akk o ve, det er bare å innse at en ikke-fattig ilandsjævel med tida er blitt temmelig blasert. Plater dras fortsatt i hus, men det kan ta minutter, ja sågar
timer (!) før plasten sprettes. Så uviktig og uspennende har det blitt. I gamle dager hadde jeg lest hele coveret og lært utenat alle sagntekstene på veien hjem. Regn- eller haglbyger var aldri noen hindring. I dag er det bare polvarer som får fram denne sitringen og spenningen i hele kroppen, vi bare til lengter, vareprøver må inntas i butikken, på t-banen, i midtrabatten, på poltistasjonen, etc.
På denne plata tok det tre dager før plasten røyk. Årets flaueste øyblikk, huff og huff
måtte opp med en lampe også, det begynner å bli mørkt. Men hvem brydde seg i gamle dager om lys? Downlights i kistelokket bestilt. Med omvendt kjøleskapbryter. Opp med lokket betyr av med lyset og ned betyr lys og "I can't get no satifaction" på repeat.
god helg og skål da nokken!