Se! Jeg er ikke helt ubrukelig, jeg kan bli brukt som et dårlig eksempel!
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Har ikke testet hjemmekinoen helt etter jeg kjørte full lisens Dirac på den, når jeg streamer musikk så går det bare i to kanaler + subber.
Her ligger det nå jevnt på irundt 95dB med peak på rett over 110dB i lytteposisjon, Spotify som kilde (Bluesound integrert i amp). Med -20dB på forsterkeren. Fortsatt er det ryddig i lydbildet, uten snev av lyttetretthet å spore. Etter korrigering så ble bass utrolig thight, mest pga. Fasekorrigering tipper jeg, da subbene spiller mer sammen med høyttalerne nå. Jeg har svært lite romforbedring her enda, med parkett og gipsvegger så det er rom for forbedringer. Dette er musikk som man lett oppdager feil/mangler med en stereo.
Og ikke minst er det underholdende musikk også, har opplevd de live og jeg tror ikke jeg har sett en mer glad og lykkelig vokalist noen gang!
Anbefaler en gjennomlytt av dette albumet, hvis du ikke er så glad i slik musikk så er det enten den jeg linket til eller Battle against time og skru opp (men kanskje ikke youtube som kilde). Det er høy presisjon på attacks, og ikke minst hastighet og det er dyktige musikere. Har du ullen lyd, så er kan det være at noe ikke stemmer helt med oppsettet. Min erfaring her er at nedre mellomtone har en bul på frekvenskurven på oppsettet og det er en lyd jeg personlig ikke takler veldig godt og ullen er kanskje ganske beskrivende på denne og dotter i ørene med lett piping i ørene selv ved endel lavere lyd. Ellers så er egenresonans i høyttalere en gjennganger, her blir dette fort avslørt og høres veldig godt.
Kanskje ikke helt referanse som Kari Bremnes er for mange her inne, men kan være greit å teste noe nytt i helgen.IIkke33206
Gjest
Ja du er et skikkelig dårlig eksempelSe! Jeg er ikke helt ubrukelig, jeg kan bli brukt som et dårlig eksempel!
IIkke33206
Gjest
Kvalitetsinntrykk kan være en viktig del av helheten, hvis det i tillegg låter som det ser ut.Og her dukker det opp en ny forsterker fra JBL, ser jo ut som en tidsmaskin. Men den er helt nydelig å hvile øynene på.
Vis vedlegget 687645
Bl.a.
JBL Launches Time Machine at HARMAN ExPLORE: Introduces 75th Anniversary JBL SA750 Integrated Amplifier
NORTHRIDGE, CALIFORNIA, January 7TH, 2021 — If the walls of JBL’s storied Northridge, CA design center could talk, they’d sing the accolades of 75 years of pioneering acoustic, transducer and electronic design. They might also speak to the impact of...
news.harman.com
The heart of the JBL SA750 integrated amplifier is a high-performance Class G amplifier that delivers 120W of power per channel into 8Ω and 220W per channel into 4Ω. This Class G design provides impeccable sound quality and efficiency operating as a Class A amplifier for low-level signals and switching in an additional power supply for large transients and dynamic waveforms. The result is incredible detail and accuracy at low levels, low crossover distortion, and high-current capability for extreme power demands.
Så det ligger likevel ikke så rent lite i påstanden om at enkelte lytter minst like mye med øynene.....Så det ligger likevel ikke så rent lite i påstanden om at enkelte lytter minst like mye med øynene.....
Noe skal man jo betale for....
Så alvorlig som enkelte tar dette, må man jo bare fleipe og erte litt.... Forsåvidt enig, noe jeg også tror jeg har sagt tidligere... tror ikke jeg vil ha gørstygge forsterkere eller høyttalere selv.... om de spilte aldri så perfekt!Pparafinoksen
Gjest
Hadde vært gøy å hatt et slags tall på hvor «mye» godlyd som har blitt forkastet på grunn av komponentenes «feil» utseende - og hvor mye halvgod lyd (og kanskje dårlig lyd) som har blitt godtatt fordi utseendet og designen har trigget en.
På 90-tallet så var vel også Cervin Vega high-end..
Selv om de ikke var direkte konevennlige.
Tror nok det finnes ganske mange som har gått i den fellen Hjernen er ikke god å bli klok på
mvh
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.049
- Antall liker
- 2.507
Stereobenk med dører og stofframmer som matcher interiøret har vært nyttige verktøy for oss som sliter med WAF.
Det som er litt intr. Er at produsentene har gått mer bort ifra møbel-polish til bil-polish de siste åra.
Bort med heltre og heller flere lag med høyglans klarlakk over treverket. Det samme med elektronikk, mer og mer nakent metall. Vet ikke om andre plasser i huset som matcher akkurat, mye heltre møbler men gipsvegger.
Kanskje debatten blir mer relevant for lesere/deltakere ved å være tydelige på hvor vi står? Min opplevelse av debatter på HFS er at det er kontroversielt å komme med synspunkter som ikke kan dokumenteres vitenskapelig. Da trer det veldig ofte inn en Margrethe Munthe/tante Sofie-stemme, hvor den teknisk kyndige forklarer at det "der" er anekdoter, subjektivt, placebo.
Jeg ser ikke bort fra at det er innslag av anekdoter, subjektive (og helt kontekstspesifikke opplevelser som er lite egnet for generalisering), samt placebo, men blir man ikke litt sliten av gjentakelse av denne "alt i ett" forklaringsmodellen som autosvar over tid? Jeg forstår at vi/noen forsøker på en vitenskapelig måte å bygge forståelse sten for sten, også hva gjelder rommet og psykoakustikk, men når det dykkes ned i den dype undergrunn av terminologi med effekter "her og der, i tredje og fjerde orden" i det teoretiske domenet - jo, allment interessant i noen grad - men har vi ikke samtidig mistet grepet på "vesentlighet"? Det er millimeternøyaktighet på noe og meter som eneste målestokk for annet.
