Juss og økonomi Sparing...... i fond, aksjer ??

[Larson]

MSCI-indeksen er allerede 22.5% IT, 25% om man teller med Amazon som Tech (de er gruppert under konsumvarer). Samt ca 10% "communication services". Så det er greit å være klar over at man allerde har ganske mye av sorten gjennom de brede indeksene. Utover det får man gjøre opp sin egen mening om man vil ha enda mer.

Mer generelt bør man være litt oppmerksom når man kombinerer mange ulike fond. Om de har overlappende investeringsunivers kan man risikere å ende opp med mye mer enn man tro i et bestemt selskap/bransje/sektor.

i mitt hode så er det liten sannsynlighet for at vi i digitaliseringens verden skal gå på en smell innen IT. Det tjenes penger der nå, kontra dot.com-boblen.

Hva vi har sett en boble innen er fornybar-energi-bransjen. Alle skal over på grønn energi uten at de egentlig tjener så mye penger.

Det tryggeste er jo å velge bredt fond og ikke gjette på at en bransje vil gjøre det gjennomsnittlig eller bedre.

 

[Cyber]

Jeg driver og famler i blinde........ det er side opp og det er side ned fond og tall........ problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg ser etter. Men det er antagligvis slike som meg som ender opp med og kjøpe noe ugunstig fordi man ikke har peiling. Men jeg får famle videre hos KLP og Storebrand.

KLP Aksjeglobal Indeks V eller Mer Samfunnsansvar er helt fint.

uenig i at Sluket har gått på en smell. Gambak som han har valgt slår indeksen hele tiden selv med den ekstra kostnaden. Teknologi-fond får man ikke indeks-fond til og Öhman growth er et av de billigere ( via sbanken).

Glemte smileyen der - absolutt ikke noen smell. Største utfordringen var litt høy eksponering mot EM.

 

[Larson]

KLP Aksjeglobal Indeks V eller Mer Samfunnsansvar er helt fint.

Glemte smileyen der - absolutt ikke noen smell. Største utfordringen var litt høy eksponering mot EM.

Mot EM?

 

[weld77]

Emerging Markets. Motsatsen er DM, Developed Markets. EM indeks er ca 35% Kina om jeg husker korrekt. Noen indekser regner også Sør-Korea som EM, deriblant MSCI de fleste (alle?) her i landet bruker.

https://www.msci.com/documents/10199/c0db0a48-01f2-4ba9-ad01-226fd5678111

 

[Larson]

ah, skjønner. fremadstormende marked. Solgte meg ut av det for 4 måneder siden og angrer ikke. Det jeg beholdt har gått mye bedre.

 

[aam01]

Her synses det veldig mye. Forbrukerrådet har gjennom Finansportalen lagt opp til mye saklig og god informasjon om personlig finans og investering. F.eks. denne artikkelen om fond: Indeksfond eller aktive fond – hva er best? – Finansportalen. Jeg har tatt mine valg på dette området som dere skal få slippe å høre noe om. Vi vurderer ulikt ut i fra den livssituasjonen vi står i og det blir umulig å komme med råd som passer for alle.

 

[BeetleBug]

Indeksfond i disse tider er et sjansespill. Hadde du derimot gått inn i april/mai/juni 2020 så hadde du sett 35% på indeksfond rettet mot hovedindeks. Børsene er på rekordnivå og du skal være flink for å plukke riktige aksjer. BUY LOW - SELL HIGH.

-BB-

 

[weld77]

BUY LOW - SELL HIGH.

Niks. Kjøp når du kan, aldri selge.

All empiri tilsier at dette er den beste strategien over tid. Det er selvsagt mer lønnsomt å kjøpe lavt og selge høyt år etter år etter år, men det er det ingen som klarer. De investorene som hadde best avkastning over lang tid hos den amerikanske fondsgiganten Fidelity var de som enten hadde glemt at de hadde kontoen eller var døde.

Dette er en klassiker fra Holbergfondene:

 

[BeetleBug]

Niks. Kjøp når du kan, aldri selge.
De investorene som hadde best avkastning over lang tid hos den amerikanske fondsgiganten Fidelity var de som enten hadde glemt at de hadde kontoen eller var døde.

Vel.... ingen kommentar.

Går man inn i markedet nå går man inn på et rekordhøyt nivå. Mange forventer at det kommer til sprekke for det fortsetter ikke å vokse inn i himmelen. Da gjelder det å enten begrense tap eller sitte klar med kapitalen sin når bobla sprekker.

