|
Ja, jeg synes også det er greit å ha. Men holdepunktene mine blir mer kortvarige. Det vil si at jeg sammenlikner før og etter med den musikken jeg har hørt på de siste dagene/ukene, og så finner jeg disse holdepunktene i denne musikken. Men for all del, som jeg viste med spillelista i går - jeg har noen låter jeg drar frem ganske jevnlig også.Jeg for min del, synes det er greit å ha noen "holdepunkter" når jeg lytter til nye anlegg og utstyr.
Jeg tror ikke det ene eller det andre er mer eller mindre sunt eller morsomt.
It don't mean a thing, if it ain't got that swing.
Det hadde blitt et betraktelig mindre forum!
Ikke alle som er like enige i det
Men det gjelder jo alle områder av denne subjektive hobbyen. Takk for at du ikke dømmer meg, Sluket
CS8414 til høyre.
Og jeg ble plutselig mer glad i å spille høyt. Alle enkle tegn på bedre lydkvalitet i min bok.
Hehe. TakkerFlott oppsett! Kjenner meg forøvrig igjen på Lumin "problematikken" din
.
Tro meg, det der går helt fint.
Er glad for at jeg kan bidra til din tilbakelenthetDess mer en jobber med en "ting", dess mer eierskap tar en gjerne til det en har gjort.. Ihvertfall når det er ting en føler har progresjon, og som gir mestringsevne og gode minner.. I denne hobbyen er det og ulike faser, og ulike behov. Samt, tidvis, placebo nesten, som handler mer om sideveis, enn konkrete forbedringer.. Dette er iallefall min erfaring. Når en selv er makelig tilbakelent ifht det meste av haifai så er det fint å se "reiser" underveis beskrevet, godt. Så ja, me like this thread
Toto, er helt ok
Det kan du si, detTro meg, det der går helt fint.
Jeg har aldri noensinne opplevd å få støy inn på dac, innstrålt utenfra. Du er sikker på at det ikke er Lindeman som plukker opp noe? Eller så har vel du wi-fi på streameren, så vidt jeg husker. Det har ikke jeg.
Hasse, det var et usedvanlig godt forslag!Så er det kanskje tid å starte litt "crowdfunding" for at hjelpe til aftensmaten??
Tillyke med alle de spennende saker
Godt å høre at jeg ikke er alene om denne ville logikkenPga. lignende tanker, så har jeg nå en McIntosh C2200 "Gold" på vei over dammen...
Dette tror jeg må være en av de - for ikke å si den - morsomste produktomtaler jeg har lest. Du tar det mye omtalte blomsterspråket til helt nye høyder. Og det er fantastisk!
UTROLIG morsomt å lese! Spesielt når jeg var med på opplevelsen og observerte hvordan du koste deg. Favoritten min var denne: «Mer poesi og nærhet». Heeelt nydelig! 
Det er verdt å understreke her at dacen (fra 1992) mest sannsynlig allerede var innspilt
. Men for de som ikke har fulgt med i tråden her tidligere, var jeg så heldig å få hjelp av @bambadoo til å oppgradere noen av komponentene i den. Rett etter at dette ble gjort fikk jeg en annen dac, de nye komponentene ble derfor aldri innspilt. Og ANs delekomponenter er kjent for å trenge en stunds innspilling før det løsner. Det er altså innspilling av disse som omtales.Det kan muligens misforstå når det beskrives som digitalt klirr. Jeg opplevde ikke å høre noe digital støy eller artefakter. Det jeg opplevde var at mellomtonen rett og slett var en anelse kvass. Veldig lite, men likevel nok til å sette fingeren på når man lytter kritisk. Og det som vel og merke kan kobles opp mot digitalt signal, er at jeg ofte opplever at akkurat mellomtonen blir mindre kvass og mindre ubehagelig, rett og slett mer på riktig plass, når den digitale kilden er god.
Dette synes jeg er en veldig god beskrivelse av det som ofte skjer når man får inn en god digital kilde, og av det som spesifikt skjedde når Lumin med Sbooster kom på plass, både hos meg og her. I en betraktelig mye større grad enn jeg har opplevd med andre strømmekilder.
Takk! Kan virke som at vi er i blant disse noen som liker detInteressant lesning. Bare et par kommentarer.
Den dac3 saken er "vintage" i ordets rette forstand. Den digitale (og analoge) filtreringen er ikke i samme klasse overhode som chorden (kanskje ikke tilstede).
Angående "renhet" for signalet er chorden av moderne signatur og denne ikke.
AN dacen finnes ikke immun mot jitter i det hele tatt og den kan faktisk skille godt mellom kilder.
Det kan oppstå endel artefakter på bakgrunn av dette som giant beskriver. Da blir det et spørsmål om smak og behag. En annerledeshet i lydbilde.
