SACD med god lyd

[Voff]

Syns du skal gå på ebay og bestille deg et eksemplar fra Asia til ca 250,-. Da får du en interessant opplevelse på forskjellen mellom en master og en master kopi.

Det er allerede gjort....
Rapport følger
Har også bestilt Jon Andersons Olias of Sunhillow på Audio Fidelity SACD. Rapport følger her også.....

 

[Voff]

Kan det være at Lp/Riaa har en dip i mellomtonen hos deg og du har vent deg til det?

Nei. For Aja sitt vedkommende sammenligned jeg med CD-boksen Citizen Steely dan.

 

[Espen R]

Det er allerede gjort....
Rapport følger
Har også bestilt Jon Andersons Olias of Sunhillow på Audio Fidelity SACD. Rapport følger her også.....

Kjempe. Gleder meg til å lese om du nå fortsatt havner på Decca, eller den nye SACD’n. Tror det blir close race

Etter 2011 til og med 2015 ble de aller fleste SHM-SACDs mastret på originale taper.
Hvis det er spesifikke titler du lurer på, bare spør. Tror jeg har oversikt over de fleste.
Ser på Steve Hoffman i dag at The Band er diskutert. Disse låter svært bra på SHM og hakket bedre enn Mobile Fidelity. Har selv «brown album» og Music from Big Pink.

 

[R.E.S.]

Det her synes jeg er veldig spennende. SACD har jeg egentlig aldri viet noen stor interesse, men nå har jeg jo fått meg et beist av en sacd-spiller (2-kanals) som endrer det bildet noe.

Bortsett fra 2L sine skiver, så har jeg sikkert ikke flere enn 15-20 sacd-plater, så kanskje jeg bør starte jakten på noen flere. Hvilke steder er det best å lete etter SHM-SACD-plater, og er det noen annet enn at de gjerne kan være utgitt mellom 2011 og 2015 jeg bør være oppmerksom på?

Roy

 

[Espen R]

Det her synes jeg er veldig spennende. SACD har jeg egentlig aldri viet noen stor interesse, men nå har jeg jo fått meg et beist av en sacd-spiller (2-kanals) som endrer det bildet noe.

Bortsett fra 2L sine skiver, så har jeg sikkert ikke flere enn 15-20 sacd-plater, så kanskje jeg bør starte jakten på noen flere. Hvilke steder er det best å lete etter SHM-SACD-plater, og er det noen annet enn at de gjerne kan være utgitt mellom 2011 og 2015 jeg bør være oppmerksom på?

Roy

Nice!
Hva sjanger er du mest opptatt av?

Etter 2015 tørket det inn med pop/rock og jazz på SHM-SACD, men klassisk musikk gis fortsatt ut sporadiske tittler.

 

[MrSpock]

Noen som har sammenlignet Mofi sacd vs vinyl av for eksempel Dire Straits? Eller andre..

 

[R.E.S.]

Nice!
Hva sjanger er du mest opptatt av?

Etter 2015 tørket det inn med pop/rock og jazz på SHM-SACD, men klassisk musikk gis fortsatt ut sporadiske tittler.

Jeg er egentlig åpen for det meste, men svensktoppar, EDM, trekkspillmusikk og hardrock hører jeg ikke så mye på

Roy

 

[Espen R]

Jeg er egentlig åpen for det meste, men svensktoppar, EDM, trekkspillmusikk og hardrock hører jeg ikke så mye på

Roy

Da har vi lik musikksmak!

Skal komme tilbake med et svar på spørsmålet ditt

 

[komfort]

Noen som har sammenlignet Mofi sacd vs vinyl av for eksempel Dire Straits? Eller andre..

Har mofi 45rpm vinyl og standard sacd av Brothers in arms

 

[MrSpock]

standard sacd av Brothers in arms

Den har jeg også

 

[Voff]

Nå har jeg hørt på alle disse SHM-SACD jeg fikk her om dagen. Dette var en skuffelse. Kun Fairport Convention låter bedre i forhold til det jeg er vant til.