Står vi ikke egentlig i tre leire: Målere, de ett sted i mellom og lyttere (som legger mer vekt på lyting enn måling)? Kanskje det er helt greit å identifisere disse ståstedene i debatten, for at debatten blir mer konstruktiv (forståelig?) i meningsutvekslingen, gitt at vi kan respektere hverandres ulike syn? Slik mange av debattene her på HFS går nå, synes det som om målere og lyttere står på hver sin side av en avgrunn og roper til hverandre, og hvor de mange lusker rundt på gummisåler og ikke helt vet hvor de skal sette føttene - om underlaget plutselig er lava, myr, asfalt eller gress.
Det jeg personlig ikke forstår - griper roperten og roper retningsløst ut i luften - er at folk faktisk ikke stoler på ørene sine, men tenker at deres eget sansinntrykk ikke nødvendigvis er reelt, eller trenger å justeres mot noe mer korrekt! Kan Erasmus Montanus fortelle oss hva vi hører, hvis vi faktisk ikke hører det som det målbare sier vi bør høre (fordi vi ikke skjønner bedre)? Kanskje vi rett og slett hører forskjellig, eller oppfatter klanger/det tonale veldig forskjellig?
Det blir for mange til å holde alle vårt foredrag hvor man "står". Men på nett så er ofte ironi, sarkasme, nettroll etc. Vanskelig å fatte så slikt er det enklest å holde seg unna, da tråkker man fort unødvendig på mange feil tær, og bommer med sine egne poeng. Humor er vanskelig og ofte ulikt på forskjellige deler av landet, og ikke alt slår like godt an.
Millimeter, Ohm, Watt etc. Rett betegnelser og rett verktøy til jobben der det trengs, greit når det er tekniske diskusjoner. Ikke alt går på pico sekund presisjon, når man trenger å måle i antall meter.
Det er nok ingen her på forumet som med hånda på hjertet sier de er målere eller gir 100% uttrykk av det heller, selv om mange måler. Bakgrunnen er ofte at man vil vite hva man liker, og enklere å komme i mål på den måten. Det er mange med utrolig god teknisk kunnskap her inne på forskjellige områder og det er ofte de man lærer mest av (om man er villig til å lære). De fleste her er nok over snittet intr. I musikk, eller film og de har gjerne også brukt tid og penger for å få dyrket hobbyen sin så det er nok mer likheter enn man tror. Men at mange også bruker sin tekniske kunnskap for dette i tillegg, og i tillegg bruker tid på å forklare andre hvordan ting henger sammen er det stor respekt for i mine øyne. Skjønnlitteratur er det også plass til, men det er også mange som er teknisk intr. I å finne ut og komme i dybden på hvorfor det er slik og ikke bare at slik er det og gjør man slik så er det sånn. Kommer man i dybden så kan det hende at slik og sånn ikke har helt rot i virkeligheten og det er andre variabler som gjør at det er slik eller sånn som påvirkes.
Har nok tenkt en del, men har ikke rukket å gjøre så mye. Jeg er forsåvidt enig i Håkons subjektive beskrivelse. Prioritet fra start var bassgjengivelse og stereoperspektiv av widescreen-sorten. To DSP- og forsterkerkanaler brukes til å drive kardioidebassene pr side, mens alt over drives av en kanal og et fire-veis passivt delefilter. Delefrekvensene er satt for jevnest mulig spredningsmønster uten at noe element begynner å snevre inn like under delefrekvensen. De bakoverfyrende diskantene ruller inn ved 3 kHz for å fylle ut vertikalt spredningsmønster fra TPL150'ene. Diskantene på baksiden er ca 10 dB ned fra de fremre, men gir en lett hørbar effekt på luft, romlighet, etc. For sikkerhets skyld satte jeg brytere på baksiden for å kunne slå av de bakoverfyrende, men det viste seg fort at de bør være på. Jeg hører ikke den forskjellen som dynamikk, men som en luftighet og åpenhet, som å få større takhøyde i rommet.
Da jeg først koblet opp høyttalerne var diskantene litt hissige. Kanskje ikke så merkelig, gitt forskjellen i følsomhet og de enkle førsteordens delefiltrene uten nivåkorreksjon. Jeg opplevde ikke det som spesielt dynamisk, snarere litt stikkende eller gjallende. RoDa hørte anlegget på dette stadiet. Han kommenterte den litt hissige toppen, men også kraftreservene og den uanstrengte måten å spille på. Etter litt demping i eq forsvant stikkingen og jeg opplever nå tonaliteten som ganske riktig. Det er ingen frekvensområder som skiller seg ut, men det låter (for mine ører) som en klangbalanse ganske lik den jeg hører fra akustisk musikk i et godt lokale. Bassgjengivelse låter musikalsk riktig uten noen sjenerende interaksjoner med rommet og går helt ned til 16 Hz eller så. Dessuten er stereoperspektivet og holografien uforskammet bra i tre dimensjoner. Høyttalerne er fullstendig u-lokaliserbare i lydbildet. Det har liksom ingen ting med de to bautaene å gjøre. Høyttalerne bare står der mens scenografien strekker seg langt forbi dem på begge sider. Da tror jeg spredningsmønsteret allerede er som det skal og er sjekket ut av den saken. Ikke så aller verst, om jeg skal si det selv.
