Tesla er ikke akkurat så forutsigbare, kan forstå irritasjonen/misnøyen til de som er berørte.Jeg har fått en OTA som har senker ladehastigheten min ganske mye. Vanlig sak for de med 85kWh-pakken så vidt jeg har skjønt.
Tesla er ikke akkurat så forutsigbare, kan forstå irritasjonen/misnøyen til de som er berørte.Jeg har fått en OTA som har senker ladehastigheten min ganske mye. Vanlig sak for de med 85kWh-pakken så vidt jeg har skjønt.
For meg personlig så er det kun mildt irriterende siden de langt fleste av mine kjøreturer krever 0 eller 1 lading på SC og ikke veldig mye pr gang, samt at en stor del av resten er når vi er på tur med familien og det uansett tar sin tid å spise, gå på dass og hva man ellers gjør på et stopp. Jeg har ikke fulgt saken særlig nøye men så vidt jeg har registrert så har ikke en gang Tesla innrømmet å ha tuklet med det noe alle med en kvart fungerende hjernecelle skjønner at de har gjort.Tesla er ikke akkurat så forutsigbare, kan forstå irritasjonen/misnøyen til de som er berørte.
Akkurat det med Musk/batterier/1,6 mill km., så var det bare en saksopplysning. Musk har vel vist seg å få til ganske mye av det han planlegger, men selvsagt forskutterer jeg ikke dette.Vi får se. Håper du får rett.
Men det er ikke spesielt god retorikk å beskylde andre for fordommer når du forskutterer en av Elon Musk sine ambisjoner i samme setning. Bare å det er sagt.
Selvsagt er en hver produksjonsprosess der det brukes energi, et problem for kloden. Elbilen er en mikroandel av svaret, der hoveddelen må ligge på ren, fullstendig naturgitt energiproduksjon.Poenget mitt var at elektriske biler også fører til vesentlige utslipp. Her er det noen som hevder at en Tesla har større utslipp per km enn dieselbiler: https://interestingengineering.com/a-tesla-model-3-produces-more-co2-than-a-diesel-car-study-says. Jeg klarer ikke å finne rapporten som ligger bak og der er det helt sikkert mange forutsetninger som påvirker konklusjonen.
Energimiksen som inngår i lading osv har nok betydning for disse regnestykkene, kanskje også veislitasje )el-biler er tyngre) - og helt sikkert utslipp knyttet til produksjon og resirkulering. Det går nok an å regne hjem både det ene og det andre her, men alle regnestykker med et snev av troverdighet vil vise signifikante utslippstall også for el-biler. Ikke dermed sagt at det ikke er en bra ting, men jeg synes de har blitt hypet altfor mye i norsk klimapolitikk.
Litt oppe i gata fra meg ligger det et skandaleprosjekt av en eplehageutbygging der stort sett alt er feil. Når det høljregner så er deres underjoridiske garasje den eneste her som blir oversvømt. En av naboene som jobbet i vann- og avløp i kommunen fattet litt interesse for dette fenomenet så de kom på inspeksjon. Ingeniøren som så på det kommenterte "løsningen" som var valgt av utbygger som noe ala "i et univers der vann renner oppover ville dette gitt mening".Unngå søkk i landskapet, om du er i by eller ute på landet.
Her kommer hyppigere styrtregn til å lage vannskader. Bergen står ikke på «verstinglisten». Det gjør Akershus.
Hyppigere styrtregn vil føre til kraftig økning i vannskader på hus. Norsk Regnesentral har beregnet hvor i landet faren er størst.www.aftenposten.no
Hvis de tallene stemmer så har jeg lest feil artikler opptil flere ganger. Har du noen linker? Jeg tenker på 30 000 km break-even...Det er CO2-utslipp assosiert med elbiler også, men alle slike rapporter om at elbiler fører til mer CO2-utslipp enn en dieselbil er jo motbevist ut fra det jeg har lest. "Break-even" punktet nå er vel etter ca. 30 000 kjørte km (eller 100 000 avhengig av hvem man tror på og avhengig av hva slags energimiks som benyttes for å generere strømmen). Så etter ca 50 000 kjørte km er CO2-regnskapet positivt for el-bilene. Det tror jeg ikke det er noen reell diskusjon om.
