Hva er det egentlig uenigheten her? Det er vel relativt opplagt at alle har like muligheter i det norske utdanningssystemet. Det må vel være like opplagt at barn av resurssterke foreldre har en mye større mulighet for å lykkes? Det er klart at barn kan få faglig hjelp til langt ut i utdanningsløpet dersom de har foreldre som har lang universitetsutdanning. I tillegg er det kanskje slik at de samme foreldrene som har trygge, godt betalte jobber gjerne kan gi barna en trygg og god oppvekst. Sannsynligvis er dette de samme foreldrene som følger opp også på andre områder som å delta i organisasjonen rundt fritidsaktiviteter og slik sett også bli resurspersoner også for barnas venner. I tillegg er sikkert økonomien i orden slik at man kan bidra med leilighetskjøp ol. Dette vil jo gi en ekstrem fordel på alle kanter og det er klart at slike barn stiller meget sterkt for å igjen få et strukturert liv der man kan oppnå sine egne mål. Jeg kan ikke se at dette er en "urettferdighet" man skal kunne gjøre noe med.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Mulig jeg leste noen vel skjevt her, men det finnes faktisk enkelte "kjønnsforskere" som mener at både arv og kjønn har minimalt å si. En av dem ble vel avkledd av Harald Eia en gang.
Måtte han ha hjelp til å vise skrukken???
Fjolset Harald Eia ble totalt avkledd av hun som skriver alt for han og svært mange andre i bransjen fordi han uttalte at kvinner ikke klarer å hevde seg innen humor og underholdning. Han forsøkte ikke å besvare den....
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.657
- Antall liker
- 11.667
Tror du misforsto den debatten (også) jeg. Var ikke akkurat det du her hevder, han sa, da....
Tenker det er bra "innfor" jeg Mr. Guggel it.... selv om jeg i farten referte til feil person som irettesatte han.... det var Linn Skåber men hun viste til henne som skriver manusene hans mfl.Sist redigert:
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.602
- Antall liker
- 2.992
Måtte gå tilbake å lese det innlegget igjen fra 2015 via "guggel" Det står fortsatt ikke hva du hevder i den kronikken.
Greia var at enkelte påsto at det var bare for alle og enhver å ta høyere utdanning med gode resultater og komme seg ut av lavtlønnsyrkene. Egen innsats er hva som skal til for å lykkes. Og lykkes du ikke så er det dine gener og holdninger det er noe feil ved.
Underforstått var det å ordne opp i fordelingspolitikken unødvendig, fordi alle var sin egen lykkes smed og alle kunne oppnå de samme godene hvis de bare ville hardt nok.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.602
- Antall liker
- 2.992
Men man kan fortsatt det, noen har riktignok en enklere reise for å lykkes pga alt MML nevnte, men fra samfunnets side har man gitt alle gode muligheter.
og likevel reproduseres ulikhet
Ja, er det så rart.
ja, det er da ikke selvfølgelig at den går i «arv» hvis alt bare var opp til den enkelte. ikke alle ser på det som en selvfølgelighet. mange anser det sågar som et problem.
Google Scholar
scholar.google.no
Det er bare den klassiske høyre-venstre-aksen i politikken og spørsmålet om hva som er rett balansepunkt mellom små forskjeller og belønning for innsats. Som du sier er det nokså opplagt at barn ikke kommer likt ut fra hoppkanten. Noe er arv og genetiske tilfeldigheter, noe er et spørsmål om oppdragelse og oppbacking hjemmefra. En av de større komplimentene jeg har fått som forelder var da eldstedatter sammenlignet notater med asiatiske venner og fikk klar beskjed om at «du har fått en gul oppdragelse!» Hun kommer formodentlig til å klare seg greit i verden. (So far, so good.)
Det første punktet hvor dette blir politisk er utdanningssystemet. Det er kjempeviktig at det ikke forsterker sosiale ulikheter, men fortsetter å gi like sjanser for lik begavelse, og helst bidrar til utjevning ved å løfte frem uforløst potensiale. Som det ble påpekt tidligere er intelligens og selvdisiplin to av de viktigste suksessfaktorene. I den grad disse kan påvirkes positivt i skolen, er nok ikke det gjennom dulling og misforstått «forståelse». En skole som ikke stiller krav og ikke gir tydelige tilbakemeldinger reproduserer forskjeller ved at foreldrenes oppfølging og krav til barna får avgjørende betydning for videre forløp.