At den er NOS (Non oversampling)(alle AN dacer er det) gjør nettopp at den dynamiske kontrasten kan oppstå kraftigere men at "aliasing" (mangel på bedre ord) skaper trøbbel nedover i frekvens. En "tradeoff" altså. Noen liker det, andre ikke. Ideelt sett er NOS impuls respons "perfekt", men skaper som sagt noen andre utfordringer.
Finfin lesning og høres ut som en hyggelig sammenkomst
Han tok bort et filter som ga litt ekstra i toppen, for heller å kjøre dacen i nos-modus helt uten filter. Og jammen dukket Mark opp slik jeg kjenner ham! Om det var endringen i dacen eller om ørene mine vendte seg til P3-lyden, vet jeg ikke, men herfra og ut var det tilnærmet pur magi! Og P3 overbeviste og overrasket mest i de to neste platene: Steely Dan og King’s X. Steely Dan-plata låter bra overalt, med nyanser. Her var alt så eksepsjonelt bra plassert, så definert og så forbaska engasjerende at blodtrykket stiger litt når jeg skriver dette. Låta Two against nature, som egentlig er busy på grensen til slitsom i noen oppsett, var her bare kos. Det var barnemat for P3. Så over til King’s X. Det er noe av den tyngste musikken jeg spiller, med 12-strengers bass, nedstemte gitarer og heftig cymbalbruk. Igjen, vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Det var bare SÅ GØY!!! Det var konsert med rocke-trio, rett og slett. Sinnsykt imponerende!
Dette både ser og høres rått ut! Skulle gjerne ha fått lagt mine ører i nærheten av den komboen!Besøk i Casa Rognlien
I går var jeg så heldig å få noen hyggelige timer sammen med @Håkon_Rognlien hjemme hos han. I dag har jeg brukt dagen på å lengte tilbake. Og på å gruble på hvordan i all verden jeg skal beskrive det jeg opplevde. Jeg føler ikke at jeg har landet helt ennå, men jeg prøver, så får vi se hvor det bærer.
For å ta det enkle først - litt bilder.
Håkon disket opp med egenkomponert pizza-over-focaccia-variasjon, sammen med øl av den lette sorten
Vis vedlegget 700530
Det smakte utsøkt og ga en god start på ettermiddagen. Håkon er så hyggelig og kunnskapsrik at jeg ikke hadde det særlig travelt med å få i gang musikken.
Festens midtpunkt. Audio Note P3 Tonmeister
Vis vedlegget 700532
To gode venner. Audio Note P3 Tonmeister og Doxa 8.2 Signature
Vis vedlegget 700537
Lytteposisjon
Vis vedlegget 700534
Vis vedlegget 700533
Håkons oppsett. Bestående av Acoustic Solid Wood platespiller, AMR-777 dac m/preamp, Audio Note P3 Tonmeister, Michell & Johnson streamer. Bak døren Pro-Ject CD Box RS 2T og Doxa Riaa (som jeg ikke husker betegnelsen på). Og så Doxa 8.2 Signature høyttalere utenfor bildet. @Håkon_Rognlien du får korrigere eventuelle feil.
Sjefen sjøl
Vis vedlegget 700535
Kattebilde
Vis vedlegget 700536
Vi lyttet til mine «usual suspects»:
Toto
Mark Knopfler
Steely Dan
King’s X
Og Håkon dro frem:
Sade
Kleive/Reiersrud
Safri Duo(!)
Terje Rypdal and The Chasers
Henry Mancini
Ole Paus
Noe mer variert musikksmak hos Håkon enn hos meg, der altså.
Så, hva skjedde i går som gjør dette så vanskelig å beskrive? Jeg har vært hos Håkon før, og hørt på akkurat det samme oppsettet, med ett unntak; tidligere gjorde min P2 SE Signature jobben som P3 Tonmeister gjør nå. Ellers helt likt.
Fra første tone var det forskjell. Det låt «mykere». Hmmm....er ikke det et merkelig lyduttrykk? Det syntes i hvert fall jeg i går, da jeg lyttet. Men det var det det gjorde - låt mykere - mildere, om du vil. Det var en oppløsning og gjennomsiktighet av en annen verden.
Og her må skytes inn at jeg mener at Doxaene er helt optimalt plassert hos Håkon og at rommet er rimelig bra akustisk. For her er romillusjonen helt fantastisk, og den helt klart beste av de tre Doxa-oppsettene jeg har hørt. Det var den også forrige gang jeg var der. Men P3’en (300B-rørene) gir en helt magisk innsikt i lydbildet. Og så var det denne mykheten, da. Jeg satt med en følelse av at lydbildet nesten ble litt polert. Jeg savnet littegrann smekk og trøkk når Henri Mancinis orkester virkelig smalt til. Ikke mye, men litt. Over til Mark Knopfler. Samme greiene; et innsyn i musikken som nesten gjorde vondt i brystet - så mektig var det. Men Marks stemme (ja, vi er på fornavn etter å ha tilbrakt så mye tid sammen) ble en bitteliten anelse mindre fyldig.