The Who's "Who's next" lyttet jeg bare til i 2 minutter før jeg dro fram Classic Records reutgivelse på 200g vinyl. Det var noe helt annet. Borte var den hule tildels hårde mellomtonen, mer luft og mer dynamikk. Hørte ikke på resten av SACD'en.
Gentle Giant "Octopus" låter greit. Den kjøpte jeg bare fordi jeg er kompletist; foretrekker Steven Wilsons remiks. Sammenlignet forøvrig SACD'en med den Europeiske nice-price CD-utgaven på Vertigo. Sistnevnte låter bedre; litt mer luft og litt strammere bass. Men det er altså Steven Wilsons remiks som gjelder, ikke uventet.
Camels Snowgoose låter også greit, men dro liksågodt fram den japanske uremastrede LP-faksimile CD-utgaven fra 20 år tilbake (eller noe sånt). Sistnevnte låt hakket bedre; mer luft og mer rom.

Sånn alt-i-alt er disse SHM-SACD utgavene en skuffelse. Et fellestrekk er mellomtonegjengivelsen hvor deler er fremhevet - verst på Aja der det nesten er en alternativ miks. De har også alle relativt dårlig tredimensjonalitet i forhold til andre utgivelser. Alle bortsett fra Liege & Lief har jeg i bedre lydende utgaver.
Øvrige SACD kjøp har vært udelt positive, men disse er altså unntaket....

Har ikke store forventninger til Steely Dan's "Gaucho" som er på vei i posten....

 

[Espen R]

Nå har jeg hørt på alle disse SHM-SACD jeg fikk her om dagen. Dette var en skuffelse. Kun Fairport Convention låter bedre i forhold til det jeg er vant til.

The Who's "Who's next" lyttet jeg bare til i 2 minutter før jeg dro fram Classic Records reutgivelse på 200g vinyl. Det var noe helt annet. Borte var den hule tildels hårde mellomtonen, mer luft og mer dynamikk. Hørte ikke på resten av SACD'en.
Gentle Giant "Octopus" låter greit. Den kjøpte jeg bare fordi jeg er kompletist; foretrekker Steven Wilsons remiks. Sammenlignet forøvrig SACD'en med den Europeiske nice-price CD-utgaven på Vertigo. Sistnevnte låter bedre; litt mer luft og litt strammere bass. Men det er altså Steven Wilsons remiks som gjelder, ikke uventet.
Camels Snowgoose låter også greit, men dro liksågodt fram den japanske uremastrede LP-faksimile CD-utgaven fra 20 år tilbake (eller noe sånt). Sistnevnte låt hakket bedre; mer luft og mer rom.

Sånn alt-i-alt er disse SHM-SACD utgavene en skuffelse. Et fellestrekk er mellomtonegjengivelsen hvor deler er fremhevet - verst på Aja der det nesten er en alternativ miks. De har også alle relativt dårlig tredimensjonalitet i forhold til andre utgivelser. Alle bortsett fra Liege & Lief har jeg i bedre lydende utgaver.
Øvrige SACD kjøp har vært udelt positive, men disse er altså unntaket....

Har ikke store forventninger til Steely Dan's "Gaucho" som er på vei i posten....

Kjipt at du har truffet så feil.
Tror du har truffet bortimot de fleste SHM-SACDs som har en copytape som kildemateriale. Snowgoose har på et senere tidspunkt blitt byttet ut med en ny mastering med originale Uk masters som kildemateriale.
Ta en ny vurdering når du får den nye Wishbone Ash, så poster du hva du da hører.

Det som er litt merkelig er det du skriver om en mellomtonegjengivelse som er litt fremhevet. Jeg har lest hundrevis/tusenvis av anmeldelser på SHM-SACD'er, og du er den første som skriver dette. Som regel har kritikken vært litt andre veien, at masteringen har vært for flat i mellomtonen "flat transfer", at noen savner litt Eq boost i mellomtone/diskant.