-BB-

 

[Larson]

skal man sitte kortere enn 5 år så bør man ikke gå inn i aksjemarkedet. Som vi kan se på grafen over, ingen periode på 5 år har endt med negativ avkastning.

 

[weld77]

Vel.... ingen kommentar.

Går man inn i markedet nå går man inn på et rekordhøyt nivå. Mange forventer at det kommer til sprekke for det fortsetter ikke å vokse inn i himmelen. Da gjelder det å enten begrense tap eller sitte klar med kapitalen sin når bobla sprekker.

Jeg skal innrømme at jeg selv ikke hadde våget å gå all-in nå, men jeg har heller ikke stoppet mine automatiske kjøp. Kommentarer ala dine har jeg hørt jevnlig de siste ca 100% avkastning på verdens børser. Å time markedet er ekstremt vanskelig. Man skal treffe både med salg og kjøp.

Det er til enhver tid mange som forventer at det kommer til å sprekke snart. Innimellom får noen av de rett også. Stort sett er analyser, ideer og syn på ting bare støy fordi det ikke er mulig å agere på det. Av profesjonelle grunner leser jeg en del av sjangeren og om jeg skulle forholdt meg til hva jeg leser måtte jeg kjøpt og solgt mange ganger om dagen for det er alltid noen som mener at ting skal opp eller ned.

Dersom du mener å ha en strategi som slår buy & hold over tid så antar jeg at du er steirik nå.

 

[OMF]

Her synses det veldig mye. Forbrukerrådet har gjennom Finansportalen lagt opp til mye saklig og god informasjon om personlig finans og investering. F.eks. denne artikkelen om fond: Indeksfond eller aktive fond – hva er best? – Finansportalen. Jeg har tatt mine valg på dette området som dere skal få slippe å høre noe om. Vi vurderer ulikt ut i fra den livssituasjonen vi står i og det blir umulig å komme med råd som passer for alle.

Det kan jo være verdt å nevne at artiklene du linker til anbefaler å velge indeksfond, og at aktive fond i det store og hele gir lavere avkastning enn indeksfond.

 

[Asbjørn]

HVa tror folket om denne ? :

Pensjonsprofil

Se nøkkelinformasjon, oppdaterte avkastningstall og annen relevant informasjon om pensjonsprofilen

www.storebrand.no

Det ser fornuftig ut, forvaltningsgebyret på 0,2 % også, men det er basert kun på Oslo Børs. I det ligger det et lite veddemål på hvordan norsk økonomi utvikler seg i forhold til andre land. Historisk har OSEBX gått ganske pent. Spørsmålet er hvordan det går på lang sikt med fallende oljeinntekter. Det er større risikospredning i et globalt indeksfond, men man kan jo mene at kongeriket sannsynligvis vil greie seg helt utmerket de neste 15-20 årene også. Den største fordelen er kanskje at det er lettere å forholde seg til et norsk enn et globalt fond for mottaker. Jeg ville nok valgt det der eller tilsvarende hos KLP for det formålet du nevner.

Om det var min egen pensjonssparing ville jeg spredt risikoen mer gjennom å ha en del i et globalt aksjefond uten valutasikring. Jeg ville også spredt kjøpene over en periode på noen måneder heller enn å gå all in i en smell, også det for å spre risiko. Husk forresten at risiko i denne sammenhengen betyr forventet variasjon i avkastning fra år til år, ikke sannsynligheten for å tape pengene totalt. Den sannsynligheten er tilnærmet lik null også her.

Med hensyn til timing sier mitt magiske regneark at det hverken er et spesielt bra eller spesielt dårlig tidspunkt å handle på. Det var en kort periode i fjor vår hvor markedene var så langt nede at det ville vært forsvarlig å gå «all in», men nå er de mer tilbake på langsiktig trendlinje. (Jeg skal la være å trekke frem BeetleBugs innlegg fra rundt det tidspunktet man burde kjøpt.) Shit kan selvsagt skje i morgen, men jeg ser ikke en boble som bare venter på å sprekke heller. Det fornuftigste ser ut å være å holde seg til langsiktig plan, enten å spare litt hver måned eller å sitte bom stille hvis man anser seg som fullinvestert.

 

[Cyber]

Er umulig å vite når det faller. 4500 som i dag kan være høyt, men hvis det Går til 5500 før en 10% korreksjon så har man jo tapt totalt selv om man kjøper på den bunnen.
Er alltid en grunn til at alt er dritt og verden snart går under. Likevel stiger ting over tid.

Man må sitte investert på et nivå som gir nattesøvn. Vi er alle forskjellige med ulik livssituasjon og risikotoleranse.

