Greit innlegg det der.
Men jeg er fortsatt av den oppfatning at jeg ønsker velkommen en modell som vil medføre at jeg ender med å betale mer skatt. Det dreier seg ikke om at jeg ønsker å drive veldedighet overfor den norske stat, selvsagt. Jeg mener bare at modellen vi benytter nå, har for lav fordelingsprofil, og jeg forstår hvilke konsekvenser det får for blant annet meg. Derfor kan man med solid bakgrunn hevde at jo, jeg ønsker å betale mer skatt. Men det er selvsagt knyttet premisser til dette standpunktet.
Det er da ingen som driver veldedighet overfor den norske stat. Alle betaler hva de skal, ikke et øre mer, selv om noen sikkert er litt sløve med en del litt obskure fradrag og noen andre prøver seg med å karre til seg litt mer fradrag enn hva de strengt tatt har rett på, det er jo veldig såder med kontrollen så en hel del sklir sikkert gjennom.
Den andre siden av saken er at, dersom man selv befinner seg i nedre del av inntektsfordelingen, typisk fort kan mene at en selv vil har mer å rutte meg og mer offentlige tjenester, men det er noen andre som skal betale for dette. Det er forsåvidt det samme som å ønske en sterkere fordelingsprofil, men det er nesten ingen som stiller noe spørsmål ved intensjonen bak det selv om egeninteressen av standpunktet burde være rimelig åpenbar. Det er altså rimelig stuerent å mene at noenn andre skal betale for en selv, men ikke å mene at en selv mener at ens bidrag til fellesskapet er tilstrekkelig.
Så har man en tredje variant, som strengt tatt kanskje er den vanligste, det er om om man ligger et sted rundt medianen i inntekt +/- noen desiler. Om man da er noenlunde mentalt til stede så bør man etter hvert ha lært at om det er den ene eller andre fargen som bestemmer så har det i praksis så godt som ingen betydning for ens egen skatteregning siden det uansett er snakk om noen veldig få hundrelapper opp eller ned fra regime til regime. Ref hva APs forslag faktisk har å si for et vidt spekter av inntekter, det er stort sett variasjoner over helt uvensentlig selv om den nedre delen av fordelingen sikkert setter pris på enhver hundrelapp de kan beholde selv mens de som ligger mer midt på treet og i praksis får de største lettelsene knappest vil merke noe til det da det er andre faktorer som fullstendig dominerer bildet. Da ender man altså opp med å mene at noen andre skal betale mens en selv skal være relativt upåvirket av det hele.
Summa summarum er det i praksis kun en gruppe som merker noe vesentlig til endringer i skattesystemet, det er de som tjener mest og/eller har stor formue. Det er der de store kronebeløpene kommer - rimelig nok siden det tross alt er den gruppen som betaler mest skatt i utgangspunktet befinner seg og enhver justering opp eller ned av satser og innslagspunkt vil rimelig nok slå størst ut her. Da ender man altså opp med en situasjon der ca 90% av befolkningen mener at de resterendee 10 prosentene skal betale mye mer for at en selv skal få en litt romsligere hverdag. Det er forsåvidt greit nok, det er slik fordeling fungerer, men det er ikke fryktelig mange i den 90% gruppen som kan påberope seg så mye altruisme for det er alltid i praksis noen andre enn de selv som skal betale for gildet mens en selv skal ha godene fra det.
Om jeg husker korrekt sa du at du var i de øverste 25% av lønnfordelingen i Norge. Det er ganske vesentlig om det er akkurat innenfor 25, eller om det er 20, 15, 10, 5 eller 1. Om det er i området 25-10% så vet du sannsyneligvis ganske godt at det i praksis har nesten ingen ting å si for deg, men om det er topp 5% eller 1% så kan utslagene etter hvert blli betydelige. Jeg synes vel ikke det er spesilt oppofrende for noen som ligger rundt en million i året for eksempel i lønn å synes det er ok at man skal betale en tusenlapp mer i måneden i skatt, for det har nesten ingen praktisk betydning.