For meg er summen av alle SHM-SACDer vært, og er en juvel i samlinga. Disse ville jeg definitivt ikke vært foruten. En tittel jeg så frem til at MoFi utga på SACD fra de originale mastertaper var "Communique" med Dire Straits. På SHM-SACD er det en japan dub tape som er benyttet. Skuffelsen ble stor da jeg fikk MoFi SACD'n; den har en ubehagelig boost i bassen, og den er svakt mer lukket i de øvre frekvenser. Da er jeg tross alt mer fornøyd med SHM-SACD'n.

PS! Før du parkerer Who's Next for godt, spill "Won't get fooled again", sammenlign med Lp og rapporter tilbake

 

[Voff]

PS! Før du parkerer Who's Next for godt, spill "Won't get fooled again", sammenlign med Lp og rapporter tilbake

Her var det enda større forskjell enn på Baba O'riley. Mer luft og mer og dypere bass på vinylen. Som sagt på SACD er mellomtonen det som står ut. Og da den delen av mellomtonen som får det til å høres hult og hardt ut.

Nå er det jo godt mulig at vinylen ikke er en flat master. Denne mellomtone saken gir seg utslag som antydning til gjalling; et slags ubehagelig trykk for ørene - særlig på vokal. Har aldri opplevd det med noen andre innspillinger i mitt anlegg, men disse SACDene har antydninger til det i varierende grad og låte mer hult og rått i forhold til andre utgaver jeg har. Det er definitivt et fellestrekk ved disse. En annen sak at ingen av dem gir den der udefinerbare følelsen at du hører på en mastertape; den der udefinerbare følelsen av riktighet. De fleste andre SACD'ene jeg har gjør nettopp det.

 

[Espen R]

Her var det enda større forskjell. Mer luft og mer og dypere bass på vinylen. Som sagt på SACD er mellomtonen det som står ut. Og da den delen av mellomtonen som får det til å høres hult og hardt ut.

Hmm...rart. Men at det kan være addet mer bass på Lp, det kan være.

Tilbake til Snow Goose, gjorde et raskt søk på Steve Hoffman forum og anmeldelse av SHM-SACD, samme som din.
Her er hva en skriver:
I have a 1st press Gama/Decca English vinyl, and I think this SHM-SACD sounds very good. It has less bass than the vinyl, that is for sure, but maybe the bass was boosted a bit on the LP?
The dynamics between the two seem very similar to my ears. It might even have better midrange than the vinyl, but I think it does sound a bit "clinical" and lacks a little of the analog warmth of the LP.
Does anyone know if this is supposedly run flat from the Japanese copy tape? I can't read the Japanese liner notes, but wasn't that the idea for these SHM-SACDs after the first couple of batches had mixed reviews
Wow. "Migration" is a really good track for comparison! I am noticing that the SACD is quite a bit brighter here. As I A/B back and forth, the treble on the SACD seems a bit agressive.
Very nice SACD, but I think I prefer my vinyl. It only cost me like 15 dollars, I think, and is a great pressing.

Det han skriver er at SACD'n er en ganske close race til Decca førstepress vinyl, og det er jo selveste referansen.

 

[Espen R]

Kan det være at spilleren din reagerer på SHM, som er et annet materiale enn vanlig polycarbonate plast? SHM er et materiale som har en del til felles med det LCD skjermer blir produsert av. Fordelen er at "pitsene" 0 og 1 blir skåret med langt større presisjon, samt at materialet er mer transparent.
Vet ikke?

 

[Voff]

Som sagt så låter Snowgoose helt OK. Sammenlignet nå SACD'en med min UK vinyl (ikke førstepress. Sen 70-talls pressing) og SACD'en låter bedre. Vinylen er mer dunkel med slappere bass. Ganske stor forskjell i vinylen disfavør. SACD er strammere over hele linja. Men som sagt, min japanske CD-utgivelse låter et lite hakk bedre.