Problemet mange steder er, uansett hva mange hevder, at belastningen på strømnettet blir for stor hvis veldig mange skal lade bilene sine samtidig. I Norge er det ikke noe problem (selv om vi faktisk har lest om strømnett som ikke tåler belastningen i kulda her i Norge), men se på det som skjer andre steder i verden. I Texas bryter strømnettet sammen fordi det blir litt kaldt. Hva skjer hvis texanerne kjøper elbiler? Hva med andre steder i verden? Vi diskuterer elektrifisering av bilparken som om hele verden har samme infrastruktur som Norge!
Og som om det finnes mulighet for å produsere nok batterier hvis store deler av verden skal elektrifisere sin bilpark. Det gjør det ikke.
Hvis de tallene stemmer så har jeg lest feil artikler opptil flere ganger. Har du noen linker? Jeg tenker på 30 000 km break-even...
However, Ernst also says that a fully renewable European grid would reduce the EV’s CO2 lag to just 30,000km (18,640 miles).
Så då er det over 40000 km sidan e-Golfen min hadde positiv CO2-balanse i høve til den gamle dieselen. Eg går ut frå at det neppe er eit stort problem å få han til å rulla 200000 km til.Analysis: Just how green are electric vehicles? | Autocar
CO2-intensive battery production means emissions-free travel remains a miragewww.autocar.co.uk
Men mindre den får en bulk og blir kondemnertSå då er det over 40000 km sidan e-Golfen min hadde positiv CO2-balanse i høve til den gamle dieselen. Eg går ut frå at det neppe er eit stort problem å få han til å rulla 200000 km til.
Går ut frå at det skal litt meir enn ein bulk tilMen mindre den får en bulk og blir kondemnert
Think hadde neppe blitt noe industrieventyr uansett. Sånne ting får vi ikke til i Norge. Vi er ikke konkurransedyktige.Oppgaver over e-bilers klimaregnskap, som faller veldig negativt ut, er kokt opp av en forbrenningsmotorindustri i panikk over omstillingen de er kastet inn i, på kort tid.
Den omstillingen kunne Norge vært en del av dersom man hadde forstått hva Ford og Think var i gang med, på Aurskog. I stedet måtte Think kjempe for å overleve etter at Ford trakk seg ut. Det er en god illustrasjon på hvor lite bevisste man var endringen som var på vei. (Jeg arbeidet med hybridsatsingen til Lexus fra 2003 og det førte meg til Think i selskapets tunge periode, med utenlandsk eier som hadde fått i oppdrag av Ford å paralysere videre utvikling. (Slik ble det opplevd). Da et konsortium av nye eiere overtok var vinduet for å gå inn i markedet blitt borte. Synd. Norge kunne blitt bilprodusent (men det passet vel dårlig med e-biler for en olje- og gassnasjon).
Det vil komme nok batterier og det vil komme mange e-biler. Bilindustrien har skjønt tegningen og fossilbilen er "dead man walking".
Think lå godt an. Toll Brothers i USA ville ha 30.000 stk og andre utbyggere stod i kø. Men Ford ville ikke at det skulle skje. Det ville gitt grunnlag for god videreutvikling. Valentino her inne kan fortelle om Think Public plattformen, som altså var den de ville ha i USA.Think hadde neppe blitt noe industrieventyr uansett. Sånne ting får vi ikke til i Norge. Vi er ikke konkurransedyktige.
Batterier har betydelige svakheter som energibærere, blant annet pga vekt. Bilene blir jo mange hundre kilo tyngre, og dette skal være med på ferden. Det kan godt hende at løsninger basert på f.eks. hydrogenceller vil vise seg å være bedre. Ikke dermed sagt at de vinner frem, nå som det gigantiske bilbatteriet har fått så stor oppslutning.
