Jeg synes det er trist at det er noen som skal jazze opp stemningen til å bli en slags skyttergravsdiskusjon. Man kan gjerne diskutere ting, men da må det være på det premisset at man diskuterer faktaopplysninger, og ikke hvorvidt de kommer fra en person man mener har tilstrekkelig kredibilitet, eller at man "har hørt at det låter bedre, ergo tar vitenskapen eller dem som omtaler den feil". Pr i dag er det ca null kontroll på disse lyttesammenlikningene, så la oss heller fokusere på hva som er hva:
Filterkorreksjon:
Man kan fint gjøre filterkorreksjon. For eksempel gjøres dette i dag i veldig mange DAC-chipper ved hjelp av små digitale filtre. Alle Velvet-DAC-ene til AKM har for eksempel dette innebygget og i Topping-DAC-ene kan man switche mellom ulike filere. Man kan også gjøre det samme i en ADC-kjede i forbindelse med innspilling.
Dette er ikke noe nytt fenomen, altså langt fra noe MQA har funnet på. Allikevel er det vanlig at folk foretrekker de helt ordinære minimum fase-filtrene av den enkle grunn at de har samme karakteristikk som alt annet fra naturen. Det gjelder både i frekvens og tidsdomenet for dem som ikke helt har klart for seg hva minimum fase er. Det er ikke noe nytt at man "tenker på tidsdomenet" eller liknende, dette har vært en del av tankemåten helt siden Nyquist-teoremet fra 1920-årene og ble første gang testet i elektronikk i 1937.
Når man snakker om pre-ring så er det en naturlig iboende egenskap ved en del fenomener, og det assosieres typisk med ett av to. Det ene er der man filtrerer noe utover minimum fase. Det andre er der man presser ytegrensen for utstyret ved å benytte høyt signalnivå ved grensefrekvensen til utstyret. I dette tilfellet er det snakk om det siste, altså pre-ring ved ytegrensen. Siden innspillingsutstyret i dag ofte kjører mer enn 48kHz samplingfrekvens betyr det at pre-ring ligger over 40kHz. Setter vi et FIR-filter til å løse et faseproblem ved 2kHz får vi pre-ring ved 2kHz, og det er hørbart, men ikke pokker om noen av dere hører over 40kHz.
Når vi ser på envelope-funksjonen vil vi se at den naturlige filterresponsen til en 96kHz DAC ligger på en signalperiode eller så ved rundt 50kHz, om man da ikke har valgt et slakkere filter. Vi snakker da om en group delay på typ 20µs ved 50kHz, og en antydning til group delay kan vi begynne å se spor av over 30kHz. Genelec kom i sitt eksperiment frem til at GD på over 500µs kan være hørbart i ørets mest følsomme område, altså typisk mellom 2 og 6kHz. Noe særlig over dette avtar hørbarheten dramatisk, så at vi mer enn en oktav over de høyeste frekvensene vi kan høre skal klare å prestere 25 ganger bedre enn de klarte i dette eksperimentet er ikke så veldig sannsynlig.
Men la oss ikke forlate dette med en gang allikevel, for vi skal av prinsipp ikke uten videre avfeie ting basert på tro. Men hva tror dere diskantene deres gir ved 50kHz? Hva tror dere om GD fra disse diskantene ved slike frekvenser? Tror dere beryllium eller diamanter hjelper dere med å unngå mange ganger høyere GD enn hva disse filtrene kan produsere? Vel, her er det ingen tvil. Man kan godt diskutere til krampa tar en om dette filteret med 20µs GD låter bedre enn det med 12µs GD, men det har til dags dato ikke vært produsert diskanter som har så små eksemplaravvik så høyt i frekvens at ikke eksemplaravvikene alene er mangfoldige ganger større enn disse forskjellene.
Når det gjelder hvordan MQA har løst dette så viser målinger at dette er ekstremt uryddig og upresist. Man kan si det sånn at dette er så ekstremt langt i fra hørbart at det er den eneste grunnen til at de så lett kan slippe unna med dette.
Så, kort sagt, dette kan gjøres både i DAC og i innspillingskjeden, og det gjøres også. Ingen god grunn til å overlate dette til MQA. Det er heller ingen form for konsensus rundt at MQA sin filterrespons skal være bedre enn andre filterresponser.