Så er det nok riktig at dette ikke har helt den dynamiske "plutseligheten" jeg forventet med så høy effektivitet på høyttalerne (>95 dB @ 1 W) og så mye effekt (3x400 W pr høyttaler). Den opprinnelige hypotesen var at dette i stor grad avhenger av følsomhet og effektivitet, ref horn, men det var tydeligvis ikke tilstrekkelig. Da er det vel tre alternative hypoteser:
- Litt tilbaketrukket frekvensgang i øvre mellomtone og diskant, som du beskriver. Å dra opp den i eq vil nødvendigvis gi en overshoot på transienter og vil psykoakustisk oppleves som at lydkilden for en kvist som knekker, et kantslag på skarptromme eller hva det nå er befinner seg nærmere lytteren. Vi skvetter mye mer hvis det oppleves som om noe uventet smeller til like ved oss enn om det er noe fjerne greier. Som kjent dempes høye frekvenser mer enn lave over distanse i luft, som også er måten man skaper en illusjon av "dybde" i et to-kanals lydbilde på. Dette er nok den mest sannsynlige hypotesen. Alternativt kunne man få omtrent den samme effekten ved å dra ned noe i mellombass/grunntoneområde, siden dette handler om relative nivåer, ikke absolutte.
- Uryddig fasegang med de midlertidige passive delefiltrene. Disse er enkle førsteordens filtre i kaskade uten spesielt mye forsøk på finjustering. Fasegang og impulsrespons ser ikke spesielt pene ut. DEQX'en brukes som delefilter og eq, men gjør ikke detaljert høyttalerkorreksjon for hvert element. Å rette opp dette til fasekorrekt gjengivelse både for hvert enkelt element og for summen vil definitivt gjøre at en firkantpuls fra elektronikken mottas i mer gjenkjennelig form i lytteposisjon, men hørbarheten og subjektiv betydning er jeg ikke like sikker på. Stereoperspektivet og QSound-gjengivelsen er allerede overraskende bra, gitt hvor rotete fasegang dette faktisk har.
- Begrensninger helt øverst i frekvensområdet, hvor klasse-D-ampene ruller av litt tidligere i det ultrasoniske området enn (enkelte) klasse AB. Det er den mest "alternative" hypotesen, siden det ikke er så veldig mye som tyder på at mennesker generelt hører noe over 20 kHz, og at en etterhvert middelaldrende mann ihvertfall ikke gjør det lenger. Det vil være litt overraskende om det er dette som skal til for å skape "plutselighet", men verdt å forstå bedre.
Referansebilde, for de som evt ikke har sett hjemmebygget tidligere.
Hjemmesnekrede kryssfinérkasser med et halvt dusin PA-elementer pekende alle veier, stående på gummihjul fra rulleskøyter. De aller fleste målingene i byggeprosessen ble gjort med målebånd, ikke mikrofon. Kan umulig bli bra.Sist redigert:
Er helt enig, flott at Asbjørn bruker trefinish. Jeg er foreløpig mye enklere i designet med fulltone, men finering må til. Jeg kan også anbefale å bygge en Nixie klokke, dere ser en som bruker USA rør på bildet. Har en annen med Sovjetiske rør også, fine retro greier.
@Asbjørn Det er spennende å følge dine tanker/analyser og målrettede forsøk. Men jeg må si at det går altfor tregt, jeg vil ha svar!
Utover det føler jeg meg relativt trygg på at det handler om nr 1 og 2. Faselinearitet via FIR har ikke jeg opplevd som noe utslagsgivende i forhold til transient-opplevelse, kanskje heller egentlig tvert imot. Jeg hadde jo Kii Three som kan slå av og på det der "on the fly" og det utgjorde egentlig veldig lite synes jeg.
Noen ganger følte jeg at jeg kunne høre en tydelig forskjell, men da i form av jeg opplevde at det var litt mer bitt og sting med den av - og litt rundere/varmere med den på.
Den gang tenkte jeg ofte på om det kunne ha med at det høres mer dynamisk ut når vi først blir slått i nebbet av de høyere frekvenser, men jeg klarte aldri å bevise det for meg selv via blindtester.
Martijn Mensink som står bak Dutch & Dutch skrev nylig at en hel haug av de profesjonelle i studiosettinger med Dutch & Dutch faktisk foretrakk å spille med fasekorreksjon av da de syntes det hørtes bedre ut...
Med Audiolense tilgjengelig kan jeg teste dette med fasekorreksjon til jeg blir grønn i trynet uten å ende opp med en preferanse den ene eller andre veien, så jeg tenker at det umulig kan være der slaget står - for da ville ingen passive høyttalere kunne gitt fullgode opplevelser på den biten.
(La oss ikke nevne muligheten for at romakustikk kan spille kraftig inn, for det er et vepsebol.)
Dynamikk ang forsterkere - hvis man antar tilstrekkelig effekt (10x behov i transient ifølge @Sluket) har jeg mer tro på at det eventuelt vil være forsterkerens påvirkning på frekvensgang som er største faktor. Hvis ikke det er en eller annen sløre-effekt i en del forsterkere som skjuler mikro-dynamikk, selvfølgelig.
Nok om det, skal du teste videre snart?
Godt sagt. Jeg synes det er interessant å måle og teoretisere rundt lydproblemer i egen stue, men enda mer interessant å løse samme problem og søke "den perfekte lyden" kun med øra resten av sanseapparatet i samspill.IIkke33206
Gjest
Ikke minst å få svarene gjennom kunsten.IIkke33206
Gjest
Når man hører etter svar gjennom musikken, er det kun kristisk lytting til hvordan det låter.
Takk for det, men aner du hvor mye tid det tar for en gammel mann å lære seg å spille på en 8-strengs gitar med abnormt gripebrett?Nok om det, skal du teste videre snart?
Lisa gikk til skolen? Tja, to timer?