 

[Espen R]

Som sagt så låter Snowgoose helt OK. Sammenlignet nå SACD'en med min UK vinyl (ikke førstepress. Sen 70-talls pressing) og SACD'en låter bedre. Vinylen er mer dunkel med slappere bass. SACD er strammere over hele linja. Men som sagt, min japanske CD-utgivelse låter et lite hakk bedre.

Oki. Vil være litt i tvil om jeg hadde godkjent en japan CD som bedre, men det er personlige preferanser. Jeg er aldri i tvil om at det er CD jeg lytter til, og ikke digital high rez. Det har med microdynamikk og analog kjensle å gjøre. Men den diskusjonen trenger vi ikke ta. Det er preferanser.

 

[Espen R]

@Claus fra Tyskland har laget en Best of SHM-SACD utgivelser. Claus er i 50-årene, er en god bekjent av Steve Hoffman og er en record collector med et bredt referansegrunnlag på Lp/CD/SACD.
Langt fra alle SHM-SACD utgivelsene er med på lista hans.
Men kan være et bra sted å få en oversikt.

The Best SHM-SACD

(Claus List) May 17, 2015

Outstanding
Black Sabbath - Master of Reality
Carpenters - The Singles 1969-73
Dire Straits - Dire Straits *
Bill Evans - Explorations
Bill Evans - Moon Beams
Gentle Giant - Octopus
Mike Oldfield - Tubular Bells
Mike Oldfield - Ommadawn
The Police - Zenyattà Mondatta
Jimmy Smith - The Cat
Steely Dan - Countdown to Ecstasy
Tangerine Dream - Phaedra
Tangerine Dream - Rubycon
Tangerine Dream - Stratosfear
Traffic - John Barleycorn Must Die
Wishbone Ash - Argus (btw outstanding/good... the Plat-SHM CD is better)
The Who - Quadrophenia
The Who - Who's Next (SH's MCA is very close)

Good
Allman Brothers Band - Beginnings
Anne-Sophie Mutter - Carmen-Fantasie
The Band - Music from Big Pink
The Band - The Band
Black Sabbath - Vol4
Black Sabbath - Sabbath Bloody Sabbath
Black Sabbath - Heaven and Hell
Bruckner - Symphony No. 4
Caravan - For Girls Who Grow Plump in the Night
Cream - Fresh Cream
Cream - Disraeli Gears
Cream - Wheels of Fire
Derek & The Dominos - Layla *
Dire Straits - Love Over Gold *
Dire Straits - Love Over Gold
Dire Straits - Brothers in Arms
Bill Evans - Waltz for Debby
Espana - Capriccio Espagnol etc
Fairport Convention - Liege and Lief
Fairport Convention - Unhalfbricking
Free - Tons of Sobs
Free - Free
Free - Free Live
Free - Fire and Water (original Island is slightly better)
Getz/Gilberto - ST
Astrud Gilberto - ST
Elton John - ST
Elton John - Goodbye Yellow Brick Road
John Lennon - Imagine *
John Lennon - John Lennon/Plastic Ono Band*
Oscar Peterson - We Get Requests
Art Pepper - Meets the Rhythm Section
The Police - Regatta De Blanc
The Police - Synchronicity *
Rainbow - Ritchie Blackmore's Rainbow
Rolling Stones - Sticky Fingers
Rolling Stones - Goat's Head Soap
Rolling Stones - Black and Blue
Rolling Stones - Tattoo You
Sonny Rollins - Way Out West
Roxy Music - For Your Pleasure
Roxy Music - Siren
Roxy Music - Avalon
Sex Pistols - Never Mind The Bollocks...
Supertramp - Breakfast in America
Tangerine Dream - Ricochet
Thin Lizzy - Black Rose
Van Der Graaf Generator - H to He, Who Am the Only One
Van Der Graaf Generator - Pawn Hearts
Tom Waits - Rain Dogs
The Who - The Who Sell Out
The Who - Tommy
Stevie Wonder - Innervisions (Audio Fidelity or MFSL sound better)
Stevie Wonder - Songs in the Key of Life (Audio Fidelity sounds better)