Verdens energiforbruk øker fortsatt kraftig, og det er langt igjen før de fattigste har det de strengt tatt trenger:
Vis vedlegget 698231
Det eneste som monner i forhold til global oppvarming er å redusere mengden av hydrokarboner i denne miksen. Vi bør selvfølgelig forsere den utfasingen så langt det lar seg gjøre. Det viktigste vi kan gjøre er å knipe inn på energiforbruket der vi kan klare oss med mindre, og øke produksjonen av grønn energi. Da koker det foreløpig ned til hvor mye minddre energi en el-bil i sin livssyklussammenliknet med en bil med forbrenningsmotor. Jeg skulle gjerne sett noen regnestykker på dette. Jeg vil tro de ser vesentlig dårligere ut enn utslippsberegninger basert på fossekraft-ladede batterier.
Vær klar over at en av de største ressurser man kan ha for å drive innovasjon, er et stort marked både på leverandør og kundesiden. Dette er i hvert fall litt av årsaken til USAs suksess, og hvorfor alle tanker om å forlate EU/EØS er relativt håpløse med mindre man ønsker at Norge skal forbli en enkel råvareprodusent.En lærer jeg hadde i et mikro-økonomisk fag om innovasjon på NTH for en liten mannsalder siden .... da Norsk Data var på toppen ... klødde seg i hodet og sa at han skjønte ikke hvordan Norsk Data kunne lykkes (ut fra norske forutsetninger). Det skulle ikke være mulig. Jeg syntes han var altfor realistisk, at han undervurderte hva som er mulig gjennom innnovasjon. Men han fikk jo på en måte rett etterhvert. Det er mye vi ikke har lykkes med i Norge av industrisatsinger, og mye vi har svake forutsetninger for å lykkes med. Det er bare å gå tilbake til Reve & Co sine norske porterstudier. Ganske deprimerende lesning, egentlig. Vi er en enkel råvareprodusent som har hoppet rett inn i det postindustrielle utviklingstadiet pga store oljeinntekter. Vi har ikke den samme næringsstrukturen som andre land det ellers er naturig å sammenlikne seg med. F.eks. Sverige har en mye mer balansert næringsstruktur enn vi har. Hver gang det skjer noe nytt på et teknologiområde har Sverige fagmiljøer og industrimiljøer som er kapable til å bli med på moroa. Det har ikke vi, dessverre. Spotify vs Tidal... Vi ser ut til å klare oss bra så lenge vi holder oss til områder der vi har konkurransefortrinn. Men jeg tror elbilproduksjon i Norge var dødfødt.
I think it would be a huge mistake to presume another polar blast won't happen for another 30 - 40+ years. The same way that presuming that a record heat wave and record hot temperatures won't happen within the next 3 - 6. I'd like to believe that most Texans realize that bigger and more intense hurricanes are coming.
Mekanismen bak vinterens kuldebølge er interessant. Stratosfærisk oppvarming over Nordpolen, muligens drevet av åpent hav, en «varmesopp» som fikk polarvortex til først å danne et åttetall og så stort sett gå i oppløsning. Vortex’en holder normalt polarluften innelukket, men da den falt fra hverandre strømmet polarluften utover. Pleide å skje kanskje en gang hvert tjuende år, nå mer som hvert tredje.Om forskerne som mener at jetstrømmen nå svekkes og kanskje etterhvert vil forsvinne får rett så går vi interessante tider i møte.
What would happen if we turned off the jet stream?
Kanskje Lovelock sin Gaiateori har noko for seg....?Mekanismen bak vinterens kuldebølge er interessant. Stratosfærisk oppvarming over Nordpolen, muligens drevet av åpent hav, en «varmesopp» som fikk polarvortex til først å danne et åttetall og så stort sett gå i oppløsning. Vortex’en holder normalt polarluften innelukket, men da den falt fra hverandre strømmet polarluften utover. Pleide å skje kanskje en gang hvert tjuende år, nå mer som hvert tredje.
On the sudden stratospheric warming and polar vortex of early 2021
A rapidly warming stratosphere and swirling polar vortexes, oh my! What is going on so far this winter? Three stratosphere experts help us sort it out.www.climate.gov
Det som skjer over hele den Nordlige halvkulen nå, med Våren som rykker inn langt tidligere enn vanlig, er ingen enkeltepisode. Derfor la jeg inn kartet over sommertemperaturer i hele Tyskland, akkurat nå.@Hardingfele; du liker slett ikke at enkeltepisoder og værfenomen benyttes som eksempler når det går motsatt vei, ergo synes jeg det blir uredelig å benytte dette som eksempel, også.
