U
Utgatt24668
Gjest
Jeg deler ikke oppfatningen om at regjeringen med viten, overlegg og vilje nedprioriterer menn under 20 år. Jeg tror problemstillingen ligger i at «det som ikke enkelt lar seg måle - eksisterer ikke». Vi ser jo det her også - at man lett konkluderer med at alt er bra, ettersom antall selvmord gikk noe ned i 2020.^ regjeringen bryr seg ikke om unge menn som vurderer selvmord. De tilhører helt feil målgruppe. De har ikke millioner på bok eller eier tusenvis av aksjer.
Regjeringen snakker så høyt om satsing på psykisk helse, men når prioriteringer blir satt opp mot hverandre så kunne de ikke brydd seg mindre. De med massevis av ressurser fra før blir prioritert ved ethvert veikryss.
Husk hvem det er som skal få nye sjanser. Det er folk som Egseth. Folk som har vært uheldig med NAV skal alldeles ikke få noen ny sjanse. Eller gud forby, moren ga "feil" info til staten for 15 år siden, da kastes du ut av landet som 18-åring.
Et politisk problem er derimot regjeringens interne prioriteringer mellom partiene, der KrFs politikk får for mye gjennomslag. Dette påvirker alle de som prioriterer utdannelse og singel liv i 18 - 30+ årene, der et overdrevent fokus på småbarnsfamilier og barn på en måte skal forsvare at en annen gruppe glemmes helt.
Ellers er jeg enig i at endringer i AAP ordningen lenge før corona er et problem for både de berørte og statskassen. Det vet vi jo med faktiske tall på økning av uføretrygdede. Usikkerhetene rundt permitteringsordningene er også unødvendige - da mange ikke har alternative jobber å søke seg til i pandemien. Dette ville ha stilt seg annerledes i en normal situasjon.