Average
Beethoven - Symphonies Nos. 5 & 7
Black Sabbath - Black Sabbath
Blind Faith - Blind Faith
Caravan - In the Land of Grey and Pink
Eric Clapton - 461 Ocean Blvd
Eric Clapton - Layla
Dire Straits - ST (btw good/average)
Dire Straits - Making Movies (btw good/average)
Dire Straits - Communiqué
Dire Straits - Alchemy (best digital pressing)
Grand Funk - Shinin' on
Kiss - Destroyer
John Mayall - Bluesbreakers
Rainbow - Rising (btw average/avoid)
Rainbow - Difficult To Cure
Rolling Stones - It's Only Rock'n Roll
Rolling Stones - Some Girls
Roxy Music - Country Life (btw good/average)
Steely Dan - Aja
Steely Dan - Gaucho
Steely Dan - Pretzel's Logic
Rod Stewart - Gasoline Alley
Rod Stewart - Every Picture Tells A Story (btw good/average)
10cc - Original Soundtrack
Tears For Fears - Songs From The Big Chair
T.Rex - Electric Warrior (Original CD or MC-SACD are the better choice)
U.K. - U.K.
U.K. - Danger Money
Uriah Heep - Look at Yourself

Worst
Asia - ST (Audio Fidelity is the best one)
Black Sabbath - Paranoid
Rainbow - LLRR

* Platinum SHM-CD

 

[Voff]

Tror jeg styrer unna alt som ikke er outstanding....

Ser at TD Rubycon og MO Tubular bells rangeres som outstanding. Disse er faktisk outstanding på japansk vinylpressing også.

 

[Espen R]

Tror jeg styrer unna alt som ikke er outstanding....

Ser at TD Rubycon og MO Tubular bells rangeres som outstanding. Disse er faktisk outstanding på japansk vinylpressing også.

Du refererer jo alltid til japanske pressinger, CD eller Lp. Du vet at alle japanske Lp utgaver er mastret på copy tapes? Og en god del CD’er også

Da blir det japansk flid og omstendighet som vinner til slutt?

 

[Voff]

Nå er vel de aller fleste plater, CD såvel som LP, mastret fra copytapes. Disse båndene trenger ikke være betydelig dårligere enn originaltapene, men det viktigste er at det blir gjort en skikkelig jobb. Finnes forøvrig veldig mye dårlige japanske CDer med mye komprimering. Noen dårlige japanske LP'er også.
Jeg har mange titler i flere utgivelser. Har fire utgaver av Rubycon; den japanske LP'en er dramatisk bedre enn UK original. Men nå har også TD blitt remikset av Steven Wilson og da er jo løpet kjørt for mitt vedkommende.
Er alltid på utkikk etter beste utgave av mine favoritter.

 

[Espen R]

Angående lista til @Claus; noe er jeg enig i, noe er jeg delvis enig i, og noe er beint sagt helt uforståelig.

Et par eksempler: Oscar Peterson «We got requests», helt uforståelig at den er «good». Det første jeg hørte på SACD’n er at mastertapen er shot, og det fikk jeg bekreftet i ettertid på nettet. Den siste gode digitale utgaven er Verve 20-bit remaster fra 90-tallet.
Rod Stewart «every picture» er så perfekt som du kan få den. Det er som å dypdykke inn i mastertapen, bedre enn MFSL Gold CD japan press, og den er god! Den skulle vært «outstanding».

 

[Voff]

Kan forøvrig anbefale Yes "Going for the one" på Audio Fidelity SACD. Den låter defintivt anderledes enn andre utgaver jeg har hørt (har vel hatt 5 av denne ). Mer bass enn man er vant til. Turn of the century er direkte audiofil kvalitet, men det blir litt "tett" i øvre mellomtone i de mest energiske låtene - dette skyldes at Wakemans keyboard, Howes gitar og Andersons stemme når mye av samme frekvensspektret. Dette skyldes primært miksen og gjelder alle utgaver jeg har hørt av plata. Steven Wilson burde definitivt remikset denne. Den har stort potensial....