Ja, den tok vel snarere et par minutter, men å få en bebop shuffle blues til å sitte sånn noenlunde i riktig tempo og med rett swing er en annen historie. Og når jeg nesten har fått det til får jeg det for meg at jeg skal komplisere det litt mer. Evighetsprosjekt.
Indirekte ble nok mitt høyttalerprosjekt litt offer for Vera-forsterkernes suksess, så ting tar den tiden det tar. Og det er OK.
Hvem var dette? Jeg synes utsagnet er litt merkelig, da en høyttaler aldri kan bli perfekt. Det handler om å balansere kompromisser mot hverandre. Selv med romslig budsjett må man forholde seg til fysikkens regler.
Gleder meg til at Covid-19 er over så jeg kan komme å høre på nytt. Skjevhet i lydbilde var lett å korrigere heldigvis. Men diskanten din var lite oppløst og nyansert etter min smak, hvorpå du innrømmet at du skulle jobbe med den. Så jeg er spent på hva du kan få til. Progresjon har jo ikke vært annet enn imponerendeHar nok tenkt en del, men har ikke rukket å gjøre så mye. Jeg er forsåvidt enig i Håkons subjektive beskrivelse. Prioritet fra start var bassgjengivelse og stereoperspektiv av widescreen-sorten. To DSP- og forsterkerkanaler brukes til å drive kardioidebassene pr side, mens alt over drives av en kanal og et fire-veis passivt delefilter. Delefrekvensene er satt for jevnest mulig spredningsmønster uten at noe element begynner å snevre inn like under delefrekvensen. De bakoverfyrende diskantene ruller inn ved 3 kHz for å fylle ut vertikalt spredningsmønster fra TPL150'ene. Diskantene på baksiden er ca 10 dB ned fra de fremre, men gir en lett hørbar effekt på luft, romlighet, etc. For sikkerhets skyld satte jeg brytere på baksiden for å kunne slå av de bakoverfyrende, men det viste seg fort at de bør være på. Jeg hører ikke den forskjellen som dynamikk, men som en luftighet og åpenhet, som å få større takhøyde i rommet.
Da jeg først koblet opp høyttalerne var diskantene litt hissige. Kanskje ikke så merkelig, gitt forskjellen i følsomhet og de enkle førsteordens delefiltrene uten nivåkorreksjon. Jeg opplevde ikke det som spesielt dynamisk, snarere litt stikkende eller gjallende. RoDa hørte anlegget på dette stadiet. Han kommenterte den litt hissige toppen, men også kraftreservene og den uanstrengte måten å spille på. Etter litt demping i eq forsvant stikkingen og jeg opplever nå tonaliteten som ganske riktig. Det er ingen frekvensområder som skiller seg ut, men det låter (for mine ører) som en klangbalanse ganske lik den jeg hører fra akustisk musikk i et godt lokale. Bassgjengivelse låter musikalsk riktig uten noen sjenerende interaksjoner med rommet og går helt ned til 16 Hz eller så. Dessuten er stereoperspektivet og holografien uforskammet bra i tre dimensjoner. Høyttalerne er fullstendig u-lokaliserbare i lydbildet. Det har liksom ingen ting med de to bautaene å gjøre. Høyttalerne bare står der mens scenografien strekker seg langt forbi dem på begge sider. Da tror jeg spredningsmønsteret allerede er som det skal og er sjekket ut av den saken. Ikke så aller verst, om jeg skal si det selv.
Så er det nok riktig at dette ikke har helt den dynamiske "plutseligheten" jeg forventet med så høy effektivitet på høyttalerne (>95 dB @ 1 W) og så mye effekt (3x400 W pr høyttaler). Den opprinnelige hypotesen var at dette i stor grad avhenger av følsomhet og effektivitet, ref horn, men det var tydeligvis ikke tilstrekkelig. Da er det vel tre alternative hypoteser:
- Litt tilbaketrukket frekvensgang i øvre mellomtone og diskant, som du beskriver. Å dra opp den i eq vil nødvendigvis gi en overshoot på transienter og vil psykoakustisk oppleves som at lydkilden for en kvist som knekker, et kantslag på skarptromme eller hva det nå er befinner seg nærmere lytteren. Vi skvetter mye mer hvis det oppleves som om noe uventet smeller til like ved oss enn om det er noe fjerne greier. Som kjent dempes høye frekvenser mer enn lave over distanse i luft, som også er måten man skaper en illusjon av "dybde" i et to-kanals lydbilde på. Dette er nok den mest sannsynlige hypotesen. Alternativt kunne man få omtrent den samme effekten ved å dra ned noe i mellombass/grunntoneområde, siden dette handler om relative nivåer, ikke absolutte.
- Uryddig fasegang med de midlertidige passive delefiltrene. Disse er enkle førsteordens filtre i kaskade uten spesielt mye forsøk på finjustering. Fasegang og impulsrespons ser ikke spesielt pene ut. DEQX'en brukes som delefilter og eq, men gjør ikke detaljert høyttalerkorreksjon for hvert element. Å rette opp dette til fasekorrekt gjengivelse både for hvert enkelt element og for summen vil definitivt gjøre at en firkantpuls fra elektronikken mottas i mer gjenkjennelig form i lytteposisjon, men hørbarheten og subjektiv betydning er jeg ikke like sikker på. Stereoperspektivet og QSound-gjengivelsen er allerede overraskende bra, gitt hvor rotete fasegang dette faktisk har.
- Begrensninger helt øverst i frekvensområdet, hvor klasse-D-ampene ruller av litt tidligere i det ultrasoniske området enn (enkelte) klasse AB. Det er den mest "alternative" hypotesen, siden det ikke er så veldig mye som tyder på at mennesker generelt hører noe over 20 kHz, og at en etterhvert middelaldrende mann ihvertfall ikke gjør det lenger. Det vil være litt overraskende om det er dette som skal til for å skape "plutselighet", men verdt å forstå bedre.
