Forvrengning kan legges til på opptaket/kildematerialet. Det gjøres ofte med vilje.
I så fall; hvorfor, hvorfor ikke?
Diverse Er fokuset på rørlyd til hinder for teknologisk utvikling innen hifi?
- Trådstarter Ketil
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
I så fall; hvorfor, hvorfor ikke?
- Ble medlem
- 30.07.2012
- Innlegg
- 242
- Antall liker
- 376
Det er vel ganske mange innlegg som gir det et forsøk på å forklare det i denne tråden
Alle instrumenter har forvregning, det er det som gir klangen.Eller ville vi bare hørt enkle sinustoner og ikke hørt forskjell på en trompet eller piano
Her er tonene fra anslag på EN å tangent på vårt flygel, den er sammensatt av flere toner, forvregning kan influere på det relative nivået av disse, og legge til flere. Noen ganger eller mange? ganger kan det oppleves som positivt
Sist redigert:22xJ
Gjest
Nå tenkte jeg i det store på lyttesiden, altså det som vi hører på hjemme.. liker noen at anlegget forvrenger litt ?
Jeg liker f.x Bi-rad horn bedre enn JMLC... hvorfor ? JMLC er et bedre horn for høy troverdighet....
Bare som et eksempel.. rørforsterkere er et annet eksempelIIkke33206
Gjest
Så er det noen som mener flat+flat+flat vil utløse jubelbrøl hos alle musikkelskere.Det er vel ganske mange innlegg som gir det et forsøk på å forklare det i denne tråden
Men bare hvis det blir skikkelig, skikkelig FLATT
Feil begrep!
Flatt? Nå bare kverulerer du.Så er det noen som mener flat+flat+flat vil utløse jubelbrøl hos alle musikkelskere.
Men bare hvis det blir skikkelig, skikkelig FLATT
Er vel ikke akkurat forvrengning dette. Frekvensplottet du viser er ett bilde over hvordan akkurat DET flygelet låter. Ett annet flygel ville ha ett annet frekvensplott, spesifikt for det, og det er jo det som gjør att man hører forskjell på instrumenter, selv fra samme leverandør. Det er jo det vi helst vil høre over anlegget også, men som er forbannet vanskelig å få til.
Mvh
Flisespikker!. harmonisk innhold da , =Forvregning i forhold til en ren tone
Min forhenværende rørforsterker bidrog med dette harmoniske tillegget.. Det er klart at det vil bidra til klangen gjengitt av et flygel feks. Lyden ble oppfattet som meget god, ikke bare av meg
Når den presses til klipping låter det "hoggorm"
Sist redigert:Leif Ove Andsnes prøver mange flygler før en konsert, før han velger ett spesifikt. Klavitur og mekanikk er en del av bildet også
Det du spøker med er i prinsippet at en perfekt overføring av lyd fra A til B «vil utløse jubelbrøl hos alle musikkelskere». Det er naturligvis ikke tilfellet. Ikke alle liker Beatles og ikke alle liker akkurat det opptaket av sin favorittartist. Igjen: Det transparente, nøytrale, ufargede og flate har ingenting - null og niks - med preferanser å gjøre.Så er det noen som mener flat+flat+flat vil utløse jubelbrøl hos alle musikkelskere.
Men bare hvis det blir skikkelig, skikkelig FLATT
Sist redigert:Er vel ingen som sitter å hører på sinustoner. Da må man oppsøke hjelp
Handlar ikkje han hifi på Renaissanse, forresten?
Hvis du hører på musikk hører du bare på samtidige sinustoner.Jeg synes ASR er en positiv utvikling av hvordan hifi-produkter kan vurderes objektivt. Amir forklarer på en god måte både hva, hvorfor og hvordan han måler. Ut hva han finner, vurderer han det aktuelle produktet opp mot kriterier som bygger på forskningsfunn.
Jeg synes derfor denne "approachen" er i tråd med å vurdere opp mot "transparente" produkter.
Vel, på Store Norske står det også "gjennomskinneleg". https://snl.no/transparent Sidan fliser skal spikkast. Uansett er det ein allegori, og det eigentlege fenomenet vanskeleg å beskrive. Allegoriar har sine avgrensingar....Litt flisespikking
Innen optikk betyr Transparent "gjennomsiktig", ikke "gjennomskinnelig". En glassute er gjennomsiktig, en mattskive er gjennomskinnelig, atså kommer lyset gjennom, men du mister retningsinformasjonen lyset har så du ser ingenting annet enn lyset.
