coolio
Hi-Fi freak
Se! Jeg er ikke helt ubrukelig, jeg kan bli brukt som et dårlig eksempel!Så er det noen som prøver å ta et annet ytterpunkt for å få i gang debatt, men som også noteter seg det som blir skrevet.
Se! Jeg er ikke helt ubrukelig, jeg kan bli brukt som et dårlig eksempel!Så er det noen som prøver å ta et annet ytterpunkt for å få i gang debatt, men som også noteter seg det som blir skrevet.
Ja du er et skikkelig dårlig eksempelSe! Jeg er ikke helt ubrukelig, jeg kan bli brukt som et dårlig eksempel!
Kvalitetsinntrykk kan være en viktig del av helheten, hvis det i tillegg låter som det ser ut.Og her dukker det opp en ny forsterker fra JBL, ser jo ut som en tidsmaskin. Men den er helt nydelig å hvile øynene på.
Vis vedlegget 687645
Bl.a.JBL Launches Time Machine at HARMAN ExPLORE: Introduces 75th Anniversary JBL SA750 Integrated Amplifier
NORTHRIDGE, CALIFORNIA, January 7TH, 2021 — If the walls of JBL’s storied Northridge, CA design center could talk, they’d sing the accolades of 75 years of pioneering acoustic, transducer and electronic design. They might also speak to the impact of...news.harman.com
The heart of the JBL SA750 integrated amplifier is a high-performance Class G amplifier that delivers 120W of power per channel into 8Ω and 220W per channel into 4Ω. This Class G design provides impeccable sound quality and efficiency operating as a Class A amplifier for low-level signals and switching in an additional power supply for large transients and dynamic waveforms. The result is incredible detail and accuracy at low levels, low crossover distortion, and high-current capability for extreme power demands.
Så det ligger likevel ikke så rent lite i påstanden om at enkelte lytter minst like mye med øynene.....
På 90-tallet så var vel også Cervin Vega high-end..Hadde vært gøy å hatt et slags tall på hvor «mye» godlyd som har blitt forkastet på grunn av komponentenes «feil» utseende - og hvor mye halvgod lyd (og kanskje dårlig lyd) som har blitt godtatt fordi utseendet og designen har trigget en.
Tror nok det finnes ganske mange som har gått i den fellen Hjernen er ikke god å bli klok påHadde vært gøy å hatt et slags tall på hvor «mye» godlyd som har blitt forkastet på grunn av komponentenes «feil» utseende - og hvor mye halvgod lyd (og kanskje dårlig lyd) som har blitt godtatt fordi utseendet og designen har trigget en.
Stereobenk med dører og stofframmer som matcher interiøret har vært nyttige verktøy for oss som sliter med WAF.Hadde vært gøy å hatt et slags tall på hvor «mye» godlyd som har blitt forkastet på grunn av komponentenes «feil» utseende - og hvor mye halvgod lyd (og kanskje dårlig lyd) som har blitt godtatt fordi utseendet og designen har trigget en.
Det som er litt intr. Er at produsentene har gått mer bort ifra møbel-polish til bil-polish de siste åra.Stereobenk med dører og stofframmer som matcher interiøret har vært nyttige verktøy for oss som sliter med WAF.
Bare mektig lei av stråmannsargumentasjon, enten det er din todeling eller andres. Tyder jo på at folk ikke engang tar seg bryderiet med å lese eller forstå hva jeg selv og andre skriver. Om det der var et forsøk på å dele erfaringer i beste mening vil jeg si at jeg har sett bedre forsøk på å invitere til diskusjon. Start heller med å dele egne erfaringer enn med å kategorisere oss andre i båser.
Kanskje debatten blir mer relevant for lesere/deltakere ved å være tydelige på hvor vi står? Min opplevelse av debatter på HFS er at det er kontroversielt å komme med synspunkter som ikke kan dokumenteres vitenskapelig. Da trer det veldig ofte inn en Margrethe Munthe/tante Sofie-stemme, hvor den teknisk kyndige forklarer at det "der" er anekdoter, subjektivt, placebo.Det er delt nok erfaringer i alle retninger og det ville være mer interessant å diskutere hvordan vi skal komme videre i denne diskusjonen. Noen etterlyser en mer nyansert diskusjon rundt definisjonen av god lyd og lydkvalitet, da ingen av ytterpunktene i diskusjonen virker å føre frem til en allmengyldig oppskrift på god lyd. Det er ikke nødvendigvis en uting at man beskriver de stereotype ytterpunktene. De finnes, akkurat som i politikken.