Referansebilde, for de som evt ikke har sett hjemmebygget tidligere.
Vis vedlegget 687690
Hjemmesnekrede kryssfinérkasser med et halvt dusin PA-elementer pekende alle veier, stående på gummihjul fra rulleskøyter. De aller fleste målingene i byggeprosessen ble gjort med målebånd, ikke mikrofon. Kan umulig bli bra.
Husk at 10 x effekt tilsvarer 10 dB som lyttemessig utgjør en dobling av opplevd volum - dette er ikke på noen måte hinsides som headroom.@Asbjørn Det er spennende å følge dine tanker/analyser og målrettede forsøk. Men jeg må si at det går altfor tregt, jeg vil ha svar!
Utover det føler jeg meg relativt trygg på at det handler om nr 1 og 2. Faselinearitet via FIR har ikke jeg opplevd som noe utslagsgivende i forhold til transient-opplevelse, kanskje heller egentlig tvert imot. Jeg hadde jo Kii Three som kan slå av og på det der "on the fly" og det utgjorde egentlig veldig lite synes jeg.
Noen ganger følte jeg at jeg kunne høre en tydelig forskjell, men da i form av jeg opplevde at det var litt mer bitt og sting med den av - og litt rundere/varmere med den på.
Den gang tenkte jeg ofte på om det kunne ha med at det høres mer dynamisk ut når vi først blir slått i nebbet av de høyere frekvenser, men jeg klarte aldri å bevise det for meg selv via blindtester.
Martijn Mensink som står bak Dutch & Dutch skrev nylig at en hel haug av de profesjonelle i studiosettinger med Dutch & Dutch faktisk foretrakk å spille med fasekorreksjon av da de syntes det hørtes bedre ut...
Med Audiolense tilgjengelig kan jeg teste dette med fasekorreksjon til jeg blir grønn i trynet uten å ende opp med en preferanse den ene eller andre veien, så jeg tenker at det umulig kan være der slaget står - for da ville ingen passive høyttalere kunne gitt fullgode opplevelser på den biten.
(La oss ikke nevne muligheten for at romakustikk kan spille kraftig inn, for det er et vepsebol.)
Dynamikk ang forsterkere - hvis man antar tilstrekkelig effekt (10x behov i transient ifølge @Sluket) har jeg mer tro på at det eventuelt vil være forsterkerens påvirkning på frekvensgang som er største faktor. Hvis ikke det er en eller annen sløre-effekt i en del forsterkere som skjuler mikro-dynamikk, selvfølgelig.
Nok om det, skal du teste videre snart?
^ Det er litt pø om pø mht hvordan forvrenging vs effekt i forsterkeriet ser ut, og om det er en ambisjon at forsterkeren skal ha en sound eller om den skal være transparent, men 10 dB/10X effekten er et signalnivå som bare er 3,16 ganger høyere enn 0 dB/1X.
Dersom profilen effekt vs forvrengning ser ut som en typisk rørforsterker, og egenlyden i forsterkeriet er en del av greia, så kan en godt spille et stykke inn i/mot klipping uten at det går helt over styr - dvs «rør-watt». En slik forsterker har ikke noe brått karakterskifte når den spiller inn i klipping, den låter bare høyere og mer anstrengt uten at det går over styr. Her tilfeldig eksemplifisert med en Audio Research Reference 160 målt av Stereophile :
https://www.stereophile.com/content/audio-research-reference-160s-power-amplifier-measurements
Her, i triodemodus og 8 ohm, inntrer «knekken» i effekt vs forvrenging først ved drøyt 0,4 % forvrenging mellom 60 og 70 watt, eller om lag 18 dBW
Dersom en i stedet har en «blamless» klasse A/B eller B forsterker som spiller klokkerent opp til klipping, klippingen er «tverr», og transparent reproduksjon er greia, så bør forsterkeren aldri tillates å spille inn i klippingen, og da er ikke 10 dB/10X så mye å gå på at det er «urimelig». Når en slik forsterker klipper så sk9ifter den brått karakter. Her er et tilfeldig valgt eksempel : Boulder 2150 målt av Stereophile :
https://www.stereophile.com/content/boulder-amplifiers-2150-monoblock-power-amplifier-measurements
Den klipper tvert ved ca 800 W i 8 ohm, eller 29 dBW, dvs at den med en HT på 90 dB følsomhet gir maksimalt 119 dB i toppene og det låter rent (gitt at HT ikke gjør noe ugang med så høyt volum).
mvh
KJ
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.049
- Antall liker
- 2.507
Floyd Toole. Poenget hans er at man skal tilstrebe en målbar linjær frekvenskurve både on og off axe. Og selvsagt er det med forbehold om kompromisser.
Ikke at det noe man lett evner oppnå men altså et målbart kriterie, — som var mitt poeng med posten.
Det begynner å bli mange innlegg siden nå, men jeg har hatt gående som en slags spin-off ut fra denne tråden om å forfølge @Håkon_Rognlien sin påstand om at klasse D og/eller høy dempefaktor på enkle laster ikke får det til å svinge og vil låte kjedelig.
Siden jeg nylig har kjøpt meg et par Monopulse Model A og fra før har en Vera Audio P150/600 RS har det jo vært en ypperlig anledning til å teste dette ut ved en lyttesammenligning. Foruten diskusjonen i denne tråden er det spesielt dette avsnittet fra Håkon sin omtale av Monopulse Model A som har inspirert meg til dette forsøket, og jeg har vært spent på om jeg også vil erfare det samme med Vera på Monopulse som Håkon gjorde med Spec:
Samtidig har jeg hatt i bakhodet at Vera Audio er basert på et forsterkerprinsipp der lasten ikke skal ha noen betydning for gjengivelsen.
