On-axis responsen på PMCene er ikke spesielt interessant. De er optimalisert for ingen eller lite toe-in og trenger derfor mye mer nivå oppover on-axis. Man burde heller se på 30 grader off axis for å få et inntrykk av klangbalansen fra grafene. Den har fremdeles den tydelige v-dipen i mellomtonen, men ikke den voldsomme økningen oppover i praksis. Dersom man kjører dem med tradisjonell toe-in blir man fort lyttetrett. Ellers er opplevelsen i virkeligheten også av en slags innebygget mini-loudness. De PMC Twenty5.24 jeg hadde låt utrolig bra på lavt til middels lyttevolum med både definisjon og luft. De er nok de nest beste høyttalerne jeg noensinne har hatt innom i forhold til hvor bra de integrerte med rommet mitt og det meget WAF-vennlige utseendet.
Man hører dette argumentet veldig ofte, høyttalerne er ment for toe-in eller off-axis lytting og derfor er ikke responsen utenfor designaksen så viktig.
Men det blir ikke mer sant av den grunn. Det er viktig at lyden som reflekteres og returnerer til lytter er mest mulig lik den lyden som går direkte fra høyttaler til lytter, så uansett valgt designakse vil responsen alle andre steder bety veldig mye.
Man skal ha bra lang avstand til sidevegger før refleksjonene går fra å påvirke opplevelse av tonalitet til å bli bare en forstørrende spatial effekt på lydbildet.
Likevel, min største innsigelse på en slik høyttaler er at egensignaturen er så sterk at det vil skinne igjennom på absolutt alt man hører, og selv om det kan fungere veldig bra på en del musikk, I en del rom og en del ører, så tror jeg at markante egensignaturer er noe vi går lei over tid.
For mye diskantenergi er for meg en versting, tett etterfulgt av manglende dypbass.
Bred spredning virker likevel å være såpass viktig for noen at tonale avvik ikke alltid er førsteprioritering, så slike høyttalere bør lyttes på over litt tid for å se om det er noe å satse på. Mangelen på dypbass er også en positiv ting i mange rom.
Bare for å være klar, jeg har ikke hørt PMC såvidt jeg kan huske og er ikke ute etter annet enn å nyansere den evige misjoneringen om at det er de mest nøytrale og ærlige sakene som finnes.