Det blir for mange til å holde alle vårt foredrag hvor man "står". Men på nett så er ofte ironi, sarkasme, nettroll etc. Vanskelig å fatte så slikt er det enklest å holde seg unna, da tråkker man fort unødvendig på mange feil tær, og bommer med sine egne poeng. Humor er vanskelig og ofte ulikt på forskjellige deler av landet, og ikke alt slår like godt an.Kanskje debatten blir mer relevant for lesere/deltakere ved å være tydelige på hvor vi står?
Det er millimeternøyaktighet på noe og meter som eneste målestokk for annet.
Står vi ikke egentlig i tre leire: Målere, de ett sted i mellom og lyttere (som legger mer vekt på lyting enn måling)?
Har nok tenkt en del, men har ikke rukket å gjøre så mye. Jeg er forsåvidt enig i Håkons subjektive beskrivelse. Prioritet fra start var bassgjengivelse og stereoperspektiv av widescreen-sorten. To DSP- og forsterkerkanaler brukes til å drive kardioidebassene pr side, mens alt over drives av en kanal og et fire-veis passivt delefilter. Delefrekvensene er satt for jevnest mulig spredningsmønster uten at noe element begynner å snevre inn like under delefrekvensen. De bakoverfyrende diskantene ruller inn ved 3 kHz for å fylle ut vertikalt spredningsmønster fra TPL150'ene. Diskantene på baksiden er ca 10 dB ned fra de fremre, men gir en lett hørbar effekt på luft, romlighet, etc. For sikkerhets skyld satte jeg brytere på baksiden for å kunne slå av de bakoverfyrende, men det viste seg fort at de bør være på. Jeg hører ikke den forskjellen som dynamikk, men som en luftighet og åpenhet, som å få større takhøyde i rommet.Jeg har opplevd (gang på gang) at dette med opplevd dynamikk handler veldig mye om frekvensrespons og da spesielt høyt i frekvens. Feks dokumenterte jeg mine opplevelser med at den subjektive opplevelsen av dynamikk på Klipsch høyttalerne jeg hadde forsvant når jeg justerte responsen til flat istedenfor 5 dB stigning fra 1 kHz - 10 kHz.
Nå fikler jeg med DIY kloner av JBL M2 og opplever akkurat det samme - når jeg hindrer høyttaleren fra å ha stigning fra 7k - 20k blir opplevelsen av dynamikk redusert. Mye mer behagelig å høre på og mer realistisk i forhold til tonalitet, men det dynamiske aspektet reduseres.
Da er spørsmålet; Er det frekvensresponsen i seg selv, kollapsende spredningsmønster oppover (total romenergi) eller en kombinasjon av de to som gjør utslag?
Noen forteller at de opplever mye mer liv ved bruk av superdiskant selv om frekvensresponsen ikke forandres noe særlig, så jeg er tilbøyelig til å tro at det handler om rom-energi like mye som direktelyd.
Du har jo en ekstra diskant bakoverfyrende for å få romopplevelsen, men likevel følte Rognlien at den dynamiske plutseligheten manglet, og jeg vet at du ser på problemstillingen. Har du gjort deg noen videre tanker om det?
Er helt enig, flott at Asbjørn bruker trefinish. Jeg er foreløpig mye enklere i designet med fulltone, men finering må til. Jeg kan også anbefale å bygge en Nixie klokke, dere ser en som bruker USA rør på bildet. Har en annen med Sovjetiske rør også, fine retro greier.Det som er litt intr. Er at produsentene har gått mer bort ifra møbel-polish til bil-polish de siste åra.
Bort med heltre og heller flere lag med høyglans klarlakk over treverket. Det samme med elektronikk, mer og mer nakent metall. Vet ikke om andre plasser i huset som matcher akkurat, mye heltre møbler men gipsvegger.
Godt sagt. Jeg synes det er interessant å måle og teoretisere rundt lydproblemer i egen stue, men enda mer interessant å løse samme problem og søke "den perfekte lyden" kun med øra resten av sanseapparatet i samspill.Det jeg personlig ikke forstår - griper roperten og roper retningsløst ut i luften - er at folk faktisk ikke stoler på ørene sine, men tenker at deres eget sansinntrykk ikke nødvendigvis er reelt, eller trenger å justeres mot noe mer korrekt! Kan Erasmus Montanus fortelle oss hva vi hører, hvis vi faktisk ikke hører det som det målbare sier vi bør høre (fordi vi ikke skjønner bedre)? Kanskje vi rett og slett hører forskjellig, eller oppfatter klanger/det tonale veldig forskjellig?