Markedene er høyt oppe med f.eks. en Shiller P/E som er langt oppe historisk sett. Kun DOTCOM-boblen var høyere. På den annen side er renta lav og det har nok aldri før vært flere folk i gata med jevnlige kjøp i markedet. Det som blir spennende er om man klarer å sette opp renta uten at det knaker i understellet…

 

[Asbjørn]

Jo, men husk at markedet priser inn forventet fremtidig inntjening, ikke historikken. Om fjoråret var ille og forventningen er at neste år blir normalt eller bedre, så vil du få en veldig høy P/E når Price ser fremover og Earnings ser bakover. Høy P/E akkurat nå er ikke noe som går utover min nattesøvn.

Det har vel sjelden vært så mye kakling om verdens snarlige undergang som tidlig i 2009, da OSEBX var på 180-200 og mange her inne hevdet at den aldri ville komme tilbake til gamle høyder rundt 500. Jada.

Det viktigste poenget som jeg forsøker å banke inn i barna er at man sparer jevnt og trutt i kjedelige plasseringer som indeksfond over lang tid, og aldri setter seg selv i en situasjon hvor man kan bli nødt til å selge unna uansett pris.

 

[OMF]

P/E angir jo både avkastning på egenkapital og fremtidsutsiktene. Når rentemarkedet gir tilnærmet 0 avkastning, så vil man med samme risikopremie, også kreve lavere avkastning i aksjemarkedet, som vil gi en prising med høyere P/E.

 

[weld77]

P/E angir jo både avkastning på egenkapital og fremtidsutsiktene. Når rentemarkedet gir tilnærmet 0 avkastning, så vil man med samme risikopremie, også kreve lavere avkastning i aksjemarkedet, som vil gi en prising med høyere P/E.

Alt dette vet jo markedets kollektive visdom (eller mangel på sådan) kanskje tryner det neste uke, om en måned eller om et par år. Det eneste man trenger å vite da er at man ikke selger og kjøper mer om man kan. Markedet gjør hva det gjør. Om 10 år er det kanskje doblet, kanskje halvert. Det er uansett ingen ting man bør bry seg om

 

[OMF]

Alt dette vet jo markedets kollektive visdom (eller mangel på sådan) kanskje tryner det neste uke, om en måned eller om et par år. Det eneste man trenger å vite da er at man ikke selger og kjøper mer om man kan. Markedet gjør hva det gjør. Om 10 år er det kanskje doblet, kanskje halvert. Det er uansett ingen ting man bør bry seg om

Joda, men hvis man ser på utvikling av P/E - så er fallende risikofri avkastning de siste tiårene ganske relevant.

 

[Stein 99]

Er dette noe å bry seg om når man er 69 år, indeks-fond, enkeltaksjer eller skal man bare bruke å nyte det man har opparbeidet, sitt tarv.

 

[Cyber]

Er dette noe å bry seg om når man er 69 år, indeks-fond, enkeltaksjer eller skal man bare bruke å nyte det man har opparbeidet, sitt tarv.

Jeg skrev min tanke om det lengre oppe: Den involverte innkjøp av god kaffe og fersk gjærbakst. Ingen vits å miste nattesøvnen i godt voksen alder hvis en har nok til livets opphold.

Sparing er viktig slik at man har trygghet, fleksibilitet og kan leve livet man ønsker - jevnlig sparing i rimelig indeks gjør at du over flere år kjøpe noe dyrt og noe billig.

 

[weld77]

Er dette noe å bry seg om når man er 69 år, indeks-fond, enkeltaksjer eller skal man bare bruke å nyte det man har opparbeidet, sitt tarv.

Om du gjennom pensjon osv har nok cashflow så er det neppe allverdens vits å ta mye risiko. Normalt faller også forbruket en del når man nærmer seg slutten av 70-åra og eldre, men det er heller ingen naturlov.

69 er lovlig sent å starte siden det det viktigste "våpenet" er rentesrente over flere 10-år.

Go Big, Then Stop

On the lowest effort way to prepare for a decent retirement.

ofdollarsanddata.com

Go big, then stop.

This phrase might not mean anything to you yet, but in a few moments it will.

What I’m talking about is a savings philosophy so effective that it can put your future finances on easy mode. It can help you to build wealth for decades while you literally do nothing. It may just be the lowest effort way to set yourself up for a nice retirement. How does it work?

You save as much as you can as early as you can, then you stop saving altogether (if you want). Go big, then stop.