 

[Espen R]

Nå er vel de aller fleste plater, CD såvel som LP, mastret fra copytapes.

Dette er jeg ikke enig i. Svært mange CD plater er brukt masteren. Men også mye vinyl.
F eks da Doug Sax mastret en Gold CD utgave «Bridge Over Troubled Water» i 1992, skrev han i linear notes at mastertapene dessverre hadde en del drop-outs grunnet overbruk. I stedet for å bruke copy tapes for å kutte stadig nye stampere for Lp pressinger, tok man hver gang frem mastertapen og kuttet fra den.
Bare som et eksempel.

 

[MrSpock]

Har ikke det meste av slikt foregått digitalt en stund?

Altså en digitalisert master - ikke båndkopier.

 

[Espen R]

Har ikke det meste av slikt foregått digitalt en stund?

Altså en digitalisert master - ikke båndkopier.

Det blir stadig sjeldnere at man tar frem analoge mastertaper fordi dem er gamle, skjøre, må bakes i ovnen etc.
Men man tar frem analog masteren når man ønsker å gjøre en definitiv high-rez digital transfer. Da blir denne nye digitale high-rez masteren den nye «offisielle» mastertapen som CD’er og Lp’er lages fra.
Et eksempel her er at Paul Stubblebine gjorde en ultimativ 24/192 transfer av «Waltz for Debby» noen år tilbake. SHM-SACD utgaven er mastret fra denne 24/192 masteren.

 

[MrSpock]

Ja, det er det jeg mener, man lager ikke båndkopier når man like enkelt kan digitalisere mastertapen.

Du skriver noe om japanske pressinger er mastret på copy tapes - er det utgaver fra 80 tallet du tenker på?

 

[Espen R]

Ja, det er det jeg mener, man lager ikke båndkopier når man like enkelt kan digitalisere mastertapen.

Du skriver noe om japanske pressinger er mastret på copy tapes - er det utgaver fra 80 tallet du tenker på?

Lenger tilbake.
Alle plateselskaper pleide å lage 1:1 copy tapes for europa og japan for å lage Lp og kassetter, hvis i dette tilfellet at artisten var amerikansk og original tapene befant seg i USA.
Og ditto for europa.

 

[Espen R]

Hva er en original stereo master tape? Hvis vi snakker analogt?

Det kommer an på hvem du spør
Rent teknisk er det den originale/direkte 2-kanals mixdown tape. Alså den tapen som 24-spor (eller 36, 48 etc) er mixet ned på. Dette blir da stereo masteren.

Men hvis man holder seg til denne definisjonen er det kun MFSL Gold CD av Supertramps «Crime of the Century» som er basert på The Original Mixdown Tape. Alt annet er minimum en generasjon ned.
Fordi MFSL CD’en har et høyere dynamikk område enn noen annen utgivelse. Bare sjekk Dynamic Range Database. Jeg har denne Gold CD, og den har høyere grad av transparens i lyden enn noen annen utgivelse jeg har hørt.

Sannsynligvis ønsket band og producer et lydbilde som ikke hadde fullt så stort spenn mellom lavt og høyt nivå og laget en ny tape med litt analog komprimering. Og vips så hadde man en ny offisiell master tape.
Det at Mobile Fidelity fikk tildelt den tapen de fikk i 1987 for pressing av Gold CD, det betegnes nok som et arbeidsuhell Bare synd at det neppe skjer igjen. Kanskje tapen er destruert?

 

[MrSpock]

Hva er en original stereo master tape? Hvis vi snakker analogt?

Det kommer an på hvem du spør
Rent teknisk er det den originale/direkte 2-kanals mixdown tape. Alså den tapen som 24-spor (eller 36, 48 etc) er mixet ned på. Dette blir da stereo masteren.

Men hvis man holder seg til denne definisjonen er det kun MFSL Gold CD av Supertramps «Crime of the Century» som er basert på The Original Mixdown Tape. Alt annet er minimum en generasjon ned.
Fordi MFSL CD’en har et høyere dynamikk område enn noen annen utgivelse. Bare sjekk Dynamic Range Database. Jeg har denne Gold CD, og den har høyere grad av transparens i lyden enn noen annen utgivelse jeg har hørt.