Ikke minst å få svarene gjennom kunsten.Godt sagt. Jeg synes det er interessant å måle og teoretisere rundt lydproblemer i egen stue, men enda mer interessant å løse samme problem og søke "den perfekte lyden" kun med øra resten av sanseapparatet i samspill.
Når man hører etter svar gjennom musikken, er det kun kristisk lytting til hvordan det låter.På hvilket punkt slår den kritiske skepsisen inn?
Takk for det, men aner du hvor mye tid det tar for en gammel mann å lære seg å spille på en 8-strengs gitar med abnormt gripebrett?Nok om det, skal du teste videre snart?
Lisa gikk til skolen? Tja, to timer?Takk for det, men aner du hvor mye tid det tar for en gammel mann å lære seg å spille på en 8-strengs gitar med abnormt gripebrett?
Hvem var dette? Jeg synes utsagnet er litt merkelig, da en høyttaler aldri kan bli perfekt. Det handler om å balansere kompromisser mot hverandre. Selv med romslig budsjett må man forholde seg til fysikkens regler.En kar som hadde som levebrød i 30 år å måle egenprodusert og konkurenters utstyr hadde deler av svaret på det.
"Alle the speakers considered by us and consumers to be great sounding all measuered perfect"
Gleder meg til at Covid-19 er over så jeg kan komme å høre på nytt. Skjevhet i lydbilde var lett å korrigere heldigvis. Men diskanten din var lite oppløst og nyansert etter min smak, hvorpå du innrømmet at du skulle jobbe med den. Så jeg er spent på hva du kan få til. Progresjon har jo ikke vært annet enn imponerendeHar nok tenkt en del, men har ikke rukket å gjøre så mye. Jeg er forsåvidt enig i Håkons subjektive beskrivelse. Prioritet fra start var bassgjengivelse og stereoperspektiv av widescreen-sorten. To DSP- og forsterkerkanaler brukes til å drive kardioidebassene pr side, mens alt over drives av en kanal og et fire-veis passivt delefilter. Delefrekvensene er satt for jevnest mulig spredningsmønster uten at noe element begynner å snevre inn like under delefrekvensen. De bakoverfyrende diskantene ruller inn ved 3 kHz for å fylle ut vertikalt spredningsmønster fra TPL150'ene. Diskantene på baksiden er ca 10 dB ned fra de fremre, men gir en lett hørbar effekt på luft, romlighet, etc. For sikkerhets skyld satte jeg brytere på baksiden for å kunne slå av de bakoverfyrende, men det viste seg fort at de bør være på. Jeg hører ikke den forskjellen som dynamikk, men som en luftighet og åpenhet, som å få større takhøyde i rommet.
Da jeg først koblet opp høyttalerne var diskantene litt hissige. Kanskje ikke så merkelig, gitt forskjellen i følsomhet og de enkle førsteordens delefiltrene uten nivåkorreksjon. Jeg opplevde ikke det som spesielt dynamisk, snarere litt stikkende eller gjallende. RoDa hørte anlegget på dette stadiet. Han kommenterte den litt hissige toppen, men også kraftreservene og den uanstrengte måten å spille på. Etter litt demping i eq forsvant stikkingen og jeg opplever nå tonaliteten som ganske riktig. Det er ingen frekvensområder som skiller seg ut, men det låter (for mine ører) som en klangbalanse ganske lik den jeg hører fra akustisk musikk i et godt lokale. Bassgjengivelse låter musikalsk riktig uten noen sjenerende interaksjoner med rommet og går helt ned til 16 Hz eller så. Dessuten er stereoperspektivet og holografien uforskammet bra i tre dimensjoner. Høyttalerne er fullstendig u-lokaliserbare i lydbildet. Det har liksom ingen ting med de to bautaene å gjøre. Høyttalerne bare står der mens scenografien strekker seg langt forbi dem på begge sider. Da tror jeg spredningsmønsteret allerede er som det skal og er sjekket ut av den saken. Ikke så aller verst, om jeg skal si det selv.