 

[aam01]

Jeg har rundet 70 år og problemet blir da å planlegge slik at en kan gå ut av dette livet i 0. Samtidig må en ha et sted å bo og nok raskt tilgjengelige penger til å kunne gjøre akkurat det en vil, f.eks. ny bil, flybilletter eller champagne, caviar og hvite trøfler. En vet heller ikke når helsen kan legge beslag på ressursene og helsetjenester kan koste mye. Langsiktig sparing i fond eller å kjøpe en utleieleilighet er ikke lenger en aktuell problemstilling. Jeg sitter med de fondsandelene jeg har og det månedlige overskuddet går inn på sparekonto i den banken som til enhver tid gir meg best rente.

 

[OMF]

Det har du vel fått flere ganger her:

Om vi holder oss til KLP så mener jeg valget stort sett står mellom Global Indeks IV og Global Indeks V. De investerer i akkurat det samme, men IV er valutasikret mens V ikke er det. Disse har, som alle globale fond, en svært stor andel av investeringene i USA da det er verdens suverent største aksjemarked.

 

[Larson]

Hadde vært veldig hjelpsomt om noen kunne gi meg hint om konkrete fond jeg kunne sette pengene til ungene i før dette sporer av totalt.

Gå på klp.no. Åpne aksjesparekonto.

Deretter velger du fond. KLP global V er et godt valg. IV hvis du ønsker valutasikring (mot høyere kostnad).

Deretter bør du tenke om du ønsker flere eksponeringer

80 % aksjeglobal V (eller IV) indeks
10 % aksjenorden indeks
10 % fremadstormende markedet indeks

er et eksempel på en grei kombinasjon.

En annen mulighet er også å valutasikre deler av det.

20 % aksjeglobal IV
60 % aksjeglobal V
10 % aksjenorden
10 % fremadstormende markeder

disclaimer: jeg tar selvsagt intet ansvar for noen investering.

 

[Larson]

NB NB NB!

det er veldig viktig at du velger aksjesparekonto og ikke ordinær fondskonto. Det handler om skatt.

 

[weld77]

Det aller første man bør spørre seg selv om er hvor mye risiko man vil ha og tåler. Sistnevnte er vanskelig å vite før man har gått på noen store (papir)tap og vet hvordan det føles.

På helt generelt grunnlag tar folk i Norge altfor lite risiko med sin langsiktige sparing og starter for sent og går dermed glipp over enormt mye avkastning over tid. Nå er folk i ulike faser av livet og har ulikt utgangspunkt, men spesielt om man jobber i det offentlige og har pensjon gjennom Statens Pensjonskasse så bør i alle fall all privat sparing være 100% aksjer. Til alderdommen har man Folketrygden i bunn og oppå der en pensjonsavtale som ikke er avhengig av markedene. Da tåler man svært mye risiko med resten.

Har man privat innskuddspensjon så bør man etter min mening også velge 100% aksjer på den. Det er svært langsiktig sparing og man er avhengig av å få en del avkastning for å ha til salt i såret når man ikke jobber lenger. Her dras normalt risikoen automatisk ned jo eldre man blir, men den starter som regel altfor tidlig. I mitt standardoppsett med 100% aksjer var det gradvis nedvekting med 5% årlig fra 47 til 67 år. Det er galskap og jeg har endret det, men slikt må man gjerne gjøre selv. Mange innskuddspensjonsordninger har 80% renter og 20% aksjer, da er man i alle fall omtrent garantert å ikke få noe avkastning på den og inflasjonen gjør saldoen stadig mindre verdt. Så lenge man jobber har man jo inntekt derfra og den burde dekke levekostnadene så da kan man også ha mye risiko på sparingen.

Når man vurderer hvor mye risiko man skal ta så må man altså se på alt man faktisk har. De fleste eier f.eks en bolig så eiendomseksponering har man allerede en del av der, i alle fall om man er villig til å nedskalere og få ut noe penger en gang i tiden. Om man bare fokuserer på om man skal putte noe av sparepengene i aksjefond eller ikke så ser man gjerne ikke på det store bildet, man henger seg altfor mye opp i risikoen ved noe som ofte utgjør en veldig liten del av totalbildet.

Så lenge man aldri setter seg i en situasjon der man MÅ selge så går det stort sett bra. Som Asbjørn nevnte er risikoen for å tape alt helt neglisjerbar, risiko i denne sammenheng betyr hvor mye noe kan svinge, både opp og ned. Det er selvsagt mulig at hele verden får Japanske tilstander med negativ avkastning over flere 10-år, men det har i alle fall aldri skjedd før. Japan er også et fint eksempel på at man må diversifisere - da ting var på sitt villeste var det japanske aksjemarkedet det største i verden målt i markedsverdi, nå er det USA med enorm margin.