Rett før jul fikk jeg napp på en Rega Brio-R på brukten, men Monopulse kom ikke i hus før på nyåret så det er ikke før de siste dagene at jeg har fått testa dette skikkelig. Så hva fant jeg ut da?
Siden Rega Brio-R var først på plass hadde jeg allerede spilt med denne i noen dager på Spendor SP100R før Monopulse kom i hus. En faktor som skapte litt dårlige arbeidsforhold var at signalet ut fra AMR DP-777 SE (dac og pre) ble for sterkt for linjeinngangen til Brio-R, så jeg måtte dempe signalet fra DP-777 SE en del hakk. Likevel klarte Brio-R seg overraskende bra også med de store kassehøyttalerne. Ikke en kombo jeg ville hatt permanent, men nå var det jo heller ikke poenget her da. Spørsmålet var om den med sin PRaT-appell ville bringe fram mer liv og lekenhet i de lettdrevne Monopulse enn Vera.
Jeg lot Brio-R få noen dager sammen med Monopulse for å bli kjent med det nye lydbildet før jeg gikk mer konsentrert til verks. Etter å ha vært gjennom flere ulike sjangre med Brio-R var det tid for å koble om til Vera. Siden det først og fremst var rytmikk og liv jeg var ute etter å sammenligne hadde jeg gjort et musikalsk pitstop ved Rage Against the Machine rett før jeg kobla om. For er det noe som rett og slett ikke skal låte kjedelig, er det Rage Against the Machine.
Så kom sjokket. Allerede fra første sekund i låta "Take the Power Back" når stortromma sparker det hele i gang hørte jeg at dette var noe helt annet. Snert, attakk! Bassen ble både strammere og mer kraftfull. Lydbildet ble større. Med Brio-R var lydbildet veldig behagelig og innbydende, men det ble rett og slett litt tamt for Rage Against the Machine. Nå våkna det for alvor til live! Da ferden gikk videre til signaturlåta "Killing in the Name" og låta bygde seg opp til høydepunktet "Fuck you, I won't do what you tell me!" ble jeg klar over at jeg faktisk satt og sang med! Hva i huleste? Jeg hadde jo nettopp hørt på den samme låta med Brio-R, men nå klarte jeg ikke å la være å synge med! Ikke klarte jeg å sitte stille heller! Den illsinte stemninga i denne protestsangen mot politiets brutalitet hadde Vera ingen problemer med å formidle.
Allerede da hadde jeg jo egentlig fått svaret på om klasse D og/eller høy dempefaktor på enkle laster får det til å svinge, men jeg ga meg ikke med dette. Etter å ha hørt hvordan bassen ble både strammere og mer kraftfull bar det sporenstreks over på Satyricons "Die by My Hand". Denne kraftfulle låta spilte med en enorm brutalitet i bassen på Spendor SP100R og subbene, men på Monopulse hadde det ikke vært noen suksess. Det var med Brio-R. Med Vera ble det noe helt annet! Brutaliteten i bassen var tilbake, og jeg som nettopp hadde avskrevet Monopulse på denne låta! Det låt nesten like brutalt som med Spendor SP100R og subbene, men bare nesten. Noe annet ville vel vært naturstridig, for noe må vel membranareal ha å si også. Likevel så kunne jeg nå kjenne igjen lydbildet som jeg var vant med fra Spendor SP100R og subbene, og jeg kom til å tenke på forklaringen om at Vera Audio er basert på et forsterkerprinsipp der lasten ikke skal ha noen betydning for gjengivelsen. Var det dette jeg fikk erfare nå? Selvsagt er jo Monopulse Model A en helt annen høyttaler enn Spendor SP100R, men det slo meg likevel hvor likt det låt.
Jeg kunne fint ha gitt meg der, men jeg måtte selvsagt ut på en liten rundreise i andre musikksjangre også. Mark Knopfler, Bugge Wesseltoft, Brendan Perry og Dead Can Dance, Folk & Røvere, Madrugada, Peter Murphy, ZZ Top. Ingen antydning til at det låt kjedelig her. Jeg fikk bare lyst til å høre mer! Så på med noe britisk skranglerock fra åttitallet da! Skeletal Family sin låt "Promised Land" har et utrolig driv, og selv om det ikke er den beste produksjonen begynte foten å gå. The Sisters of Mercy sin låt "Marian" er langt roligere, men har likevel en groove i seg som kan være uimotståelig om den treffer. Den traff så absolutt!
Som en avslutning på den musikalske rundreisen gjorde jeg et lengre stopp ved to album som jeg har spilt i årevis og kjenner ut og inn. Først var det tid for den svenske folkemusikkgruppa Hedningarna og deres album Trä. Selve lakmustesten på det albumet er låta med det artige navnet "Pornopolka". Her skal det svinge og drive fra første sekund, ellers er noe alvorlig galt et sted. Vel, pornopolkaen innfridde til de grader! Så var det tid for Gotan Project og albumet Lunático, deres mest gjennomførte album etter min mening. Allerede fra åpningslåta "Amor Porteño" hørte jeg at dette var nødt å bli bra. Da bassgroovet i låta "Mi Confesión" satte i gang kjentes det som om golvet gynga (det er betonggolv hos meg så det er selvsagt ikke mulig). Her svinga det så til de grader! Låta "La Vigüela" har jeg faktisk hørt ganske så kjedelig gjengitt på annet utstyr, men overhodet ikke antydning til det nå.