Men på slutten av Mark Knopfler-låtene gjorde Håkon en endring. Han har nemlig en slik moderne dac med masse innstillingsmuligheter, må vite
På dette tidspunktet var jeg ganske mett av inntrykk, i form av musikk og mat. Ørene og hodet tåler ikke like mye som det en gang gjorde. Vi fortsatt likevel litt til, med fantastisk analog, superdynamisk musikk fra Sade. Anbefaler låta «Is it a crime?» for alle som skal teste ut dynamikken i systemet sitt. Det å høre instrumentene generelt, og cymbaler spesifikt, dø sakte ut i hver stopp var nok en utrolig opplevelse.
Så, til et forsøk på oppsummering. P3 Tonmeister er i mine ører, som det sikkert har kommet tydelig frem, mildt sagt magisk. Det var for meg lydmessig rett og slett et nytt nivå som jeg ikke hadde opplevd før. Audio Note har ordene sine i behold når de bruker level-begrepet på produktene sine. For et slikt nivå har jeg altså aldri hørt før. Samtidig er jeg ikke heeelt sikker på at P3 er for meg. Jeg digger det trøkket P2 SE Signature gir i bunnen, og attakket i trommer og rytme. Samtidig har jeg altså i hele dag sittet og savnet lyden fra i går, og ikke hatt særlig lyst til å spille musikk hos meg selv. Dette er grunnen til at jeg er litt småredd for å besøke andres godlyd. Jeg har hørt mye godlyd, men som regel er det en annen type godlyd enn den jeg foretrekker. Ikke sånn hos Håkon. Begge besøkene har satt store avtrykk i musikksjelen. Forrige besøk er grunnlaget for mye av det jeg har i oppsettet mitt nå. Hva vil dette besøket føre til, tro?
Det tror jeg fort kan bli realisertDette både ser og høres rått ut! Skulle gjerne ha fått lagt mine ører i nærheten av den komboen!
Glad jeg er så herdet og kynisk at jeg ikke lot mine finanser og fremtid fareBesøk i Casa Rognlien
I går var jeg så heldig å få noen hyggelige timer sammen med @Håkon_Rognlien hjemme hos han. I dag har jeg brukt dagen på å lengte tilbake. Og på å gruble på hvordan i all verden jeg skal beskrive det jeg opplevde. Jeg føler ikke at jeg har landet helt ennå, men jeg prøver, så får vi se hvor det bærer.
For å ta det enkle først - litt bilder.
Håkon disket opp med egenkomponert pizza-over-focaccia-variasjon, sammen med øl av den lette sorten
Vis vedlegget 700530
Det smakte utsøkt og ga en god start på ettermiddagen. Håkon er så hyggelig og kunnskapsrik at jeg ikke hadde det særlig travelt med å få i gang musikken.
Festens midtpunkt. Audio Note P3 Tonmeister
Vis vedlegget 700532
To gode venner. Audio Note P3 Tonmeister og Doxa 8.2 Signature
Vis vedlegget 700537
Lytteposisjon
Vis vedlegget 700534
Vis vedlegget 700533
Håkons oppsett. Bestående av Acoustic Solid Wood platespiller, AMR-777 dac m/preamp, Audio Note P3 Tonmeister, Michell & Johnson streamer. Bak døren Pro-Ject CD Box RS 2T og Doxa Riaa (som jeg ikke husker betegnelsen på). Og så Doxa 8.2 Signature høyttalere utenfor bildet. @Håkon_Rognlien du får korrigere eventuelle feil.
Sjefen sjøl
Vis vedlegget 700535
Kattebilde
Vis vedlegget 700536
Vi lyttet til mine «usual suspects»:
Toto
Mark Knopfler
Steely Dan
King’s X
Og Håkon dro frem:
Sade
Kleive/Reiersrud
Safri Duo(!)
Terje Rypdal and The Chasers
Henry Mancini
Ole Paus
Noe mer variert musikksmak hos Håkon enn hos meg, der altså.
Så, hva skjedde i går som gjør dette så vanskelig å beskrive? Jeg har vært hos Håkon før, og hørt på akkurat det samme oppsettet, med ett unntak; tidligere gjorde min P2 SE Signature jobben som P3 Tonmeister gjør nå. Ellers helt likt.
Fra første tone var det forskjell. Det låt «mykere». Hmmm....er ikke det et merkelig lyduttrykk? Det syntes i hvert fall jeg i går, da jeg lyttet. Men det var det det gjorde - låt mykere - mildere, om du vil. Det var en oppløsning og gjennomsiktighet av en annen verden.