 

[MML]

Det er vel egentlig ikke noe poeng med aksjesparkonto om man ikke har tenkt og selge og kjøpe før realisering?

 

[Larson]

Det er vel egentlig ikke noe poeng med aksjesparkonto om man ikke har tenkt og selge og kjøpe før realisering?

Du kan ta ut innskutt sum uten å skatte, så joda, helt klart en fordel.


La oss si du har satt inn 1 million kroner. Den har økt til 1,5 millioner.

Du trenger plutselig 100.000 kr, fordi advokatutgifter grunnet uventet nabokrangel.

Med aksjesparekonto så tar du ut 100.000 kr og har fortsatt 1,4 mill som forrenter seg.

med ordinær aksjesparekonto så må du ta ut ca 120.000 kr, fordi du må betale skatt med det samme. og du sitter med 1,38 mill som forrenter seg.

Videre, Fondet du valgte går ikke så bra og du ønsker å skifte etter 5 år. Med ordinær fondskonto må du da betale skatt av fortjenesten. Aksjesparekonto og du slipper, og du får selv renters rente på de f.eks. 100k i skatt du måtte ha betalt. Med ordinær fondskonto så vil du kvi deg for å skifte fond, grunnet skatteplikten.



For å ta et annet eksempel. Du sparer til dine barn. i løpet av 15 år har du spart 2,0 millioner kroner. Den forrenter seg til 3,5 millioner. Ungen kan da ta ut 2 millioner skattefritt til EK til bolig og la 1,5 million fortsatt stå der og forrente seg. Ungen kan selvsagt velge å ta ut siste 1,5 mill for å betale ned på lånet, men da må han jo betale 500k i skatt av det. Da er det fort bedre å ta opp 1 mill ekstra i lån og la de 1,5 mill stå og øke i verdi. Aksjemarkedet gruser jo rentemarkedet over tid.

Også har man skjermingsfradraget. Har du valgt et fond som går negativt, så får du ikke skjermingsfradrag da det ikke er noe fortjeneste. Det overføres ikke til et fond som går bra. Med aksjesparekonto så gjør det nettopp det.

 

[Cyber]

Enig, @weld77 , mange tar for lite risiko. Selv om man sparer 100% aksjer så har man jo ofte mest verdi i huset sitt så selv om man vekter tungt på sparesiden blir ikke totalen så risikabel.

 

[MML]

Du kan ta ut innskutt sum uten å skatte, så joda, helt klart en fordel.


La oss si du har satt inn 1 million kroner. Den har økt til 1,5 millioner.

Du trenger plutselig 100.000 kr, fordi advokatutgifter grunnet uventet nabokrangel.

Med aksjesparekonto så tar du ut 100.000 kr og har fortsatt 1,4 mill som forrenter seg.

med ordinær aksjesparekonto så må du ta ut ca 120.000 kr, fordi du må betale skatt med det samme. og du sitter med 1,38 mill som forrenter seg.

Videre, Fondet du valgte går ikke så bra og du ønsker å skifte etter 5 år. Med ordinær fondskonto må du da betale skatt av fortjenesten. Aksjesparekonto og du slipper, og du får selv renters rente på de f.eks. 100k i skatt du måtte ha betalt. Med ordinær fondskonto så vil du kvi deg for å skifte fond, grunnet skatteplikten.



For å ta et annet eksempel. Du sparer til dine barn. i løpet av 15 år har du spart 2,0 millioner kroner. Den forrenter seg til 3,5 millioner. Ungen kan da ta ut 2 millioner skattefritt til EK til bolig og la 1,5 million fortsatt stå der og forrente seg. Ungen kan selvsagt velge å ta ut siste 1,5 mill for å betale ned på lånet, men da må han jo betale 500k i skatt av det. Da er det fort bedre å ta opp 1 mill ekstra i lån og la de 1,5 mill stå og øke i verdi. Aksjemarkedet gruser jo rentemarkedet over tid.

Også har man skjermingsfradraget. Har du valgt et fond som går negativt, så får du ikke skjermingsfradrag da det ikke er noe fortjeneste. Det overføres ikke til et fond som går bra. Med aksjesparekonto så gjør det nettopp det.

Joda, klar over disse forskjellene, men i scenarioet "fast sparing uten behov for å bytte fond eller å ta ut noe før man realiserer alt" har det vel ingen betydning?

 

[Larson]

Ingen kan spå fremtiden. Så "uten behov for å bytte fond eller å realisere noe" er høyst teoretisk.