Det neste punktet er skattesystemet. Det er lettere å tjene den andre millionen enn å tjene den første, så ungdom som også starter med solid økonomi har åpenbare fordeler. Med den prisutviklingen som har vært på fast eiendom blir det fort en skattefri årslønn i papirgevinst ved å bare eie noe. Min eldstedatter med mann og hund bor nå i en Frogner-leilighet i samme oppgang som sin bestemor. Det er til nytte for de unge og til glede for den gamle, men det var nok ikke de nyutdannede som kjøpte den leiligheten. Ikke bilen i kjellergarasjen eller høyttalerne og forsterkerne i stua heller. Klart det fører til økende forskjeller over tid når noen får close air support og andre ikke får det. Det er et legitimt spørsmål i hvilken grad slikt bør utjevnes via skattesystemet, men for min del er det vrient nok å ikke forskjellsbehandle de tre barna mer enn det er saklig grunn til.
Uenigheten ligger nok ikke i situasjonsbeskrivelsen, men i hvilken grad man ser det som et problem og hva man er villig til å gjøre med det. Ut fra egen livsreise mener jeg det må være mulig å starte fra enkle kår, benytte seg av mulighetene til utdannelse, jobbe hekken av seg en 30-40 år, og så kunne nyte de økonomiske fruktene av det i noen år. Noe bør man også ha mulighet til å gi videre til neste generasjon uten at det skal konfiskeres. Det er et biologisk instinkt å forsøke å støtte avkommet, så det ville være litt snodig om man ikke skulle ha lov til det bare fordi man også har evne til det. Som tidligere diskutert er jeg for eiendomsskatt og arveavgifter for å dempe litt av av formuesoppbyggingen og stokke kortene på nytt for neste generasjon. Så kan man selvsagt diskutere satsene, men heller det enn konfiskatoriske skatter på inntekter over X kr som enkelte raddiser fabulerer om.Sist redigert:
Men er det ikke en selvfølge for alle at det som skjer innenfor hjemmets vegger har betydning. Vi kan selvsagt diskutere vektingen mellom ulike faktorer som:ja, det er da ikke selvfølgelig at den går i «arv» hvis alt bare var opp til den enkelte. ikke alle ser på det som en selvfølgelighet. mange anser det sågar som et problem.
Google Scholar
- Arvelige egenskaper
- IQ
- personlighet/evner
- Fysikk (I hvilken grad tåler man stress/hard arbeid/lite søvn)
- Miljø egenskaper
- Kultur
- Holdninger
- Ressurser
«lover» i denne sammenhengen har jo lite med naturlover å gjøre. at det ikke gjelder alle vet vi jo. bare se på asbjørn.
Det er som alltid vrient å bedømme hvor mye som er egeninnsats, hvor mye som er samfunnets fortjeneste, og hvor mye som er ren flaks. Som den gode Dr Dong muligens henviser til kommer jeg fra en tradisjonell fiskerbonde-familie på kysten. Far hadde sju års folkeskole og et halvt års landbruksskole. Mor hadde dessuten gått realskole og jobbet i Televerket, men endte opp som uføretrygdet etter at den lokale telefonsentralen ble automatisert. Hun insisterte på at sønnene skulle få lov til å ta utdannelse og ikke bare gå som gratis arbeidskraft på gården i påvente av odel en eller annen gang. Utdanningssystemet og studiefinansieringen åpnet dører derfra. Foreldrene støttet også etter beste evne, kanskje prosentvis mer enn jeg selv har støttet mine barn. Men arbeidsmoralen fra et marginalt småbruk på kysten var kanskje like viktig. Man stopper bare ikke før jobben er gjort, uansett. Det reproduserte vel noe, det også.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.038
- Antall liker
- 14.603
Fra 2017, men 73% av studentene i Norge har minst en forelder med høyere utdannelse.
Det har, om man skal tro rapporten, imidlertid fint lite å si for inntekten. Kan ikke si jeg er veldig overrasket over akkurat det - mye jobber med høyere utdannelse er relativt dårlig betalt i Norge og i et livsløpsperspektiv blir det enda værre med studielån og færre inntektsgivende år i tillegg.
Sindre Narvestad gjorde en «utdannelsesreise»
Men bare tre av ti studenter har foreldre med grunn- eller videregående skole.www.aftenposten.no
Mange i Norge har en oppfatning om at det er lett for barn å gjøre det bedre enn sine foreldre når det gjelder jobb, inntekt og utdannelse, påpeker professor Kjell G. Salvanes ved NHH. Det stemmer når det gjelder inntekt:
– Fremdeles har barns sosiale bakgrunn relativt lite å si for deres inntektsutsikter som voksne i Norge, her er den sosiale mobiliteten høy. Men det paradoksale er at det ikke stemmer for utdannelse, sier Salvanes, som er leder for Center for Empirical Labor Economics ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.
Han har skrevet en artikkel om inntektsforskjeller, utdannelse og sosial mobilitet i den nye Oppvekstrapporten som nylig ble lansert av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet.