Hi Rez:
En stor del av MQA-filene skal angivelig være basert på hi-rez formater, og inneholder dermed også informasjon over 20kHz. I likhet med andre verken kan eller ønsker jeg å argumentere mot dette, men det er allikevel et par skjær i sjøen som vi vet med sikkerhet:
- For det første vet vi at når noe er spilt inn som hi-rez har ikke MQA høy nok samplefrekvens til at man kan utføre korreksjon av innspillingsfiltrene. Man må simpelthen sample opp en hver fil der man ønsker å gjøre korreksjon av filtrene slik at den digitale filen har høyere båndbredde enn informasjonen som ligger i filen. Gitt beskrivelsene av MQA betyr det at såkalt filterkorreksjon og pakking av høyfrekvent innhold ikke kan eksistere samtidig. Enten må filen være samplet opp (og da ligger det ikke ekte høyfrekvent informasjon der), eller samplefrekvensen tilsvarer det som ble spilt inn, og da har man ikke høy nok samplingfrekvens til at man kan korrigere filteret.
- For det andre, uansett om det er snakk om filterkorreksjon eller aliasing av høyfrekvent informasjon ligger det rester av dette i det hørbare området, sammen med et støyteppe rett over 20kHz. Både filterkorreksjonen og eventuell høyfrekvent informasjon ligger høyere enn dette. Om vi ser på fysiologiske hørselskurver vil en sannsynlighetsberegning av hvilken del av dette som er mest hørbart være svært enkel. Det klart mest hørbare er den aliasede informasjonen i det hørbare området. Nr 2 på listen er restene av slik informasjon etter unfolding. Nr 3 på listen er støyteppet, som neppe mer enn enkeltstående individer med unik hørsel vil kunne detektere under svært kontrollerte forhold. Nr 4 på listen er den gjenvunnede høyfrekvente informasjonen eller filterkorreksjonen, og her strekker ikke sjeldne unike individer til uansett hvor mye vi måtte vifte med ønskekvisten.
Da må vi nesten spørre oss om det er noen som er villige til å tro at fordelene med informasjon utenfor det hørbare området er større enn ulempene med støy og ikkeharmonisk forvrengning i det hørbare området.
Det er bevist at MQA gir oss dårligere lyd både fra ikke unfoldede og fra unfoldede filer fordi det tilføres ting i det hørbare området som aldri skulle vært der. At man hører forskjell med og uten MQA skulle bare mangle. Og det at man konsekvent ikke får tak i samme master med og uten MQA-koding gjør det vanskelig å stole på disse testene.
DRM:
Dere har sikkert hørt om MQA-lampa? Den betyr at man har "godkjent filen". Dette er et digitalt stempel som systemet bruker for å regulere tillatelser. MQA eies av noen av verdens største og rikeste rettighetsforvaltere. I sin portefølje har de en rekke artister som tjener relativt dårlig på musikken sin. Det er ikke på grunn av strømmetjenestene at dette skjer, det handler om profittorienterte rettighetsforvaltere som bruker ressursene sine på det som gir dem mest profitt.
Men i dag er det relativt enkelt for en artist å gå direkte til Spotify eller andre strømmetjenester. Det finnes for eksempel tusenvis av Youtubekanaler som tjener store penger uten en eneste rettighetshaver involvert. De som har kjøpt seg inn i MQA er selskaper som står i fare for å miste kontrollen på musikkbransjen. De risikerer å bli skjøvet ut på sidelinja, for i den digitale verdenen krever det ikke lenger kapital å lage mange kopier, eller å bli distribuert til radiokanalene.
MQA er et verktøy som gjør det mulig å kreve lisenspenger for hver gang det selges en DAC eller et produkt inneholdende en DAC. Men det later ikke til å være snakk om veldig mye penger, for produkter med MQA er ikke spesielt dyre. Men så var det denne lampa da, hva kan denne funksjonen som trigger lampa brukes til? Vi har altså allerede filautentisering innebygget. MQA jobber for harde livet med å implementere MQA i alle DAC-er og å få det standardisert hos strømmetjenestene.
Så hvis selvstendige artister plutselig må kjøpe en MQA-lisens for å få musikken sin representert gjennom strømmetjenestene, hva da? Jo, man kan jo selvsagt akseptere og punge ut, eller forhandle om en avtale med et plateselskap som allerede har avtale. Hva skjer om man ikke har avtale? Det vet vi ikke. Vi vet det er mulig å mute DAC-en så det ikke kommer lyd ut, og vi vet at MQA har hele kjeden de trenger for å kontrollere dette. Vi kan godt se på det som småpenger, men mer alvorlig er det at dette kan påvirke hvilken musikk vi får tilgang på ut fra preferansene til 3 store rettighetsforvaltere som har vært grovt profittorienterte i mange tiår allerede.
Så vi vet at MQA er et verktøy som gjør det mulig å stenge ute hvem man vil, styrt fra sentralt hold. Vi kan selvsagt gamble på at de ikke kommer til å benytte det.