 

[weld77]

Joda, klar over disse forskjellene, men i scenarioet "fast sparing uten behov for å bytte fond eller å ta ut noe før man realiserer alt" har det vel ingen betydning?

Det er også det eneste tilfellet det ikke har noen betydning. Med andre ord ingen oppside og en del potensielle nedsider. Det finnes ingen gode grunner til ikke å bruke aksjesparekontoordningen.

Slik AKS fungerer nå, med mindre en ny regjering / et nytt Storting vil kødde med ordningen, er så lenge man investerer i aksjer innenfor EU/EØS i praksis å likestille med investeringsselskap som de formuende / proffe stort sett har hatt. Det er utsatt skatt på utbytte om man eier enkeltaksjer, man kan bytte fond uten å utløse beskatning og man kan selge seg helt ut av markedet for senere å gå inn igjen om man vil det uten å utløse skatt.

Det er i det hele noe vanskelig å se for seg et scenario der man selger alt og tar alt ut av markedet samtidig. Eneste jeg kan komme på som er noenlunde realistisk er om man skal kjøpe sin første bolig og trenger alt til egenkapital.

 

[weld77]

Selv om man sparer 100% aksjer så har man jo ofte mest verdi i huset sitt så selv om man vekter tungt på sparesiden blir ikke totalen så risikabel.

Jeg tilhører den lille minoritiet i Norge som mener at å investere i eiendom faktisk er ganske risikabelt. At det har gått fint i noen tiår og gitt god avkastning er ikke det samme som at det ikke er forbundet med betydelig risiko. Dessuten er "investeringen" - om man kan kalle egen bolig det, som regel kraftig belånt. Da har man introdusert en viss sannsynlighet for å måtte selge på et ugunstig tidspunkt om skiten treffer vifta. Sannsynligheten er ikke stor for de aller fleste, men den er i alle fall større enn null. Om man er nyetablert skal det faktisk ikke så mye til før all egenkapital er borte når man har lånt 60-70-80% av verdien. For oss som har bodd stund er denne risikoen veldig mye mindre siden belåningsgraden stort sett er mye lavere grunnet prisstigning og løpende nedbetaling for de som driver med slikt.

Dessuten er eiendom over tid forbundet med betydelige kostnader som dukker opp nå og da og man har en tendens til å ignorere når man snakker om hvor mye man har tjent på en bolig. Ting skal vedlikeholdes, noe kan lekke, noe må byttes og kanskje finner kommunen på noe i nabolaget som reduserer verdien / øker kostnadene. I år har jeg betalt nesten 40.000 for å få rehabilitert pipa etter pålegg fra inspeksjon ved feier og jeg har brukt ca 20.000 på materialer og maling for å fikse en yttervegg med noen råtne bord, samt male en del av huset. I en statistikk for hvor mye jeg en gang vil ha tjent på å eie huset mitt vil disse kostnadene aldri fremkomme, ei heller oppussingen og ombyggingen vi gjorde da vi overtok huset. Hadde jeg visst alt jeg vet nå (og ikke hatt barn) tror jeg kanskje jeg ville satset på et stort og profesjonelt drevet borettslag som sted og bo.

At eiendomspriser har steget godt i 30 år i Oslo er ikke det samme som at de må gjøre det videre. Det er nok av steder hvor plass er et mye knappere gode enn i Oslo og/eller hvor en enda større del av befolkningen eier bolig hvor eiendomsmarkedet har trynet skikkelig. Det er i det hele litt rart å se noen mene at det er så knapt med plass i Oslo og derfor kan ikke prisene falle når de i nyere tid har fallt over 30% i f.eks. New York.

 

[Asbjørn]

På laaaang sikt er forventet avkastning på fast eiendom lik den generelle prisstigningen, dvs null. At eiendomsprisene i store deler av Vesten har økt mye mer i mange år er en anomali, som best forklares med stadig fallende renter og skattemessig favorisering.

Jeg ryddet i noen gamle papirer forleden og så at jeg en gang hadde 10 % rente på lønnskontoen i Bergen Bank og 17 % rente på boliglånet. Nå har jeg 1,49 % rente på boligkreditten/rammelånet. Det gjør jo noe med verdisettelsen av lånefinansierte ting.

 

[weld77]

På laaaang sikt er forventet avkastning på fast eiendom lik den generelle prisstigningen, dvs null. At eiendomsprisene i store deler av Vesten har økt mye mer i mange år er en anomali, som best forklares med stadig fallende renter og skattemessig favorisering.