– For utdannelse er mobiliteten forbausende lik den vi ser i andre land, blant annet i USA, et land med stor inntektsulikhet og lav sosial mobilitet, sier han.
Det vel ikke innsatsen som blir belønnet? Mange lavlønnte gjør en voldsom innsats for å få endene til å møtes....
Men hva har dette med saken å gjøre? Min far hadde sju års utdanning. Min mor hadde ikke det engang fordi hun lå sjuk med tuberkolose. Sjøl har jeg doktorgrad innen naturvitenskap.
Skal jeg føle meg ekstrremt vel over dette og tildele meg noen fortreffelige egenskaper når det gjelder innsats?
Dette er jo bare valg man tar. Kunne jo blitt rørlegger likså godt.....
håper det ikke gjorde noe; jeg tok meg den frihet å bruke deg som eksempel siden du jo tidligere har fortalt litt om det.
jeg mener jo heller ikke at det ikke fins sosial mobilitet her i landet…
Helt greit for meg. Som du sier har jeg jo fortalt historien tidligere.
Og, ja, jeg vet godt at ikke alle som vokste opp der fikk samme reise. Noen overlevde ikke oppveksten, andre er uføretrygdet, noen har et helt OK liv i hjembygda med livskvaliteter som er viktige for dem.
Det var en fotnote til glede for eventuelle nye lesere når dr dong først hintet om min bakgrunn. Som det står i første linje i det du siterer er det ikke godt å si hvor mye som skyldes det ene eller det andre. Din egen historie et også levende moteksempel på generaiseringer om hvordan samfunnet reproduserer forskjeller. Det har kanskje noe med saken vi diskuterer å gjøre.
Men basert på egen erfaring tillater jeg å mene at det kreves litt mer arbeid og vilje til å utsette egen lønnsinntekt lenge nok til å fullføre et utdannelsesløp til doktorgrad enn å ta fagbrev som rørlegger med lønn i læretiden. Ikke til forkleinelse for fagbrevet, men det er kanskje en viss forskjell der.
Nå gikk vel denne diskusjonen mer i retning av merokratiet meritter og det er vel egentlig ikke så interessant sånn rent prinsippielt hvem samfunnet reproduserer ulikhetene for. Ulikhetene øker.
Når det gjelder innsats er dette som sagt et valg. Man kan legge innsats i utdanning eller i jobb. Har du dårlig lønn må du jobbe som fan får å få en bra årsinntekt.....
tja, hvorfor skulle ikke det være interessant? (men enig i at det ikke er identiske problematikker, selv om det er sammenhenger.)
Sosial klatring er ikke blitt enklere
www.tu.no
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.602
- Antall liker
- 2.992
Det er vel noe som har skjedd, det må vel være vanskelig å argumentere for at en elektriker som tjener 600k uten særlig studiegjeld tilsvarer 60 og 70 tallets arbeiderklasse?
Mulig du ikke ser det selv, men her argumenterer du jo for det erkekonservative standpunktet at «de har valgt det selv». Hvis det er slik, og man mener at folk skal ha friheten til å velge sitt eget yrke selv, så er det jo ingen ting å klage over. Som man reder ligger man. Eller?
Rødt er blitt enda mindre realistiske
Rødt ville bruke helgas landsmøte på å utvikle en mer realistisk politikk. Vedtaket om å si nei til all havvind er i så fall en katastrofe.
www.dagbladet.no
Kan jo også legge til at det er mulig å vider med ingeniørstudier etter fagbrev via Y-veien
Y-veien
Du kan søke opptak på enkelte universitets- og høgskolestudier uten generell studiekompetanse eller forkurs.
utdanning.no
Opptak til studier gjennom Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev , svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.
Studiene som tilbys gjennom y-veien er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Y-veistudier er vanligst innen realfags- og ingeniørutdanninger. Førsteåret på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.
Flere universiteter og høgskoler har oversikt over hvilke fagbrev som er relevante for utdanninger via y-veien .
Har to "akademiker vennepar" hvor guttene deres har valgt denne veien som er bedre tilpasset deres evner og lyst til å studere. Så mulighetene er mange
Selvfølgelig velger man selv. Problemet her er jo de økende forskjellene. Spesifikt gjør det at velstående blir rikere og lavlønnte ehhh...lavlønnte (i økende grad). Ting er i flux og tingene er organisert slik at de med minst inflytelse taper. Vi trenger folk som gjør "drittjobbene" også. Ofte er det de samfunnet er mest avhengig av.
Da jeg foretok mitt valg hadde det lønnt seg å gå rett i jobb etter folkeskolen rent økonomisk. Nå er mange av disse jobbene overtatt av importert arbeidskraft og hele sektorer er offer for sosial dumping. Det er her urettferdigheten ligger.