Så er det nok riktig at dette ikke har helt den dynamiske "plutseligheten" jeg forventet med så høy effektivitet på høyttalerne (>95 dB @ 1 W) og så mye effekt (3x400 W pr høyttaler). Den opprinnelige hypotesen var at dette i stor grad avhenger av følsomhet og effektivitet, ref horn, men det var tydeligvis ikke tilstrekkelig. Da er det vel tre alternative hypoteser:
Jeg kunne selvsagt bare lagt inn noen forskjellige eq-profiler for å teste ut #1, men det låter såpass bra som det gjør at jeg ikke har tatt bryderiet. I stedet får det vente til jeg har fått tak på tilstrekkelig mange forsterkerkanaler til å kunne sette en DSP- og forsterkerkanal pr høyttalerelement, starte med å linearisere hvert element i frekvens og fase (FIR DSP), sette faselineære delefiltre alle steder og koble bort de siste passive delefilterkomponentene, og finjustere løpetidsforskjellene mellom elementene for å få full kontroll på #2 (og muligens #3, med "riktige" forsterkere). Hvis #2 og #3 er i kontroll og det fortsatt ikke låter "plutselig" nok, er det ikke så mye mer enn #1 som står igjen å tukle med. I så fall har vi jo eliminert en god del annet. Time Will Sjåvv.
- Litt tilbaketrukket frekvensgang i øvre mellomtone og diskant, som du beskriver. Å dra opp den i eq vil nødvendigvis gi en overshoot på transienter og vil psykoakustisk oppleves som at lydkilden for en kvist som knekker, et kantslag på skarptromme eller hva det nå er befinner seg nærmere lytteren. Vi skvetter mye mer hvis det oppleves som om noe uventet smeller til like ved oss enn om det er noe fjerne greier. Som kjent dempes høye frekvenser mer enn lave over distanse i luft, som også er måten man skaper en illusjon av "dybde" i et to-kanals lydbilde på. Dette er nok den mest sannsynlige hypotesen. Alternativt kunne man få omtrent den samme effekten ved å dra ned noe i mellombass/grunntoneområde, siden dette handler om relative nivåer, ikke absolutte.
- Uryddig fasegang med de midlertidige passive delefiltrene. Disse er enkle førsteordens filtre i kaskade uten spesielt mye forsøk på finjustering. Fasegang og impulsrespons ser ikke spesielt pene ut. DEQX'en brukes som delefilter og eq, men gjør ikke detaljert høyttalerkorreksjon for hvert element. Å rette opp dette til fasekorrekt gjengivelse både for hvert enkelt element og for summen vil definitivt gjøre at en firkantpuls fra elektronikken mottas i mer gjenkjennelig form i lytteposisjon, men hørbarheten og subjektiv betydning er jeg ikke like sikker på. Stereoperspektivet og QSound-gjengivelsen er allerede overraskende bra, gitt hvor rotete fasegang dette faktisk har.
- Begrensninger helt øverst i frekvensområdet, hvor klasse-D-ampene ruller av litt tidligere i det ultrasoniske området enn (enkelte) klasse AB. Det er den mest "alternative" hypotesen, siden det ikke er så veldig mye som tyder på at mennesker generelt hører noe over 20 kHz, og at en etterhvert middelaldrende mann ihvertfall ikke gjør det lenger. Det vil være litt overraskende om det er dette som skal til for å skape "plutselighet", men verdt å forstå bedre.
Referansebilde, for de som evt ikke har sett hjemmebygget tidligere.
Vis vedlegget 687690
Hjemmesnekrede kryssfinérkasser med et halvt dusin PA-elementer pekende alle veier, stående på gummihjul fra rulleskøyter. De aller fleste målingene i byggeprosessen ble gjort med målebånd, ikke mikrofon. Kan umulig bli bra.
Husk at 10 x effekt tilsvarer 10 dB som lyttemessig utgjør en dobling av opplevd volum - dette er ikke på noen måte hinsides som headroom.@Asbjørn Det er spennende å følge dine tanker/analyser og målrettede forsøk. Men jeg må si at det går altfor tregt, jeg vil ha svar!
Utover det føler jeg meg relativt trygg på at det handler om nr 1 og 2. Faselinearitet via FIR har ikke jeg opplevd som noe utslagsgivende i forhold til transient-opplevelse, kanskje heller egentlig tvert imot. Jeg hadde jo Kii Three som kan slå av og på det der "on the fly" og det utgjorde egentlig veldig lite synes jeg.
Noen ganger følte jeg at jeg kunne høre en tydelig forskjell, men da i form av jeg opplevde at det var litt mer bitt og sting med den av - og litt rundere/varmere med den på.