Sannsynligvis ønsket band og producer et lydbilde som ikke hadde fullt så stort spenn mellom lavt og høyt nivå og laget en ny tape med litt analog komprimering. Og vips så hadde man en ny offisiell master tape.
Det at Mobile Fidelity fikk tildelt den tapen de fikk i 1987 for pressing av Gold CD, det betegnes nok som et arbeidsuhell Bare synd at det neppe skjer igjen. Kanskje tapen er destruert?

Interessant info du kommer med, fint å vite.

Artig at du nevner Crime of the Century, den sliter jeg med, har 2 cd utgaver, blu ray og en nyere vinylpressing - og ingen av de liker jeg lyden på. Men lurer litt på om det bare er meg som ikke takler kompresjonen i trommene/bassen i en del passasjer

Alle mine utgaver har høy DR - så ingen problemer med at det er noen form for brickwalling.

 

[Espen R]

Interessant info du kommer med, fint å vite.

Artig at du nevner Crime of the Century, den sliter jeg med, har 2 cd utgaver, blu ray og en nyere vinylpressing - og ingen av de liker jeg lyden på. Men lurer litt på om det bare er meg som ikke takler kompresjonen i trommene/bassen i en del passasjer

Jeg elsker dette albumet. Kjenner hver krik og krok. Fikk Lp’en i gave av bruttern da jeg var 14. Hadde ønsket meg Live albumet på Lp, men det var dem utsolgt for. Og takk for det

Kan ordne deg en rip av Gold CD og sende deg. Kanskje du liker den? Men akkurat nå har jeg ikke utstyr for ripping, men skal vel få til noe.

Min drømmeutgivelse av Crime er en SACD basert på denne originale mixdown tapen

 

[MrSpock]

Jeg elsker dette albumet. Kjenner hver krik og krok. Fikk Lp’en i gave av bruttern da jeg var 14. Hadde ønsket meg Live albumet på Lp, men det var dem utsolgt for. Og takk for det

Kan ordne deg en rip av Gold CD og sende deg. Kanskje du liker den? Men akkurat nå har jeg ikke utstyr for ripping, men skal vel få til noe.

Min drømmeutgivelse av Crime er en SACD basert på denne originale mixdown tapen

Det hadde jeg satt pris på

 

[Multikanal]

Jeg elsker dette albumet. Kjenner hver krik og krok. Fikk Lp’en i gave av bruttern da jeg var 14. Hadde ønsket meg Live albumet på Lp, men det var dem utsolgt for. Og takk for det

Kan ordne deg en rip av Gold CD og sende deg. Kanskje du liker den? Men akkurat nå har jeg ikke utstyr for ripping, men skal vel få til noe.

Min drømmeutgivelse av Crime er en SACD basert på denne originale mixdown tapen

Min drømmeutgave er BD-A med Atmos miks,kanskje like realistisk.

 

[PeriodeLytter]

Interessant info du kommer med, fint å vite.

Artig at du nevner Crime of the Century, den sliter jeg med, har 2 cd utgaver, blu ray og en nyere vinylpressing - og ingen av de liker jeg lyden på. Men lurer litt på om det bare er meg som ikke takler kompresjonen i trommene/bassen i en del passasjer

Alle mine utgaver har høy DR - så ingen problemer med at det er noen form for brickwalling.

Jeg sliter med samme. Har aldri assosiert Supertramp med gode lydreferanser nettopp pga trommelyden fra den perioden ofte er overdempet.

 

[R.E.S.]

Da fikk jeg tak i min første SHM-SACD-plate, Aja med Steely Dan. Hentet den hjemme hos Håkon Rognlien tidligere i kveld. Jeg har tre nå tre ulike fysiske utgaver av den.

