Denne hobbyen dreier seg om mye mer enn lyd og musikk, selv om dette alltid er, og har vært alibiet for nyanskaffelser og endringer i oppsett av alle slag.
Status, eierglede, utseende er andre faktorer som spiller en rolle i større eller mindre grad for de fleste av oss vil jeg tro. Og selvfølgelig interesse for teknologi, data, IKT osv for noen andre. Noen ganger har man kanskje bare lyst på noe nytt eller annerledes.
For min del må jeg trives i det rommet jeg skal lytte i. Det gjelder alt fra møbler og gjenstander, til farger og bilder på veggene. Jeg liker at det er lys på i rommet, men ikke flombelyst. Jeg liker heller ikke at det er bekmørkt. Jeg foretrekker rom med noen små vinduer fremfor rom uten vinduer osv. Lukt og temperatur bidrar også til totalopplevelsen. Et rom som ser for jævlig ut kan jeg ikke bruke til lytting. Men jeg ser jo i bildetrådene at vi er ulike der også
"Problemet" oppstår når "subjektivister" går i diskusjon med "objektivister" og hardnakket hevder at alt handler om lydforbedringer. Dermed blir man avkledd da de subjektive, følelsesmessige årsakene til at man dro kortet på et sekssifret beløp for en ny forsterker, beviselig og målbart ikke kan gi bedre lyd. Men å gå fra en stor rørforsterker øverst på benken til en liten klasse D man kan putte i skuffen, vil likevel lett kunne
føles som en degradering selv om det målbart kan være det motsatte. Sånn sett kan det jo være smart av etablerte produsenter som Marantz og MBL å bruke de samme kabinettene, uavhengig av hvilken forsterkerklasse som befinner seg på innsiden. Noen er kanskje mer merketro enn forsterkerklasse-tro...?
På slutten av 80-tallet da jeg kjøpte mitt første stereoanlegg for konfirmasjonspengene var det ganske mange som gjorde nettop det. Var man interessert i musikk, men ikke villig til å betale, endte man med datidens alt-i ett -anlegg som dreide seg om en mono-kasettspiller der man knapt kunne skille gitar fra klarinett.
Jeg kjøpte nettop en JBL Boombox til min sønn, og selv om den nesten ikke kostet noen ting spiller den temmelig bra, og antakelig med mye lavere forvrengning enn konfirmasjonsanlegget fra -88.
High end lyd er blitt tilgjengelig for relativt lite penger, det er "problemet". Skal man liksom uten videre akseptere at en liten klasse D forsterker som får plass i en skuff er like bra eller bedre enn det lekre klasse a - beistet man har anskaffet for hardt opptjente midler? Streaming fra iphone til en billig topp-dac mot en dedikert streamer til like en like eksotisk dac...
Det er ikke så enkelt, da dette ikke nødvendigvis trigger de samme følelsene eller gledene. Og det er vel kanskje det som er kjernen, eller?
Du får ikke en Mercedes-eier til å kjøpe en Toyota med argumentet om færre feil, men det kan hende du får han til å kjøpe en større Mercedes...,eller en BMW
.. Men ja både DACen og Pre har vært store skritt i rett retning.. Den ampen jeg bytta ut nå (Anthem STR) var også knallbra så det er ikke sånn at det er natt og dag. Men det skjedde noe magisk når jeg fikk inn de AGD ampene.. Er svært hørbart. Faktisk på nivå med bytte av Preampen den gang jeg fikk inn den.. Neste nå blir å leike seg litt med rulling av rør i både pre og DAC (selv om jeg har vanskelig for å se at lyden kan bli så mye bedre). Føler at jeg har fått maksa ut bra det Sopraene er i stand til å levere. Skal det bli noen få prosent bedre må jeg isåfall legge mye penger i nye høytalere, noe som ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt. Når jeg sier "se endeløst inn i musikken" mener jeg egentlig dybden i lydbildet.. Stereoperspektivet også er ulikt noe annet jeg har hørt før.. Pinpointing av instrumenter er spot on og artisten har du rett foran deg. Det bidrar i veldig stor grad til å gjøre gjengivelsen "naturlig". Det er det som er målet for meg.. Mest mulig realistisk og naturlig gjengivelse uten at noe vektlegges mer enn noe annet.