Jeg ryddet i noen gamle papirer forleden og så at jeg en gang hadde 10 % rente på lønnskontoen i Bergen Bank og 17 % rente på boliglånet. Nå har jeg 1,49 % rente på boligkreditten/rammelånet. Det gjør jo noe med verdisettelsen av lånefinansierte ting.

Er ikke så gammel som deg, men husker at jeg puttet konfirmasjonspengene på 2 års fastrente i Kreditkassen på rundt 12% eller hva det va på begynnelsen av 90-tallet.

En annen minoritet jeg tilhører er at jeg, rent personlig, ikke bryr meg spesielt mye om boligpriser. Vi skal høyst sannsynlig nedgradere en gang i samme område og da får vi forhåpentligvis noe cash ut. Sånn sett er min faktiske eksponering mye mindre enn hva den tilsynelatende er. Om jeg f.eks, totalt usannsynlig, skulle flytte hjem til fødestedet er min eiendomseksponering betydelig. Dessuten skal barna ut i løpet av en ti års tid og hvor de vil havne må foglarna veta. I den grad jeg skal hjelpe de med det så har det en del å si om de vil studere på Blindern eller følge i Olav H. Hauges fotspor og fordype seg i fruktdyrking i Ulvik. Utover det bryr jeg meg fint lite.

Litt mer prinsipielt las jeg en god sak fra Dr. Doom her om dagen (Albert Edwards i Societe Generale for de som ikke kjenner til hvem det er). Han presenterte tesen om at den store middelklassen, spesielt i USA, har med overraskende lite bråk godtatt en enorm skeivfordeling i inntekt fordi de har, gjennom kraftig boligprisvekst, fått en illusjon av personlig rikdom. Vi har vel "kranglet" litt om dette tidligere, men med mindre man vil flytte på seg og/eller nedgradere kraftig så representerer ikke økt boligformue i form av egen bolig nødvendigvis så mye faktisk velstand siden man ikke får ut pengene og man skal uansett bo et sted. Med mindre man er på toppen av sitt boligkonsum så er det ikke fryktelig lett å argumentere for at man blir rikere av at ens egen bolig stiger i verdi. Det er overraskende mange som ikke skjønner dette.

 

[Cyber]

Jeg tilhører den lille minoritiet i Norge som mener at å investere i eiendom faktisk er ganske risikabelt. At det har gått fint i noen tiår og gitt god avkastning er ikke det samme som at det ikke er forbundet med betydelig risiko. Dessuten er "investeringen" - om man kan kalle egen bolig det, som regel kraftig belånt. Da har man introdusert en vis….

Kuttet innlegget ditt for å ikke ta så mye plass: Jeg mener heller ikke at eiendom de fleste steder er en god investering, men det er nå en gang der mange har mye av kapitalen sin. De fleste har verdi i bolig og dermed er det å ha høy aksjeandel en god diversifisering.

 

[Larson]

man sparer da inderlig mye penger på å eie egen bolig. Skal man leie en sentral 3-roms i f.eks. bergen så blir det jo fort 15-20.000 kr i måneden.

Eier man så sparer man på den kostnaden. Vedlikehold og den slags når ikke opp til den summen. Ikke i nærheten.

 

[weld77]

man sparer da inderlig mye penger på å eie egen bolig. Skal man leie en sentral 3-roms i f.eks. bergen så blir det jo fort 15-20.000 kr i måneden.

Eier man så sparer man på den kostnaden. Vedlikehold og den slags når ikke opp til den summen. Ikke i nærheten.

Jeg sa ikke at det ikke var gunstig å eie egen bolig i Norge, noe det selvsagt er sammenlignet med å leie.

Poenget mitt er at verdiøkning på egen bolig kan gi en illusjon av rikdom som er et sted mellom vanskelig og umulig i å omsette i noe annet konsum og det gir ingen løpende inntekt, men stadig høyere løpende utgifter jo mer bolig man har. Uansett om man bor i en toroms til 4 mill eller en svær villa til 20 mill så er det, med mindre man er villig til å gå nedover i boligmarkedet, ikke så mye annet enn et sted og bo og sistnevnte koster fryktelig mye mer å bo i løpende. Som villabeboer har jeg "høyere bostandard" enn jeg hadde da jeg bodde i leilighet, men cashflowen fra boforholdet er dårligere. Det er mer kommunale avgifter, mer å betale på lånet, mer forsikring, mye større fyringsutgifter og mye mer vedlikehold. I begge tilfellene var godet "sted og bo" dekket, men til helt ulike prispunkter for hva det koster pr. måned. Om du har en verdifull bolig kan du ikke ta et friår fra jobben basert på den, du kan ikke jobbe redusert, kan ikke reise på en fet ferie fordi du har en svær bolig og om du mister jobben blir en stor bolig fort en forpliktelse fremfor en eiendel. Man kan selvsagt låne med sikkerhet i boligen, men da har man bare økt begge sider av sin personlige balanse og netto formue er uendret.