CD-varianten er en digital remikset utgave fra 1999, MCA 811 745-2
LP-varianten er en limited edition-utgivelse fra Cisco i 2007, CLP-1006
SHM-SACD-varianten kan også se ut som den er fra 1999. Den er utgitt av Geffen, UIGY-9591

Digitalt har jeg brukt min Esoteric K-01X sacd-spiller. Den skulle vel klare å skille klinten fra hveten (eller sacd fra cd...). Totalt sett er den likevel godt under halve prisen av vinylriggen min bestående av Bergmann Galder med Bergmann Odin tonearm og Lyra Etna pickup + Burmester 100 platespillerforsterker. Men det er nå det jeg har å sammenligne med.

Førsteinntrykket er at SHM-SACD-varianten har høyere utgangsnivå enn cd-varianten. Jeg synes også den har litt mer trøkk i nedre mellomtone/mellombass. Den oppleves også litt mer artikulert og detaljert i det området. Det virker en tanke klarere gjennom hele frekvensområdet, men forskjellene er små. Såpass at jeg neppe hadde lagt merke til en økning eller reduksjon av lydkvaliteten om noen bare hadde hentet en av platene i hylla og satt på uten at jeg visste hvilken.

Forskjellen er større fra sacd til LP. Der får jeg enda mer kropp i nedre mellomtone og nedover. Det gir en anelse varmere klangbalanse også. Den skulle jeg klart å skille enkelt fra digitalt. Jeg synes likevel at både cd-utgaven og sacd-utgaven er veldig gode, og totalt sett ikke er så langt unna vinyllyden jeg har. Om det er de digitale variantene som er slanke i mellomtonen eller vinylutgaven som har litt ekstra, spiller for så vidt mindre rolle, synes jeg. Hadde jeg hatt rørforforsterker ville jeg trolig fått større forskjell av å bytte inngangsrør.

Samtidig er forskjellen mellom de to utgavene så minimal at jeg ikke ser det store poenget med å skaffe esg SHM-SACD om du allerede har CD-utgaven. Med mindre man er komplettist og synes det har en verdi i seg selv å ha ulike utgaver av plata.

Roy

 

[MrSpock]

Jeg sliter med samme. Har aldri assosiert Supertramp med gode lydreferanser nettopp pga trommelyden fra den perioden ofte er overdempet.

Godt å høre at jeg ikke er alene Leser at mange skryter av lyden på blant annet blu rayen. Har samme problem med en del Beatles osv.

Overdempede trommer - jepp! Transientene er borte - kuttet. Det slår ikke "rent".

 

[MrSpock]

Min drømmeutgave er BD-A med Atmos miks,kanskje like realistisk.

Lurer på om Steven Wilson er Supertramp fan?

Hadde vært drømmeutgivelse med han, Atmos & ny stereomix

 

[Espen R]

Roy, kjempe å lese din opplevelse av SACD’n. Som skrevet tidligere, er master tapen skutt for lenge siden.
Så det blir et kompromiss mellom hva som er tilgjengelig.

Jeg tror Aja på SACD er original mixen, men ikke sikker. Uansett er SACD’n basert på en analog-till-DSD transfer gjort i japan i 2010 på jpn copy tape.

 

[Espen R]

Jeg sliter med samme. Har aldri assosiert Supertramp med gode lydreferanser nettopp pga trommelyden fra den perioden ofte er overdempet.

Crime of the Century har en utmerket renhet og klarhet i lyden, med virkelig god opplevelse av dynamikk.
Noen som er uenig her?

 

[MrSpock]

Crime of the Century har en utmerket renhet og klarhet i lyden, med virkelig god opplevelse av dynamikk.
Noen som er uenig her?

99% er veldig bra, men i visse travle perioder høres det ut som forvrengning i trommer/bass.

Absolutt høy DR - men allikevel overdempet - eventuell en dårlig form for demping - tidlig komprimeringsverktøy?


Håper jeg ikke ødelegger for deg... for når du først har hørt det......

Mulig din cd ikke har det, men tviler litt - tror det må til en ny stereomix for å fikse det.