Og her må skytes inn at jeg mener at Doxaene er helt optimalt plassert hos Håkon og at rommet er rimelig bra akustisk. For her er romillusjonen helt fantastisk, og den helt klart beste av de tre Doxa-oppsettene jeg har hørt. Det var den også forrige gang jeg var der. Men P3’en (300B-rørene) gir en helt magisk innsikt i lydbildet. Og så var det denne mykheten, da. Jeg satt med en følelse av at lydbildet nesten ble litt polert. Jeg savnet littegrann smekk og trøkk når Henri Mancinis orkester virkelig smalt til. Ikke mye, men litt. Over til Mark Knopfler. Samme greiene; et innsyn i musikken som nesten gjorde vondt i brystet - så mektig var det. Men Marks stemme (ja, vi er på fornavn etter å ha tilbrakt så mye tid sammen) ble en bitteliten anelse mindre fyldig.
Men på slutten av Mark Knopfler-låtene gjorde Håkon en endring. Han har nemlig en slik moderne dac med masse innstillingsmuligheter, må vite
På dette tidspunktet var jeg ganske mett av inntrykk, i form av musikk og mat. Ørene og hodet tåler ikke like mye som det en gang gjorde. Vi fortsatt likevel litt til, med fantastisk analog, superdynamisk musikk fra Sade. Anbefaler låta «Is it a crime?» for alle som skal teste ut dynamikken i systemet sitt. Det å høre instrumentene generelt, og cymbaler spesifikt, dø sakte ut i hver stopp var nok en utrolig opplevelse.
Så, til et forsøk på oppsummering. P3 Tonmeister er i mine ører, som det sikkert har kommet tydelig frem, mildt sagt magisk. Det var for meg lydmessig rett og slett et nytt nivå som jeg ikke hadde opplevd før. Audio Note har ordene sine i behold når de bruker level-begrepet på produktene sine. For et slikt nivå har jeg altså aldri hørt før. Samtidig er jeg ikke heeelt sikker på at P3 er for meg. Jeg digger det trøkket P2 SE Signature gir i bunnen, og attakket i trommer og rytme. Samtidig har jeg altså i hele dag sittet og savnet lyden fra i går, og ikke hatt særlig lyst til å spille musikk hos meg selv. Dette er grunnen til at jeg er litt småredd for å besøke andres godlyd. Jeg har hørt mye godlyd, men som regel er det en annen type godlyd enn den jeg foretrekker. Ikke sånn hos Håkon. Begge besøkene har satt store avtrykk i musikksjelen. Forrige besøk er grunnlaget for mye av det jeg har i oppsettet mitt nå. Hva vil dette besøket føre til, tro?
... For en dac til nærmere 500k kunne gjort en stakkar deprimert. En har heldigvis hørt "skrammlet" i stua til Peter og derav forberedt. Det hele er fascinerende, myten og produktene
Jeg har ikke tenkt å la fremtiden fare i hvert fall. Når det gjelder finanser, så tenker jeg at de like greit kan stå på benken og gi glede, som å stå i banken og gi ingenting. Jeg blir svært overrasket om det havner en dac til 500k her. Legg merke til at jeg ikke utelukker det. Det betyr ikke at jeg tror det kommer til å skje. Men jeg har lært på den harde måten å la være å utelukke ting. Det slår så fort tilbake...Glad jeg er så herdet og kynisk at jeg ikke lot mine finanser og fremtid fare
Du vet, benevnelsen "skrammel", er en slags kjærlighetserklæring til dette merket som så umerkelig setter spor
. Mykhet, ja, ser den. Kanskje ordet "organisk" og kan brukes, eller det forslitte "naturlig". For meg er det elektronikken som er det magiske. En høyttaler, som skulle vært artig å hørt flue watt AN på, er Musical Affairs. Det jeg hørte fra den, i et visst segment, har jeg ikke hørt siden.
Har nå kjørt ca 80 timer på Acme 300b rør - tålmodighet - lyden går fra sandpapir til ( ikke akkurat) fløyel etterhvert! Iflg AN sine 300b savner jeg fremdeles litt - men som sagt tålmodighet MTakker til Atle for hyggelig besøk, og jeg er alltid glad for å bidra til spredning av god musikk på et godt anlegg!
Altså, det er disse opplevelsene hifi er til for! Hva spiller det for rolle for oss to, Atle, hvor jævelig dette oppsettet måler, og om det er en separat mellomtone på Doxa-høyttalerne, når musikk av alle slag bare fullstendig feier over oss uten skrupler?? Oh, don't get me started igjen. På tide å logge ut igjen, og bli der, for...:
I dag har jeg benyttet sjansen til å handle inn et par Psvane 300B Acme, + et par smårør, så neste gang blir det enda bedre, Atle!!
westcoast music.
