Da har jeg hatt en runde med Aqualong i dag, både som hi-rez via oppoen og rett i forforsterker, samt på LP.
Jeg gjennomførte testen slik; Spilte først tittelkuttet via oppo, så tittelkuttet på LP. Etter det spilte jeg begge samtidig, og switchet frem og tilbake, nivåene var ca like høye og på PS audio kan jeg bytte inngang sømløst slik at lyden ikke kutter mer enn millisekunder.
Først ut Tittelkuttet digitalt - dette låt veldig rart, unaturlig og feil. Jeg satt igjen med inntrykk av at her var det rett og slett noe feil med miksen. Spilte LP, og skjønte da fort at jeg i kampenshete, når jeg koblet opp det digitale provisorisk hadde feil koblet kanalene bak på oppoen..
Når jeg så spilte resten av albumet og switchet frem og tilbake, føltes det ganske likt ut i starten men etterhvert må jo nok si at det digitalte hørtes noe mer detaljert ut. Samtidig, på LP så hørtes bassisten litt mer bredbent ut av mangel på bedre beskrivelse. Litt mer fylde i mellomtonen. Antageligvis ikke det mest riktige, men føltes med behagelig å høre på og fikk litt mer fot.
Alt i alt en artig liten test, og jeg tenker nok at hi-rez er det mest riktige, men kanskje ikke nødvendigvis det mest musikalske? Det kan nok ha både med hva jeg er vant til og preferanser, til valg av musikk.
Selv om det er samme miks, er det ikke gitt at det er samme mastering heller, så hvor skoen trykker mest vet jeg ikke.
Slår meg til ro med at begge var veldig bra, og at siden jeg syns platesamling og spilling er mest kos, lever jeg godt med det