Den gang tenkte jeg ofte på om det kunne ha med at det høres mer dynamisk ut når vi først blir slått i nebbet av de høyere frekvenser, men jeg klarte aldri å bevise det for meg selv via blindtester.
Martijn Mensink som står bak Dutch & Dutch skrev nylig at en hel haug av de profesjonelle i studiosettinger med Dutch & Dutch faktisk foretrakk å spille med fasekorreksjon av da de syntes det hørtes bedre ut...
Med Audiolense tilgjengelig kan jeg teste dette med fasekorreksjon til jeg blir grønn i trynet uten å ende opp med en preferanse den ene eller andre veien, så jeg tenker at det umulig kan være der slaget står - for da ville ingen passive høyttalere kunne gitt fullgode opplevelser på den biten.
(La oss ikke nevne muligheten for at romakustikk kan spille kraftig inn, for det er et vepsebol.)
Dynamikk ang forsterkere - hvis man antar tilstrekkelig effekt (10x behov i transient ifølge @Sluket ) har jeg mer tro på at det eventuelt vil være forsterkerens påvirkning på frekvensgang som er største faktor. Hvis ikke det er en eller annen sløre-effekt i en del forsterkere som skjuler mikro-dynamikk, selvfølgelig.
Nok om det, skal du teste videre snart?
Floyd Toole. Poenget hans er at man skal tilstrebe en målbar linjær frekvenskurve både on og off axe. Og selvsagt er det med forbehold om kompromisser.Hvem var dette? Jeg synes utsagnet er litt merkelig, da en høyttaler aldri kan bli perfekt. Det handler om å balansere kompromisser mot hverandre. Selv med romslig budsjett må man forholde seg til fysikkens regler.
Du behøver virkelig ikke beklage; det er nettopp sånn det skal være!Beklager Håkon, men jeg får rett og slett ikke min Vera til å låte kjedelig! Nå har jeg prøvd tre ganger, men for hver gang så ender jeg bare opp med å kose meg med musikk
Ja Både DAC OG Pre er av høy klasse. Jeg har vært på leit lenge og skifta og bytta og styra på. Brukt altfor mye både tid og penger, men nå føler jeg at lyden er komplett. Har vært nære et par ganger før, men er liksom alltid noen småting jeg irriterer meg over. Denne gangen kan jeg si at det er perfekt matching og at lyden sitter som ei kule.. Til og med kona er fornøyd.. Hu digga designet og synes at det uten tvil var den beste lyden jeg har hatt så langt (hu har mye bedre ører enn meg forøvrig).. Er ekstremt vanskelig å motstå dragningen mot mannehula om dagen .. Men ja både DACen og Pre har vært store skritt i rett retning.. Den ampen jeg bytta ut nå (Anthem STR) var også knallbra så det er ikke sånn at det er natt og dag. Men det skjedde noe magisk når jeg fikk inn de AGD ampene.. Er svært hørbart. Faktisk på nivå med bytte av Preampen den gang jeg fikk inn den.. Neste nå blir å leike seg litt med rulling av rør i både pre og DAC (selv om jeg har vanskelig for å se at lyden kan bli så mye bedre). Føler at jeg har fått maksa ut bra det Sopraene er i stand til å levere. Skal det bli noen få prosent bedre må jeg isåfall legge mye penger i nye høytalere, noe som ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt. Når jeg sier "se endeløst inn i musikken" mener jeg egentlig dybden i lydbildet.. Stereoperspektivet også er ulikt noe annet jeg har hørt før.. Pinpointing av instrumenter er spot on og artisten har du rett foran deg. Det bidrar i veldig stor grad til å gjøre gjengivelsen "naturlig". Det er det som er målet for meg.. Mest mulig realistisk og naturlig gjengivelse uten at noe vektlegges mer enn noe annet.MrGolden: Flotte bilder
Det ser sykt gromt ut de greiene der. Har aldri sett noe lignende.
Kanskje man bør slutte å snakke om klasse på forsterkere og heller matching. Du har jo satt opp dette med forforsterker som har ry på seg for å låte organisk.
Den Dac´n er vel en viktig del av dette?? Hvis de høyttalerne låter like bra som de ser ut så er man inne på noe.
Ble veldig nysgjerrig på endeløst inn i musikken og fantastisk holografi.
Om du ikke får trampet takten, får du ta rullestolen på en spin
Om man er lam eller ikke så gjør ikke musikken forskjell på muligheten til å bevege sjela