Man bør gi alle en anstendig lønn og frastå å gjøre folk med normale jobber, og hvor det står flere i kø for å besette samme jobben, til millionærer. Greit at man skal ha lønn etter kvalifikasjoner og utdanning, men det må da være grenser.....Sist redigert:
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Interessant artikkel, men jeg skjønner ikke konklusjonen. Det står: Foreldrenes klasseposisjon i 1975 har stor betydning for deres egen klasseposisjon i 2006. 50 prosent av arbeidersønnene hadde arbeideryrker i 2006. Halvparten har altså ikke gjort noen klassereise.tja, hvorfor skulle ikke det være interessant? (men enig i at det ikke er identiske problematikker, selv om det er sammenhenger.)
Sosial klatring er ikke blitt enklere
Halvparten tar klassereisen, da virker det for meg helt åpent om man gjør det eller ikke. Hvor høyr mener man at det tallet skulle vært? Er målet å avskaffe arbeiderklassen?
Ja, det synes å være en politisk målsetning. Arbeiderklassen skal erstattes av invandrere i alle avskygninger og de skal få lavere lønn. Vi andre skal klatre opp og nyte godt av oljemilliardene. Dette henger selvfølgelig ikke på greip....
Ja, men er dette noe problem hvis de høytlønte har valgt å bli høytlønte og de lavtlønte selv har valgt å bli lavtlønte med usikre ansettelsesforhold og minimal innflytelse? Hvis du sier at høy utdannelse og høy inntekt bare er «et valg man tar» sier du vel også at det bare er et valg man selv tar hvis man ikke skaffer seg utdannelse og en plass i arbeidsmarkedet. Hvorfor skulle jeg som har valgt det ene betale skatt for å fø på noen som selv har valgt å ikke tjene nok til eget livsopphold? Tough shit, liksom, men det var det man valgte. Bedre lykke neste gang, i det minste hvis man tror på reinkarnasjon. Det er jo den logiske konsekvensen av argumentet ditt.
Selv mener jeg vel heller at de av oss som med en eller annen kombinasjon av forutsetninger, hardt arbeid og ren flaks har kommet ut relativt bra også har et visst solidarisk ansvar ovenfor folk som av forskjellige grunner ikke har vært i stand til å gjøre det samme. Man kommer ikke dit helt på egen hånd, og skylder kanskje noe tilbake til samfunnet som gjorde det mulig.
Du hopper jo glatt over poenget. Nemlig de økende forskjellene. Når jeg foretok mitt valg ble man ikke nødvendigvis velstående med høyere utdanning (medmindre man ble aksjemegler eller lege). De på fiskebruket tjente like godt eller bedre. Det samme gjorde mange håndverkere. I dag har mange yrker som før var normalt godt betalte blitt lavlønnte og møtes med krav om å bli billigere. Det er innført sosial dumping, samtidig som de med makt og posisjoner beriker seg selv og beskytter sine posisjoner mot de samme prosesser de gjerne synes skal gjelde for de lavere klasser. Det er dette de økende forskjellne dreier seg om.
Som før sagt skal alle ha en anstendig lønn for jobben de gjør. Desverre kan de synes som om lønningene er omvendt proposjonal med jobbens betyding for at samfunnet skal fungere....
Når det gjelder forskjellene så er det skjedd mye på 20år. Da jeg var engasjert ved UIO hadde jeg førstestillingslønn. Den var på 370 000kr i året. Dengang tjente mange i vanlige jobber uten særlig utdanning 300 000 - 350 000 og mange håndtverkere mye mer. Omtrent samtidig ble jeg headhuntet til jobbintervju som daglig leder for en norsk bedrift med milliardomsetning (nei. Jeg fikk ikke jobben). Det var snakk om sivilingeniørlønn. Tror det var snakk om 460 000kr i året. Dengang var det ikke snakk om 2X, 3X eller 4X lønna til vanlige folk slik det gjerne er i dag.....Sist redigert:
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Økte forskjeller er ikke et problem i seg selv, dersom alle får det bedre. Men dersom de på nedre del av inntektsstigen derimot ikke får økt levestandard tilsvarende resten, da er det et stort problem.
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 2.263
- Antall liker
- 875
Hehe ja... og det rare er at posisjonene er makt er dem som lettest er dumpe eller outsource. Som økonomi/revisjon, ledelse, HR osv
Det er nå en svært tvilsom sannhet. Revisjon der hvor det er pålagt, skal utføres av eksterne, men generell ledelse og HR uten detaljkjennskap til bedriften er dømt til å mislykkes... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…