Min veldig begrensede erfaring av rørforsterker i sammenligning med Devialet D200 (eller 400) var at stemmer og klang kom frem bedre og klarere på rolig musikk. På tyngre saker ble det bare rot da fart, punch og snert ble kraftig parkert av Devialet-forsterkeren.
Det var Audio Research gsi75 på Focal Sopra No3.
Basert på min musikk og mine lyttenivåer ville jeg nok valgt rørforsterkeren på bakgrunn av denne erfaringen.
Dette var helt i begynnelsen av min hifi-karriere og jeg visste ikke hva hverken en rørforsterker eller en klasse D forsterker var for noe. Jeg ble bare satt ut av at lydkvalitet kunne bli så bra.
I etterkant har jeg vært noen ganger hos Roald Mikkelsen og Duet Audio og hørt på forskjellige oppsett med rørforsterkere, men ingen av de opplevelsene satt noen spor som jeg husker som noe spesielt.
Det som er rart med disse rørentusiastene er at man bare flytter på målpostene; åja, det var KT150 ja, nei det er ikke rørlyd. Du må høre på xxx. Åja, det var det du hørte på ja, nei det er ikke rørlyd. Du må høre SET.
Åja, det var på de høyttalerne ja. Nei, det må være uten delefiltre og ingen impedansesving og må være mellom 95,6 og 97,2 dB sensitivitet.
Åja, det var det merket ja. Nei, det er ikke rørlyd. Må være dette!
Hoi, det finnes ikke rørlyd, alle låter forskjellige!..
Jeg blir ikke klok på dette, men jeg vet at rørforsterker kan låte eksepsjonelt bra. Endringer i frekvensrespons pga lastavhengighet og større klarhet i øvre registre som følge av en dusj harmoniske gir begge mening.
Det gir ikke like mye mening at andre typer forsterkere ikke finner detaljer I signalet som bare rørforsterkere alene gjør. (Og da bare noen, under visse rørtyper, visse høyttalere, visse merker og visse rør konfigurasjoner?)
Jeg har ikke kapasitet til å forholde meg til denne mengden usikre variabler, men jeg liker at det finnes de som har det.