Beklager Håkon, men jeg får rett og slett ikke min Vera til å låte kjedelig! Nå har jeg prøvd tre ganger, men for hver gang så ender jeg bare opp med å kose meg med musikk
Og som om ikke dette var nok så har jeg enda en beretning å komme med. Da jeg var ferdig med den musikalske rundreisen satte jeg på noe som var ment å skulle være bakgrunnsmusikk mens jeg gikk rundt i kåken og gjorde litt andre ting. Men det gikk ikke lenge før jeg rusha tilbake til sweet spot, for jeg bare måtte høre det riffet og det groovet i sweet spot! Og dette var for øvrig noe såpass lugubert som et undergrunns-doom metalband. De kaller seg for Abyssic, og jeg ble kjent med disse for noen år siden under en konsert på en lokal klubbscene. Gjengivelsen som jeg har nå med Monopulse er rett og slett noe av det råeste jeg har hørt. Doom metal! Med Monopulse og Vera Audio! Hvem skulle ha trodd det?
Det sier nok ganske mye om Monopulse også det, så det kommer en del blomsterspråk fra meg om denne høyttaleren også. Men det sparer jeg til min egen tråd. Og Mr. Allan Hendry skal også få en mail fra meg med blomsterspråk for den fantastiske høyttaleren han har konstruert. Da må jeg nok fram med engelsk-ordboka og leite etter de rette superlativeneSist redigert:IIkke33206
Gjest
IvarT: Forfriskene
Et av de beste innleggene her. Det er så bra du går inni det musikken dreier seg om og hva den gjør med deg.
Fuck det objektive for en stakket stund!
Jeg legger i hvert fall fra meg fordommer (om det skulle være noen) i forhold til klasse D.
Kategorier blir så overflødig når du treffer nerven som du beskriver der.
Man skal ikke avskrive noe som helst før man har prøvd selv.
Du behøver virkelig ikke beklage; det er nettopp sånn det skal være!Beklager Håkon, men jeg får rett og slett ikke min Vera til å låte kjedelig! Nå har jeg prøvd tre ganger, men for hver gang så ender jeg bare opp med å kose meg med musikk
Som tidligere lovet kommer jeg med litt tanker om mine nye ADG Productions klasse D amper. Tar litt klipp og lim fra HiFi & multimedia forum på Facebook :
Nye monoblokker inne for demo.. Småtasser på hele 14x19x19 cm.. For de som ikke har hørt om AGD så er det klasse D amper (nei det er ikke røramper! Det ser bare slik ut
) . De bruker som en av de første produsentene på markedet Gallium Nitride i stedet for Silisium i sine transistorer. Det er i tillegg implementert på en unik måte med patenterte løsninger. Bruken av Gallium Nitride gjør at de switcher ca 100 ganger raskere enn silisium-baserte MosFet (800Khz). De leverer også 32 amp med strøm ut pr stk
... Output-stagen er inni et KT 88 rør og kan byttes/oppgraderes ved behov. Jeg er overhodet ingen ekspert på det tekniske men de som er interessert kan lese mer om det her:
AGD THE AUDION MkIII Monoblock · AGD Productions
“The new AGD “THE AUDION” MkIII is one of the most Compact Amplifier Design in Hi-End Audio. “THE AUDION” Monoblock uses the unique GaNTube™ technology with
agdproduction.com
AGD Productions Audion Amplifier - Positive Feedback
AGD Productions - The Audion Monoblock Amplifierpositive-feedback.com
De låter forøvrig helt siiiinsvakt bra!! Alle fordommer man måtte ha mot klasse D blir borte som dugg for sola etter noen minutter sammen med de her (ja også i øvre register)! Tror nok ikke jeg vil klare å sende de i retur desverre
...
Får vel gjøre et forsøk på å beskrive lyden også da: Har bare hatt den noen få dager, men førsteinntrykket er ekstremt bra! Hakeslepp rett og slett!! Detaljnivået, luftigheten og klarheten disse leverer har jeg aldri har vært i nærheten av i mitt rom før iallefall (og her har det vært mye bra saker innom; både når d gjelder rør og ymse transistoramper. Lyden er vanvittig definert og oppløst, men samtidig ekstremt behagelig.. Ikke for varmt eller for smoooth, ikke kaldt eller tørt... Bare deilig nøytralt uten å bikke for mye i en bestemt retning... Holografien og 3D perspektivet i lydbildet er rett og slett latterlig bra! Begrepet "se endeløst inn i musikken" kommer virkelig til sin rett! Mellomtonen er skikkelig crisp og gjør at instrumenter og stemmer fremstår krystallklart og ikke minst; naturtro og realistisk.. Bassen er (etter mine ører) perfekt balansert tonalt sett... - super-presis, rask, punchy og thight med Prat-faktor i høy klasse. Hadde d ikke vært for at jeg faktisk er lam i beina og sitter i rullestol hadde rockefoten gått bananas 
... .. Hører en masse nyanser jeg ikke har fått ordentlig frem før (selv om jeg frem til nå har lytta mest til favorittlåtene mine som jeg spiller ofte og kjenner inn og ut) .. Bakgrunnen er forøvrig kølsvart og dynamikken er toppklasse.. Den driver mine Focal Sopra nr 2 med den største letthet. Kan guffe opp til smertegrensa uten at de viser det minste tegn til pustebesvær. Det blir ikke skarpt eller øretrettende heller selv om jeg guffer som f.. Nei... Like klart og med perfekt "lag-deling" selv på skikkelig høyt volum.. Det har jeg ikke opplevd her før.. Har liksom alltid vært et eller annet å sette fingeren på i så henseende.. Blir mye lovsang det her, men folk må rett og slett bare høre d sjøl for å tro det.. Er iallefall en perfekt match til min Lab12 reference rør-DAC og PS audio bhk rør-pre og selvfølgelig mine høytalere.. Alt i alt en nokså unik liten sak etter min mening, der pris vs performance-nivået er usannsynlig høyt! De er ikke sånn kjempebillige heller. 6800 dollar for brushed finish og 7500 for polished finish, men du får gratis frakt (edit; det gjaldt visst kun meg som første norske kunde.. Beklager den).. og 2 stk high end strømkabler med på kjøpet. Samt at dollarkursen er gunstig nå.
