Jeg synes det er interessant at hørselen vår antagelig er betydelig bedre i tidsdomenet enn tidligere antatt, fra artikkelen:
"and hearing is about rapid transients. We were just told, by the data, that our brains care a great deal about timing." Dette synes jeg er litt relatert til en et stykke tekst av Josef Manger:
https://mangeraudio.com/en/discover/about/acoustical-reality
Det jeg kommer med nå er en ide, ikke skyt meg i filler, det er et tankeeksperiment
Et moment jeg synes å huske fra kybernetikken (30 år siden) er at negativ tilbakekobling stabiliserer systemer, men at prisen å betale er tregere system (det ønsker ikke å endre seg, ønsker steady state stabilitet). Det vi vet er at klasse D benytter meget store mengder negativ tilbakekobling, mye større enn en vanlig klasse A/AB, særlig oppover i frekvensområdet slik jeg forstår det. Når dette kombineres med transientrik dynamisk levende musikk (ikke et frekvens-sveip). Så vil vårt mye mer sensitive tidsdomene orienterte system, høre ørsmå avvik som er nok til å forklare tap av realisme og liv?