De fleste audiokomponenter ligger mer eller mindre nær transparent, men de fleste legger på et lite filter, om det myker opp bildet litt eller gir litt farge, Fotografer legger som regel på noe som fjerner bildet fra det avbildede. Det er smak og behag, og er med på å gi bildene til en gitt fotograf en egenart. Likevel er fotografer flest veldig opptatt av at filene et kamera lager i utgangspuktet skal være så nøyaktige som mulig. Det gir best utgangspunkt for å tilpasse resultatet til egen smak senere.
Men transientane då?
Som Snickers sier, er favorittmusikken din en hel drøss av superponerte sinusbølger av ulik frekvens, for fin forklaring se gjerne denne videoen om FFT:
De er også sinustoner.
Det kan være litt lurt å reflektere over dette. Da forstår man bedre hvorfor for eksempel "raske forsterkere" og "raske bassdrivere" ikke er en greie.
- Ble medlem
- 30.07.2012
- Innlegg
- 242
- Antall liker
- 376
Subjektive preferanser er som kjent vanskelig å konkludere rundt.Så er det noen som mener flat+flat+flat vil utløse jubelbrøl hos alle musikkelskere.
Men bare hvis det blir skikkelig, skikkelig FLATT
Jeg skal i allefall prøve å få lyttet til Sigberg's nye høytalere med subber som skal måle bra. Det gleder jeg meg til, og det skal bli spennende å sammenligne med andre gode oppsett jeg har hørt - samt mine egne. Tror det er viktig å være åpen for nye inntrykk, samt høre på mange forskjellige gode oppsett for å skaffe seg egen referanse. Man blir jo fort litt "blind" når man sitter foran eget anlegg. Læring er en kontenuerlig prosess, og inntrykk og til dels erfaring er ofte ferskvare.Sist redigert:
siden vi sporer helt av ,her er noe vakker matematikk...
'
Teknisk sett skal gjennomskinnelig oversettes til "translucent", men joda
Poenget var altså uansett at når vi snakker om transparent så er definisjonen ganske klar, og at det står oss fritt å velge det "filteret" vi foretrekker til å avvike fra det helt gjennomsiktige.
Er vel ikke akkurat BARE sinustoner fra enkelte instrumenter
Hva annet kan det være?
Nope. Enkelte synther/ moog har både sagtann og firkant generatorer implementert. Brukern kan vri og vrenge tonene akkurat som han/hun vil for å skape en spesiell lyd/ klangMen nu er vi vel ganske så langt ute i grenseland
Tja, eg er usikker på i kva grad slikt vert lest, og forstått.....Du tror ikke at grunnen er at vi i dag har tilgang på mer faktaorientert informasjon? Det har ikke streifet deg?
Det var gjort målingar i gamle dagar i t.d. danske High Fidelity. Men det vart etter kvart langt mellom dei. Ettersom ein har greve opp målbare fakta, krevjest det også høgre kompetanse for å tolke dei skikkeleg.
Og likevel kan alle kurveformene transformeres til en sinusrekke.
Men det er då ganske stor skilnad på ein fortissimo og ein FORTISSIMO på ymse ulike høgtalarar. Og veldig skilnad på nyanseringsevna på ulike høgtalarkonstruksjonar. Er det ikkje andre lydleg naturlege kurver enn sinuskurver?
En hver kurveform som følger en kronologisk rekke er bygget opp av en eller flere sinuser.
Kan bygges opp av en eller flere sinuser.
Nei, det eksisterer ikke noe annet enn sinuser i ulike kombinasjoner. Det tar selvsagt ikke bort det faktum at det er forskjeller på høyttalere, eller at dynamikk fortsatt eksisterer, men det slår beina under en del tankemodeller som ikke har rot i virkeligheten.
Man kan filtrere ut hver enkelt sinus. Det må bety at de alltid er der.
No har eg dotte av lasset.
Er det noen farger som kan eksistere uten lys?
Jo, man kan med fordel høre på toner for å avdekke feil og mangler.
En analogi: Tror du TV-teknikeren setter på «Dirty Harry» for å sjekke bildet? Det kalles lunsjpause. I arbeidstiden ser han på testbilder. Husker du testbilder fra NRK? Et bilde med firkanter, rette linjer, visse farger og nyanser? Bildet var også ledsaget av toner. Hvorfor det, tror du?
En TV-tekniker som insisterer på å sette på «Dirty Harry» for å sjekke om bildet er ok, ville ikke bli tatt alvorlig. Men i lyd er det som om høyttaleren er god hvis den fungerer med «Imagine» eller «Santana III».
som sagt.....ei pedagogisk utfordring. Når tilogmed Tosken kjem med allegoriar, er eg fortapt.... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…