Kan forøvrig si at kundebehandling og servicenivået til ADG er det mest unike jeg har vært borti! Ble invitert til en times koselig prat med sjefen sjøl via Zoom der han forklarte meg teknologien bak produktene.
Legger ved en helt fersk test fra 6Moons på storebror-ampen "Gran Vivace".. Er bygd på samme lest, men med enda mer power og annet design rent kosmetisk sett: https://6moons.com/audioreview_articles/agdproductions2/
For de som er interessert i et hjemlån står der et demopar i Eidsvoll som AGD har sendt til en annen fyr. Disse skal gå på rundgang til de som eventuelt er interessert i å høre de hjemme hos seg selv. Jeg kan videreformidle kontakt til vedkommende om dere sender meg en DM.
Sist redigert:IIkke33206
Gjest
MrGolden: Flotte bilder
Det ser sykt gromt ut de greiene der. Har aldri sett noe lignende.
Kanskje man bør slutte å snakke om klasse på forsterkere og heller matching. Du har jo satt opp dette med forforsterker som har ry på seg for å låte organisk.
Den Dac´n er vel en viktig del av dette?? Hvis de høyttalerne låter like bra som de ser ut så er man inne på noe.
Ble veldig nysgjerrig på endeløst inn i musikken og fantastisk holografi.
Om du ikke får trampet takten, får du ta rullestolen på en spin
Om man er lam eller ikke så gjør ikke musikken forskjell på muligheten til å bevege sjelaMMusicBear
Gjest
Hvem sa denne hobbyen var kjedelig - trolig flere enn Rognlien som klør i "tappen" av å se det du her postet MrGolden
Ja Både DAC OG Pre er av høy klasse. Jeg har vært på leit lenge og skifta og bytta og styra på. Brukt altfor mye både tid og penger, men nå føler jeg at lyden er komplett. Har vært nære et par ganger før, men er liksom alltid noen småting jeg irriterer meg over. Denne gangen kan jeg si at det er perfekt matching og at lyden sitter som ei kule.. Til og med kona er fornøyd.. Hu digga designet og synes at det uten tvil var den beste lyden jeg har hatt så langt (hu har mye bedre ører enn meg forøvrig).. Er ekstremt vanskelig å motstå dragningen mot mannehula om dagenMrGolden: Flotte bilder
Det ser sykt gromt ut de greiene der. Har aldri sett noe lignende.
Kanskje man bør slutte å snakke om klasse på forsterkere og heller matching. Du har jo satt opp dette med forforsterker som har ry på seg for å låte organisk.
Den Dac´n er vel en viktig del av dette?? Hvis de høyttalerne låter like bra som de ser ut så er man inne på noe.
Ble veldig nysgjerrig på endeløst inn i musikken og fantastisk holografi.
Om du ikke får trampet takten, får du ta rullestolen på en spin
Om man er lam eller ikke så gjør ikke musikken forskjell på muligheten til å bevege sjela
.. Men ja både DACen og Pre har vært store skritt i rett retning.. Den ampen jeg bytta ut nå (Anthem STR) var også knallbra så det er ikke sånn at det er natt og dag. Men det skjedde noe magisk når jeg fikk inn de AGD ampene.. Er svært hørbart. Faktisk på nivå med bytte av Preampen den gang jeg fikk inn den.. Neste nå blir å leike seg litt med rulling av rør i både pre og DAC (selv om jeg har vanskelig for å se at lyden kan bli så mye bedre). Føler at jeg har fått maksa ut bra det Sopraene er i stand til å levere. Skal det bli noen få prosent bedre må jeg isåfall legge mye penger i nye høytalere, noe som ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt. Når jeg sier "se endeløst inn i musikken" mener jeg egentlig dybden i lydbildet.. Stereoperspektivet også er ulikt noe annet jeg har hørt før.. Pinpointing av instrumenter er spot on og artisten har du rett foran deg. Det bidrar i veldig stor grad til å gjøre gjengivelsen "naturlig". Det er det som er målet for meg.. Mest mulig realistisk og naturlig gjengivelse uten at noe vektlegges mer enn noe annet.Sist redigert:
Diss fordommene mot klasse D henger ikke helt på greip IMO. Faktum er at de beste klasse D forsterkerne i dag strengt tatt hovedsakelig gjør mye av det samme som de beste klasse AB og klasse A forsterkerne som har vært på markedet en stund. Forskjellen er primært pris og størrelse. Jeg tror folk ville ha slitt med å høre forskjell på f.eks VA og Boulder.
DP, Accuphase, Halcro, beste fra First Watt, ASR osv. er andre merker som er der oppe når lav forvrengning og high fidelity er målestokken. Noe små forskjeller kan det sikkert være og VA setter muligens en ny standard for f.eks undertrykking av støy utifra (CMMR). Men i bunn og grunn er det veldig likt foruten lavere varmeutvikling med klasse D og dermed mindre kabinetter.
Det er interessant at ingen av disse merkene blir omtalt på den måten som klasse D, men man virker og ha stor respekt for de. Fordommer og prisrelatert?
Hvis noen har lyst til å gjøre en seriøs AB test av noen de nevnte merkene mot en VA forsterker, så er det bare og ta kontakt for hjemlån. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…