I fotballen snakker man om cupbomber, altså når et lag fra 3. divisjon slår ut et lag fra den øverste divisjonen. Nå er jeg i ferd med å oppleve en cupbombe på anlegget. De siste par ukene har nemlig et par MonoPulse Model A stått tilkobla, og jeg er veldig i tvil om jeg kommer til å koble de fra igjen med det første.
Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg dro vekk de store, tunge Spendor Classic Series SP100R for å rydde plass til søylene fra MonoPulse som jeg fikk tak i til en veldig fin pris på brukten. De var jo så små og lette! Og så det spesielle utseendet da. De ser ut som... Ja, hva ser de ut som, egentlig? Ingenting som jeg har sett før, iallfall. MonoPulse vinner nok neppe noen designpris for utseendet.
Men skepsisen forsvant som dugg for solen så snart det begynte å strømme lyd ut av MonoPulse. En utrolig åpen, detaljert og naturlig lyd med et stort lydbilde. Her var det ikke den varme, avrulla diskanten som jeg var vant med fra SP100R, men likevel ingen tegn til hardhet eller skarphet. Den øvre mellomtonen i SP100R kan noen ganger bli vel masete og litt intens, men her låt det veldig balansert og behagelig i øvre mellomtone uten et fnugg av lyttetretthet å spore.
Men bassen da? Jeg var jo vant med de store kassehøyttalerne med 12-tommers basselement og hadde i tillegg supplert med subber for å få bassen helt ned i dypet. En mektig, tung og kontrollert bass. Skulle liksom disse MonoPulse-søylene kunne konkurrere med dette?
For en del år siden gikk det en tv-reklame for tv-er med såkalt virtuell surround-lyd. I reklamefilmen kunne vi se en forskrekka fyr som skulle forestille en produsent av ordentlig surround-lyd sitte i en sofa foran tv-en og rope "impossible!". Omtrent slik føltes det da jeg hørte bassen i MonoPulse Model A. Dette skulle jo ikke være mulig! Bassen var ikke bare dyp og kontrollert, men utrolig kraftfull. Vanvittig! Men de må vel sine begrensninger? Låta "Everything Changes" fra det britiske/keltiske progrock-bandet Iona har en nærmest jordskjelv-aktig basstromme. MonoPulse kunne da vel aldri klare å få fram denne? Det tok ikke lang tid før jeg ble sittende å måpe og bare stirre med vantro på den ene stoffkledte søyla. Joda, MonoPulse fikk fram denne uten å mukke. Impossible!
Selvsagt, fysikken setter sine begrensninger. Det er nødt å være forskjell på en 12-tommer og en 8-tommer, og en 12-tommers sub kan heller ikke være ubetydelig. Det er naturligvis ikke den samme massive tyngden i bassen som med SP100R og subbene, det ville vært naturstridig. Men likevel. Vanvittig kraftfull, dyp og kontrollert. Det er
nesten en naturstridig bass fra disse søylene. Subbene er rydda vekk siden jeg ikke ser noe behov for dem nå, men jeg skal koble de til igjen en dag bare for å sjekke om de kan bidra med noe mer.
Rommet har selvsagt sine begrensninger og SP100R hadde nok fortjent et større rom å boltre seg i. Likevel, jeg måtte ut med 7 ganger så mye penger for Spendor Classic Series SP100R på brukten og i tillegg supplere med subber for å få bassen helt ned i dypet. Når jeg nå er i tvil om hva jeg liker best gjør det MonoPulse Model A rett og slett til et kupp. Eller en cupbombe om du vil.