En annen forklaring er selvsagt at regjeringen nå egentlig legger opp til å begynne på kurveflatingen bare at de ikke kaller den for det men satser på at ideen modnes i befolkningen over tid.
FHI er ganske tydelig på at de i så fall må endre kurs.
https://www.fhi.no/contentassets/c9...bd0/notat-om-risiko-og-respons-2020-04-05.pdf
side 50
De kontaktreduserende tiltakene har imidlertid en betydelig signaleffekt og fryktskapende
effekt. Signalet har vært en nullvisjon; enhver smittefarlig situasjon og ethvert tilfelle
oppleves som et brudd på strategien. Denne kan vedvare selv om de myndighetspålagte
tiltakene oppheves, særlig hvis trusselbildet oppleves som like stort. Offentlig pålagte
restriksjoner kan da erstattes av virksomheters og enkeltpersoners selvpålagte restriksjoner.
For eksempel kan folk la være å sende barna i barnehagen når den åpner. Eller
service-virksomheter kan nekte å åpne av hensyn til sine arbeidstakere selv om forbudet
oppheves. Eller kommuner kan innføre lokale restriksjoner til erstatning for de statlige.
Dette betyr at det kan være utfordrende å «skru av» tiltakene; tregheten er stor. Folk kan
forlange garanti mot smitte dersom de skal gjenoppta deltakingen i skole eller arbeidsliv.
Vi er bekymret for de kontaktreduserende tiltakenes negative virkninger på den øvrige
helsetjenesten og på folkehelsen.