Så lenge vi har tenkt å bo i enebolig i Oslo spiller det ikke spesielt stor rolle om boligen har uendret verdi, dobler seg eller halverer seg. Skal vi flytte til noe tilsvarende så bytter ikke særlig med penger hender. Skal vi flytte til en moderat leilighet eller ut av Oslo stiller det seg annerledes, da er forskjellen på å ha eid bolig i et pressområde kontra et utkantstrøk enorm.

 

[Wishmaster]

NB NB NB!

det er veldig viktig at du velger aksjesparekonto og ikke ordinær fondskonto. Det handler om skatt.

Kan du forklare forskjellen, fordeler og ulemper, med disse kontiene sammenlignet med direkte trekk fra egen konto. Jeg har et par fond i KLP og har månedlig trekk fra min konto og så ikke nødvendigheten i å opprette enda en konto for å få dette til. Eller har jeg, uten at jeg var klar over det, opprettet aksjesparekonto eller fondskonto i prosessen? F,eks den dagen jeg skal kjøpe "ny" bil og trenger noen hundre tusen fra fondene, hvorfor skulle det være noen forskjell på å få pengene rett på konto i stedet for på aksjesparekonto eller fondskonto, for så å overføre beløpet til min konto? Enklest mulig er ofte det beste, men i denne sammenhengen er det kanskje ikke det? Kan jeg opprette aksjesparekonto nå i ettertid og likevel få de samme fordelene som om jeg gjorde det til å begynne med?

 

[Larson]

Kan du forklare forskjellen, fordeler og ulemper, med disse kontiene sammenlignet med direkte trekk fra egen konto. Jeg har et par fond i KLP og har månedlig trekk fra min konto og så ikke nødvendigheten i å opprette enda en konto for å få dette til. Eller har jeg, uten at jeg var klar over det, opprettet aksjesparekonto eller fondskonto i prosessen? F,eks den dagen jeg skal kjøpe "ny" bil og trenger noen hundre tusen fra fondene, hvorfor skulle det være noen forskjell på å få pengene rett på konto i stedet for på aksjesparekonto eller fondskonto, for så å overføre beløpet til min konto? Enklest mulig er ofte det beste, men i denne sammenhengen er det kanskje ikke det? Kan jeg opprette aksjesparekonto nå i ettertid og likevel få de samme fordelene som om jeg gjorde det til å begynne med?

For å kunne investere i aksjefond så må du ha enten en fondskonto eller en aksjesparekonto hvor dine andeler av aksjefond befinner seg. Alle banker tilbyr dette. Siden du har månedlig sparing så har du allerede én av delene.

Aksjesparekonto ble til for ca 5 år siden. Inntil 2019 så kunne man overføre aksjer og aksjefond til denne kontoen uten å måtte realisere. Det var en overgangsperiode på i alle fall 2 år. Skal man i dag overføre fond fra en ordinær fondskonto til en aksjesparekonto så må man realisere, altså utløses ev. skatteplikt. Med å realisere så menes selge aksjefondene, overføre pengene til aksjesparekontoen og deretter kjøpe nytt. (weld sier man ikke må selge, så det er meget mulig)

Ordinær fondskonto kan kun ha aksjefond (eller aksjer i enkelte tilfeller). Det er ingen kontanter på den. Selger du aksjefond stående på fondskonto så må du ha oppgitt en oppgjørskonto, gjerne din brukskonto. Her får du tilgang på kontantene.

Aksjesparekonto har en aksjedel, en aksjefonddel og en kontantdel. ( Du får ingen renter på penger stående på en aksjesparekonto).

Så selger du fond som står på aksjesparekonto så havner de som kontanter (etter x dager) på aksjesparekontoen. Du må deretter trekke disse ut til brukskonto for å få tilgang til dem i hverdagen. Her er det viktig å holde regnskapet i orden, for tar du ut mer enn innskutt verdi (og skjermingsfradrag) så vil skatteplikt utløses på overskytende verdi. (Man har også skjermingsfradrag som beregnes av laveste innskutte verdi på kontoen i løpet av kalenderåret. så lønner seg ikke å ta ut mer enn nødvendig. skjermingsfradraget er 0,5 % pluss nibor. )