Joda, antallet eksempler på ekstremvær og voldsomme utslag av værets luner, er som trend helt åpenbar. Men jeg er ganske sikker på at de har hatt sommertemperaturer i Oberstdorf i februar også tidligere.
I know. Men ett enkelteksempel på ekstremvær, skaper presedens for metoden å debattere ut fra enkelteksempler, hvilket ikke er en god idé. Poenget er jo fortsatt at nå er atmosfæren i opprør, og vi er ikke mer i steady state. Det kommer til å bli litt av en tur, dette her.Det som skjer over hele den Nordlige halvkulen nå, med Våren som rykker inn langt tidligere enn vanlig, er ingen enkeltepisode. Derfor la jeg inn kartet over sommertemperaturer i hele Tyskland, akkurat nå.
Ekstremsvingninger som dem vi opplever har vi ikke hatt før. Klodens temperturregulering har gått fra enkle pendelsvingninger i forutsigbare perioder, til det vi nå ser: en kokende kjele i turbulens.
Texas fryser ned den ene uken og spretter opp til 27 grader uken etter.
Og bildet over sommervær i glade Teutonia kommer fra denne klimaforskeren. Han bør du ta alvorlig. At man har lagt et skirenn til Oberstdorf er egentlig bare noe å hekte det på. Det Rahmstorf mener skal skje med the Atlantic Meridional Overturning Circulation burde få Erna Solberg i alarmberedskap.:
Joda, men den besvergelsen begynner å bli latterlig. På tide å systematisk observere alle "enkelthendelsene" og akseptere tendensen.I know. Men ett enkelteksempel på ekstremvær, skaper presedens for metoden å debattere ut fra enkelteksempler, hvilket ikke er en god idé. Poenget er jo fortsatt at nå er atmosfæren i opprør, og vi er ikke mer i steady state. Det kommer til å bli litt av en tur, dette her.
En eldre NTH Dr.Ing (tok graden i 1956 !) jeg kjenner godt sier noe av det samme. Det var/er mange kreative sjeler her og med innovative ideer. Men vi klarer ikke å realisere dem selv her hjemme. De forsvinner ut og både danskene og svenskene var flinke til å snappe opp disse. Industrialisering av produkter og spesielt markedsføring uti verden er vi amatører ift våre naboer som har en mye mere variert teknologibasert næring. Og vi mangler politikere med visjoner. Det grønne skiftet... hæh ?En lærer jeg hadde i et mikro-økonomisk fag om innovasjon på NTH for en liten mannsalder siden .... da Norsk Data var på toppen ... klødde seg i hodet og sa at han skjønte ikke hvordan Norsk Data kunne lykkes (ut fra norske forutsetninger). Det skulle ikke være mulig. Jeg syntes han var altfor realistisk, at han undervurderte hva som er mulig gjennom innnovasjon. Men han fikk jo på en måte rett etterhvert. Det er mye vi ikke har lykkes med i Norge av industrisatsinger, og mye vi har svake forutsetninger for å lykkes med. Det er bare å gå tilbake til Reve & Co sine norske porterstudier. Ganske deprimerende lesning, egentlig. Vi er en enkel råvareprodusent som har hoppet rett inn i det postindustrielle utviklingstadiet pga store oljeinntekter. Vi har ikke den samme næringsstrukturen som andre land det ellers er naturig å sammenlikne seg med. F.eks. Sverige har en mye mer balansert næringsstruktur enn vi har. Hver gang det skjer noe nytt på et teknologiområde har Sverige fagmiljøer og industrimiljøer som er kapable til å bli med på moroa. Det har ikke vi, dessverre. Spotify vs Tidal... Vi ser ut til å klare oss bra så lenge vi holder oss til områder der vi har konkurransefortrinn. Men jeg tror elbilproduksjon i Norge var dødfødt.