrettelige og relevante man kan bruke for å argumentere mot legalisering av cannabis. Men forskningen ser utelukkende på
direkte skadevirkninger av bruk av cannabis, og tar ingen hensyn til alle de andre
indirekte skadevirkningene som kriminaliseringen fører med seg; som den enorme pengestrømmen til kriminelle miljøer, rekrutteringen av unge til kriminelle gjenger gjennom ulovlig salg, eller skadevirkningene av det å bli straffeforfulgt i seg selv. Og sammenliknet med alle disse faktorene, så er de direkte skadevirkningene av cannabisbruk forsvinnende små.
Du skal ellers ha cred for at du står frem og forteller på hvilke måter du har opplevd problemer i tilværelsen! Og selv om det kunne vært interessant å bli litt klokere på bakgrunnen, tenker jeg at det får være din sak å vurdere om du vil dele.
Jeg kjenner også personer som på mange måter har mye til felles med deg ifht sosialliv og sosial omgang med andre, og som har vært rimelig skjøre psykisk. Imidlertid har jeg mht disse personene meget god innsikt i, og dermed også forståelse for, hvorfor "ting ble som de ble". Heldigvis går det bra med også dem den dag i dag, men de fant andre måter å "løse utfordringene" på enn vha psykedelia eller narkotiske preparater.
Ser dog poenget i at alkohol kan fungere som en skuldersenker ifht å omgås andre mennesker, men stusser dog over at du antyder at alkohol hjalp deg til å omgås andre mennesker på en naturlig måte. Er det naturlig å bruke alkohol til slikt, og blir da omgangen naturlig?
mvh
Proffen
Normal er bare et gjennomsnitt, ingen er normale og vi har alle våre lyter. Tror man noe annet lyver man til seg selv. Å beskrive psykedelika til noen som aldri har prøvd det blir som å beskrive farger til noen som ikke kan se, men det slipper deg inn i dine aller innerste tanker og følelser. Du konfronteres med dine demoner og gjennom å overvinne dem der, kan du også lære hvordan du kan hanskes med dem når du er edru, i hverdagen. Det kalles en tripp fordi det er en reise i ditt eget sinn, som kan oppleves og huskes like godt som enhver annen ferietur. Og de som bruker psykedelika regelmessig gjør det som regel for å oppnå personlig vekst eller erkjennelser om seg selv, og kaller seg selv psykonauter; astronatuter i sin egen psyke. Det er så langt fra "festdop" som man kan komme. For min egen del var jeg først og fremst drevet av nysgjerrighet, og jeg regner meg heller ikke som noen psykonaut, men jeg har hatt noen opplevelser og kommet til noen erkjennelser som har gjort livet mitt bedre, ingen tvil om det.
Ellers har jeg jo allerede skrevet om at jeg hadde en kjip oppvekst på bygda som einstøing og mobbeoffer uten noe sted å rømme. Og jeg mener den dag i dag at det er skadelig for barn å vokse opp i slike små samfunn hvor de ikke har ulike sosiale miljøer å velge mellom. Men når det kommer til psyke viser jo all forskning at den er mye mer betinget av genetikk enn miljø, så i store trekk ville nok min psyke vært den samme uansett oppvekst. Og jeg anser den som relativt robust, jeg har aldri opplevd å "møte veggen" slik som mange andre gjør. Men da jeg var ung voksen hadde jeg sosial angst og holdt meg for det meste for meg selv. Jeg gikk aldri på fester og unngikk store folkesamlinger. Men på et tidspunkt fant jeg ut at jeg trengte å bli mer sosial og da fant jeg også ut at alkohol gjorde det veldig mye lettere. Når jeg drikker synes jeg til og med det kan være morsomt å få oppmerksomhet fra andre, noe jeg normalt finner ubehagelig. Og jeg synes det er rart at du synes det er "unaturlig". Det er mye mer normalt å drikke sammen med andre enn alene, i hvert fall i min verden. Lønningspils, pubquiz, bursdagsfest; alkohol er et rusmiddel for sosiale lag. Å sitte alene foran TVen eller stereoanlegget og drikke alkohol synes
jeg er unaturlig.
Men det er jo litt av greia; vi er alle forskjellige og har ulike beveggrunner for hva vi gjør. Og da synes jeg det er moralsk feil å bruke statens voldsmonopol mot noen bare fordi de foretrekker andre rusmidler enn du gjør. Og spesielt når ingen forskning tyder på at det er noe samfunnet er tjent med heller. Og det er ikke noe fundamentalt skille mellom medisinsk bruk og rekreasjonsbruk i så måte; for rekreasjon er også noe vi alle trenger for å leve gode liv, rekreasjon er nødvendig fra et medisinsk ståsted. Avholdsbevegelsen har alltid prøvd å fremstille rekreasjon som noe syndig, men hvorfor er det egentlig det? Hva er galt med nytelse? Det er også noe vi trenger, og ulike rusmidler kan på ulike måter hjelpe oss med å forsterke nytelse.
Noen rusmidler er dog vanedannende og da bør man være forsiktig så man ikke havner ut i misbruket, men selv de som har havnet der har ikke gjort noe galt. Og de fortjener ikke noen straff. Det de trenger er hjelp.
Det er i grunn påfallende at det er så mye forskning på negative konsekvenser av rusmidler, men nesten ingen på positive. Hva gjør for eksempel alkohol for de sosiale miljøene vi befinner oss i, hvor mye forbedrer lønningspilsen samarbeidsklimaet på en arbeidsplass? Eller hvordan kan cannabis gjøre livet bedre for de som har søvnvansker eller smerter eller apetittproblemer? Eller hvordan kan psykedelika hjelpe folk til å leve mer i harmoni med seg selv og sine omgivelser? For rus har også positive sider, hvis det ikke hadde det villle vi ikke oppsøkt det i utgangspunktet.
Ellers betyr "narkotisk preparat" sovemiddel eller bedøvelsesmiddel, og er noe helt annet enn hva vi snakker om her. Sobril er et narkotisk preparat.
